Atib Azzad

Hold deg fast! Jeg kommer til å nevne Markens grøde igjen senere, jeg opplever at jeg tvinges til å gjenta meg ganske mye i grunn, for du leser tilsynelatende ikke hva jeg skriver. Jeg har ikke anklaget filmene for å være rasistiske (Noe jeg har gjentatt for deg tre ganger 1* 2* 3*). Jeg har gjort et poeng av at inspirasjonskilden ofte spiller på rasistiske troper som fremstiller andre kulturer enn såkalte vestlige som underlige, uopplyste, og amoralske. Jeg antar det er denne fremstillingen som kritiseres i Indiana Jones også. Dersom det ér det ville jeg likevel ikke erklært hele filmen for rasistisk, men at det kanskje er deler av den som perpetuerer et problematisk blikk, samtidig som det muligens er filmens vilje til å inngå med kildematerialet på en usjenert måte som gir Indiana Jones som pulp-eventyr den autensiteten folk liker. Altså hvorvidt det ville vært Indiana Jones uten denne omgangen med kildematerialet. Jeg kan ta deg igjennom det en gang til. Da du forsøkte å gjøre et eller annet poeng av at jeg nevnte Hamsun og Spielberg i samme inlegg, forsøkte jeg å forklare deg (igjen) hvorfor jeg hadde gjort det, her følger en (repetisjon) av den forklaringen (følg med): Grunnen til at dette eksempelet dukker opp er fordi du repeterer hvordan Indiana Jones er en klassiker og den beste eventyrfilmen noensinne, som antyder at du tror det representerer en motsetning til at filmen kan inneholde det ene eller det andre. Hvorpå jeg henter frem eksempelet med Hamsuns bok for å illustrere hvordan det er fult mulig å inneholde problematiske ting og likevel være et verk man kan like. Hvorpå du besvarer innlegget mitt med bla-bla, men ønsker å korrigere gjengivelsen av ditt utsagn, der du faktisk ikke hadde sagt, den beste, men; En av de beste (helt fair). Men det har den uheldige effekten at du tilsynelatende nå tror poenget var hvorvidt du hadde sagt at filmen var god eller best eller er en klassiker, og spør hva så? Og det er jo litt frustrerende når jeg gjentar forklaringen min for hvorfor jeg tok det opp i inlegget før og etter. Og her kommer det en gang til, og hold deg fast for det illustreres fremdeles med Markens grøde. Det er ingen konflikt mellom at en film kan inneholde problematiske elementer -og at filmen er bra, en av de beste eventyrfilmene noensinne, eller en filmklassiker. Det virker som du tror filmen umulig kan inneholde rasistiske elementer dersom den er bra, eller at filmen ikke kan være bra dersom den inneholder rasistiske elementer og slik er det jo ikke.. Slik Markens Grøde (i følge meg) er en bra bok, selv om noen av fremstillingene er problematiske.

Du snakker til meg som om jeg var flere, jeg ikke har tatt til orde for at enkelte scener er rasistiske, jeg har faktisk ikke diskutert noen enkeltelementer ved Indiana Jones utover Pulp-inspirasjonen, noe jeg spesifiserte for to tre inlegg siden da du du valgte å kalle meg Jamal Sheik benyttet jeg anledningen til å gjøre det veldig klart for deg at jeg ikke nødvendigvis var enig i Mojos fremstilling, jeg har ikke engang ingått med den, og har ikke tatt noe standpunkt til hvorvidt Indiana Jones er rasistisk, delvis fordi det virker som en fordummende enten eller, jeg tipper den inneholder noen rasistiske elementer som sikkert skyldes materialet den trekker inspirasjon fra. Og dersom det er problematiske aspekter ved filmen skulle jeg tro de ble representert via mer generelle tendenser, fremfor spesifikke scener. Du gjør det i det minste veldig klart at du faktisk ikke leser inleggene mine, således må jeg berømme deg for at bla-bla ikke bare er noe du sier, du etterlever det virkelig, kudos. My bad, en av de beste. Ser du ironien ved at du svarer mine inlegg med bla-bla, og ikke leser det jeg skriver til deg, mens du selv insisterer å få korrigert den beste til en av de beste? Altså jeg mener ikke å misrepresentere det du sier, så det er helt ok at du korrigerer, men det er jo overhodet heller ikke poenget, hvis er at filmen kan godt være god uten at det er en antitese til hvorvidt den inneholder problematiske ting. For å illustrere det nok en gang med Markens grøde: Markens grøde? Problematiske fremstillinger av samer? Det kan jo ikke stemme, det er jo en norsk klassiker! Hvor poenget er at det ene ikke har noe med det andre å gjøre, boken kan være en klassiker eller en av de beste natur-romaner, helt samtidig som den kan inneholde problematiske ting.

Markens grøde synes jeg er en god bok, jeg registrerte ikke hvordan Knut Hamsun skrev om samene i den ved første gjennomlesning, men det ble ganske tydelig senere etter jeg fikk det pekt ut. Jeg trenger ikke at Markens grøde skal være fri fra slike eksempler på Knut Hamsuns mer negative idéer, for å likevel synes boken er bra. Slik jeg ikke trenger at Indiana Jones er fri for problematikk for å likevel like filmen. (Uten at vi har klart å i det hele tatt skrape i overflaten av tematikken du tok opp; Hvorvidt Indiana Jones inneholder problematiske elementer) For det er jo ingen sammenligning mellom Steven Spielberg og Knut Hamsun som sådan, det er et forsøk på å belyse en tematikk for å gjøre det klarere. Grunnen til at dette eksempelet dukker opp er fordi du repeterer hvordan Indiana Jones er en klassiker og den beste eventyrfilmen noensinne, som antyder at du tror det representerer en motsetning til at filmen kan inneholde det ene eller det andre. Hvorpå jeg henter frem eksempelet med Hamsuns bok for å illustrere hvordan det er fult mulig å inneholde problematiske ting og likevel være et verk man kan like. Jeg gjentar meg, men synes det skrives i såpass klartekst flere ganger, at det blir noe nedrig ved din aktive misforståelse. Jeg forstår ikke dette behovet for å latterliggjøre meg for å oppriktig forsøke inngå dialog med deg (det er du som i utgangspunktet stilte spørsmål). Vi kunne vært i en bedre diskusjon nå, jeg har gitt deg masse anledning til det, istedet holder du det fullstendig overfladisk ved å nekte å inngå med noe som helst, bare kaller meg navn, og meningsløst vrir det jeg sier om til noe jeg verken sa eller gir mening, hvorfor er du så redd for en dypere dialog? Hva tenkte du liksom å oppnå ved å fremstille det som om jeg mener å sette noen ytterligere likhetstegn mellom en nazistisk forfatter og en jødisk regissør? Alle kan jo se at det er en uærlig fremstilling av det jeg har sagt. Og hva er egentlig antydningen, er det respektløst ovenfor jøder å nevne dem i forbindelse med nazistiske forfattere? Hva tenkte du da du valgte å konstruere denne fremstillingen av argumentet mitt, hva skulle det innebære hvis jeg faktisk sammenlignet dem, hvorfor skulle det være så ufornuftig? (Jeg sammenlignet dem åpenbart ikke slik du foreslår, men jeg ser ikke noe iboende feil i å sammenligne to personer, hvis etnisitet og tankegods havner i konflikt)

Så greit at vi kom til en slags enighet, det er ikke ofte slike lange utvekslinger havner der. Jeg tror det at saken fikk såpass mye oppmerksomhet gjør det til et positivt bidrag, man har selvsagt de som tolket det som nok en spiker i den proverbielle nå er det ikke lov å gjøre/si noe lenger-kisten, men det til tross er det generelt litt vanskelig å generere interesse og momentum for denne tematikken, slik at jeg i sum tenker at det var positivt, men det kan jeg ikke sannsynliggjøre eller argumentere for utover at det bare er noe jeg tror, kanskje håper.

De i denne konteksten var ment til Krieg, altså at jeg ikke tror hun hadde som intensjon å fremstille Markus som en som fremsnakket det hun ville kritisere, altså det at hun bruker hans kommentar som start-punkt, kan jo antyde at han tror han mangler innsikten i aspektet hun ønsker å tilføre en slik oppfordring, og det kan jeg være med på at er litt urimelig, men jeg får meg ikke til å ekstrapolere det som noe større angrep på Markus. Dermed mener jeg de andre som deltok i kampanjen ikke uvvitende eller bevisst kunne bidra til Kriegs angrep, da jeg ikke ser noe slikt angrep noe sted, utover en ukul spekulasjon innledningsvis. Men ja, jeg synes det var uheldig at hun startet det slik, det er vi enige om, jeg er derimot ikke enig om at det står seg som et angrep på Markus oppfordring til trivelig uoppfordret samvær i offentlige rom, det mener jeg er en dramatisk tolkning, og dermed at det er ytterligere dramatisk av andre som blir redde for å ta ordet eller omgå andre på en vanlig måte. Og folk må jo gjerne reagere sånn, men da synes jeg man ser seg helt blind på et uheldig utsagn, og går glipp av det vesentlige.

Jeg mener det blir tullete å kaste babyen ut med badevannet over denne uheldige spekuleringen som ble gjort om Markus helt inledningvis. Igjen synes jeg det blir overdramatisk å dermed ekstrapolere at de mener Markus er en slik som fremsnakker at menn skal oppføre seg slik kampanjen kritiserer at noen gjør. Absolutt ingen er uenige at slik oppførsel er uønsket, men det er likevel mange som er blinde for at egne handlinger nettop kan bidra til et slikt miljø man i utgangspunktet synes det var så lett å ønske seg bort. Det er derfor opplysning og oppfordring til selvransakelse er så viktig, og derfor jeg synes det blir så feil å bruke denne kampanjen som et eksempel på motarbeid når det kommer til sosial omgang i offentlige rom. Det var kanskje ikke den mest elegante måten å begynne et slik opplysningsarbeid, men jeg synes det blir langt mer uheldig å trekke den frem som en shorthand på se hva som skjer når man bare sier at folk skal ha det hyggelig sammen.

Ja, det er selvsagt nyanser, jeg tillot meg å forkorte inlegget ved å henvise til at de ofte er slik jeg legger frem, altså ikke alltid. For inleggets del virket det ikke nyttig å starte en utgreining over alt pulp-litteratur kan innebære.

Jeg har ikke ingått med hva enn det er Mojo foreslår, nettop fordi jeg synes siden er så dårlig, de evner ikke å gå forbi noen overflate. Derimot tok jeg meg tid til å gjenta hva jeg forsøkte fortelle deg, og spørre hvorfor du fant det så håpløst. Dette svarer du ikke på, men begynner en helt ny tangent.. Du ser også ut til (jeg antar det er hensikten med å kalle meg Jamal Sheik...)å gå utifra at jeg er enig med Mojo i at Indiana Jones er rasistisk, jeg har ikke gitt utrykk for noe slikt, men jeg har pekt på hvordan Pulp-litteratur ofte spiller på rasistiske troper som fremstiller andre kulturer enn såkalte vestlige som underlige, uopplyste, og amoralske, jeg antar det er denne fremstillingen som kritiseres i Indiana Jones også, hvor problemstillingen jeg nevnte dukker opp, kan man lage pastisj av Pulp-fiksjon uten å ta med seg synspunktene som formidles, og hvis ja, er det likevel pastisjens ansvar? At Woke-folket leter etter problemstillinger som ikke finnes er vel selve kjernen av denne konstruerte kritikken, samtidig som jeg allerede innledningvis forsøkte å formidle at jeg ikke nødvendigvis synes det er et altomfattende problem dersom Indiana Jones inneholder rasisme, det er bare noe som finnes der, og filmen kan likevel være god og gi underholdning. Jeg synes som sagt fremdeles Markens Grøde er en god bok, selv om jeg ser ser hvordan Hamsun skriver om samene, jeg ble heller ikke sint på de som pekte det ut for meg, men glad for å kunne granske nye aspekter ved verket jeg liker, selv om det ikke nødvendigvis setter verket i et bedre lys.

Ja, igjen, det hjalp ingen at man startet innspillet med å spekulere i Markus' hensikter. Men synes det blir i overkant dramatisk og dermed avskrive innspillet eller fremstille det som et angrep på Markus, (hvor i tilegg de som delte sine historier blir passive og uvvitende deltagere på et slikt angrep), eller motarbeid av kontakt i offentlige rom. Kampanjen ville til livs denne litt navlebeskuende holdningen som ser ut til å eksistere hos en del menn, at dersom de i følge seg selv bare er hyggelige, så kan umulig mottageren av deres oppmerksomhet ha en annen opplevelse av deres oppførsel. Markus bør ikke plasseres i skuddlinjen for en slik kampanje (noe jeg heller ikke mener han gjorde, utover den omtalte sleive-kommentaren), samtidig som alle behøver å forstå innholdet da det er en komplisert ting å forbedre. Det opprinnelige innlegget ønsket seg et mer sosialt offentlig rom, kommentarene som fulgte ønsket å rette søkelys på at dersom det skal være ønskelig kreves også et tryggere offentlig rom hvor man er mer bevisst effekten av sine handlinger. Altså mener jeg alle involverte her arbeider mot det samme, og at dersom slike opplysninger skal føre til se hva du fikk meg til å gjøre-demonstrasjoner så opplever jeg at disse er mer opptatt av å bli fornærmet enn å faktisk lytte, og dermed på nytt vil havne i se hva du fikk meg til å gjøre-handlinger ved neste korsvei.

Åja, beklager at jeg ikke klarte å forklare deg det bedre. Uten at jeg forsøkte forklare deg nøyaktig hvorfor denne filmklassikeren skulle være rasistisk, bare at kildene den henter inspirasjon fra kan spille på en nokså rasistisk verdensanskuelse. At det dermed oppstår en problemstilling rundt hvilke konvensjoner man skal ta med seg, og hva gjentagelsen av disse konvensjonene har å si for produktet man lager, jeg har ikke svaret på det, men synes det potensielt er en spennende problemstilling; Dersom man kopierer en rasistisk fremstilling for estetikken sin del, har man dermed noe ansvar for om innholdet i det man kopierer blir med? Og at det at det er en filmklassiker i seg selv ikke nødvendigvis fritar noe av innholdet fra å være sånn eller sånn. Og at man ikke bør ta Mojo's ord med noen som helst tyngde. Hva med dette mener du er håpløst eller feil?

Det var du som stillte et spørsmål rundt Indiana Jones og innholdet i filmen, jeg forsøkte bare å svare deg på det.

Definitivt. For alt jeg vet er det jo betimelig kritikk også, jeg har ikke sett filmen, det er ikke noe godt argument for noe som helst at noen mener en film hen har sett inneholder rasistiske troper. Det er i alle fall ikke noen god legitimisering av slike fordummende memes.

Som Entern allerede nevnte bygger Indiana Jones på såkalt Pulp-fiksjon som allerede fremstiller tingenes tilstand på en nokså sensasjonalistisk og exploitativ måte i tilegg til å være svært eurosentrisk hvor ofte de ikke-hvite karakterene fremstilles som usiviliserte barbarer som enten ønsker å påføre de hvite lidelse eller trenger hjelp av dem. Altså er det jo kildematerialet Indiana Jones bygger på som evt. er kritikkverdig, samtidig som det utgjør formen, slik at det ville være vanskelig å formulere inspirasjonen uten å lene seg inn í den. Hvorvidt man synes dette er kritikkverdig eller ikke påvirkes antagelig ikke nevneverdig av hvorvidt man mener Indiana Jones er en god eventyrfilm slik du foreslår. Altså begge deler kan være sant, det ene er ikke noe argument for det andre. Jeg synes Markens Grøde er en bra bok, samtidig som jeg ser hvordan Hamsun fremstiller samene i den. Uansett Mojo er som nevnt en søplete nettside, og ikke noe godt utgangspunkt for å analysere eventuell rasisme i film.

Vi har vært igjennom dette allerede, du synes tonen i svaret var for antagonistisk, det er greit og notert. Du synes svaret angriper Markus for å bare ønske seg hyggelig og respektfull sosial omgang i offentlige rom, som antyder at du synes svaret trekker inn noe urelatert til Markus' apell og dermed fremstår som et urettferdig angrep, jeg er som sagt uenig; Jeg tenker det er relevant å ta opp når tematikken er hva den ér, da det ikke egentlig mangler på slik sosial kontakt i offentlige rom, men ikke alle er like trivelige, hyggelige, eller respektfulle, og det er det viktig å være bevisst. Det ér folk som ble indignert av inlegget, enten velger de å snu det som et angrep på Markus, eller så velger de å antyde at det er alle menn som angripes, at man ikke kan ytre noe, eller at slike innspill ødelegger det sosiale limet, at det er kjekkhet hos mannen som avgjør hvorvidt det er uønsket eller ikke, at kvinnen skal være fornøyd med at det ikke er hennes oppgave å oppsøke, etc. Altså å overreagere og deretter bestemme at inspillet egentlig dreide seg om en helt urimelig tolkning. Trenger du virkelig at jeg limer inn henvisninger til kommentarene 1* 2* 3* 4* som fulgte for å sannsynliggjøre dette, det virker temmelig ukontroversielt å si at det ble kommentarer og debatt, hvor flere følte seg såret og urettferdig utpekt, jeg mener du selv illustrerer dette ved å hente frem en flere år gammel kommentar som et selvfølgelig forsøk på å gjøre kontakt i offentlige rom tabu-belagt. Jeg mener ikke å gjøre en uærlig fremstilling av situasjonen, men det er ikke korrekt å vri det til at psykologistudent ville bare snakke og ha god stemning på t-banen, og blir angrepet av sinte aktivister. -Ja, kanskje ville det vært klokere å kommunisere poenget sitt uten å spekulere i Markus' hensikt med innlegget. jeg tror ikke han tenkte kommentaren sin som noen oppfordring til menn om å ta kontakt med kvinner, eller han sier det jo selv: [...]Han påpeker at kronikken ikke var ment som en «flørte-greie». Den handler om relasjoner og om hvorfor det er ubehagelig å avvise, bli avvist og å ta kontakt med folk. Jeg har forståelse for at det kan være begrensende og belastende for dem som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet at det påvirker deres opplevelse av tilfeldig interaksjon med folk. Det er likevel et viktig innspill når det dreier seg om en apell til uoppfordret kontakt, som antagelig 1* 2* 3* 4* 5* rammer kvinner og utføres av menn i størst grad, noe Markus selv ser ut til å forstå. Poenget med svaret er at det er et overlapp mellom hyggelig og respektfull kontakt, og ubehagelig tilnærming utført av noen som antagelig ikke forstår hvordan det oppleves for den andre. Det er et viktig inspill til en slik kampanje, da mange allerede oppsøkes slik Markus tar til orde for, å trenger å bruke anledningen til å opplyse om at det ikke er slik at de savner mer kontakt med fremmede menn som bare finner det for godt å oppsøke dem, slik et av eksemplene fra hashtag-kampanjen beskriver: [...]Han vil ikke si hvor han har meg fra, eller hvordan han fikk tak i navnet mitt, men han vet adressa mi (den sto i katalogen) Jeg prøver å si at jeg ikke er interessert i det. Han mener vi kan bli gode venner. Det blir klart at han har et håp om «mer enn en venn». Jeg forteller at jeg ikke har lyst på flere venner, og at jeg allerede har en kjæreste. Han ringer flere ganger. Alltid fra skjult nummer. Etter andre gangen slutter jeg å svare på skjult nummer. Noen ganger, om eksen var der, fikk jeg han til å svare. Da ble det alltid lagt på. Jeg gikk av bussen er stopp tidligere for å handle. Jeg gikk veien nærmest elva hjem med to tunge poser (jeg bodde på Anker Studentboliger på denne tida, ved legevakta). På gangstien, bak byggene der det sjeldent går folk kommer det plutselig en opp på sida av meg. Stemmen virker kjent. «Hei, jeg er NN, det er du som er Nadia, ikke sant? Jeg lurte på om du vil ta en kaffe med meg» Det er ikke en spesielt uhøflig eller respektløs fyr, og kanskje ikke heller farlig, men det kan man ikke vite, ei heller hvordan han vil reagere på å avvises, noe som ofte trekkes frem som et særlig ekkelt aspekt ved slike henvendelser: [...]Det er ikke sånn at jeg ikke vil prate med folk. Jeg elsker det, men problemet er at man aldri vet hva en avvisning kan føre til, og da kan man føle seg truet. [...]Noen ganger kan det å si nei, være ekstremt vanskelig. Hvordan si det høflig, men samtidig tydelig? Hvem er denne personen på innsiden, og hvordan takler han å bli avvist? Det er en iboende frykt hos kvinner for reaksjonen en avvisning kan medføre. [...]Eller han som, då eg avviste han, greip tak i meg og gav meg pengar og brølte. «SÅNN DÅ?!», nokre millimeter frå fjeset mitt. Som gjekk då eg byrja å gråte. Håpar personen som fann pengane på bakken, kjøpte seg noko fint. Jeg har sikkert sagt alt jeg har å si om dette flere ganger nå, men jeg mener som sagt det er viktig at man ikke snur dette innspillet til å dreie seg om et ønske om at folk ikke kan være greie med hverandre ute i offentlige rom, for samtlige kommentarer understreker at det ikke er sosial omgang i seg selv man belyser med kritikken, men at det finnes en tendens når det kommer til uoppfordret sosial omgang (særlig utført av menn mot kvinner) det er viktig å være bevisst og beskytte mot, dersom offentlige rom skal være en trygg møteplass for alle. Slik at opplysningsarbeidet som fulgte er et forsøk på å gjøre samme sak som psykologistudenten tok til orde for. Metakommentar: Det ville nok vært lettere å vise til relevante kommentarer dersom jeg hadde tilgang til twitter hvor mesteparten av denne diskursen foregikk.

Det er godt mulig jeg tar feil, jeg leser ikke det samme utifra inlegget med utsagnet. Jeg tror ikke hen ønsker å argumentere for at det er dårlig at folk med funksjonsnedsettelse gis verktøy som lettere lar dem fungere i hverdagen. Det er ikke sikkert jeg tolket utsagnet slik de mente det, og kan vel ikke tilføye noe mer utover det.

Jeg tolker det i samme gate som utsagnet som kanskje tilskrives Pearl Buck: Kvaliteten på et samfunn kan vi måle ved hvordan det behandler sine svakeste. Altså et samfunn der det ikke er rom for handikappete eller syke, er i seg selv handikappet eller sykt, fordi det er en naturlig del av en befolkningssammensetning, og man ledes til å anta der er skjedd noe stygt dersom de ikke finnes?

Ja, man er jo ikke garantert eller forsikret mot noen ting, det er vel derfor man håper slike offentlige debatter har effekt.

Det handler ikke om å anta mennene vil ha sex, men å opplyse om hvordan og hvorfor det kan være ubehagelig med slik uoppfordret kontakt, jeg har ikke sett noen argumentere for at det ikke skal være mulig, eller automatisk eller alltid er uhyggelig med slik oppmerksomhet, bare at det er viktig at menn er opplyst rundt hvorfor noe av den kontakten som søkes oppleves ubehagelig. Jeg synes Magnus Forsberg tar for seg tematikken på en ryddig måte i sin kommentar i dagsavisen.

Absolutt. Vi har alle mye å vinne på å gi hverandre rom og forståelse. Jeg tenker at slike innspill er med på å bidra til at alle kan føle seg litt tryggere i offentlige rom, eller mer konkret bedre spontan interaksjon i offentlige rom, altså et medspill til diskusjonen, fremfor motarbeid. (Gitt at slike offentlige debatter har noen som helst evne til å påvirke) Jeg synes det er litt viktig at dette innspillet til debatten ikke blir stående som noen hysterisk reaksjon på det å slå av en hyggelig samtale på t-banen, for det er ganske avgjørende at man forstår hvorfor mange kvinner opplever uoppfordret kontakt som ekkelt, erfaringer fra pågående menn, kanskje særlig kombinert med enda eklere opplevelser tidligere, bidrar til en utrygghet ovenfor menn hvis intensjon man ikke kjenner. Særlig når menn reagerer så totalt uforstående og fornærmet til slike opplysninger, om man reagerer med å føle seg forulempet på alle menns vegne fremfor å lytte til en ganske enkel oppfordring om å forsøke å snu perspektivet litt, gir en ubehagelig indikasjon om at man ikke forstår problemet, for påstanden er ikke at alle menn er slik, men mangel på forståelse for (noen)kvinners opplevelser med (noen)menn og hvor utrygt det kan føles, bidrar sjeldent til noen tryggere felles arena for kvinner. Jeg mener det er bedre å delta litt mer aktivt for å trygge slike plasser, fremfor å stille seg uforstående og bli fornærmet når tematikken forsøkes tas opp.

Jeg tenker at det er poenget hun fremfører, at det allerede finnes mye av denne kontakten, og at det hovedsakelig dreier seg om menn som oppsøker kvinner (ikke alltid til trygg effekt for begge parter). Men jeg ser ikke hva mer vi skal diskutere, jeg tenker det er et viktig inspill, du tenker det er fremført for antagonistisk. Ja-ja. Jeg tror uansett alle er enig i at det skal være mulig å kontakte hverandre på en hyggelig og respektfull måte, men at det er viktig å være bevisst at det finnes mye kontakt som oppleves ubehagelig og uønsket for én part, mens den andre er ignorant til denne effekten, kanskje fordi man mangler dette perspektivet.

Ja, det var en slik fremstilling jeg mente var unøyaktig, det var derfor jeg klippet inn mange av de faktiske uttalelsene i det påfølgende inlegget. Jeg synes nettop responsen var noe slikt, det nevnes at det er hyggelig om folk vil snakke, men at disse kvinnenes opplevelser med slik uoppfordret kontakt også er noe å være bevisst, noe de opplever at mange menn ikke ér. Det er tydelig at vi ikke leser dette inspillet likt, men jeg vet ikke helt hva mer det er å si.

Greit nok, jeg er ikke enig i at det er motarbeid heller, det er bare et viktig inspill til dette med å ta kontakt uoppfordret.

Ikke nødvendigvis.

En mer raus fremstilling kan vel være at det startet en diskusjon hvor flere kvinner fikk anledning til å lufte misnøye rundt uønsket kontakt og oppmerksomhet. Det vil selvsagt ikke gjelde alle, slik ikke all kontakt er uønsket, men det er en unyansert fremstilling at denne psykologistudenten liksom ble kneblet for sitt ydmyke ønske, jeg tror ikke man er noe nærmere en bedre sosial kontakt i offentlige rom dersom man ikke annerkjenner denne delen av problemstillingen. Fra inlegget som fulgte: [...]Det er ikke sånn at jeg ikke vil prate med folk. Jeg elsker det, men problemet er at man aldri vet hva en avvisning kan føre til, og da kan man føle seg truet. De fleste meldingene (emneknagg #villebarepratelitt på twitter) er fra kvinner som har opplevd ubehagelige og truende situasjoner i det offentlige rom. Felles for historiene, er at de har blitt oppsøkt av menn som bare ville prate litt. Menn tenker ikke over dette på samme måte som oss kvinner. Jeg tror det er viktig for dem å lese om det, for å se hvor vanlig det er med ubehagelig kontakt. – Hva håper du å oppnå med en slik debatt? Det jeg håper man kan oppnå, er at man tenker seg om en ekstra gang. Menn tenker at det de ønsker seg, eller vil, er viktigere enn det vi vil. Jeg håper de kan lese erfaringene og tenke seg om flere ganger.

Det er godt noen tør snakke makta eller woke-brigaden imot, selvsagt er det urimelig av brukeren å protestere mot at kids in crime objektivt er tiårets beste norske serie, at preferanser handler om subjektiv smak, relativisering i verste marxist-stalinist stil.