Atib Azzad

I et system bygget på vekst er reduksjon vanskelig.

Du har vel gjort det ganske tydelig at du ikke er interessert i å diskutere dette noe ytterligere all den tiden du har ignorert mine forsøk på å nyansere din fremstilling av Ida Emilie Eseme Jensen slik at hun etterlyser forbud, der jeg påstår hun etterlyser kunnskap. Likevel kan jeg ikke dy meg, når du bruker noens utsagn om systemisk rasisme i USA, for deretter å overføre det til Norge. Vi sliter heldigvis ikke med identiske problemer i dette landet, som kan tenkes at er grunnen til at Ida Eseme oppfordrer til å tenke seg om der Andrews stiller med mer bastante krav i sine meninger. Å infantilisere andre mennesker er selvsagt feil, å annerkjenne utfordringer ulike grupper kan stå ovenfor er helt avgjørende for å oppnå eller være i nærheten av et egalitært samfunn. Jeg beklager hvis det virker som jeg har en personlig vendetta mot deg, jeg synes bare det er så frustrerende når du tilsynelatende insisterer på slike forenklinger mot bedre viten.

Beklager sent svar. Jeg har rokkert litt på sitatene dine, uten at hensikten er å fremstille utsagnene dine annerledes, forhåpentligvis lykkes jeg med det. Det kan man muligens påstå (at det sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier) ikke vet jeg, da jeg i liten grad bruker some, og ikke er ungdom. Hvis man ser på den umiddelbare gårsdagen, hvor man fks. før 2016, måtte gjennomgå en sterilisering* før man fikk juridisk endre kjønn, i tilegg til at det ikke fantes noe særskilt rettsvern av diskriminering mot trans-personer, ble personer som ikke var villige til å ta medisinske inngrep en svært utsatt gruppe. -Så er det ikke rart (for å henvise til innlegget du siterte meg på) at endrede utrednings- og behandlingstilbud, bedre informasjon men ikke minst at stadig flere velger å stå frem i stedet for å leve i det skjulte, fører til en større synlighet for transpersoner og transtematikk. (Gitt at det er det er større synlighet du refererer til, du spesifiserer ikke.) *EU's menneskerettighetsdomstol konkluderte med at tvungen sterilisering for juridisk bekreftelse av kjønn strider mot artikkel 8: Sårbar ungdom kan være lette offere for manipulasjon, det synes jeg høres riktig ut, det høres dog ut som et mer separat-, eller generelt problem, som ikke er særlig mer relevant for rettighetskampen transpersoner går igjennom, enn et hvilket som helst annet tema. Påstanden din er likevel at ungdom i en eller annen grad at utsettes for et slags trans-press via some, og dermed føler seg oppfordret til å bli transpersoner uten å inneha manglende samsvar mellom deres kjønnsidentitet og kroppen deres? Man gis muligheter for hormoner etter 16 år, og 18 år for kirurgi. Dette er etter at BUP (Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) har gjennomført en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, samt en grundig utforskning av kjønnsidentitet. Dersom ungdom er manipulert til å lyve på seg en trans-identitet, så er hensikten at det skal fanges opp hos BUP. Jeg tror transpersoner er svært klar over deres biologiske kjønn, det er jo på en måte noe av greia. Når de ønsker seg at informasjonen i fks. pass, samsvarer med deres kjønnsidentitet, er dette i alle fall delvis for å slippe å hele tiden måtte redegjøre for sin tilstand i et samfunn som kan være nokså negative til deres livssituasjon, altså for å ungå marginalisering og å få leve et så fullverdig liv de kan. Denne katte-problemstillingen har vært luftet tidligere uten at jeg har noe vettugt å bidra med der.

Bare for ordens skyld, legg merke til at du utelater biten av sitatet hvor jeg sier; all den tid du bare forlater utvekslingen og reverserer tilbake til det du sa i utgangspunktet. Jeg er altså åpen for å diskutere med deg, men du må være villig til å delta i diskusjonen også når det viser seg at du kan ha tatt feil. God jul.

Takk som klargjør. Det fordrer også at jeg etterlyser frislipp, når jeg understreker viktigheten av varsomhet, og et godt behandlingssystem for de som sliter med kjønn og identitet. At transseksualisme ikke forsvinner selv etter årtusen med forfølgelse og undertrykkelse, viser at det er en andel av mennesker som har denne tilstanden, helt uavhengig av hvor sure dette gjør menneskene som ikke har denne tilstanden. Endringen storsamfunnets syn på transpersoner innebærer er hvor god hjelp de får tilgang til, eller i hvor stor grad de må gjemmes bort. At behandlingssystemet blir bedre av masse lekmenn med moralsk indignasjon, tror jeg ikke på. Så når jeg skriver i teksten du siterer at det er viktig å være varsom, så lyver jeg? Du siterer meg jo i samme innlegg. Folk må gjerne ha faglige eller emosjonelle innspill til behandlingen transmennesker skal gjennomgå, jeg kan ikke kommentere ytterligere på slike innspill uten å ha et konkret argument å ta utgangspunkt í. Innspill og forslag er bare så gode som de er, selvsagt er det innholdet i argumentet som er relevant, fremfor emosjonen personen hadde da hen kom med det. Samtidig som jeg tror behandling av transmennesker født ut av omsorg, vil være bedre, enn behandling født ut av hat. Jeg må også inrømme at det er lite fristende å inngå noen dypere diskusjon med deg, all den tid du bare forlater utvekslingen og reverserer tilbake til det du sa i utgangspunktet.

Hvis du mener du motsier noe jeg har påstått med dette så må du gjerne tydeliggjøre det. At det finnes natt betyr ikke at det ikke finnes dag. At månen er langt borte betyr ikke at man ikke skal bry seg om å være tilstedet her, nå.

Det bør være på plass et godt behandlingssystem for de som sliter med kjønn og identitet. Nå er jo systemet bedre enn det var, samt at stigmaet er ørlite grann mindre, at det er en økning i pasienter, kan vitne om at ting er blitt bedre ifølge aktivistene ved Oslo universitetssykehus: Mye er forandret de siste ti årene. Transseksualisme har mer og mer utviklet seg til å bli en ungdomsdiagnose. Dette skyldes blant annet endrede utrednings- og behandlingstilbud, bedre informasjon men ikke minst at stadig flere velger å stå frem i stedet for å leve i det skjulte, sier avdelingsleder Ira Haraldsen ved Psykosomatisk avdeling. Det er smart å være varsom når det kommer til store medisinske inngrep, men man skulle vel tro at tusenvis av år med stigma og utenforskap ville korrigert de transseksuelle dersom det fungerte på den måten, det fordrer jo også at motstanden er fundamentert i omsorg og kjærlighet, noe de siste års heksejakt mot transpersoner ikke bærer preg av.

Det er jo ikke fordi jeg ønsker at rase skal være en faktor at jeg deltar i diskursen, når jeg på forrige side forsøker å sannsynliggjøre at ikke-hvite står ovenfor større utfordringer i USA basert på mekanismer som er trukket opp langs etniske skillelinjer, er jo ikke det fordi jeg vil at det skal være sånn, men fordi det synes at det er slik. Det er lett og komfortabelt å argumentere utfira et prinsipp om at rasisme ikke skal finnes, men det blir jo en helt meningsløs øvelse hvis rasisme faktisk forekommer, og påvirker gruppers anledning til deltagelse i samfunnet. (Med forbehold om at jeg har gjort en så dårlig jobb med å sannsynliggjøre dette at man bare kan ignorere innleggene mine og gjenta det man sa i utgangspunktet.) Det er et forsøk på å bekjempe forskjellsbehandling av såkalte raser, eller å ta høyde for hvor mye vanskeligere det er å få tilgang til god utdanning hvis man tilhører en gitt gruppe, for deretter å forsøke å utjevne for denne økte vanskelig-heten. Så kan man sikkert si at man ikke bekjemper forskjellsbehandling med mer forskjellsbehandling, men det blir jo mest en floskel, hvis det bidrar til mindre skjev-het for alle grupper i det nord-amerikanske samfunnet, å justere for denne når det kommer til høyere utdannelse, så ser jeg ikke noe problem i å bruke det som et verktøy mot et mer rettferdig samfunn. Samtidig som jeg ser at man kanskje fikser problemet etter det er oppstått fremfor å oppsøke en mer grunnleggende årsak, men det finnes jo grenser for hvilke muligheter Harvard besitter når det kommer til å reparere USA.

Jeg kjenner de heller ikke, men de gjør seg vel uansett nyttig for våre formål, da de kommer fra stor formue og antagelig kan nyte godt av sin sosiale plassering. Således at affirmative action havner ganske langt ned i bunken når det kommer til fordeler de har over andre, når det kommer til høyere utdanning, via sin rikdom, tilgang til prestisjetunge forfattere av anbefalingsbrev, omdømme rundt det å undervise en tidligere presidents døtre er sikkert også en faktor. Ingen president siden Carter har sendt sine barn til offentlig skole. En svar til det er jo hva fks. Harvard allerede foreslår, at for å utjevne for de ulike mulighetene man desverre presenteres på bakgrunn av sin farge i USA, så utgjør det rundt 200 poeng på SAT-scoren, en forskjell som ikke utjevnes selv om foreldrene er rike. Når man finner en slik målbar forskjell i barnas tilgjengelighet og tilrettelegging til utdannelse, så blir det bakvendt å skulle bli prinsippfast først når man forsøker å utjevne for denne forskjellen. Jeg tror man fort går seg vill om man forsøker å overføre denne praksisen til norske skoler, da nord-amerikas problemer er mer enestående. En desimal-forskjell på 5, er mindre urovekkende enn denne forskjellen på over 200 poeng. Det blir ikke helt riktig å omtale det som lettere, da tiltaket er ment å senke en terskel som allerede er så mye høyere for ikke-hvite i USA. Effekten av å ignorere denne faktoren er at du ekskluderer ikke-hvite fra muligheten til å lage en bedre fremtid for kommende generasjoner, enn den de hadde selv. Det er definitivt rom for å utfordre måten SAT er satt sammen på, og jeg ønsker velkommen til alle tiltak som forsøker å fobedre denne situasjonen de har laget seg, at det virker logisk å justere SAT, fremfor å justere for resultatet av SAT, er jeg enig í, samtidig som jeg synes det ser ut som man nesten må prise seg lykkelig for at det i det hele tatt finnes tiltak. Problemet med analogien her, er at ikke-hvite i USA ikke er steinaldermennesker, de er borgere og deltagere i samfunnet, som regelmessig gis dårligere utdanning, gjennom dårligere lærere, mindre tilrettelegging, svakere finansiering, samt alle forholdene som påvirker, men ikke er en direkte del av skoletilbudet. Men hvis man lager en test som favoriserer en gitt gruppe av befolkningen, og i tilegg gir de ikke-favoriserte gruppene dårligere sjangse til å oppnå en grad av utdannelse som kunne svart for denne forskjellsbehandlingen, så ivaretar man i praksis et hierarkisk rase-system som man skulle tro straffer seg for landet som hel-het også. Ja, en måte å justere dette på er å forsøke å gi alle lik tilgang til utdannelse, slik at man dermed har samme anledning til å konkurrere arbeidslivet, og får samme mulighet til å delta i verdiskapning, kanskje etterhvert investere i hus, helseforsikring for sin familie, etc. Det er selvsagt at dette er et prosjekt som bør justeres i flere sektorer enn bare akademia, men for å gjenta meg selv, ser det ut som dagens klima innebærer at man nesten må være fornøyd med at det i det hele tatt gjøres noe som helst. Som jeg la ved kilder til, så scorer faktisk fattige hvite bedre enn rike sorte på denne SAT-testen, noe jeg igjen foreslår at er fordi diskrimineringen foregår på rase-skillelinjer mer enn bare økonomiske. Barna til Obama har fortrinn over de fleste barna i USA, men det har veldig lite å gjøre med Harvards inntakskrav som forsøker å justere for den iboende skjev-heten i hvilke muligheter og tilpasninger som gis hvilke grupper Ønsket mitt med det forrige ganske lange og kilde-tunge innlegget, var å belyse hvordan problemet har en rasistisk komponent, aka. at diskrimineringen foregår langs etniske skillelinjer, mer enn klasse, og at det nettop derfor gir mening å justere for en slik forskjell dersom man forsøker å ha en mindre diskriminerende opptakspraksis ved Harvard. Jeg bare nevner det fordi jeg opplever at svaret ditt på mange måter bare gjentok det retoriske spørsmålet du stillte i utgangspunktet. Hvis du synes jeg har gjort en dårlig eller lite overbevisende jobb med å argumentere for dette, så kan vi jo snakke om det?

Jeg tror ikke det gir mening å innføre et slikt system i Norge, vårt utdanningssystem er ikke brukket opp og nedprioritert langs etniske nominatører, jeg mener ikke å ungå spørsmålet ditt, men i en norsk kontekst uteblir hele grunnen til å innføre et slikt kvoteringsløsning. [...] In fact, the U.S. educational system is one of the most unequal in the industrialized world, and students routinely receive dramatically different learning opportunities based on their social status. In contrast to European and Asian nations that fund schools centrally and equally, the wealthiest 10 percent of U.S. school districts spend nearly 10 times more than the poorest 10 percent, and spending ratios of 3 to 1 are common within states. Barna til Obama er kanskje en grei analogi til Abid's barn? Får ikke de urettferdige fordeler av en slik ordning? Penger gir tilsynelatende urettmessige fortrinn når det kommer til utdannelse i USA, jeg blir fristet til å tro at Sasha og Malia hjelpes av penger og status lenge før de hjelpes av en kvoteringsløsning. Det er også gjort studier som finner at selve prøven (SAT) favoriserer hvite amerikanere, selv når man justerer for sosioøkonomiske faktorer, ulik tilgang til urdannelse, og ulik kvalitet på utdannelsen man har tilgang til, så fant man at svarte elever gjorde det dårligere, interessant nok var denne forskjellen mest til stede på de enkle spørsmålene, og mindre synlig på de kompliserte, noe de teoriserer over at kan komme av at de kompliserte spørsmålene var skrevet på en svært teknisk og infløkt måte som var like fremmed for alle elevene, var de enkle spørsmålene formulert på en måte som var mer naturlig for hvite studenter, men førte til økt kognitivt stress for de svarte elevene. Det høres fjernt ut at tester kan være partiske, Robert Williams forsøkte å illustrere hvordan formuleringer i testen kunne gi uheldige utfall for barn som var mer vant med å tenke på ruby, som et navn (ikke edelsten), og dermed foreslå at en ruby er svart. (Williamson illustrerte også tendensen ved å lage en test som tok utgangspunkt i afro-amerikansk kultur i 1972, med det forutsigbare utfallet at det nå var hvite som scoret lavt, og svarte som scoret høyt.) Take a look at a question, almost any question. Say that you are asked what the word protreptic means. What does your ability or inability to define that word reveal? It can reveal how able you are to learn new vocabulary words. Call that “ability.” It can reveal whether you ever have heard the word before and, if so, how often. If you’ve never heard it before, you won’t know it. The more often you’ve heard it, the more likely you are to know it. Call that “experience.” But that isn’t quite good enough. This question doesn’t just measure “experience.” It measures “the right experience". Testene er i mange tilfeller en måling av elevenes eksponering for hvit middelklasse kultur, og elever som har begrenset tilgang til denne, risikerer å få et testresultat som foreslår at de er lett retarderte, noe som igjen fører til at de plasseres i spesial-klasser, hvor undervisningen i stor grad går ut på å vente til de uteksaminerer eller hopper av. Et grep som plasserer skylden på elevens påståtte lave IQ, fremfor underfinansieringen, og nedprioriteringen av svarte skoler. [...] educational experiences for minority students have continued to be substantially separate and unequal. Two-thirds of minority students still attend schools that are predominantly minority, most of them located in central cities and funded well below those in neighboring suburban districts. Recent analyses of data prepared for school finance cases in Alabama, New Jersey, New York, Louisiana, and Texas have found that on every tangible measure—from qualified teachers to curriculum offerings—schools serving greater numbers of students of color had significantly fewer resources than schools serving mostly white students. [...] Even within urban school districts, schools with high concentrations of low-income and minority students receive fewer instructional resources than others. And tracking systems exacerbate these inequalities by segregating many low-income and minority students within schools. In combination, these policies leave minority students with fewer and lower-quality books, curriculum materials, laboratories, and computers; significantly larger class sizes; less qualified and experienced teachers; and less access to high-quality curriculum. Many schools serving low-income and minority students do not even offer the math and science courses needed for college, and they provide lower-quality teaching in the classes they do offer. (Hentet fra en ganske omfattende tekst som tar for seg the intelligence question, fra flere innfallsvinker) Når Harvard foreslår lavere opptakskrav for ikke-hvite i forbindelse med SAT (SAT er som regel ikke den eneste kvalifikatoren for høyere utdanning) er ikke hensikten å gjøre det vanskeligere for hvite elever, men å justere for testens (og samfunnets) allerede iboende skjev-het. Men som et mer direkte svar til problemstillingen; Vil ikke slik affirmative action gi ufortjente fordeler (ufortjent tilgang til utdannelse) til Obamas barn? (Om vi overser det at rikdom allerede gir deg fortrinn i forbindelse med utdannelse i USA) Selv om Sasha og Malia antagelig er spart for mange av opplevelsene man risikerer dersom man er en fattig afro-amerikaner, så vil de visstnok fremdeles oppleve større motgang enn sine hvite brødre og søsken i samme økonomiske situasjon. [...] high-achieving black families find it harder to pass on economic and educational advantages at the same rate as white families. -Men vil ikke slik kvotering ramme fattige hvite urettferdig, er ikke problemene fattige står ovenfor de samme, uavhengig av om de er hvite eller svarte? Nei, fattigdommen er desverre også ulik i USA: Whites from families with incomes of less than $10,000 had a mean SAT score of 993. This is 130 points higher than the national mean for all blacks. Whites from families with incomes below $10,000 had a mean SAT test score that was 17 points higher than blacks whose families had incomes of more than $100,000. En mer rimelig kritikk av affirmative action i forbindelse med SAT, er vel at det er tålelig sent å skulle utjevne for denne forskjellsbehandlingen først når eleven søker seg til høyere utdannelse. Ok? Det er ikke noe jeg gjør med overlegg i alle fall, jeg tror du finner at jeg forsøker svare deg på alle punktene du legger frem i etter beste evne. Er det noe du savner som jeg har ungått å imøtegå?

Jeg ser ikke på det som et enten-eller problem, jeg mener ikke å prioritere noen til fordel for andre, men i en nord-Amerikansk kontekst manifisterer disse forskjellene seg desverre langs etniske skillelinjer, og dermed fordrer det en løsning som annerkjenner dette. Når grunnen til at svarte i nord-Amerika ikke eier hus, er en villet og diskriminerende politikk, bør det inngå i forståelsen hvis man har som mål å forsøke å balansere ut dette. Selvsagt bør man ikke diskriminere hvilken gruppe som forsøkes hjelpes, men problemstillingen i utgangspunktet handler jo om diskriminering. Det er ikke holdbart å diskriminere en gruppe, for deretter å forvente at disse skal prestere som om de ikke er gitt økte utfordringer. Kanskje finnes det bedre løsninger enn at akademia forsøker å tilpasse kravene sine i henhold til utfordringene etniske minoriteter står ovenfor, men i fravær av en mer overordnet løsning, synes jeg det virker som et godt tiltak, eller skritt mot bedring. Det er ikke fordi de har denne hudfargen at de opptar meg, men at de er forskjellsbehandlet på bakgrunn av denne hudfargen, og at dette fortsetter å manifistere seg nedover i generasjonene til en tid hvor man rent overladisk kan lures til å tro at verden er fargeblind. Det virker som de konkrete realitetene i USA unslipper deg til fordel for en mer teoretisk og isolert tilnærming, og da ville jeg sagt meg helt enig, selvsagt skulle man ønske at man var i en slik situasjon at alle disse ulike grupperingene av mennesker stilte likt, og ikke fikk ulike fordeler eller ulemper basert på sin farge.

Men er det en god fremstilling av problemstillingen vi diskuterer?

Jeg har ikke noe mer å tilføye, hvem er jeg til å overprøve din vurdering av at idiotene mislykkes.

okå

Poenget med slike gater er vel at bilen nedprioriteres til fordel for fotgjengere og syklister, på bekostning av motorisert og gjennomgangstrafikk. Hvis biler blir stående i kø i disse gatene er det vel noe som har feilet et sted, men hele poenget er jo at det er begrenset fremkommelighet for bil.

Hvis alderen på publikasjonen får deg til å trekke tallene i tvil, så er tallene idag på andelen som eier bolig i USA 75% for hvite, 45% for svarte, 48% for sør-amerikanere, og 50.8% for ur-amerikanere. Ser man nærmere på disse indirekte årsakene kan det også dreie seg om direkte årsaker på et annet plan, fks. arbeidsmuligheter, som igjen gjenspeiler seg i økonomi, som igjen gjenspeiles i tradisjon for hus-eierskap. Det jeg prøver å sannsynliggjøre er at alle disse faktorene som fører til mindre gunstige forhold (økonomi, helse, psyke, straff) for ikke-hvite i USA, fører til at akademia forsøker å utjevne ved å ta hensyn til slike forhold. Eller slik som Martin Luther King jr. sa det: For it is obvious that if a man is entering the starting line in a race 300 years after another man, the first would have to perform some impossible feat in order to catch up with his fellow runner. Jeg trodde det forklarte seg selv, hvis jeg påstår at afroamerikanere har større sannsynlighet for å bli straffedømt av USA's rettssystem, så er det vel innlysende at linken forsøker å begrunne denne påstanden i større grad enn at det bare var noe jeg fant på å si? Hvis man skulle tvile på at førstenasjonen gjennomsnittlig har dårligere helse enn hvite, så kan man klikke på linken, og se hvorfra jeg henter en slik påstand. Fordi det virker som disse ujevn-hetene baserer seg på etniske skillelinjer, at det fremgår at ikke-hvite i størst grad rammes av denne systemiske tendensen, og da gir det jo mening at det er langs disse nominatørene det mangler vern av gitte grupper, og at det er her det trengs tiltak. Det går selvsagt imot en fargeblind tolkning, men jeg ser ikke helt vitsen med å posere og løse et problem dårliger,e til fordel for en eller annen innbilning. Det finnes selvsagt også generelle sannheter på tvers av slike etniske skiller, som at fattige har kortere forventet levetid, hodehelse, etc. Men hvis fattigdom rammer visse grupper uforholdsmessig, så bør jo ikke det ignoreres bare fordi man er av filosofien at etnisk tilhørighet ikke har noen innvirkning på ens muligheter i livet.

Det er spesifikt det Nord-Amerikanske samfunnet sågar USA jeg sikter til, jeg tror desverre ikke det er en almenn akseptert årsak å peke til, men heller summen av en haug tilsiktede og utilsiktede tiltak. Diskriminering i boligmarkedet fks. gir ringvirkninger gjennom generasjoner, da eierskap av hus er en av de viktigste aspektene for å bygge velstand over generasjoner. Straff som løsning på effektene av sosioøkonomiske forhold, fungerer dessverre ofte motsatt, og forsterker isteden forskjellene, samt gir ytterligere ringvirkninger i mulighet for arbeid, familieforhold, helse, psykologiske plan, osv. Jeg forsøker ikke å male et komplett bilde på alle måtene disse fenomenene utspiller seg, bare foreslå et par eksempler, som forhåpentligvis vil illustrere hvor sammensatt og komplekst dette maskineriet hvis utfall er ulik-het, ér.

Kan det tenkes at det er vanskeligere å prestere godt faglig 1 2 3, når samfunnet motarbeider visse grupper tilsynelatende basert på etniske skillelinjer, og dette fører til lavere inntekt 1 2 , dårligere helse 1 *, kortere liv 1 *, lengre/strengere straffer 1 2, sammenlignet med folk med europeisk opphav. *Sør-Amerikanere har høyere gjennomsnittsalder og bedre helse enn såkalte hvite, til tross for lavere inntekt, lavre utdannelse, og lavere sosioekonomisk status, som nesten alltid fører til lavere forventet levealder, det er så selvsagt at tendensen blir omtalt som paradoksal. Er det egentlig en dårlig ting at akademia ønsker å motarbeide denne tendensen? Illustrerer ikke dette problemet med en fargeblind lesning, hvis det er først når samfunnet ønsker å justere for disse iboende ujevn-hetene at man oppdager en urettferdig forskjellsbehandling?

Ja, enig. Mulig jeg har sett meg blind på dette, men jeg opplever de fleste av disse problemstillingene som dukker opp bare er påskudd der ren moralisme ikke ville vært tilstrekkelig eller fremstått legitimt. Juridisk og lovmessig er det utfordringer og problemstillinger man må finne ut av, dette kan gjennomføres helt uten hjelp av en mobilsert indignert masse, som gjemmer seg bak, eller er lurt av fremstillingen om trans som en eller annen trussel mot deres way of life.

Ja, det er slik jeg også forstår det, en parodi eller latterliggjøring av mennesker hvis identitet har blitt undertrykket i tusenvis av år, det er like billig og usmakelig som jødevitser, uten at jeg dermed sier jødevitser bør ulovliggjøres, men jeg forstår at Jean Paul og TikTok ikke vil tilby en plattform for slik retorikk. Jeg kan ikke kommentere på folk som føler seg som katter etc. Helt instinktivt vil jeg likevel argumentere for at de bør beholde sine menneskerettigheter. Jeg kan også slite med å forstå folk som føler seg som uanimerte objekter, og er nok fristet til å synes at dette høres absurd ut. Men å forsøke å sette likhetstegn mellom folk med kjønnsdysfori e.l. og disse som føler seg som noe ikke-menneskelig, slik at begge deler virker like uforståelig. Det er like legitimt som å sammenligne homofiile med pedofile (uten at jeg dermed foreslår si at pedofili og catgender er tilsvarende.) Jeg mener også å ha gått gjennom en masse foreslåtte konsekvenser av hva hvis noen føler seg som ... tidligere, jeg skal ikke si dette med for stor sikkerhet, men jeg tror ikke forekomsten er så høy, at personer med ytterligere utradisjonelle identifikasjonsobjekter bør vektes i forbindelse med de med kjønnsinkongruens o.l Jeg tenker at trans-personer fortjener å bli behandlet som mennesker, og at deres kjønnsidentitet kan respekteres uten at jeg dermed kvalifiserer til å mene masse om folk som føler seg om katter.

I identify as a gender fluid spaceship fremstår vitterlig som dårlig forsøk på humor, men det finnes jo rom for å spørre seg om det nå egentlig er dårlig forsøk på humor, eller er et forsøk på å delegitimere dem med utradisjonelle kjønnsutrykk under påskudd av humor. Det finnes sikkert en interessant biologisk debatt om biologiske kjønn, hvorvidt det finnes et spekter i de flytende overgangene mellom xx-xy, eller om det er fullstendig dikotomisk, eller en eller annen tredje eller fjerde ting. (Jeg er åpenbart ingen biolog) Det er stort sett ikke et slikt faglig dypdykk man etterlyser når man proklamerer at det bare finnes to kjønn, det har blitt en short-hand for å delegitimere dem som har et utradisjonelt kjønnsutrykk, helt uavhengig av det biologiske. At det ikke er legitimt å oppleve kjønnsdysfori e.l. eller enda mer plumpt; At disse menneskene ikke opplever ekte følelser, eller enda mer dramatisk; At disse er u-mennesker. Jeg står fri til å vitse om at jøder egentlig er udyr, men dersom jeg ønsker meg en plattform å gjøre det på, står også plattformen fri til å ta avstand fra slike påstander, og avstå fra å gi meg en mikrofon.

Jeg synes den var gøyal, mer tilgjengelig og kommersiell enn The witch, og The lighthouse, uten at det nødvendigvis gjør den bedre enn dem, jeg likte de bedre, men synes likevel the Northman var en god take på eventyr-viking-sjangeren. Den minnet meg om hvordan jeg hadde håpet at The 13th warrior, og Reign of fire, skulle være, når jeg var liten.

Det er et interessant spørsmål som jeg sliter med å gi noe godt svar på. For din strenge definisjon av fascisme (sier ikke at den er gal) innebærer vel at de allierte bedrev fascisme da de tvang Nazi-Tyskland til å slutte å være fascister? Toleranseparadokset er vel relevant her et eller annet sted. Når det kommer til saker som legning, etnisitet, osv. Så er det vanskelig å finne legitime grunner til at det skal undertrykkes, men samtidig helt relativistisk; Kan man kanskje si at man undertrykker de som ønsker å undertrykke homofile, dersom man gir statlig straff for denslags. Man kommer muligens ikke helt unna fascismens rammeverk den tid man bruker straff som virkemiddel, jeg vet ikke, men det høres ikke ut som du er noen mer fascist enn den jevne borger som ønsker seg frihet og likhet for sine brødre og søstre i andre land, men at du kanskje tenker mer på fascismens innhold og problematikk enn andre?

Først er det jo mange type opphold, hvilken type opphold mener du? Hvis vi går utifra at enklest betyr å kun oppholde seg i landet lenge nok (2-5 år), og oppfylle visse juridiske krav, så er Argentina, Peru, Polen, Paraguay, Serbia, Honduras, Ecuador, og Canada, m.fl. enklere. Hvis man snakker om å investere i landet for deretter å gis opphold, er de Karibiske landene enklest. Når det kommer til å asyl-søkere er ikke Norge i topp 10, engang. Javel, hvis du sier det så behøver du jo ikke å dokumentere påstandene dine, my bad.

Når man påstår det ene eller andre, så bør man legge ved dokumentasjon eller et eller annet som sannsynliggjør eller underbygger, tomme påstander finnes det nok av.