Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Ribo

Medlemmer
  • Innlegg

    2 637
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Ribo

  1. Spiller det noen rolle om det er i GT eller ikke. Er det ikke samme guden ? I såfall åpner du en boks med ormer. Forandret han mening?, kom han på bedre tanker?, angret han?, viste han ikke hva som ville hende?. Det skyver likevel ikke under en stol at han i følge bibelen fortsatt er en seriøs hestk*k.
  2. men uten å gjøre forskjell på folk (huske du den)
  3. Har ikke sett videoen enda da jeg sitter på jobb. Men er dette snakk om AI eller kvantedatamaskin ? Mitt inntrykk er at AI har liten til datakraft i seg selv. Er det maskinlæring som AI er spesialisert på krever jo det betydelig datagrunnlag.
  4. Nå er det ikke det sitatet sier. Ser du det ikke ? hva var alternative, kulturelt islam ?
  5. yeah, right. Temmelig enkelt å si.. Alltid en løsning.. Kan aldri bli feil. Synd at du ikke ser hvor patetisk dette blir.
  6. Hjernen behandler informasjon fra øyet hele tiden, i prosessen blir bildet snudd. Som kuriositet kan jeg også nevne at hjernen filtrerer faktisk vekk nesen fra synsfeltet vårt. Egentlig burde du gått rundt å sett rett i en svær kladask hele dagen. Men du merker den knapt. MEN Hvordan hjernen oppfatter det opp-nedvendte bildet på netthinnen Det menneskelige øyet fungerer som et optisk system der lysstråler brytes av hornhinnen og linsen for å danne et skarpt bilde på netthinnen (retina). På grunn av linsens konvekse form projiseres bildet opp-ned og speilvendt. Likevel oppfatter vi verden riktig vei, takket være hjernens evne til å tolke og justere visuell informasjon. 1. Hvordan bildet dannes på netthinnen • Lysstråler fra en gjenstand går gjennom hornhinnen (cornea), som står for mesteparten av lysbrytningen. • Deretter fokuseres lyset ytterligere av øyelinsen (lens), som justerer formen for å sikre et skarpt bilde på netthinnen. • På grunn av lysbrytningen projiseres bildet omvendt: • Øvre del av synsfeltet treffer den nedre delen av netthinnen. • Nedre del av synsfeltet treffer den øvre delen av netthinnen. • Venstre synsfelt projiseres på høyre side av netthinnen og omvendt. 2. Hvordan hjernen “vender” bildet riktig Hjernen må tolke den visuelle informasjonen og snu den slik at vi opplever verden som riktig vei. Dette skjer i flere trinn: A. Overføring av signaler til hjernen • Fotoreseptorer i netthinnen (staver og tapper) registrerer lys og sender signaler til synsnerven (nervus opticus). • Synsnerven fra hvert øye møtes i synsnervekrysningen (chiasma opticum), der synsinformasjon fra høyre synsfelt sendes til venstre hjernehalvdel og omvendt. • Signalene prosesseres videre gjennom synsbanene til primær synsbark i bakhodelappen (occipitallappen). B. Visuell prosessering i hjernen • Synsbarken tolker signalene og samordner dem med andre sanseinntrykk og tidligere erfaringer. • Hjernen “lærer” å korrigere for at bildet er opp-ned allerede tidlig i livet. • Dette er en tilpasning som skjer gjennom erfaring – mennesker som bruker spesielle briller som snur bildet opp-ned, vil etter en periode venne seg til det og se verden normalt igjen. 3. Bevis fra eksperimenter – Tilpasning til opp-ned syn Eksperimenter med inverterende briller (briller som snur bildet opp-ned) viser at hjernen har en utrolig evne til å tilpasse seg: • I begynnelsen ser forsøkspersonene verden opp-ned. • Etter noen dager justerer hjernen seg, og personene oppfatter verden som normalt igjen. • Når de tar av brillene, ser de verden midlertidig opp-ned igjen, før hjernen raskt tilpasser seg tilbake. 4. Hvorfor påvirker ikke den speilvendte projeksjonen oss? Selv om bildet på netthinnen også er speilvendt, korrigerer hjernen det automatisk. Vi opplever ikke et problem med venstre og høyre retning fordi hjernen bruker flere sanseinntrykk (som berøring og bevegelse) for å lage en stabil forståelse av omverdenen. Konklusjon Det opp-nedvendte bildet på netthinnen er et resultat av øyets optikk, men hjernen tolker signalene slik at vi opplever verden riktig vei. Denne prosessen er et resultat av både medfødt nevral organisering og læring gjennom erfaring.
  7. Hva med Noah og flommen ?
  8. Utelukker?? Hele konseptet og grunnleggende egenskap med gud er jo at han ikke skal kunne utelukkes. Men han er ikke nødvendig, biologien fungerer utmerket uten, og ikke minst, en tilstedeværelse vil komplisere ting så ekstremt mye mer enn om han ikke var til stede. Da bør du vel stille spørsmålet, hvorfor...???
  9. Godt nok ?, for hvem.. Når det eneste som er godt nok er å vite ALT, så ja... Men da må man også erkjenne at men ikke vet noe om sitt eget standpunkt. Hvorfor krever kompleksitet ekstraordinøre bevis ?? I såfall er det noen som virkelig må begynne å hakke på Einstein og hans teorier, ikke Darwin og evolusjon.. Jeg tenker at bevis er godt nok, komplisert eller ikke. At noen ikke vil erkjenne at det finnes kunnskap og bevis er vanskelig å gjøre noe med. Saken blir ikke mer kompleks, bare mer trist.
  10. uten at det er tenkt å være frekt, men kunnskapen er like utelukkende / inkluderende om det er gud eller julenissen.
  11. Så om @Kjell lurer på den evolusjonære historien til gener involvert i f.eks dannelsen av øyet. 1) Hvorfor sier han ikke det 2) Hvorfor undersøker han ikke det. Forhåpentligvis kan han svare på det selv. Men litt infor om f.eks Pax6 som er sentral i dannelsen av øyet. Pax6 – Masterregulator for øyeutvikling Evolusjonshistorie: • Pax6 er et transkripsjonsfaktor-gen som tilhører Paired box (Pax)-genfamilien. • Det har dype evolusjonære røtter og kan spores tilbake til de første bilaterale dyrene for mer enn 600 millioner år siden. • Homologer av Pax6 finnes i mange dyregrupper, inkludert insekter, bløtdyr og virveldyr. Opprinnelsen til Paired Box (Pax)-genfamilien Pax-genfamilien er en gruppe transkripsjonsfaktorer som spiller viktige roller i utviklingen av mange organsystemer, inkludert nervesystemet og øynene. Genene i denne familien deler en karakteristisk paired box-domene, som koder for en DNA-bindende sekvens på ca. 128 aminosyrer. 1. Evolusjonær opprinnelse av Pax-genfamilien Tidligste opprinnelse – Før flercellede dyr • Pax-genenes opprinnelse kan spores tilbake til encellede organismer eller de tidligste flercellede dyrene (Metazoa). • Noen ur-eukaryoter har paired-like sekvenser, men funksjonene deres er ikke like spesialiserte som i dyr. • De første ekte Pax-genene oppstod trolig før den siste felles stamfaren til alle dyr (Urmetazoa), for over 600 millioner år siden. Første diversifisering – Urmetazoa (Svamper og maneter) • De eldste flercellede dyrene, inkludert svamper (Porifera), har gener som ligner på Pax, men med enklere funksjoner. • Maneter (Cnidaria) har Pax-gener som er involvert i utvikling av sanseorganer, inkludert primitive øyne. • Dette antyder at en forløper til Pax6 fantes tidlig og ble involvert i utviklingen av lysfølsomme organer. 2. Gen-duplikasjon og spesialisering i bilaterale dyr Hos bilaterale dyr (dyr med tosidig symmetri) gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og diversifiseringer, noe som førte til dannelsen av flere undergrupper. Pax-genene ble viktige for spesialisering av organer og vev i komplekse organismer. Tre hoveddomener i Pax-proteiner: 1. Paired box-domenet – Binder DNA og regulerer genuttrykk. 2. Homeodomain – Ekstra DNA-bindende region hos noen Pax-gener (f.eks. Pax6). 3. OCT/PST-domene – Regulerer interaksjoner med andre proteiner. Klassifisering av Pax-gener Pax-genfamilien deles inn i fire grupper basert på hvilke domener de har: Gruppe Gener Eksempel på funksjon Pax1/9 Pax1, Pax9 Skjelettutvikling (ryggsøylen) Pax2/5/8 Pax2, Pax5, Pax8 Nyre, øre, nervesystem Pax3/7 Pax3, Pax7 Muskel- og nervesystemutvikling Pax4/6 Pax4, Pax6 Øye, bukspyttkjertel, nervesystem • Pax6, kjent som “master regulator” for øyeutvikling, oppstod trolig via gen-duplikasjon fra en eldre Pax-forløper. • Pax2, som er viktig for utviklingen av synsnerven og det auditive systemet, deler felles opprinnelse med Pax6. 3. Pax-genenes rolle i utviklingen av sanseorganer Øynenes evolusjonære utvikling • Pax6 er bevart i alt fra insekter til virveldyr og styrer utviklingen av øyne. • Pax2 spiller en rolle i utviklingen av synsnerven og har hos noen arter delvis overtatt funksjoner fra Pax6. • I bløtdyr som blekksprut har Pax6 en lignende funksjon, men styrer utviklingen av et kameraøye som er evolusjonært uavhengig av virveldyrenes øye. Andre sanseorganer • Pax2 og Pax8 er viktige for utviklingen av hørsels- og likevektsorganer hos virveldyr. • Pax3 og Pax7 er involvert i utviklingen av muskler og det perifere nervesystemet. 4. Oppsummering av Pax-genfamiliens evolusjon • De første paired box-lignende sekvensene oppstod i encellede organismer, men ble funksjonelt viktige i de første flercellede dyrene. • Hos cnidariere (maneter) begynte Pax-gener å spille en rolle i sanseorganutvikling. • Hos bilaterale dyr gjennomgikk Pax-genene flere duplikasjoner og spesialiserte seg i ulike funksjoner, inkludert øyeutvikling (Pax6) og sanseorganer (Pax2, Pax8). • Pax-genene har blitt rekruttert og modifisert gjennom evolusjonen, men forblir fundamentale for utviklingen av mange viktige organsystemer. Konklusjon: Pax-genfamilien er et klassisk eksempel på hvordan evolusjon gjenbruker og spesialiserer eksisterende gener for å skape nye strukturer. Fra en enkel forløper i urmetazoa har Pax-genene utviklet seg til å kontrollere komplekse organer som øyne, hørselsorganer og nervesystemer hos ulike dyregrupper.
  12. Så nå er vi igjen der at om man ikke kan forklare ALT, kan man ikke forklare noen ting. Siden det har vært snakket om øyet: Når det gjelder skape liv av død materiale, vel, det vil jeg si at man lagt på vei faktisk kan.
  13. Er aktiv og dynamisk synonymer ? Men dynamisk tolket jeg at du mente informasjon som gikk frem og tilbake. Eller at informasjon er flytende, i stadig forandring. Dette har jeg vansker med å se ut fra hva jeg skrev. Husk, dette var ikke nukleinsyre med tanke på tradisjonell arv. Dette var eksempler på konkrete informasjon "kanaler" av en type som ikke endres seg fra generasjon-til-generasjon, eller fra art-til-art for de del. Dette er vanligvis strengt konserverte informasjons veier, noe jeg skjelden forbinder med dynamisk.
  14. Når sa jeg det. Og hva er relevansen til din post.
  15. ?? Edit: Du kan ikke bruke ordet "dynamisk" her. Ingenting av det jeg skrev har noe med "samlet sett" og gjøre, ei heller "sykdomsmekanismer". De er ikke meint som forklaringer og det var det heller ikke etterspurt. Det eneste jeg ser relevant i posten din er ordet nukleinsyrer og cellefunksjoner og det er AKKURAT det jeg skrev om.
  16. Og jeg gav det en REKKE eksempler på hvordan informasjon utnyttes. Ignorerte du meg bare helt og fullstendig. Wow, tusen takk.. Om informasjon er ødeleggende eller nyttig er klingende likegyldig. Edit. Det samme om den er forståelig eller ikke.
  17. Vi har allerede kommet frem til at informasjon er ikke bare DNA som et supermolekyl, men også DNA som enkelt baser. (med bakgrunn av enkeltbaser likestiller jeg DNA og RNA) Da kan vi f.eks ta med * Signalmolekyler (GTP, ATP, cAMP) * Riboswitcher * Z-DNA * G-quadruplex og andre sekundære strukturer * Alternative, non-canonical, basepar (basepar som ikke Watson-Crick). * Ribozymer (f,eks Peptidyltransferase) * Xist RNA * miRNA, piRNA, lncRNA * Antisense RNA / DNA Og listen fortsetter, men tenker du ser poenget. Du ser vel også at jeg bevist ikke har inkludert arvemateriale pr se. Men likevel er alle eksempler på svært korte (enkelt baser), til lengre, og svært lange kjeder av de samme DNA/RNA basene.
  18. Jeg ville satt " " på brukeren. Men jeg forstår at du vil "person" fokusere så mye som mulig får å sette intelligens i døra. Jeg mener at intelligens er irrelevant. "Brukeren" kan fint være et kjemisk molekyl/forbindelse uten noen vilje eller egenskaper til å "tolke" informasjon annet til at en gitt respons er påkrevet Analogi, så oppgir du et digitalt svar Men jeg mener at du trenger bare en base av et DNA molekyl. F.eks DNA "bokstaven" Adenosine (ATP) har følgende kjemisk sammensetning Karbon (C): 10 Hydrogen (H): 16 Nitrogen (N): 5 Oksygen (O): 13 Fosfor (P): 3 Dette er svært vanlig informasjons bærer i all biologisk liv. Så det i seg selv ER informasjon. Du kan koke dette ende mere ned. Det er fint mulig å argumentere at Na+ eller Cl- ioner fra bordsalt er informasjon. Disse ionene kan i et system medføre en respons. Andre mere gjenkjennelige forbindelser er hormoner. Dette er også informasjon molekyler, og noe av det mest simple er etylengass (C2H4). Så da er vi nede på at TO karbonatomer og FIRE hydrogenatomer er informasjon. Hvorfor skal dette med informasjon være så sykt komplisert og vanskelig for evolusjon. Hvorfor krever dette en intelligens ?
  19. Ja det var mitt første spørsmål, som du ikke svarte på.. Det var ikke noen av spørsmålene Det var en grunn til at jeg ville du skulle svare på spørsmålene, men ser at dette blir vanskelig. Det krever ikke mange linjene, langt mindre enn det du har skrevet til nå. Hvorfor unngår du å svare ?
  20. Joda, det vet vi. Men før du forstår det må du løsrive deg fra at informasjon er noe magisk og DNA noe enda mere magisk. Er du ikke i stand til å svare på disse enkle spørsmålene er du heller ikke i stand til å vurdere om noe jeg skriver på tema er en innrømmelse eller ikke. 1) Jeg er sikker på at jeg har spurt om dette tidligere, men hva ER informasjon (gjerne relatert til DNA), når blir det informasjon og hvorfor. ? 2) Hvor "mye" DNA krevers det for at det informasjon ? 3) Av samme årsak er det andre kjemiske forbindelser som kan defineres som informasjon, begrunn svaret ditt.
  21. Syns ikke svaret var godt i det hele tatt. Snarere en form for desperasjon en noe gjennomtenkt. Mener du at DNA alltid er informasjon ? F.eks har du nakent løst DNA i en bøtte. Har du en bøtte med informasjon eller en bøtte med noe karbon, oksygen og hydrogen ? Altså når blir DNA informasjon og hvorfor ? Av samme prinsipp/årsak ser du andre (kjemiske) forbindelser som også vil være informasjon ?
  22. Det er din subjektive mening, og er ikke relatert til din problemstilling Det er også din subjektive mening, fortsatt ikke relevant. Nei, ingen har studert dette (med øyet) i en slik detalj du etterlyser og DET ER din problemstilling. Hvorfor må man vite alt, den til den minste detalj, for å kunne konkludere med at man vet noe ? Det ingen som har studert Norges kystlinje i detalj. Hvordan skal vi tolke dette, er Norge uten kystlinje ? Du har gjort dette med å flytte målstenger til en ekstrem sport. Logikken ser ut til at om jeg bare flytter målstenger langt nokk vekk så vil liksom vitenskapen feile... Men vinner du ?.. Evolusjon av øyet er et meget godt eksempel på evolusjon, du trenger ikke like det, det er likevel fakta selv om man ikke har alle detaljer.
  23. Det er litt vanskelig å se at du faktisk ikke forstår dette, men, DNA er informasjonen. Lurer du på hvor DNA kommer fra ? I så fall er svaret kanskje - overalt - Det er f.eks påvist i verdensrommet flere ganger. Nå sist på astroiden Bennu er alle DNA og RNA baser er blitt påvist.
  24. Kan du vise vi ALLE stegne i ditt barns utvikling fra 2 celler til voksen individ ? (Svaret er opplagt NEI !) Hva skal vi konkludere med ? 1) Voksne mennesker finnes ikke. 2) Problemstillingen er TØVETE.
  25. Nå er det ofte slik at den som trekke H. inn i en diskusjon har som regel allerede tapt. MEN. Hitler benektet evolusjon, han var kreasjonist!! Den Ariske rasen var overlegen ikke pga evolusjon, men pga gud. Bare det at du må skrive "den Ariske rasen" burde få alarmen til å gå med at dette ikke er noe evolusjonært eller vitenskapelig.
×
×
  • Opprett ny...