Atib Azzad

Jeg antar knut peker på tiden før 1914-ish, da alle følgere av Abrahams gud, var sameksisterende i større grad enn man ser i midtøsten idag. Man risikerer kanskje å bare snakke om Israel om man bruker Israel som veileder, da stedet er kilde til så mye av den interreligiøse konflikten. Man kan også se seg blind på disse navngitte inndelingene, men det er ingen lov som sier at man fks. Må være muslim for å bo i den muslimske delen, frem til 1929 bestod området av en miks av jøder, kristne, og muslimer. Før 1948 var mindre enn 20% av eiendommene i den jødiske delen eid av jøder. The long history of intercommunal relations in the Islamic Middle East may never have seen a “golden age,” but neither was it a saga of perpetual crisis. A sober look at history suggests that, in most times and places, relations between communities were, as one might say in colloquial Egyptian Arabic, kwayyis "pretty good” or “okay”; Muslims, Christians, and Jews simply persisted in proximity. [...]

Jeg opplevde ikke serien som noe forsøk på å akseptere Dhamer, eller romantisere seriemord, men det man vet av omstendigheter som kan ha kondisjonert ham til slike grusomme handlinger er inkludert, uten at serien tar særlig stilling til å mene noe om hvilke av momentene som bør vektes hvordan. Jeg opplevde at serien i mye større grad enn lignende serier fokuserte på offerne, og poengterte hvor mange liv Dhamer ødela. Kanskje det er den høye produksjonsverdien som gir deg inntrykk av en romantisering? Jeg satt i alle fall igjen ganske kvalm og uvel etter hver episode.

Altså, det er basert på utsagnet om at de: Dersom de skal lykkes i dette må det vel innebære at disse som rammes av aktivismen gjør negative valg i et klimaperspektiv (AKA. på trass), jeg skal ta selvkritikk på at disse offerne for aktivistene kan innebære mer enn klimafornektere, det kan jo være at de tror på global oppvarming, men at deres antipati til aktivistene veier tyngere enn bekymringen for en felles fremtid. Jeg prøver ikke å stemple deg som det ene eller det andre, jeg mener bare å kritisere argumentasjonsrekken, og feiler nok tidvis der jeg er generell for å spare tid, det er klart disse som nå aktivt gjør mer skade enn nytte på grunn av aktivister ikke nødvendigvis benekter global oppvarming, det er ikke noe jeg i utgangspunktet tenkte på å utrede da jeg prøvde å belyse argumentet, men vi fikk anledning til det nå. Kanskje benytte anledningen til å se at du benytter deg av samme grep der jeg nå plutselig kritiserer alle som ikke liker såkalt woke, for å være rasister, de kan være mysogonister, fascister.. Neida, jeg bare tuller, jeg har ikke satt opp et slikt premiss om at man automatisk er rasist hvis man tiltrekkes denne bevegelsen, men samtidig desverre hørt nok av critical drinker til å vite at det er et av de retoriske hjørnesteinsargumentene i tiradene hans.

Poenget mitt er at klimaaktivister ikke har innvirkning på hvor reell klimakrisen er.

Det er vel ganske innlysende, jeg vet ikke hvorfor utgangspunktet ditt er at jeg er så ureflektert. Dersom det dukker opp en tilsvarende kommentar alá hvis jeg ser en mer misogynistisk film, slutter jeg å ønske meg bedring av fks.psykisk helsehjelp for menn, så sier det seg selv at det er like tullete som å bli klimafornekter på grunn av aktivister.

Er spørsmålet ditt hvorvidt mitt eksempel som ikke tok utgangspunkt i noen spesifikk sak, fremdeles beskriver samme tendens hvis du fyller det med eksempel på en spesifikk sak? Selvsagt?

Tillater meg å sitere Wiiboy her. Dersom man leter etter påskudd for å mislike en sak vil man jo finne det, dersom hva som helst fungerer som en slik defleksjon. Avslører ikke det at man i utgangspunktet hadde en skepsis som man ikke var komfortabel med å utrykke før man fant en person som kunne representere saken i et så dårlig lys, at skepsisen man hadde i utgangspunktet virker mer legitim, uten at sakens kjerne egentlig er endret? Altså å angripe innholdet, uten å egentlig forholde seg til innholdet?

Poenget i utgangspunktet var vel bare et om generell forbrukermakt, når folk uteblir fra en film, tolker gjerne studioene slik at et av elementene var uønsket, gjerne det elementet som er mest ulikt fra andre filmer med suksess. De hun henviser til når hun sier you er jo det generelle kinogående publikummet, folk som aldri har lyst på kino eller sjokolade er vel ikke så relevante i en slik setting, dersom det av ulike grunner virker lite fristende å gå på en film som heter Woman king, mens det var fristende i sin tid å se King Arthur e.l. Så er det nok mer i tråd med hva hun vil frem til. (Samtidig som folk selvsagt boikotter denne filmen fordi den ikke inneholder slaveri i en slik grad man synes at den skulle)

La oss si at det finnes to sjokolader, en som aktivt jobber med å motarbeide slaveri i kakaobransjen, og en som.. ikke gjør det. Bruker du ikke din lille forbrukermakt til å fortelle markedet hvilken praksis du synes er mest attraktiv? (Grunnen til den klønete formuleringen; Jobber aktivt med å motarbeide, fremfor en mer innlysende; Ikke benytter seg av slaveri, er fordi kakaobransjen er uoversiktelig, og egentlig først møter regulering når bønnene ankommer havnene, det er derfor svært vanskelig å garantere at ikke produksjonen hjelpes av slaveri eller barnearbeid: The truth is that as consumers today, we have no sure way of knowing if the chocolate we buy involved the use of slavery or child labor. Between a quarter and a third of all cocoa is grown under a certification label, such as various fair trade certifications and the Rainforest Alliance/UTZ Certification; however, no single label can guarantee that the chocolate was made without the use of exploitive labor. Psst. Tonys chocolnely jobber for en slaverfri sjokoladebransje.)

Ja, litt. Altså personangrep er woke? Lista legges lavt og ute i grøften. Når videoen sier at #metoo feilet, hvordan skal man kvantifisere noe slikt, feilet man i å bygge opp en bevegelse som rettet søkelys på overgrep i filmbransjen, feilet det fordi han fyren kaller det en powergrab, har Weinstein begått mildere overgrep hvis man finner feil hos noen av de som benyttet seg av metoo-markøren? Det hele er for halveis til at det engang er mulig å ettergå.

Okei.

Jeg har ikke tenkt til å bruke masse tid på å ettergå disse fremstillingene, det er bare ut av omsorg at jeg bekymres for hva du konsumerer.

Uff da Theo, dette var søplete greier, uansett hva man mener om progressivitet/konservatisme så er det rart å se noen være så indignert over påstått lav kvalitet med så lav kvalitet selv. Det fremstår sikkert skinnhellig og snobbete, men jeg tror du har alt å vinne på å finne noe mer substansiellt enn dette og critical drinker.

Så når du retorisk spør deg selv om mennesker med mørk hud har noe slags moralsk monopol på enkelte typer fletter, så er det ikke rimelig å anta at du refererer til Ida Emilie Eseme Jensen's leserinlegg, det skal tolkes som en mer generell observasjon hvor Ida Emilie kun er en av flere som har gitt utrykk for denne tendensen? Er det ikke slik at du bygger en hel verden ut fra dette leserinlegget. Det fremgår tydelig fremgår i hennes tekst at hun etterlyser økt kunnskap og respekt for fletter som har stor kulturell og historisk betydning i et Afrikansk perspektiv, at hun prøver å belyse hvordan majoritetssamfunnet møter slike hår-utrykk ulikt avhengig av hvilken etnisitet som er bæreren av dem, det er kun hvis man isolerer overskriften og ignorerer tekstens innhold at det er en rimelig lesning at Ida Emilie Eseme Jensen etterlyser et forbud for hvite folk. Det er frustrerende at du tvinger frem en slik tolkning da jeg oppfatter deg som fullstendig kapabel til å lese hele tekstens innhold, og ikke basere deg på en så tendensiøs forenkling. Jeg lurer på hvorfor det er så avgjørende for ditt argument å male frem en slik virkelighetsbeskrivelse hvor det finnes en generell bevegelse som ønsker å frata hvite folk et hår-utrykk. Jeg føler at vi har vært gjennom dette flere ganger, og appelerer til din generelle oppegående-het som skulle innebære en bedre tekst og innholds-forståelse. Men hvem representerer hvem, skal det velges ut en jury som vurderer hvorvidt det er hold i den såredes følelser, hvis dette utvalget består av såkalt etniske nordmenn, vil de ikke slite med å forstå rasisme, slik de sliter med å forstå rasisme til vanlig? Ender man ikke bare opp med den kjedsommelige repetisjonen av en situasjon hvor majoritetssamfunnet mer eller mindre ber minoritetene om å ta seg sammen? Jøss, er det virkelig slik at kompromissløshet ikke gir rom for forhandlinger? Er Ida Emilie Eseme Jensen et eksempel på slik makt-kåt-het der hun visstnok forbyr frisyrer for mennesker med hvite hud, eller er det et eksempel på at kanskje du også har tatt i bruk et ganske hysterisk retorisk virkemiddel for å fremme synspunkt man kjenner igjen fra nord-Amerikanske forhold.

Du etterlyser en redelig debatt men tviholder på forestillingen om at Ida Emilie Eseme Jensen forbyr hvite folk å bruke fletter, der hun egentlig etterlyser kunnskap og respekt, samt forsøker å belyse en ujevn mottagelse i hvordan majoritetssamfunnet møter disse flettene avhengig av hvilken etnisitet som bærer dem. Er det et godt utgangspunkt for en redelig debatt å misrepresentere leserinlegg slik at de skal representere generelle regressive holdninger hos anti-rasister? Hvis stor-samfunnet skal diskutere seg frem til hvorvidt neger er en akseptert term, hvilken form skal denne debatten ta? Blir det håndsopprekning? Hemmelig valg? Utvalgte vitnesbyrd? Meningsmåling? Ekspertuttalelser? Fem på gata? Lapp-i-hatt?

Hvis jeg forsøkte å snu temaet inn på en snever innvandringsdebatt så er det vel rart at jeg siterer meg selv når jeg gjentar at Hvis et av de andre eksemplene [ikke-rasisme] er mer egnet for å forklare må du gjerne ta utgangspunkt i det. Jeg har ingen større agenda enn å forstå hva du mener, eller hva det innebærer å ta tak i bakenforliggende årsaker i den graden du etterlyser. Hvis man hensynstok bakenforliggende faktorer i en slik grad du ønsker, hvordan ville det påvirket fks. drabant-by-utviklingen? (Observer at innvandringseksempelet opprinnelig var ditt eksempel og jeg tok utgangspunkt í det, slik jeg nå har tatt utgangspunkt i et annet av dine eksempler, fordi du begynte å spekulere í om jeg forsøkte å dra et rasismekort der jeg bare stilte oppfølgingsspørsmål. Et annet oppfølgingsspørsmål som melder seg er hvilket såkalt rasistkort du ser for deg er egnet for denne situasjonen, ser du for deg et spesifikt kort, finnes det spesifikke kort, eller er alle kortene like?) Ok? Men hvis folk klarer seg bra uten gode norskkunskaper, eller tilhørighet, hva betyr det? Alle disse faktorene er selvsagt gunstige, men det er mulig å klare seg godt, hvis godt betyr stabil inntekt, ikke-destruktiv atferd, og sunn hodehelse, uten at disse fordel-aktige premissene er oppfylt. Det er forresten ikke meningen å kverulere (eller dra rasistkort (?)) men det er fremdeles så uklart hva du mener, at jeg blir fristet til å servere motforestillinger til disse generelle betrakningene. Ja, det lønner seg å kunne majoritetsspråket i et land, ja det er heldig å være fast ansatt, men dette er da velkommunisert, ofte gjentatt, og ikke bakenforliggende årsaker? Altså det er ikke nødt til å være retorikk, men det blir det når det bare er påstander uten substans, hvor mange er alt for mange, hva er tilfredstillende språk, hvordan overbeviser man etnisk norske om å omgås deg? Det virker nesten som denne retorikken ikke hensynstar bakenforliggende årsaker som ville gitt et mer helhetlig svar for hvorfor det fks. dannes ...(jeg synes ikke ghetto er et godt ord for å beskrive norske forhold) ghetto-er. Det er ikke sakens gravitas som avgjør hvorvidt det er retorikk, men hvorvidt det er noe målbart og håndfast, eller hvorvidt det er en påstand som settes i en kontekst for å fremme en overbevisning, retoriske virkemidler plager meg ikke, men de er ikke til hjelp når det fremdeles er uklart hva du forsøker å si. Jeg er litt imponert overt at du klarte å komponere det retoriske spørsmålet hvorvidt kompani lauritzen har blitt en tankevekker for ung og gammel, uten å se hvor innlysende det er at svaret er ja. Hva innebærer det at kompani Lauritzen er en tankevekker, jeg ser ikke tv, men tror det er en slags reality-serie hvor deltagerne konkurrerer i en slags militær-kontekst? At denne lektor 27283 ønsker seg mer militær-aktig disiplin i klasserommet er han nok ikke alene om, ei heller om å ønske seg endringer i det norske skolesystemet, at det er nettop den reality-serien som har inspirert ham er kanskje mer individuelt, men der han ønsker seg større autoritet og struktur i skolen, så uteblir vel de bakenforliggende årsakene? Samtidig som dette kanskje ikke var et forsøk på å belyse tesen din, men male et bilde av tingenes tilstand?

Ja, muligens, det er derfor jeg forsøker å få deg til å konkretisere hva du mener. Hvordan ville innvandringen sett ut hvis man hensynstok disse bakenforliggende årsakene i den graden du etterlyser? Hva endrer seg om man ser for bakenforliggende årsaker i større grad enn nå i forbindelse med innvandring? Hvis et av de andre eksemplene er mer egnet for å forklare må du gjerne ta utgangspunkt i det. Dette er desverre bare retorikk.

Men er ikke premisset at regissøren eller castingansvarlig ikke er bundet av høyde, etnisitet eller andre kosmetiske faktorer, hvis Morgan Freeman er den beste aktøren så står de jo friere til å velge ham om castingen er fargeblind enn hvis den var avgrenset til å bare vurdere bare hvite, bare menn eller en eller annen nominatør. Du presenterer det jo som om regissøren eller castingansvarlig tvinges på noen, der de står friere enn før til å velge blant fler. Eller har jeg helt misforstått hva du snakker om?

Det var vel i utgangspunktet alkoholikere og vinmonopolet du snakket om. Men ja, alkoholkonsumet til ungdom har gått ned fra 90'-tallet, og flatet ut fra 2015. Cannabisbruk har også gått ned fra 90'-tallet, men ser igjen en stigende trend fra 2011. Rusbruk blant ungdom i Norge virker å være nokså harmløs sammenlignet med resten av Europa. Jeg tror også det er mulig at alkohol ikke er en like selvsagt del av ungdomskulturen som det pleide, at det er mindre opplagt at alkohol skal fungere som et overgangsrituale i ungdomstiden. Det er jo bare bra.

Jeg skal ikke påstå at jeg har fasiten på dette, og har nok tatt lignende argumenter i min munn til tider. Det kan godt tenkes at utelivet kunne endret seg til det bedre dersom man åpnet regelverket, samtidig som det er lett å se for seg at det kunne forverret seg. Jeg tror nok uansett man må belage seg på en verre periode, før en evt. god periode dersom man senker prisen og øker tilgjengeligheten, som jeg antar gjør det ganske uattraktivt for en politiker, da nær fremtid og fortid stort sett ser ut til å drive stemmene (som selvsagt er uheldig for reformer som krever tid for å vise sitt potensiale.) Jeg tror det er større rom for forbedring i skjenkebransjen enn det er hos vinmonopolet.

Tja, som du selv er inne på, så vil jo en med alkoholavhengighet alltid prioritere alkohol, dersom hen er aktivt i misbruk, hvis vodkaen er billigere er det sannsynlig at man ville sittet igjen med samme nedprioritering av vanlig livsoppholds-varer som mat og klær, og bare mer vodka. FHI begrunner det slik: Ved å øke prisen på en vare, forventer vi at etterspørselen og konsumet av den varen går ned, og vice versa: går prisen ned, forventer vi at etterspørselen og konsumet vil gå opp. Disse forventningene er under forutsetning av at andre forhold som har betydning for etterspørselen, er uendret. En slik sammenheng mellom pris og etterspørsel er tuftet på standard økonomisk teori og antas å være allmenngyldig for alle normale varer og tjenester. Sammenhengen er også godt dokumentert på alkoholfeltet; en omfattende internasjonal forskningslitteratur viser at økte alkoholpriser er forbundet med redusert konsum i befolkningen, og prisnedgang forbundet med økt konsum 1, 2, 3, 4, 5. Samt at behandlingen av alkoholskader i større grad må dekkes av fellesskatt, da inntektene fra avgiftene brukes i behandling av alkoholskader.

Hmm, det er fremdeles litt uklart nøyaktig hva som er sakens kjerne. Hvis vi tar et av eksemplene dine fks. innvandring, så hevder du at man ikke hensynstar at folk har ekstra balast om de har en utrygg oppvekst? Hvordan ville innvandringen sett ut hvis man hensynstok disse bakenforliggende årsakene i den graden du etterlyser? Er det ikke bevisstheten rundt bakomforliggende forhold som gjør at man ønsker å hjelpe dem til en fredeligere tilværelse i et land som ikke er rammet av sult, fattigdom, krig, etc.? Eller er målet å stoppe innvandring slik at folk med vanskelig bakgrunn ikke lenger er til bry for 'oss'?

Jeg forstår fremdeles ikke, på hvilken måte fratar man regissører, eller oftere castingansvarlig valgfrihet om man ikke er bundet av høyde, etnisitet?

Hva er analogien her? Når er det snakk om tvang på samme måte i et filmprosjekt?

Ja.. Og du mener dette er underkommunisert eller hva vil du frem til?