Atib Azzad

Det var visst uaktuelt for regissøren å ikke caste fargeblindt, som antagelig koster produksjonen sin (i det minste; illusjon av) historisk korrekthet, som igjen ikke ser ut til å ha veid særlig tungt, ellers ville de vel funnet en annen regissør. Det fantes mørke personer i dronningens hoff, men da i tjener-stillinger, musikere og kammerpiker, ikke lorder eller rådgivere. Jeg synes det kan være interessant dilemma, blir skuespillere med mørk hud tvunget til å laive historisk undertrykkelse når de bare har tilgang til underdanige roller i såkalte kostymedramaer? Blir historien gjentatt på en meta-måte? (Svaret på siste spørsmål er åpenbart nei; det er forskjell på å faktisk være i en situasjon, og det å få betalt for å tre inn i en rolle som befinner seg i illusjonen av en situasjon, samtidig som begge deler innebærer det å være låst i en eller annen underdanig posisjon som følge av syn på sin farge) Samtidig som Josie Rourke eller produksjonen antagelig slipper å ta så veldig stilling til dette, da boken filmen er basert på er en slags revisjon av Mary's historie, for slik som alle eldre adelige fortellinger, ble de forsøkt gjenfortalt og forvridd så mange ganger av folk med så mange ulike agendaer, at det gjenstår nokså uklart hva som er faktuelt eller ikke.

Så poenget ditt er at det gjerne finnes en bakenforliggende årsak til at folk gjør som de gjør? Og at folk fra ressurssterke trygge hjem har bedre forutsetninger i livet, enn de som har dårligere oppvekstvilkår?

Hvis det faktisk skal stemme at 1 av 100 rent målbart stiller bedre enn de 99, fordrer vel det også et panel som er i stand til å gjenkjenne dette enestående individet, og ikke la seg lure av egne bias og blindsoner, som høres noe fantastisk ut.

Okei. Godt jobbet, hvordan deduserte du deg frem til det? Tja, Bederman hevder vel i det minste at det ikke var oppsiktsvekkende at han fortalte rasistiske & sexistiske historier som 1912-hvit nord-amerikaner. Nøyaktig hvor grensen går for å faktisk være en rasist, eller bare leve i en rasistisk samtid og si rasistiske ting, er ikke helt avklart. Jeg er glad vi var innom denne meningsløse tarzan-kritikken, litt av en meme.

Altså Tarzan handler om en masse ulike saker etterhvert som bøkene blir skrevet, både av Burroughs og flere andre, det er såkalt pulp-litteratur, så hovedintensjonen er vel bare å underholde, fremfor å levere én påstand som at den siviliserte verden er best, eller at svarte menn ikke kan hjelpe deg å overleve. Intensjonen var antagelig ikke å skrive rasist-litteratur men populær-litteratur, og som mye av datidens litteratur leflet med rasistiske stereotypier, da denslags var populært. (For å være overtydelig, er det ikke slik at positive fremstillinger av folk med mørk hud, negerer negative fremstillinger av folk med mørk hud.) Jeg tror Bederman er inne på noe når hun påstår [...] in telling racist and sexist stories whose protagonist boasted of killing black people, he (Burroughs) was not being unusual at all, but was instead just being a typical 1912 White American. (Burroughs kom selv fra en såkalt sundown-town)

Lukter woke, ja. Det handler ikke nødvendigvis om hvor mange sorte venner figuren Tarzan har, eller hvorvidt summen av fiender har den eller den fargen. Denne hvite mannen fra den såkalte sivilisasjonen som dominerer jungelen via sin iboende overlegenhet har definitivt en subtekst av nyimperialismen aka. scramble for Africa, boken ble gitt ut i en samtid hvor 90% av Afrika var kolonialisert. Uten å påstå at man dermed på kansellere Tarzan eller at det ikke finnes andre kvaliteter der, jeg synes bare det var en dum meme. Enig. Vi lever i en ganske annerledes verden enn hva Tolkien gjorde, og jeg synes ikke det er rart at skaperne har det i bakhodet. Samtidig som jeg ikke nødvendigvis synes Jackson's versjon er feil heller, det er bare ulike innfallsvinkler. Enig. Samtidig som man ser at ting blir kritisert for å være kvotert når det er ikke-hvite i en rollebesetning som tidligere ville vært hvit. ref. fks. LOTR & ROP.

Dårlige utsagn fra tabloid media, enkelpersoner etc. Har ingenting med vitenskapens legitimitet å gjøre. Folk misrepresenterer darwinisme også, uten at teoriene dermed falsifiseres.

Hvis du synes historien om Tarzan i et såkalt rase-perspektiv er spennende utover billige og misforståtte vitser kan jeg anbefale Gail Bederman's analyse av figuren i sin bok Manliness and Civilization, hvor hun blant annet peker på at when Tarzan first introduces himself to Jane, he does so as "Tarzan, the killer of beasts and many black men". The novel climaxes with Tarzan saving Jane (who in the original novel is not British, but a southern White woman from Baltimore, Maryland) from a black ape rapist. When he leaves the jungle and sees "civilized" Africans farming, his first instinct is to kill them just for being Black. "Like the lynch victims reported in the Northern press, Tarzan's victims—cowards, cannibals, and despoilers of white womanhood—lack all manhood. Tarzan's lynchings thus prove him the superior man. [...] despite Tarzan embodying all the tropes of white supremacy espoused or rejected by the people she had reviewed, Burroughs, in all probability, was not trying to make any kind of statement or echo any of them. "He probably never heard of any of them." Instead, Bederman writes that Burroughs proves her point because, in telling racist and sexist stories whose protagonist boasted of killing black people, he was not being unusual at all, but was instead just being a typical 1912 White American. Det er mye man kan si om Tarzan, hvor han kommer fra og hva han representerer av gårsdagens tankegods, og hva han evt. representerer idag, men jeg lar det ligge, da det fort resulterer i bortkastet tid.

Jada, jeg sier bare at det også her finnes kontekst. Jeg forstår de som mer eller mindre tolket tolkiens verden som en fantastisk versjon av vår egen verden (selv om Tolkien flere ganger benektet at det fantes allegorier i hans verk, så er samtidig verdenen parallel til en verden vi kjenner, i en slik grad at det ikke er urimelig av Jackson å tolke det slik at det er et slags hvitt Europa det dreier seg om.) og dermed ikke kan få seg til å forstå hvordan mennesker med mørk hud er hobbiter eller alver, da verden fremdeles ville vært nokså segregert i deres versjon. Like mye som jeg forstår de som synes det er ubehagelig å fortsette en så svart-mot-hvit forestilling når kjerneverdiene i fortellingen dreier seg så mye om toleranse, og empati. Jeg mener ikke at dette er noe du ikke har forstått, jeg bare babler litt, for det er jo en helt klar forskjell mellom å caste ikke-hvite i en serie som Bridgerton hvor historisk korrekthet er nedprioritert, og í fks. Dunkirk, som ønsker å formidle noe som fremstår historisk korrekt.

Takk. Ja, her er vi vel inne på et problem med definisjonen av woke, innebærer det å være våken for urett, eller innebærer det å urimelig angripe uskyldige mennesker på helt urimelig grunnlag. -som vanskeliggjøres ytterligere, da det kan være vanskelig å enes om hva som er urett, rimelig, skyld, og hvilke reaksjoner som rimeliggjøres av hvilke virkelighetsoppfatninger. Som igjen kan bli et problem dersom man hopper over innholdet i kritikken, og bare kritiserer folk for å være kritiske. Tja, jeg synes ikke det var feil av Black Panther å hovedsakelig benytte seg av en svart cast og produksjon, selv om effekten er at mange hvite blir ekskludert. I et vakuum ville dette selvsagt blitt feil, men i kontekst av svart rettighetskamp i USA, er det et fremskritt, da det markerer en anti-tese til Hollywood-historie opp til det punktet. Så kan man selvsagt mene at man ikke bør gjenta feilskritt fra historien i inverterte former, men min påstand er at dette eksempelet fungerer som kritikk og utfordring av gårsdagens praksis, og et skritt mot en fremtid hvor det kanskje er vanskeligere å ubevisst perpetuere fortidens såkalte normal. Også bare for å være ekstra slitsom helt til slutt, vil jeg inkludere at ytre høyre ideologi innen Islam krever at man tolker det slik, det er ikke nødvendigvis iboende i selve religionen.

Man må alltid vurdere hvorvidt virkemidlene man velger harmonerer med rammeverket man har satt opp. Rambo er langt fra realistisk, men det ville likevel brukket filmens anledning til innlevelse dersom John Rambo red på en enhjørning. (Forøvrig tidig eksempel på gårsdagens ideologi der filmen er Dedicated to the brave Mujaheddin fighters of Afghanistan. I fantasy univers er vel ofte dverger (da som fantasifigurer, og ikke som nedsettende term om kortvokste mennesker) ekstra sterke figurer? Gimli tar meg ikke ut av Ringenes Herre i alle fall. Det hender at filmer illustrerer at kvinner kan like godt som menn, det er en påstand man kan være enig/uenig/enig i visse tilfeller, uenig i andre í, altså et abstrakt poeng som egentlig handler om at kvinner ikke bør nedvurderes i form av å være kvinner, dette er et ideologisk poeng, samtidig som det er såpass etablert at man sikkert kan si det er en slags konsensus om dette, i alle fall i såkalt vestlige land. Tidligere var dette en sannhet med forbehold, og filmer markedsført mot menn, pleide å være produsert med visse forbehold, kvinner var stort sett damer i nød, et kjærlighetsobjekt, eller noen som såret helten. Altså var den overfladiske beskjeden i disse filmene mer i retning av menn må beskytte kvinner, kvinner er svake, kvinner trenger en mann, kvinner burde ikke få såre menn, som igjen grunner i et ideologisk ståsted om at kvinner er underlagt menn Ingen (Hollywood) filmer representerer virkeligheten 1:1, ingen (Hollywood) filmer prøver på det, alle filmer har et eller annet kjernebudskap de bygger seg ut ifra, enten det er vi er ikke så forskjellige, i American history X, eller Nord-Amerikansk eksepsjonalisme, i Rocky V. At man tidvis glemmer hvor konstruerte og fantasifulle filmer ér, og istedet drømmer seg inn i forestillingen, er vel hovedhensikten til all underholdning, hvis man deretter dras ut fordi man ikke kjøper at det er en kvinne som er det sterkeste oppfunnede supermenneske i den helt oppspinn-baserte illusjonen, så høres det ut som det er mer et personlig problem, enn at filmen mislykkes i sin oppgave. (Såfremt ikke filmen mislykkes da, man kan alltid lage fiasko-er helt uavhengig av hva budskapet skal være.) Det jeg prøver å si er at filmer er fantasi, og at det ikke er så sexy å fantasere om mannlig supremasí -lenger. Dette er en lang måte å si at jeg forsåvidt deler observasjonen om det man kaller woke (hvis det er å være bevisst urett) finnes i underholdningsindustrien, jeg ønsker meg bare ikke tilbake til tiden før, da den er like ideologisk ladet, bare med mer konservative idealer. Hvis den forrige påstanden ikke høres sann ut, og bare møtes med en idé om at før var det normalt, og nå er det woke, så synes jeg man bør sette seg bedre inn i filmhistorie, analyse, og hvorfor man ser for seg at sine idealer skal representere en normal. Hvis man bare ønsker seg mer konservative idealer, så synes jeg man skal droppe hele denne dansen rundt grøten.

Sjæl! Original og tankevekkende.