Atib Azzad

Altså, hvis du insisterer må du gjerne la oppfølgere ødelegge en film du i utgangspunktet likte, det er ikke opp til meg. Men jeg synes du reagerer i overkant indignert over noe ganske harmløst. For meg blir det litt som om hvis Bjarne Melgaard, med velsignelse av Louvre, lagde Mona Lisa 2. Og at dersom man hadde en negativ reaksjon på dette bildet, opplevde at Mona Lisa, originalverket, ble ødelagt. Men du har vel rett í at det ikke er så spennende, jeg bare synes folk virker så frustrert over å få verk de er glade í, ødelagt, og ønsket å foreslå at det ikke er nødvendig, verket er det samme.

Men tenk likevel på det når din krigsheltete oldefar ligger på dødsleie og nektes medisiner. Tenk på det når din håpefølle ætt tar sine første skolesteg i avispapirsko fordi spillutviklerne stikker avgårde med pengene som burde gått til barnefothelse. Tenk på det i alle følelsesmessig utfordrende situasjoner, slik at du lærer å plassere skylden der den burde plasseres, hos spillutviklere som laget spill med innhold ikke alle kunne like!

Sant, men om stillingen ble den samme tror jeg jeg hadde foretrukket at tittelen forble også. Men uansett, mange muligheter.

Jeg har god erfaring med å obsevere mine følelser, annerkjenne selve følelsen, men analysere hvorvidt det er en rimelig reaksjon, noe jeg bør dyrke eller utfordre. Hvis jeg opplever at en av Jurrasic Park-oppfølgerne får meg til å like originalen mindre, så ville jeg forsøkt å utfordre det, da originalen er akkurat den samme filmen, selv om oppfølgerne sier eller gjør det ene eller det andre, hvorfor skal jeg gi de påfølgende filmene definisjonsmakt over et verk jeg liker, de er jo ikke magisk knyttet til hverandre utover at de tilhører samme franchise, et bånd jeg kan velge å bryte der jeg finner det for godt, da jeg ikke ser noen grunn til å knytte slik viktighet til Hollywoods samlebåndsproduksjoner. Om det er noe Hollywood-historie har lært oss, er det vel at de kommer til å melke populære IP-er så lenge de kan. Mitt råd er å verne om filmer man liker, og heller gi slipp på produksjoner man ikke liker.

Det finnes flere alternativ til kongehuset enn president, og en evt. president behøver ikke være head of state & government slik som i USA. Sveits har forbundsrådet, Sudan har (inntil nylig) suverenitetsråd. Rent praktisk etterlater vel ikke kongehuset seg noe maktvakuum, kanskje kan man bare fortsette det parlamentariske systemet som før, uten at det trengs mange ytterligere grep.

Man skulle tro denne tråden var en parodi.

Ja, det er laget en comic basert på det originale scriptet hans, og fra hva jeg kan se er det en av gangene hvor studioet gjorde rett i å blande seg og redigere (det virker ikke som Miller forstår Robocop), selv om filmen likevel ikke er noe særlig å skryte av.

Ja, stemmer det er Verhoeven, altså bare originalen, oppfølgerne forsøker, men feiler i ulik grad i å gjenskape satiren, og begynner etterhvert å lage noe som ligner på copaganda

Neste gang man ser Alien har man også allerede sett Alien en gang, det vil også prege opplevelsen. Men det er ikke et fenomen du må overbevise meg om, jeg annerkjenner hvordan man mener en oppfølger kan ødelegge en original, jeg forstår det foreslåtte fenomenet. Poenget mitt er at det er make-believe, man kan gjøre hva man vil med informasjonen en (såkalt) oppfølger kommer med, filmen man i utgangspunktet likte har ikke endret seg. Folk liker fremdeles Godfather 1 & 2 godt, selv om denne logikken skulle tilsi at 3-eren ødela filmene, Robocop 1 er en like fornøyelig satire som alltid, selv om oppfølgerne utviklet seg mer mot copaganda.

Ja, jeg sier ikke man ikke kan, men at man ikke trenger, ingenting har egentlig endret seg med filmen man likte.

Jeg ser logikken i forslaget, og hvordan det kan virke litt hysterisk å foreslå å legge til ytterligere syv år, for min del virker det bare naturlig da det er forankret i noe konkret fysiologisk fremfor grensen på 18 som synes mer kulturell, altså arbitrær. Mennesker er jo alle forskjellige med alt hva det innebærer av ulike forutsetninger, kapasiteter og utviklinger, få av disse grensen eller reglene vi setter lykkes i å ta forbehold til disse og vil alltid bomme på individet som sådan, men det er jo også grunnen til at jeg tenker det er naturlig å sette grensen til når man målbart er voksen (dersom det innebærer at man er kognitivt ferdigutviklet). Det kan være forslaget mitt innebærer en naturlig logisk slutning om å også flytte seksuell lavalder dit, jeg har ikke tenkt så nøye på hva det har å si for dagens lovverk, bare at det føles som det mest naturlige stedet å plassere en grense. Særlig i slike saker der mye eldre folk ønsker å inlede forhold med noen som er mye yngre, tenker jeg det er viktig å fremheve dette med utvikling, hvordan personer som er 18 fremdeles er underutviklet, og at dette bør være viktig å annerkjenne å vektlegge når det kommer til problemstillingen.

Jeg ville foreslått dette tidspunktet til 25, da det er når man sier hjernen er ferdig utviklet, altså er utviklingsfasen for det mentale overstått, altså har man alle de mentale forutsetningene for å ta reflekterte valg, åpenbart ikke nødvendigvis med all erfaring som kreves for å ta kloke valg, men det er ikke like lett å sette opp parametere for. Jeg påstår at en 18-åring fremdeles er så ung, og mentalt ikke-ferdig, at det å inngå et forhold med noen som er mye eldre og mentalt ferdigutviklet, innebærer en så ujevn dynamikk at den yngste lett kan havne i situasjoner de senere vil angre på, at de er mer sårbare for utnyttelse. Uten at det dermed er sagt at utnyttelse automatisk vil forekomme. Jeg bare tror mange tar for lett på hvor ungt 18 egentlig ér, særlig sammenlignet med en 40-åring som er eksempelet. Jeg sier ikke det må være umoralsk, men at man bør være veldig bevisst problematikken i det, noe disse som hevder at det kun er bitre damer på 40+ som problematiserer temaet, og at det utvilsomt må være greit, siden vi har drevet med det før -ikke ser ut til å være i den graden jeg ville ønsket meg.

Beklager at jeg med dette gjør meg skyldig i denne nyere trenden på diskusjon.no, hvor man kommenter innlegg uten noe mer å tilføye enn det som allerede gjøres via liker-funksjonen, men jeg vil berømme din gode analyse, den stikker seg særlig ut om dagen hvor det virker normalisert at diskusjoner gjøres meningsløse med merkelig retorikk og logiske feilslutninger. God analyse! Kudos.

Jeg får lyst til å berømme deg for å løfte frem dette med et positivt fortegn, da det alt for ofte brukes som en antydning til at filmskaperne her en eller annen nefariøs agenda, samtidig som det ville vært nokså vanskelig å finne en film uten slike friheter. (antagelig fordi filmskapere gjerne også anser seg som kunstnere, og er avhengig av en egen visjon og at overføringen fra det ene mediet til det andre vil innebære forandringer og en versjonen skapt ut av originalen presenteres i deres bilde, samtidig som det sikkert finnes flere mer praktiske grunner også, en bok vil jo ikke kunne overføres til et lerret 1:1, slik en underholdningsfilm ikke kan fortelle deg realistisk om krig) Det første eksempelet som slår meg er Lord of the Rings, jeg tror det ville vært smått deprimerende, og prøvende for tålmodigheten dersom det som fulgte etter de tusen farvel-scenene i Return of The king var at Sauruman og Grima industrialiserte og forpestet the shire, og hobbitene der. (Det er likevel absolutt noe jeg kunne tenkt meg å se! (flere kritikere anser scouring of the shire som den viktigste delen av LOTR-bøkene) Sekvensen er kjempespennende, og temaene som løftes komplekse, for ikke å snakke om den atonale fortellertekniske grepet blant en ellers tradisjonell struktur, men tror det hadde brutt voldsomt med tonen Peter Jackson satt for hans filmatisering.) The Shining er en annen adaptasjon som slår meg som vellykket, særlig fordi den avviker grovt fra boken, og det er kanskje mer personlig, da jeg ikke er særlig begeistret for Steven Kings særpreg (selv om jeg liker flere av filmatiseringen, foretrekker jeg at flere av Kings forfattertrekk forlates, men det er bare personlige preferanser, det er jo mange folk som liker Steven King). Jeg kan også Like Oliver Stones' Nixon, og Adam Mckays' Vice, selv om sistnevnte gjør en langt bedre jobb med å holde seg innenfor rimelighetens grenser når det kommer til hva man ikke vet. Jeg er glad i underholdningsfilm fra Hollywood, samtidig som jeg tror det er viktig at man ikke opphøyer dem til å være noe de ikke ér, du får så godt som aldri en god innføring i faktisk historie, virkelige hendelser, eller innholdet av en bok, filmen gir deg bare opplevelsen du får i møte med den, realisme og historie må søkes ut andre steder. Og som en liten apropós, mener jeg også det innebærer en form for magisk tenkning å se for seg at en senere produksjon retroaktivt kan ødelegge en tidligere produksjon, at fks. Gladiator 2 på noen som helst måte kan påvirke Gladiator 1, det er ikke fysisk mulig. Og det er ikke at jeg ikke forstår at det er på et metafysisk plan man mener, at man rent følelsesmessig ikke klarer å u-se hva som er skjedd i en oppfølger, slik at det preger forholdet en hadde til originalen, men det er da helt unødvendig, jeg mener; Det er bare film, det er ikke ekte på en slik måte, og du bør ikke la slikt surr hindre deg i å sette pris på noe du i utgangspunktet satt pris på, for det vil nok ikke stoppe å skje, så lenge nostalgi og brand recognition forblir lønnsomt. (Helt urelatert, men det er første gang jeg ser noe bilde (skjermbildet til traileren som ble postet) på Gladator 2 (jeg er ikke spesielt interessert) men så sykt lovende at Denzel har fått en rolle, han var helt perfekt som ulykkelig og gal konge i Cohen-adaptasjonen av Macbeth -en oversett utgivelse?)

Ja, det er den nok, men det var altså du som instigerte den ved å fastslå noe du ikke hadde dekning for.

Ok, hva så? Hvis du tenker det er noe som er relevant til diskusjonen vår er det sikkert nyttig å inkludere det?

Ja, herregud så stygg hun er (dette er jo åpenbart ikke et billig tricks, det finnes vel ikke noe slikt som heldige/uheldige øyeblikk å bli tatt bilde í?) utviklerne må jo åpenbart være stygge kvinnehatere, hvordan kan man designe noe så fælt? Dette er nok et ledd i white genocide-planen, hvor man gjør kvinner i spill så stygge at hvite menn ikke vil ha sex med dem lenger.

En undersøkelse av Haaretz med hjelp av organisasjonen Breaking the Silence, hevder at IDF sender unge sivile menn ofte kledd i israelske uniformer inn i områder de frykter er rigget med bomber eller risikerer bakholdsangrep av hamas. En IDF-soldat får seg fortalt at: [...]Our lives are more important than their lives. [...]The thinking is that it’s better for the Israeli soldiers to remain alive and for the shawishim* to be the ones blown up by an explosive device. *At first it’s hard to recognize them. They’re usually wearing Israeli army uniforms, many of them are in their 20s, and they’re always with Israeli soldiers of various ranks. But if you look more closely, you see that most of them are wearing sneakers, not army boots. And their hands are cuffed behind their backs and their faces are full of fear. The soldiers call each of them a shawish, an obscure Arabic word of Turkish origin meaning sergeant. Random Palestinians have been used by Israeli army units in the Gaza Strip for one purpose: to serve as human shields for soldiers during operations. Denne artikkelen er fra 13 August 2024, og følger en lignende anklagelse fra mai hvor Defense for Children International-Palestine, som dokumenterte hvordan tre barn ga nær identiske vitnesbyrd av å ha bli brukt som sivile skjold av IDF-soldater. [...]In all three incidents, armed Israeli soldiers forced the boys to walk in front of them as soldiers searched Palestinian homes and neighborhoods in Tulkarem refugee camp, and in two cases, Israeli forces fired weapons positioned on the boys’ shoulders. Defense for Children International har siden 2000, dokumentert 34 tilfeller som involverer barn brukt som sivile skjold av IDF. Den forrige avsløringen skjedde i fjord da IDF brukte minst fem barn som sivile skjold i flyktningleiren Aqbat Jabr på vestbredden. [...]Israeli forces then threatened his sons Nidal, 9, and Karam, 11, in addition to his twin nephews, Ahmad and Mohammad, both two years old, and forced them to stand in front of Israeli military vehicles while Israeli forces fired tear gas canisters, stun grenades, and live ammunition at Palestinians confronting the group of soldiers. Ingen av avsløringene om menneskelige skjold har blitt møtt med fengselstraff for noen i IDF. [...]Not only do these sentences seem unjustifiably lenient, but two years later, they are the only sentences Israel has handed down for serious human rights violations among the many alleged during the Gaza offensive. -Sier Sarah Leah, midtøstenkorrespondent for HRW, i forbindelse med rettsavgjørelsen for de to soldatene som ble funnet skyldig i å bruke en 9 år gammel Palestinsk gutt til å åpne bagger de fryktet kunne inneholde eksplosiver. Ben Burgis kommenterer i Jacobin: [...]accusations that [Hamas fighters] 'use civilians as human shields' rarely seem to be meant quite so literally" as reports of the IDF's practices. "More often, what the accusation amounts to is simply that Hamas fighters and military equipment—or sometimes even just people linked to Hamas' political wing—tend to be located in areas with lots of civilians.

Da er det kanskje en god idé å ikke uttale seg så absolutt i utgangspunktet?

Med unntak av mange untak som fks Dronning Liliʻuokalani, eller Kong Hussein bin Ali al-Hashimi, eller Dronning Elisala..

...Kan du ikke bare oppsøke det der?

Men hvis de har det du savner på kvinneguiden?..

Men er det egentlig du som ytrer dine meninger når du bare limer de videre fra twitter? Det er heller ikke nok å lage en masse støy over at dette spillet er laget, det er et problem at spillet definerer ord som discord helt korrekt, og bruker det som verktøy i spillet..

Dersom noen shamer deg bare for å være et jeg du er komfortabel med så ligger feilen hos dem. Toksisk maskulinitet handler ikke om å bare inneha en stoisk personlighet, konseptet refererer til sosialt destruktive aspekter som homofobi, misogyni, og voldelig dominans. Og idéen om at en må klare seg på egenhånd, og undertrykke egen kontakt med følelseslivet (med unntak av sinne), som bidrar til depresjon, stress, og gjerne rusmisbruk. Det har vært flere forsøk på å antyde at en slik kritikk av toksisitet er en kritikk av tradisjonelle menn, men det er det jo ikke (det er en kritikk av noen av de tradisjonelle maskuline normene, idéene om hva en mann må være, skadene av konformitet, og undertrykkelse av følelser). Så dersom du skulle føle deg, eller bli angrepet bare for å ha visse maskuline trekk uten at det er noe destruktivt for deg eller andre, så er denne kritikken malplassert, og er kanskje en misforståelse som følge av disse svertekampanjene.

Altså, jeg støtter ikke monarki, og synes Norge bør avskaffe sitt. Jeg håper likevel at når den dagen kommer at man har en opplyst samtale om hvorfor konseptet konge er tullete, ikke at man avskaffer hele greia fordi man ikke liker hvem som er blitt konge, eller del av kongefamilien. Altså at man lykkes i å diskutere noe faktisk, ikke bare fortsetter dette overdrevne person- og individfokuset man ser i politikken, til kongehuset.