Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Ribo

Medlemmer
  • Innlegg

    2 529
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Ribo

  1. Nå skal ikke jeg svare for andre, men når jeg ser tilbakemeldingene du får på tema er ikke svare bare NEI. Det er ingen som egentlig forstår hvorfor spørsmålet blir tatt opp. For meg gir det ingen mening, og du har etter flere oppfordringer fullstendig mislyktes i å gi påstanden innhold.
  2. Ja ta den frem og regn brøk men han rukken. hva om jeg sier at du ikke trener et protein på en enkelt aminosyre engang for å kunne gjøre en slik jobb. Hvordan blir mattestykket ditt da ?
  3. En hver fysisk endring av DNAbaseme er pr def. mutasjon. Hva endringen/mutasjon er (og gjør) er strengt ikke viktig for denne definisjon. Husk evolusjon kan fint kokes ned til 3 ord, uavhengig hvor enn kompleks eller simpelt noe er. Det er ALLTID "Descent with modification". Derav det finnes ikke liv der avkom er helt identisk med opphav. Dette er grunnpilaren og forutsetning fra at liv kan utvikle seg. DESSUTEN, la jeg stor vekt i en tidligere post på å forklare eksempler på forskjeller også der DNA sekvensen er identiske. Disse forskjellene kan også selekteres for med tanke på tilpasninger.
  4. Jeg tror ikke du er det, i såfall så er det vanskelig å forstå dine "utbrudd" med kompleksitet og nye forklaringer på problem vi ikke vet eksisterer enda.
  5. Andre forklaringer må LIKEVEL forklare det vi allerede vet, MINST like bra som dagens forklaring.
  6. Det er en påstand du gulper opp med jevne mellomrom. Du kan ikke underbygge den med noe, det er ingenting som automatisk tilsier at dette er korrekt. All historisk data der tilsvarende har blitt sagt er falsifisert til det latterlige. Andre forklaringsmodeller i tillegg, hva tenker du på ? Det gir ingen mening for meg. I tillegg til evolusjon ??, i tillegg til funksjon av absorpsjon av lys ved gitt bølgelengde ?? Forklar deg. Ikke bare kast ut noe så andre må gjette hva du mener for så å svare.
  7. Byggeprosessen er mutasjoner som igjen gir variasjon som igjen gir mulighet for utvelgelse.
  8. Det er i grunn vanskelig å svare på noe så ekstremt diffust. Større sprang ?? Hva, Hvilket, Hvor, Hvordan osv. Tankerekke: Mennesket og Sjimpansen har nærmest identisk genom ved base-sekvens likhet. Selv om vi er svært så lik i mye, er det ikke mulig å skyve under en stol at det også er noen opplagte forskjeller. Da vi består av de samme kjemiske prosessene, utført av nærmest identiske kjemiske molekyler, er det ikke lagt for å mistenke at (mye av) forskjellen ligger i samspillet mellom disse kjemiske molekylene. Regulering av gener. Hvilke gener er på når og hvor mye. Samspillet av nøyaktig de samme kjemiske prosessene gir "større sprang". Jeg vi ta dette videre med å sammenligne med musikk, da jeg er fullstendig tonedøv har jeg i trådens ånd støttet med til litt AI (men tankerekken er min egen ) Der man i musikken har du en fast sekvens av toner (noter), som representerer melodien. Hvordan melodien spilles kan endres betydelig uten å endre selve notene, ved å variere: 1. Trykk og betoning (dynamikk): Noen toner spilles høyere (betones) eller svakere (hemmes). 2. Tempo: Melodien kan spilles raskere eller saktere. 3. Instrumentasjon: Et piano, fiolin, eller gitar kan gi en annen klang til den samme melodien. 4. Rytmisk struktur: En endring i pauser eller hvordan tid mellom tonene organiseres, kan endre hele følelsen. Disse variasjonene skaper forskjellige uttrykk, selv om den grunnleggende rekkefølgen av notene forblir uendret. Genetikk og Genregulering I genetikk kan vi tenke på DNA-sekvensen som de faste notene i en melodi. Sekvensen av baser (A, T, C, G) er “notene” som koder for proteiner eller regulerer biologiske prosesser. Men hvordan denne sekvensen brukes, kan varieres betydelig avhengig av: 1. Genregulering: • Oppregulering: Genet “spilles høyere”, dvs. mer RNA og dermed mer protein produseres. • Nedregulering: Genet “spilles lavere”, med redusert produksjon av RNA og protein. 2. Epigenetikk: • Modifikasjoner som metylering kan hindre at et gen uttrykkes, som å dempe en tone i musikken. 3. Transkripsjonsfaktorer: • Spesifikke proteiner binder seg til DNA og påvirker hvilke gener som “spilles” i en gitt celle eller situasjon, som en dirigent som styrer når visse instrumenter spiller. 4. Celle- eller kontekstspesifisitet: • De samme genene kan uttrykkes ulikt i forskjellige celletyper eller miljøer, på samme måte som en melodi kan føles annerledes spilt av forskjellige musikere. Analogien oppsummert: • Noter = DNA-sekvensen. • Trykk, tempo og instrumentasjon = Genregulering, epigenetikk, og transkripsjonsfaktorer. • Melodien som oppstår = Den spesifikke genetiske uttrykksprofilen i en celle eller et vev.
  9. Ja, det er nok slik. Kanskje systemet ikke er perfekt. Men det har fått oss langt på kort tid og jeg har ikke forslag til en ersthning. Tja, AI er og kommer sikkert til å bli mere brukt. Men AI kan ikke utføre forskning selv. AI er ikke en fasit, den krever menneskelig kvalitetssikring. Den kan gi inputt, sortere og analysere noen form for data. Og den kan læres opp til totning av store datasett. Men dette krever menneskelig opplæring på menneske skapte databaser. Jeg bruker AI daglig både i jobb og privat. Det er en støttespiller, lagspiller men det er ikke en erstatning. Jeg kan ikke sitte hjemme å klø meg for å si det sånn.
  10. Med all respekt, jeg føler en sterk undertone av religion i dine fremstilling derfor.. Ingenting er bedre for meg om vi holder oss utelukkende til vitenskap.
  11. Så, burde det ikke være det ?
  12. Om du tro AI skal være redningen for aksept for religiøs svada i vitenskapen ser jeg ingen grunn til at du lykkes. ALLE får lov å publisere om man følger den vitenskapelige metode og har gode faglige data og vurderinger. Det er ingen som blir nervøs om halen (eller hva annet du tenker på) har eller ikke har funksjon. Du må BEVISE påstanden. AI vil være på like bar bakke som du om det bare er tomme påstander. Diskutere hypotetiske spørsmål er ikke AI sin sterkeste site.
  13. i denne setting er selvreplikerende molekyler liv som utvikler seg. Mutasjon gir variasjon, som i "descent with modification". Dette burde ikke være vansklig å se, hvor er det skoen trykker ?
  14. Kanskje, kanskje ikke. AI må hente sine data fra en plass. Uansett så er dette en premature diskusjon
  15. Min endring ! Altså noe som kan gjennomgå evolusjon. "Descent with modification" er evolusjon oppsummert med tre ord. Det er ikke vanskeligere enn det. ALT som er i stand til dette. Om det er en blåhval eller usynlige kjemiske forbindelser kan det pr. def. omtales som levende.
  16. 1. Du kan tolke det på den måten å legge vilje til kjemiske prosesser fører deg ut av kurs 2. Evolusjonens sprang er nøyaktig det samme som vanlig evolusjon 3. Biologi ER kjemi (og kjemi ER fysikk, for å sitere Sheldon)
  17. Det blir litt som å spørre, når bestemmer NaCl seg for å dele seg til Na+ og Cl- ?
  18. Jo det er enklere form for liv. Et molekyl som kan kopiere seg selv med endringer i hver generasjon er en enklere for for lite. Du har INGEN anledning til å se noe annet. Du snakker om hvordan en celle kan dannes, vi snakker om noe langt før dette. Du må gjerne filosofere litt på hva du mener er det absolutt simpleste du kan tenke deg som liv.
  19. Edit: Du må først definere hva liv er. Og NEI det kan ikke være slik vi ser der i dag. Det må være enklere, betydelig enklere. De f.eks https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10401722/
  20. Jeg kan ikke tro at noen mener dette, ikke innenfor vitenskapen og heller ikke utenfor. Det gjelder fortsatt. Og blås i Darwin, det blir som å henvise til T-ford i diskusjon om formel 1. Det ligger sterke undertoner til å hele tiden henvise evo.t til en person. Et kjempe spennende fagområde. søk med "abiogenesis, prebiotic, origin of life" på https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ søk etter "Jack Szostak, Leslie Orgel, David Deamer, David Deamer, Gerald Joyce" i samme database.
  21. Det er ingen programmering pr se, Det er ord å uttrykk for å beskrive prosessen, men det er ikke sammenlignbart med dataprogrammering slik det virker som du insinuerer. Han du forklare HVA du ønsker å diskutere så er vi kommet et godt stykke på vei. Men sitatet her åpner ikke for en diskusjon.
  22. Byggestener til RNA og DNA er sannsynligvis mer vanlig enn man tror, flere av dem er funnet naturlig i kometer o.l
  23. Hold deg for god til å kaste ut slike tøvete løgner.
  24. Veldig beskrivende, jeg likte den veldig godt 👍
  25. Og hvorfor er det et problem ? Det samme kunne man sagt for 50, 100, 150, 200 ..... år siden også. Håper du ikke går rundt å tror at evolusjonsteori ikke kan og blir oppdatert.
×
×
  • Opprett ny...