Ribo

Seriøst... Det tar 3sekunder å skrive 15-20 sekunder å vente på svaret. Kvalitetssikringen gidder jeg ikke, den får DU ta. 1. Naturlig seleksjon • Organismer med fordelaktige egenskaper har større sannsynlighet for å overleve og reprodusere. • Retningsbestemt seleksjon: En egenskap favoriseres og populasjonen skifter mot denne. • Stabiliserende seleksjon: Ekstremer fjernes, og gjennomsnittlige egenskaper favoriseres. • Disruptiv seleksjon: Ekstremer favoriseres på bekostning av gjennomsnittet. 2. Seksuell seleksjon • Egenskaper som gir fordeler i reproduksjon, men kanskje ikke overlevelse, blir selektert. • Intraseksuell seleksjon: Konkurranse mellom individer av samme kjønn (f.eks. hjortegevir for kamp). • Interseksuell seleksjon: Preferanse hos det motsatte kjønn (f.eks. påfuglhannens hale). 3. Genetisk drift • Tilfeldige endringer i genfrekvenser, spesielt i små populasjoner. • Grunnleggereffekten: En ny populasjon dannes av et lite antall individer, noe som kan føre til tap av genetisk variasjon. • Flaskehalseffekten: En populasjon reduseres dramatisk i størrelse, og genetisk variasjon tapes. 4. Genflyt • Utveksling av gener mellom populasjoner via migrasjon. Dette kan øke genetisk variasjon i en populasjon og redusere forskjeller mellom populasjoner. 5. Mutasjoner • Tilfeldige endringer i DNA som kan gi nye egenskaper. De fleste mutasjoner er nøytrale, noen er skadelige, og noen få kan være fordelaktige. 6. Epigenetisk arv • Arvelige endringer i genuttrykk som ikke involverer endringer i DNA-sekvensen (f.eks. DNA-metylering). • Kan gi tilpasninger til miljøet som overføres midlertidig mellom generasjoner. 7. Polyploidisering • Fordobling av hele genomer, vanlig hos planter, som gir nye arter på kort tid. 8. Horisontal genoverføring • Gener overføres mellom arter, snarere enn gjennom arv fra foreldre (vanlig hos bakterier). 9. Kunstig seleksjon • Mennesker velger spesifikke egenskaper for avl (f.eks. husdyr og kulturplanter). 10. Hybridisering • To ulike arter krysses og kan skape en ny art eller genetisk variasjon i en populasjon. 11. Genomisk konflikt • Konflikter mellom gener eller genomiske elementer som påvirker reproduksjon og overlevelse (f.eks. selv-replikerende gener). 12. Koevolusjon • To eller flere arter utvikler seg i respons til hverandre (f.eks. rovdyr og byttedyr, eller planter og pollinatorer). 13. Eksaptasjon • Strukturer utviklet for én funksjon brukes senere for en annen (f.eks. fjær utviklet for varmeisolasjon og senere brukt for flyging). 14. Pleiotropi og genetisk korrelasjon • Et gen påvirker flere egenskaper. Endringer i ett trekk kan påvirke andre trekk indirekte. 15. Balanserende seleksjon • Prosesser som opprettholder genetisk variasjon i en populasjon. • Heterozygot fordel: Heterozygote individer har høyere fitness (f.eks. sigdcelleanemi-genet beskytter mot malaria). • Frekvensavhengig seleksjon: Fitness avhenger av hvor vanlig eller sjelden en egenskap er. 16. Miljøindusert seleksjon • Miljøfaktorer som driver seleksjon, som klimaendringer eller endringer i matressurser.

Det er bare EN evolusjon, ikke to eller flere. Jeg hadde et større forsøk her. Ser ikke noe poeng pr nå iallefall å lage noe egen liste. Spørr AI, han veit. Jeg bryr meg ikke om han kaller det cornflakes. Det er ikke det som er poenget.

Indirekte ER det det, og det har jeg fortalt tidligere. Det finnes ingen identisk kopi av avkom, så mutasjoner er en nødvendig. Det å unngå det, en umulighet. Det ligger hardkodet i evolusjon. Årsaken til det er innlysende enkelt. Ironisk, da det er det eneste du gjør Noe jeg har sagt er FEIL feil og feil. Er alt jeg har skrevet bare støy for deg. Det INGEN grunn til å påstå noe slik, hvor har du det fra ?

Hva annet kan det være ? Var det ikke du som sa at "noen" styrer mutasjonene ?

Hvorfor ignorerer du ALT av mekanismer innen evolusjon. Koker det ned til noe alle har sagt ikke er sant, evolusjon er IKKE tilfeldig. Tid, hva med at du nærmest kan regne med timer for bakterier til å utvikle resistens mot antibiotika. At nær genomisk identiske arter likevel er forskjellig, og enda er millioner av år mellom dem er det ikke nok.

Nei, dette har ikke med teori å gjøre. ingenting. Så.. Mener du man ikke vet NOE om hvordan fugler navigere med hjelp av magnetfelt. Eller absorpsjon av lys ved gitte bølgelengder. Kjenner man dette ned i miste detalj i alle organismer, neppe. Men hvorfor der det et problem Har du spurt AI Hva er problemet her ? Når det er uomtvistelig bevist funn av kaniner i prekambrium kan vi ta denne diskusjonen. Når charter svein tør å stå frem som ekspert i PCR ser jeg ikke problemet. Men, dataene må være solite for nå så dramatisk. Igjen... tilleggsforklaringer.. til hva da. Litt om begrepet "evolusjon virker".. Evolusjon er observerbare fakta, disse observasjonene forklares gjennom evolusjonsteorien. Har du fakta som ikke er pr i dag er forklart, betyr ikke at de noen gang kan forklares. Du skal ha en religiøs skaper inn ?

Nå skal ikke jeg svare for andre, men når jeg ser tilbakemeldingene du får på tema er ikke svare bare NEI. Det er ingen som egentlig forstår hvorfor spørsmålet blir tatt opp. For meg gir det ingen mening, og du har etter flere oppfordringer fullstendig mislyktes i å gi påstanden innhold.

Ja ta den frem og regn brøk men han rukken. hva om jeg sier at du ikke trener et protein på en enkelt aminosyre engang for å kunne gjøre en slik jobb. Hvordan blir mattestykket ditt da ?

En hver fysisk endring av DNAbaseme er pr def. mutasjon. Hva endringen/mutasjon er (og gjør) er strengt ikke viktig for denne definisjon. Husk evolusjon kan fint kokes ned til 3 ord, uavhengig hvor enn kompleks eller simpelt noe er. Det er ALLTID "Descent with modification". Derav det finnes ikke liv der avkom er helt identisk med opphav. Dette er grunnpilaren og forutsetning fra at liv kan utvikle seg. DESSUTEN, la jeg stor vekt i en tidligere post på å forklare eksempler på forskjeller også der DNA sekvensen er identiske. Disse forskjellene kan også selekteres for med tanke på tilpasninger.

Jeg tror ikke du er det, i såfall så er det vanskelig å forstå dine "utbrudd" med kompleksitet og nye forklaringer på problem vi ikke vet eksisterer enda.

Andre forklaringer må LIKEVEL forklare det vi allerede vet, MINST like bra som dagens forklaring.

Det er en påstand du gulper opp med jevne mellomrom. Du kan ikke underbygge den med noe, det er ingenting som automatisk tilsier at dette er korrekt. All historisk data der tilsvarende har blitt sagt er falsifisert til det latterlige. Andre forklaringsmodeller i tillegg, hva tenker du på ? Det gir ingen mening for meg. I tillegg til evolusjon ??, i tillegg til funksjon av absorpsjon av lys ved gitt bølgelengde ?? Forklar deg. Ikke bare kast ut noe så andre må gjette hva du mener for så å svare.

Byggeprosessen er mutasjoner som igjen gir variasjon som igjen gir mulighet for utvelgelse.

Det er i grunn vanskelig å svare på noe så ekstremt diffust. Større sprang ?? Hva, Hvilket, Hvor, Hvordan osv. Tankerekke: Mennesket og Sjimpansen har nærmest identisk genom ved base-sekvens likhet. Selv om vi er svært så lik i mye, er det ikke mulig å skyve under en stol at det også er noen opplagte forskjeller. Da vi består av de samme kjemiske prosessene, utført av nærmest identiske kjemiske molekyler, er det ikke lagt for å mistenke at (mye av) forskjellen ligger i samspillet mellom disse kjemiske molekylene. Regulering av gener. Hvilke gener er på når og hvor mye. Samspillet av nøyaktig de samme kjemiske prosessene gir "større sprang". Jeg vi ta dette videre med å sammenligne med musikk, da jeg er fullstendig tonedøv har jeg i trådens ånd støttet med til litt AI (men tankerekken er min egen ) Der man i musikken har du en fast sekvens av toner (noter), som representerer melodien. Hvordan melodien spilles kan endres betydelig uten å endre selve notene, ved å variere: 1. Trykk og betoning (dynamikk): Noen toner spilles høyere (betones) eller svakere (hemmes). 2. Tempo: Melodien kan spilles raskere eller saktere. 3. Instrumentasjon: Et piano, fiolin, eller gitar kan gi en annen klang til den samme melodien. 4. Rytmisk struktur: En endring i pauser eller hvordan tid mellom tonene organiseres, kan endre hele følelsen. Disse variasjonene skaper forskjellige uttrykk, selv om den grunnleggende rekkefølgen av notene forblir uendret. Genetikk og Genregulering I genetikk kan vi tenke på DNA-sekvensen som de faste notene i en melodi. Sekvensen av baser (A, T, C, G) er “notene” som koder for proteiner eller regulerer biologiske prosesser. Men hvordan denne sekvensen brukes, kan varieres betydelig avhengig av: 1. Genregulering: • Oppregulering: Genet “spilles høyere”, dvs. mer RNA og dermed mer protein produseres. • Nedregulering: Genet “spilles lavere”, med redusert produksjon av RNA og protein. 2. Epigenetikk: • Modifikasjoner som metylering kan hindre at et gen uttrykkes, som å dempe en tone i musikken. 3. Transkripsjonsfaktorer: • Spesifikke proteiner binder seg til DNA og påvirker hvilke gener som “spilles” i en gitt celle eller situasjon, som en dirigent som styrer når visse instrumenter spiller. 4. Celle- eller kontekstspesifisitet: • De samme genene kan uttrykkes ulikt i forskjellige celletyper eller miljøer, på samme måte som en melodi kan føles annerledes spilt av forskjellige musikere. Analogien oppsummert: • Noter = DNA-sekvensen. • Trykk, tempo og instrumentasjon = Genregulering, epigenetikk, og transkripsjonsfaktorer. • Melodien som oppstår = Den spesifikke genetiske uttrykksprofilen i en celle eller et vev.

Ja, det er nok slik. Kanskje systemet ikke er perfekt. Men det har fått oss langt på kort tid og jeg har ikke forslag til en ersthning. Tja, AI er og kommer sikkert til å bli mere brukt. Men AI kan ikke utføre forskning selv. AI er ikke en fasit, den krever menneskelig kvalitetssikring. Den kan gi inputt, sortere og analysere noen form for data. Og den kan læres opp til totning av store datasett. Men dette krever menneskelig opplæring på menneske skapte databaser. Jeg bruker AI daglig både i jobb og privat. Det er en støttespiller, lagspiller men det er ikke en erstatning. Jeg kan ikke sitte hjemme å klø meg for å si det sånn.

Med all respekt, jeg føler en sterk undertone av religion i dine fremstilling derfor.. Ingenting er bedre for meg om vi holder oss utelukkende til vitenskap.

Så, burde det ikke være det ?

Om du tro AI skal være redningen for aksept for religiøs svada i vitenskapen ser jeg ingen grunn til at du lykkes. ALLE får lov å publisere om man følger den vitenskapelige metode og har gode faglige data og vurderinger. Det er ingen som blir nervøs om halen (eller hva annet du tenker på) har eller ikke har funksjon. Du må BEVISE påstanden. AI vil være på like bar bakke som du om det bare er tomme påstander. Diskutere hypotetiske spørsmål er ikke AI sin sterkeste site.

i denne setting er selvreplikerende molekyler liv som utvikler seg. Mutasjon gir variasjon, som i "descent with modification". Dette burde ikke være vansklig å se, hvor er det skoen trykker ?

Kanskje, kanskje ikke. AI må hente sine data fra en plass. Uansett så er dette en premature diskusjon

Min endring ! Altså noe som kan gjennomgå evolusjon. "Descent with modification" er evolusjon oppsummert med tre ord. Det er ikke vanskeligere enn det. ALT som er i stand til dette. Om det er en blåhval eller usynlige kjemiske forbindelser kan det pr. def. omtales som levende.

1. Du kan tolke det på den måten å legge vilje til kjemiske prosesser fører deg ut av kurs 2. Evolusjonens sprang er nøyaktig det samme som vanlig evolusjon 3. Biologi ER kjemi (og kjemi ER fysikk, for å sitere Sheldon)

Det blir litt som å spørre, når bestemmer NaCl seg for å dele seg til Na+ og Cl- ?

Jo det er enklere form for liv. Et molekyl som kan kopiere seg selv med endringer i hver generasjon er en enklere for for lite. Du har INGEN anledning til å se noe annet. Du snakker om hvordan en celle kan dannes, vi snakker om noe langt før dette. Du må gjerne filosofere litt på hva du mener er det absolutt simpleste du kan tenke deg som liv.

Edit: Du må først definere hva liv er. Og NEI det kan ikke være slik vi ser der i dag. Det må være enklere, betydelig enklere. De f.eks https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10401722/