Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Atib Azzad

Medlemmer
  • Innlegg

    4 856
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    25

Alt skrevet av Atib Azzad

  1. Hvis vi tar utgangspunkt document-linken du delte om et ran fra 2022, hvor vanlig er det at ran dekkes av media? Ran er selvsagt trist og uønskelig, men Document gir et inntrykk av at det er rart at andre medier uteblir fra rettssaken, er jo det ganske uærlig all den tid det ikke er vanlig å dekke ranshendelser utenfor lokalaviser. Og på samme måte er det lett å bygge et narrativ når man dekker alle saker hvor ikke-hvite folk er involvert, i mengden av saker er det lett å glemme at dette er saker som vanligvis ikke dekkes av større medier fordi de er relativt inviduelle og små, selv om det åpenbart ikke hindrer dem fra å være tragiske for dem det gjelder. Men nå melder jeg meg ut, jeg er ikke interessert i å snakke så mye mer om Document.no
  2. Jeg har ikke noe behov for å snakke i lengde om dette, men det er jo ikke slik at Document ikke kan hjelpe seg selv, det bare dukker opp så mange saker at de rett og slett må skrive om dem. Siden er jo opprettet i den hensikt å samle slike spesifikke saker på et sted, denne saken ville ikke blitt dekket av Document dersom det ikke kunne vinkles som en 'dem' mot 'oss'-sak, og dersom de ikke finner rans-eksempler som dette fra 2022, vil de bare lete andre steder.
  3. Document.no er et sted dedikert til å samle opp alle slike saker for å generere ønsket respons av leserne. Det er jo ikke noe rart at saker du deler derifra kan tenkes å dytte folk i konservativ retning, eller lager konservativ stemning, slik du formulerer det, da det er hele konseptet bak Document.no, jeg har ikke benektet at saken du løftet frem har funnet sted. Det er som å dele saker fra the Daily Stormer og kommentere under at slike saker kan det fort bli nazi-stemning av.
  4. Det gjør det ganske forutsigbart hvilken reaksjon det er ment å vekke, å samle alle slike saker på et sted.
  5. Hele nettstedet er jo dedikert til å generere konservative stemmer, så det sier vel seg selv.
  6. Bare siden det gjøres til et argument at mange bærer på en oppfatning om feminisme som noe negativt, ikke kaller seg feminist, og opplever feminister som mannshatere, viser jeg til en undersøkelse som finner at feministers holdninger til menn, ikke var mer negative enn menns holdninger til menn: An important comparative benchmark was established in Study 6, which showed that feminist women's attitudes toward men were no more negative than men's attitudes toward men. We term the focal stereotype the misandry myth in light of the evidence that it is false and widespread. [...]Examination of attitudes toward women showed that while both groups (feminister & ikke-feminister) displayed attitudes toward women that were positive in absolute terms, feminists’ attitudes toward women were more positive than nonfeminists. Importantly, feminists’ positivity toward women and men were positively correlated: the warmer they felt toward women, the warmer they also felt toward men, contradicting any notion that feminists’ ingroup love for women translates to outgroup hate for men [...]Nonetheless, the researchers found that both feminists and non-feminists incorrectly believed that feminists hold negative attitudes toward men. In other words, the stereotype of feminists being anti-men persists even within feminist circles. The researchers hope their findings will help set the record straight. “The present findings disconfirm a trope that deters women from feminism, and which is widely used to delegitimize it,” they write in the study results. Indeed, the notion that feminists hate men is one of the primary reasons women hold back from declaring themselves feminists. Christina Scharff, a lecturer at King’s College, interviewed young German and British women and concluded, “I found associations of the term ‘feminism’ with man-hating, lesbianism or lack of femininity was a key factor in rejections of the label ‘feminist’.” https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/03616843231202708
  7. Noen ganger er eneste løsningen på at Disney caster ikke-hvite i barnefilmene, sine å sammarbeide med Russiske diktatorer.
  8. Jeg er enig, ser ikke vitsen med at offentlige norske instanser skal bidra til å berike en så giftig aktør som Musk, særlig ikke når det finnes fullgode alternativ uten de samme betenkelighetene. Aller helst skulle vel ikke norske statlige instiusjoner gjøre seg så avhengige av slike private plattformer for å kommunisere med sine borgere. Jeg tror det gir mening å alliere seg med organisasjonen attac, som allerede har tatt opp problemstillingen. Kanskje har de allerede en brevkampanje på gang for å legge press på stortingsrepresentantene? Jeg vet ikke, men de har i alle fall en kronikk som belyser akkurat det samme jeg tror du kritiserer: [...]Hvor er henvendelsene om vårt kollektive ansvar i en samfunnsutvikling som i økende grad favoriserer høyreekstreme ideologier? Hvordan kan og bør vi som digitale forbrukere navigere for å respondere på dette best mulig? Hvilke gode alternativer finnes det til de dominerende plattformene – styrt av Trumps allierte? Hvordan ønsker vi at de regjerende teknologiske infrastrukturene vi bruker skal fungere? Hvem skal eie og kontrollere dem? Skal vi bare passivt finne oss i slik tingene er nå? Det som ikke skjer: En offentlig og praktisk reaksjon på at én av få eiere som styrer innholdet vi eksponeres for er åpent ikke-ikke-fascist. At den fjerde statsmakt stiller kritiske og konstruktive spørsmål om overordnet samfunnsutvikling. At vi blir presentert for alternativer til de dominerende plattformene som absolutt alle bruker – og som tjener de rikeste, mektigste og ekleste. Gjennom vårt begrep «demokratisk digitalisering» vil Attac bekjempe de hatspredende beitemarkene til de nye digitale føydalherrene og Big Tech: Vi må ta tilbake kontrollen over teknologien som samfunnet vårt er helt avhengig av.
  9. Ja åpenbart, en ting er å få kritikk (selv irrasjonell og idiotisk kritikk), for noe man har gjort eller sagt, det er noe helt annet å ikke kunne åpne munnen uten å få kritikk for den man er, eller rettere sagt; hvordan man ser ut, det er en kritikk som ønsker at stemmen skal kneble seg selv fordi man vet hva som møter en om man velger å ytre seg. Slik vanskeliggjøres det; folk som ser ut på en viss måte får større vansker med å delta politisk. Og begynnelsen er å annerkjenne hvor skadelig dette ér, og være en tydelig støttestemme, og en vokal motstemme mot denne type hets, skape en kultur hvor dette havner lenger utenfor det akseptable enn det gjør nå. Mobbing er aldri offisielt akseptert, ikke om man spør lærer eller elever, alle vet det er galt. Men i visse miljøer oppstår det en stilltiende aksept for mobbing, en aksept mobbing er helt avhengig av for å eksistere som noe mer enn noe marginalt fenomen, jeg mener majoritetssamfunnet har for stor stilltiende aksept rundt dette fenomenet, og at det ville reduseres dersom man lykkes i å ta innover seg hvor skadelig og uakseptabelt man faktisk synes dette ér, og at det er rart at man bare aksepterer det.
  10. Når selv strikkekanaler går MAGA er det tydelig at THE WOKE MIND VIRUS har gått for langt. Kanalen har blitt hacket eller noe slikt? Er du en long time follower, paxville, eller søker du bare opp woke libtards get pwnd.
  11. Jeg antar du forstod at jeg mente i praksis, selvsagt har alle anleding til å melde seg inn i politikken, men hvis det skal vanskeliggjøres fordi man ser ut på en viss måte, vil det i praksis være mange som holdes utenfor. Alle som havner utenfor denne normalen, hvor oppmerksomhet som følge av ytre karakteristikker er gjengs, har hatt hele livet til å bygge seg opp erfaring og måter å takle dritten på. Parallellen til mobbing jeg tror er relevant er dette med rommet for sosial aksept, ja, disse sosial media trollene, har beveget seg utenfor rammen for hva som er sosialt akseptert, likevel finnes det grenser de tør å bryte, og grenser som møtes med så almenn fordømmelse at de ungås. Har jeg noen eksempler på det, her og nå? Nei, jeg kommer ikke på noen i farten. Jeg håper likevel det jeg forsøker å si kommuniserer, det finnes et overtonvindu for offentlige ytringer, og det er mulig å flytte hets som går direkte på en persons etnisitet, utseende og religion (der det ikke er relevant,) utenfor denne rammen av hva som stilltiende aksepteres.
  12. Skjønner hva du mener. Jeg tror det er litt som mobbing, at man kanskje ikke vil lykkes med å radere det, men at man jobber mot så lav grad som mulig, at det er mulig å få mobbing ned på et minimumsnivå dersom man dyrker en kultur som har lav aksept for mobbing. Dersom det er slik at man ikke kan delta i politikken hvis man ser sånn og sånn-ut, er vi jo i ferd med å feile i vår demokratiske oppgave. En viss oppmerksomhet som følge av hva en sier eller gjør, eller lykkes med i sport, er også lettere og mer konkret å forholde seg til, enn å forsøkes å mobbes ut av politikken fordi man har feil hudfarge eller religion
  13. En politiker tar deg med på en vanlig dag på jobben. Undersøkelser fra Amnesty viser at 2/3 av kvinnelige folkevalgte i Norge har opplevd netthets. (Hele 78 % av de kvinnelige politikerne som har opplevd netthets, sier at hetsen har hatt konsekvenser for dem) I helgen kartla VG og Faktisk.no «Stem Frp»-kommentarer som har tapetsert norske kommentarfelt i lang tid. Funnene er tydelige. Folk med flerkulturell bakgrunn får 40 % flere «Stem Frp»-kommentarer enn folk med etnisk norsk bakgrunn. Det har jeg selv merket, i mitt og SVs kommentarfelt. Det er sikkert ikke alltid rasistisk motivert, men det kommer oftest i sammenheng med hvordan jeg ser ut, og ikke hva jeg sier. Effekten er at mange ikke orker å engasjere seg i politikken, folk som i utgangspunktet er engasjerte og motiverte, brytes ned og trekker seg tilbake. Det burde vel ikke være slik at de eneste som kan engasjere seg i politikken er de som har evne til å stå i daglig hatprat, eller har visse atributter som medfører redusert hets.
  14. Ikke noe problem, det er et viktig spørsmål du stiller.
  15. Dette er noe som har pågått, uten å underspille Trumps rolle de siste tiden, strekker fortellingen om USA som flawed democracy seg lenger bakover enn årene Trump har ødelagt. Dårlig fordeling i seg selv er et demokratisk problem, som øker jo større ulikhetene blir. USA har en del iboende vansker som jobber imot demokratiske prinsipper: [...]Aziz Huq and Behrouz Alikhani cited the growing political influence of the wealthy and global corporations with the loosening of campaign finance laws, especially the Citizens United Supreme Court decision. Huq also cited the inadequate democratization of national institutions since 1787. Levitsky and Ziblatt agree, finding 2016-2021 to be a period of democratic backsliding due largely to the inability to reform minoritarian institutions like the Electoral College and Senate that enabled reactionary xenophobic candidates to win office much more easily than in other democracies that had successfully reformed their institutions in the 20th century to be more representative. Tom Ginsburg and Bridgette Baldwin made similar arguments, citing the Supreme Court's role in shifting political power enough to enable authoritarianism. The Economist argues that the American constitution is more vulnerable to backsliding than parliamentary democracies, pointing to examples throughout history of backsliding to countries that copied the American model. Levitsky and Ziblatt argue that the US Constitution is the most difficult in the world to amend "by a lot" and that this helps explain why the US still has so many undemocratic institutions that most or all other democracies have reformed. Også er det mange forslag til hva konkret i det 20-21 århundret man har lyst til å peke på som den utløsende faktoren for at USA har sklidd så langt bakover at det beskrives som et flawed democracy. Jeg tenker at det ikke er urimelig å peke på hvordan Reagan administrasjonen, og de etterpå (også Clinton) mulliggjorde denne voldsomme akkumuleringen av rikdom på få hender, som vi ser idag. Alle sitatene er hentet fra wikipedia, som er et veldig greit sted å begynne, om man ønsker å sette seg inn i hva som bidrar til demokratisk backsliding. [...]Political scientists including Wendy Brown and H.A. Giroux argued that the United States has been de-democratizing since the 1980s because of neoconservatism and neoliberalism. Aziz Huq and Behrouz Alikhani cited the growing political influence of the wealthy and global corporations with the loosening of campaign finance laws, especially the Citizens United Supreme Court decision Some have linked the war on terror and the Iraq War as enabling later democratic backsliding under the Trump administration. A resurgence of authoritarian, white-ethnic identity politics has been cited as well. Some have linked that rise to social media, Google, YouTube and other algorithms of the attention economy that prioritize more sensational content.
  16. Du står jo åpenbart fri til å svare som du vil, uten at jeg kan legge noen føringer på det, men når du kommer med påstander, er det din jobb å sannsynliggjøre påstanden. Det er ikke min jobb du gjør for meg, men din jobb du gjør for å delta i en diskusjon. Når du hevder det er flest menn som går på kino, blir det ditt ansvar å vise til at dette er en sannferdig påstand. Ikke at jeg umiddelbart trekker påstanden i tvil, det kan godt hende det stemmer,men når påstanden følges av en logikk som tilsier at det dermed er naturlig at det lages mest underholdningsprodukter for menn, er det jo nyttig å granske fundamentet du bygger på, stemmer det helt grunnleggende? Og skyldes det en naturlighet, at menn som kjønn er mer tilbøyelig til å gå oftere på kino enn andre, eller følger det en sirkulærlogikk hvor menn i utgangspunktet var de mest størst anleding til å gå på kino, som førte til at man dermed prioriterte menn når man utviklet film. Hvis påstanden er sann, kommer den vel med flere parametere, kanskje er det ikke bare menn som gruppe, men hvite menn fra middelklassen, er det dermed rettferdiggjort å fortsette å produsere film skreddersydd til hvite menn fra middelklassen fordi arbeiderklassen ikke har samme frihet og økonomi til å være gruppen som frekventerer kinoene mest? Forstår du hvor jeg vil? Jeg gjør et nummer ut av det fordi du senere kommer med denne påstanden Denzel formidler at forholdene stadig har blitt bedre for svarte folk i USA, særlig med utgangspunkt i Jim Crow, til at han nå har muligheten til å være en filmstjerne. Også snakker han om karakterene og tematikken i filmen, hvor han spiller en karakter som oppmuntrer sønnen sin til å dyrke sinne og håpløshet når det kommer til sine fremtidsutsikter, i kontrast til konen til karakteren som inspirerer sønnen til å studere og bygge en bedre fremtid for seg selv. Dette er selvfølgeligheter, hadde jeg trodd det ikke var noen forbedring for svarte i USA, og at det var nyttig å dyrke bitterhet for å bygge fremtid, så kunne det vært informativt, utover det ser jeg ikke helt hvorfor du tenker at dette intervjuet med Denzel er så relevant. (Og kan jeg spørre; hvorfor akkurat dette intervjuet, hvorfor har du plukket ut dette som noe godt utgangspunkt for å formidle poengene du ønsker? Har du funnet det selv?) Han sier forøvrig ikke noe om at minoriteter og etnisiteter ikke har like stor kultur for å involvere seg i underholdning. Det blir nok en gang din oppgave å underbygge. Hvis logikken er at demografien må endres før de hvite majoritetspublikummerne aksepterer å se ikke-hvit representasjon i hva enn som utgjør en overdreven grad, så er det vel litt hjerterått å samtidig oppmuntre ikke-hvite til å i det hele tatt delta i underholdningsindustrien, hvis det skulle vært slik at det hvite majoritetspublikummet bare kunne tåle en viss mengde (med utgangspunkt i demografisk sammensetning) av ikke-hvite underholdningsartister. Jeg er ikke av den oppfatningen at folk må se så reduksjonistisk på hudfarge og folk. Og at dersom folk fremdeles har så banale idéer om hvor folk hører hjemme og hva de fortjener basert på hudfarge, så er representasjon et virkemiddel for å utfordre slike tanker. Dvergene i Tolkiens verden er laget av stein. Alle skapningene i Tolkiens univers, er akkurat det; skapninger, det er en kreasjonistisk verden, altså gir det ikke noen mening å appelere evolusjonsteori og vår forståelse av hudfarger. Uten at det er noe viktig poeng, det er åpenbart at amazon har valgt å caste fargeblindt, det er ikke ment til å gi noen logisk mening utifra folkegrupper etc. det er bare en casting som ikke tar hensyn til skuespillernes hudfarge når det kommer til hvem som får gestalte rollene. Du legger sikkert merke til at jeg har ignorert store deler av inlegget ditt, jeg har tidligere kritisert hvor vage og synsete jeg opplever inleggene dine, samtidig som jeg har forsøkt å inngå med dem, stille oppfølgingsspørsmål rundt vage formuleringer etc. men opplever at inleggende likevel bare vender tilbake til et slags utgangspunkt. Og det er selvsagt greit, som jeg sa innledningsvis kan ikke jeg bestemme hvordan du skal diskutere, men da gidder heller ikke jeg å involvere meg med de delene av inlegget som er mer eller mindre synsing.
  17. Jeg tror de fleste som driver med kunst i en eller annen form kommer over denne problemstillingen. Og mitt intrykk er at svaret er ja, alt er potensielt kunst, hvorvidt det er vellykket som kunst vil avhenge av konseptet, fremføringen, og formidlingen. Altså en mariøhøne er ikke i seg selv automatisk kunst, men det er ingen regler som hindrer deg i å forsøke formidle en marihøne som kunst.
  18. Definitivt, det å være Dylan-fan er jo på mange måter å være fan av subversering. Jeg har ikke sett filmen ennå, men er glad den får gode kritikker, og at Dylan selv har medvirket blant annet gjennom å gjøre filmen mindre sannferdig. Samtidig som jeg innledningsvis skal innrømme at jeg tenkte at det å dekke at Dylan gikk elektrisk må være en av de kjedeligste aspektene ved Dylans karriere å skildre, jeg ser for meg at det krever at man også bruker en del tid på å etablere hvorfor det i det hele tatt skulle være et problem at noen byttet fra akustisk til elektrisk instrumentering. Med det sagt, er jo alle temaer potensielt interessante, det er mer et spørsmål om hvordan det formidles, enn akkurat hva som formidles.
  19. Det er greit nok, derav formuleringen bare til opplysning, jeg kommenterte ikke på innholdet, bare kilden.
  20. Bare til opplysning, er ikke NDTV noen god kilde, det var tidligere en Rupert Murdoch-eid kanal, og eies nå av en milliardærvenn av Narendra Modi, og representerer vel at det ikke lenger er særlig stor pressefrihet i India.
  21. Det annerkjenner jeg, jeg lagde et hypotetisk eksempel om foreldrene til et barn, et forslag til hvordan man kan bli mer involvert uten at noe har rammet deg direkte, samtidig som jeg annerkjenner at det ikke er det beste eksempelet på det, siden det som rammer et barn også ofte til en viss grad rammer foreldrene, det er ikke så langt unna å skje med en selv.
  22. Ja, jeg ser ikke helt hvordan du er uenig, jeg kan ikke se hvordan det du skriver er i konflikt med det jeg skriver. Et barns krise har jo en tendens til å også være foreldrenes krise.
  23. Det er kanskje snakk om at man har sett en forklaringsmodell inneholde aspekter som sosio-økonomi (og traumer)for å forklare hvorfor noen grupper er mer sårbare for å trekkes inn i kriminalitet. Og deretter gjort seg en misforstått konklusjon hvor sosio-økonomi (og traumer) dermed foreslås som den eneste faktoren som driver noen til kriminalitet. Hvis ikke alle grupper med traumer og lav inntekt drives til kriminalitet i samme grad, så er dermed analyseverktøyet nytteløst ser ut til å være tankefeilen. Og bare for å opplyse om det åpenbare, det er ingen som foreslår at kriminalitet kun oppstår som følge av sosio-økonomiske faktorer, men at det er en korrelasjon, samtidig som det er flere faktorer, sosiologi bør ikke hyperfokusere etter å finne ett svar, da virkeligheten og mennesker er mer komplekse enn rigide regnestykker. Og selv om Ukrainere ikke tydeliggjør seg på statestikken i den graden hen etterlyser, er det likevel en korrelasjon mellom (lav) sosio-økonomi og kriminalitet: [...]Crime rates are influenced by a complex interplay of factors, including socioeconomic conditions. This article explores the impact of socioeconomic factors on crime rates, highlighting the significant relationship between poverty, unemployment, inequality, and criminal behavior. Socioeconomic factors significantly impact crime rates, with poverty, unemployment, inequality, and other related factors playing a central role. Understanding this relationship is crucial for developing effective crime prevention strategies that address the root causes of criminal behavior. By focusing on reducing poverty, promoting employment opportunities, addressing educational disparities, strengthening family structures, and enhancing community resources, we can create safer, more inclusive societies and reduce crime rates. A comprehensive approach that addresses the socioeconomic factors contributing to crime will help build stronger communities and promote social justice. Jeg legger også ved en link som undersøker korrelasjon mellom traumer hos soldater (USA) høyere sannsynlighet for involvering i kriminell atferd. Bare sånn for sikkerhets skyld, hvis man oppriktig ser for seg at det at Ukrainske flyktninger ikke lever opp til nasjonalistens forventning av hvordan de skulle vært representert i en statistikk, avviser traumer som en faktor når det kommer til utenforskap og kriminalitet..
  24. Nei, mindre besvær skaper vel mindre incentiv til endring, skulle jeg tro. Samtidig som det finnes andre veier som leder til mer årvåkenhet og aktivitet, selv om det kanskje også kan beskrives som besvær, kanskje. For eksempel er det jo potensielt øyeåpnene å ha et barn som er homofil, en vanlig reaksjon (gitt at man støtter og aksepterer, fremfor ignorerer og benekter (som desverre også er vanlig)), kan være å involvere seg mer i uretten som trer frem når ens barn til en viss grad tilhører en forfulgt minoritet, og kanskje dermed også oppdage ytterligere grunner til å gjøre endringer, ta grep, engasjere seg. Men det er kanskje litt utenfor trådens tema.
  25. Facebook var involvert i 2016 valget også, eller utnyttet er kanskje en bedre beskrivelse. Cambridge Analytica eid av billiardæren Robert Mercher, drevet av Trumps hovedrådgiver (for 2016-kampanjen) Steve Bannon, stjal informasjonen til brukere av facebook, og brukte den til å skreddersy politiske reklamer. Facebook var visstnok klar over informasjonstyveriet i 2015, men opplyste ikke brukerne, eller myndigheter, og tok bare de mest nødvendige grep for å forbedre sikkerheten. Det er påfallende hvordan vi bare beholder disse menneskene i livene våre, bruker deres plattformer, eller inviterer dem på scenene våre for å fremføre nazihilsner (her refererer jeg for ordens skyld til Bannon, det blir jo stadig flere). Jeg har tatt meg mer og mer i å tenke det typiske utsagnet fra såkalte antirasister, at det ikke holder å være ikke rasist, man må aktivt være antirasist, når man ser på hvor fks. Joe Rogan havnet, tilsynelatende uten noen større ideologisk preferanse i utgangspunktet.
×
×
  • Opprett ny...