Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Atib Azzad

Medlemmer
  • Innlegg

    4 406
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    24

Alt skrevet av Atib Azzad

  1. Selv om man gjør mange ting som skader de vi deler planeten med, er det ikke slik at man ikke kan problematisere enkeltsaker, kanskje er det slik at noen ting er mindre essensielle, og enklere å forhindre enn andre.
  2. Ok. https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/929122/fireworks-evidence-submission-rspca.pdf
  3. Så la oss omgå forholdet om eierskap da, si dyr, dyr, ville som eide plages av fyrverkeri. Er vår underholdning viktigere enn deres trivsel?
  4. Men er du ikke redd for woke mind-virus?
  5. Ja, alt kan vel i prinsippet skadereduseres, dersom man lykkes med det i en slik grad at dyrelivet ikke plages av støy, lys, eller forgiftning, og naturen ikke tar skade, så er det fyrverkeri jeg ikke lenger har noen mening om.
  6. Ja, gitt at det er mindre belastende så er vel det en forbedring, da gjenstår vel bare forurensingen, et aspekt jeg ikke har noe kunnskap om utover hva jeg googlet meg til.
  7. Enig, jeg ville vektet dyreliv og forurensinger først. Hvis dyrene er hovedprioritert så umuliggjøres antagelig slik offentlig utskytning, da effekten er den samme for dyrene om det er profesjonelle eller lekmen som tenner lunter. (Samtidig som mindre omfang sikkert er en liten bedring uansett)
  8. Ikke sant, også handler noen på kiwi og andre på meny, hva går det av disse damene som uniform gruppe, kan de ikke bare ha helt identiske mål, meninger, og handlinger?? Forbaska hyklere.
  9. Pussig at disse avtennende feministiske lesbiske bitchene ikke viser interesse...
  10. Hvorvidt det foregår utnyttelse eller ikke, er helt situasjonsbestemt, i noen tilfeller forekommer det, i andre ikke. Men det er et premiss som gjør seg sårbart for utnyttelse.
  11. Jeg passer meg fra å være for dogmatisk når det kommer til dette, jeg vil ikke klandre individer for systemiske forhold, som å være født i fattigdom med liten anledning for økonomisk mobilitet. Det sier vel seg selv at folk som er i en økonomisk desperat situasjon er veldig sårbare for utnyttelse. Uten at det dermed er slik at alle forhold spekulerer i en slik utnyttelse, eller at en slik spekulasjon ikke kan føre til bedring for begge parter. Hvis man forstår verden som et marked, så er det vel akkurat slik det skal fungere, at noen er så fattige at det er fristende å arbeide som lønsslave, eller ingå forhold med noen man ikke ville ingått forhold med om det ikke var for deres rikdom. Jeg synes det er betenkelig dersom man ikke annerkjenner at store økonomiske fordeler for mennesker i en desperat økonomisk situasjon kan utfordre frihetsgraden til vedkommende. Samtidig som livet ikke har noen fasit, og enda mindre kjærligheten, gitt at det er kjærlighet. (Uten at det nødvendigvis heller er feil, dersom det bare er en gjensidig økonomisk avtale (prostitusjon) forkledd som kjærlighet.) Merkelapper som slem, eller taper tror jeg ikke har noe for seg, men bevisstgjøring rundt hvilken makt man har via sin rikdom kan ikke skade. Kort sagt, det er ikke enten-eller, det er helt situasjonsbestemt og avhengig av hva individene selv synes, som avgjør hvorvidt noe er godt eller dårlig, samtidig som man ikke bør være ignorant til det økonomiske aspektet, dersom det er til stede.
  12. Ja, det begynner å bli repetitivt. Det ser nesten håpløst ut når jeg ser hvilken del av innlegget du velger å fokusere på, og hva du velger å ignorere. Hvis man skal se denne saken med fargeblinde briller, vil det selvsagt se ut som rasisme, da rasisme ikke kan foregå på noe systemisk plan i en slik drømmeverden, og dermed kan heller ikke gruppen som opplever seg diskriminert beskytte sin kultur uten at det leses som rasistisk. Kjepphesten min er at du til stadighet bruker Ida Eseme, og etterhvert den opprinnelige situasjonen i nord-amerika som en slags vrengebilde av sjåvinister, hvor noen på den ene siden ikke ønsker seg mørk hud i bunad, og noen på den andre siden ikke ønsker seg hvit hud til afrikanske fletter. Hvis det var tilfellet, så ville ikke jeg vært her og mast på deg, men diskriminering av afro-hår og fletter er faktisk en ting i disse forente statene: Black adults, school children and members of the military have long been discriminated against because of their natural hairstyles, such as afros, twists, locs and braids. By penalizing hairstyles that fall outside of Eurocentric norms of beauty, discriminatory grooming policies in schools and workplaces are directly linked to institutional racism. Det blir særlig ømfintlig når gruppen som har diskriminert, approprierer og omdøper de samme flettene de har diskriminert mot, og møter applaus. Å insistere på å misforstå sakens kjerne, for å fremstille det som isolasjonisme eller rasisme, er desverre veldig typisk for hvordan afro-amerikanske problemstillinger har en tendens til å bli misforstått. Du er ikke tvunget til noe som helst, men det er faktisk du som drar opp denne saken igjen-og-igjen, det er ikke verdens verste naturlige konsekvens at man risikerer å lære noe om det man snakker om? Jeg tror ikke det å politisere frisyrer er den mest gangbare veien å gå, nettop fordi det fremstår så banalt, men politiseringen skjer når man diskrimineres på bakgrunn av sitt hår, ikke etterpå, når man reagerer på ulikheten som oppstår når hvite gestalter samme frisyre til applaus, der du møtte diskriminering. Man risikerer å gjenta et mønster der man ignorerer konteksten, til fordel for billige poeng. Hvis det var slik at man bare våknet opp en dag, og bestemte seg for å nekte hvite folk afrikanske fletter, helt uten grunn, så kunne jeg sett relevansen, hvis man ignorerer alt av kontekst, og finner på egne årsaksammenhenger, så ville dette gitt mening. Hvis man er blind for diskrimineringsdynamikken, så gir det mening å foreslå slike eksempler. Hvis man absolutt må lage analogier, så kan man spørre seg om hvor mye bakgrunnskunnskap man må ha før man tatoverer seg slik jødene ble tatovert ved auschwitz. (Så må man selvfølgelig ikke undersøke noe som helst, bare tatovere id-nummer på overarmen fordi man fant det kult, kalle det noe annet, og bære det som en fashion-statement, man risikerer bare å bli oppfattet som lite sensitiv ovenfor jødenes lidelser.) Selv om det er en vesenforskjell i å bli tvunget blekk ned i huden, og i det å ha hår, er hensikten i dette eksempelet å inkludere uretten begått. Dersom det du hentet ut ifra denne analogien, er at jøder forsøker å nekte germanske folk å tatovere seg på visse måter, så er du konsekvent i lesningen. Kanskje jeg er så langt ned i dunning-kruger-bøtta at jeg ikke oppdager det, men å fremstille det som at du nektes fletter fordi en politimann i USA er rasist, klarer jeg ikke å få til å bli noen god representasjon av saken. Du synes veldig opptatt av å fremstille det som om jeg er uenig med deg, bare på grunnlag av at du ikke er enig med meg, men jeg synes da jeg legger frem hvordan jeg mener du tar feil, fremfor å bare henfalle til at det er riktig fordi jeg sier det. Jeg har ikke noe problem med å se hvor og hvordan det skulle vært rasistisk, det er likevel konteksten som hindrer meg i å lese det slik, da det er en helt åpenbar offer og overgriper-dynamikk i sakens kjerne, altså den nord-amerikanske konteksten, disse forholdene er ikke like integrert i norsk historie, samtidig som det er en forlengelse av samme sak, når Ida Eseme peker at samme trendbilde nådde kjendiser på norske røde løpere. Det er helt spesifikt dette denne saken handler om, hvordan særlig i en nord-amerikansk kontekst, at det er dobbeltstandard i hvordan hvem møtes med samme fletter, og en indignasjon over ignoransen til dette fenomenet og i forlengelse rasisme i USA. Siden jeg hele tiden må søke opp Ida's tekst registrerer jeg at Document, og resett også tolker teksten mer generelt, slik at den kan brukes til å illustrere hvordan den liksom-liberale venstresiden er de egentlige rasistene, men en slik tolkning krever som sagt at man ignorerer tekstens egentlige innhold og bruker den som rosetta-stein hvis all anti-rasisme skal tolkes utifra. Og jada, igjen påberoper jeg meg å vite teksten egentlige innhold, og alle som ikke er ombord på mitt tog tar feil, men samtidig enes jo alle om at teksten er helt absurd dersom den skal dreie seg helt generelt om hvilke hårstil som er forbeholdt hvilken gruppe, det er først når man annerkjenner situasjonens opphav at diskusjonen gir mening. Der lærte jeg et nytt ord. Slå i hartkorn er eit uttrykk som blir brukt i daglegtalen, om det å behandle ulike ting som om dei var eitt. Jeg mener sakene her er ulike, man kunne sikkert fremstillt flette-saken mer nyansert, laget seg en mer nøyaktig gruppering av disse som følger samme trender som Bieber, Jenner, og Kardashian, men da går man jo glipp av kjernen i saken, hvor afro-amerikanere har fått sine hårutrykk diskriminert mot nettop på grunnlag av å være ikke-hvite. For er ikke en av hovedingrediensene i nord-amerikansk rasisme, nettop majoritetens ignoranse til minoritetenes utfordringer? (Og jeg kan godt si meg sympatisk til at du gjennom denne informasjonen føler du blir bedt om å ta ansvar for handlinger du ikke har begått, det synes jeg ikke noen skal utsette deg for, jeg synes bare det er en rar lesning av denne saken. For hvis det er slik at man ikke kan snakke om rasistiske forhold, fordi de inneholder rasisme, så er afro-amerikanere i effekt gjort stemmeløse når det kommer til å beskrive sin situasjon i nord-amerika.) Denne hårsaken dreier seg om helt spesifikke ting, man kan sikkert forsøke å lese den mye mer generelt, men det har ikke noe for seg. Det handler om diskriminering av afro-amerikanere, spesifikt diskriminering av visse hårutrykk som er knyttet til afro-amerikansk kultur, en diskriminering som tydeliggjøres gjennom at hvite folk plutselig hylles for utrykk svarte folk ble trykket ned for. Det er et forsøk på å opplyse om denne skjev-heten. Som sagt, dersom det ikke var noe innhold i kritikken, at det bare var for å være kjip mot hvite folk, at det dreide seg om å klandre alle hvite for handlingene til noen få, så skulle jeg sagt meg enig med deg, men en så slett lesning har jeg ikke samvittighet til. Det er også verdt å merke seg at det ikke er mulig å nekte hvite folk visse hårstiler, altså, synes det åpenbart at hensikten her er opplysningsarbeid over forhold hvite synes ignorante til, slik Kim Kardashian omdøpte Box-braids til KKW-signature braids. (Og nei, man bør ikke ta utgangspunkt i at Kim Kardashian representerer kunnskapsnivået til noen gruppe som helst, men denne trend-farsotten ga et godt påskudd for å snakke om forhold som majoritetssamfunnet har en tendens til å ikke opplyse seg på.) Jeg bruker å gjøre et nummer ut av å svare deg på alle innsigelsene du kommer med, men vi har vært gjennom denne saken så mange ganger at jeg tillater meg å hoppe over punkter jeg føler vi allerede har vært inne på. Jeg har ikke problemer med å forstå hvordan du vil lese saken, jeg tror bare du går glipp av det vesentlige til fordel for et eget konstrukt. Hvis det hjelper noe, kan jeg godt si meg enig i at hvite folk ikke bør straffes for ting andre hvite folk gjør. Men jeg synes ikke nødvendigvis hvite folk bør skånes fra å opplyses om forhold som preger ikke-hvite, og jeg synes heller ikke det er ille dersom denne opplysningen innebærer apeller om å vise hensyn.
  13. Det er også en tankefeil at dersom alle kan sies å ha et mål eller agenda (noe som er en helt grei påstand) så spiller det ikke noen rolle hvilket mål eller agenda disse har. Alle påstander er ikke dermed like sannferdige. Jeg spør ikke Ronald Mcdonald om dyrevelferd.
  14. Jeg tror det er trygt å anta at vi lever i et samfunn som vil fortsette å straffe kriminelle handlinger. Jeg er begeistret for byantikvaren, og glad for alle gamle bygårder som får stå. Det jeg mente å peke på, er at hvis noen står ovenfor reelle utfordringer, enten om det kommer av reell annerledeshet eller at man bare behandles annerledes, så er det ikke infantiliserende å søke oppretning for denne gruppen.
  15. Selvsagt. Men si, at du befinner deg i et samfunn med bare trapper, da er det ikke infantiliserende å etterlyse heis for rullestolbrukere, fremfor å be dem ta seg sammen og klatre trapper som alle andre. Det er åpenbart et bra prinsipp å ikke behandle folk ulikt basert på overfladiske karakteristikker, men om det foregår forskjellsbehandling, så kan ikke prinsippet om å ikke se forskjell på folk, overstyre tiltak for å hjelpe dem som rammes av diskriminering. Jeg forstår anti-rasist som en term for noen som aktivt engasjerer seg i kampen mot rasisme, å ikke være rasist, er forhåpentligvis bare en alminnelig tilstand.
  16. Ja, men finnes det noe belegg for å påstå at noen folkegrupper er mer utsatt for dette genet enn andre?
  17. Gi meg gjerne ditt stoff på dette, så vi er sikre på at jeg leser meg opp på det du sikter til.
  18. Ja, mennesket har tilpasset seg ulike miljøer, og fortsetter å tilpasse seg endringer. Hvorfor er dette et problem? Naboens metabolisme har ingen konsekvens for hvor godt vi bor sammen.
  19. Ja, det virker jo som om det er i tråd med linjen det norske helsevesenet har lagt seg på, og hensikten ved å la behandlingen gå gjennom BUP. Jeg synes heller ikke det er noe iboende moralsk galt i å lønne sex som en tjeneste, problemet er jo spørsmålet om frivillighet i et pengedrevet system. (Så kan man jo si at det er en problemstilling som gjelder alt lønnet arbeid, men jeg har til gode å høre om folk som blir menneskehandlet for å jobbe på 7/11)
  20. Du etterlyser også forklaringer på ganske komplekse ting, det er enkelt å påstå at kvotering er diskriminering, det er ganske omfattende og krever også mye innsats og arbeid å forsøke å sannsynliggjøre for deg, at et helt system kan ha mekanismer som diskriminerer langs etniske skillelinjer. (Uten at jeg dermed mener du er nødt til å bli overbevist eller at jeg helt automatisk har rett) Du er jo den første til å snakke om viktigheten av å få sine tanker utfordret, og nyttigheten av å være nysgjerrig i møte med ny informasjon. Men når du reverserer til den opprinnelige påstanden, blir man jo nysgjerrig på hvorfor eller hvordan forklaringen var så dårlig at den bare kan forkastes uten noen ytterligere kommentar. Ja, der viste du hen.. Det spiller ingen rolle for meg, det er ditt neste utsagn jeg finner merkelig, når du sier at: Så hopper man jo bukk over grunnen til at Andrews ønsker å beskytte flettene sine, der man henter en nord-amerikansk kontekst over hit, for deretter å peke på banaliteten av noe slikt, banaliteten oppstår jo nettop fordi man bruker et utsagn hvis utgangspunkt er systemisk rasisme i USA, for å kåsere om det underlige resultatet. Andrews vedgår jo også at flettene ikke egentlig er sakens kjerne, det er ikke viktigheten av å nekte hvite folk tilgang til svart kultur som er pressende, det er svarte menneskers situasjon i USA: Here's where it would be okay with me: If I can walk into a professional setting or a high-end store and I'm wearing cornrows and I am treated the same way a white woman were to be treated if she were to be wearing cornrows, then it'd be an easier pill to swallow. But I don't think we're labeled the same way. I think the reaction to races wearing the same style is where the problem lies When we live in a world that denies Black people basic human rights like the right to a fair trial, when unarmed Black citizens are shot dead by police with children in the backseat, I think the conversation should be less about borrowing our hairstyles, and more about fighting for equality and justice under the law for all people. Så kan man selvsagt være uenig med dem, mene virkelighetsoppfatningen deres ikke stemmer, at metoden deres er dårlig, eller noe, og det er jo helt fair å argumentere for eller mot, men det blir meningsløst når man misrepresenterer hva det dreier seg om. Sitatet hennes er: De siste årene har vi sett flere hvite kjendiser innta den røde løperen med afrikanske fletter. Også her i Norge. Kjendisene gir dem ofte nye navn, og blir sett på som skaperne av flettene. Jeg har ingen innsikt i hva kjendisnorge gjør eller ikke gjør, jeg pleier heller ikke å ta utgangspunkt i at folk lyver, hvis disse flettene med lang tradisjon og viktighet for diaspora-en hviskes ut i møte med norske kjendiser, så ser jeg jo at det kan virke vondt nok til at Ida valgte å ta til pennen i et forsøk på å opplyse. Jeg kan også se at det synes som det er en solidaritetskobling med situasjonen i USA i Ida's innlegg, men den overlappen er vel allerede et faktum, da det er en forlengelse av trend-strømmen som ble gestaltet av Jenner, Kardashian, Bieber osv. Likevel sier hun aldri at du skal nektes å flette håret fordi du er skyld i forholdene i nord-amerika, hun ber deg tenke deg om, og ønsker at du i det minste skal opplyse deg om flettene du velger å bære. (Samtidig som hun helt sikkert vet like godt som deg, at det er noe du kan velge å helt overse, og gjøre som du vil.) Hvis du er fristet til å synes at dette blir veldig mye om veldig lite, er jeg fristet til å være enig med deg, kjernen her er vel rett og slett at det er en indignasjon blant mange svarte aktivister i USA, over hvordan befolkningen marginaliseres mens rike designere skor seg på deres kulturutrykk uten kunnskap om flettene, eller omtanke for folket som har bevart dem. At du, slik jeg har lært å kjenner deg, gjennom vår omgang på denne plattformen, slår meg som mer oppegående enn at du trenger å henfalle til slike misrepresenterete forenklinger. Jeg står fri til å både bli lei meg, og forsøke å argumentere min sak, du har vel lang nok omgang med mine tunge og omfattende innlegg til å vite at akkurat dét er en anledning jeg allerede tar meg.
  21. Nei, men eksempelet ditt var jo hentet ut fra noen som snakket om systemisk rasisme i USA, et land hvis situasjon er ulik den i Norge, en forskjell du synes det var godt å høre meg annerkjenne, noe som leder meg til å anta at det er en forståelse vi deler. Altså fremstår det som om det er noe du gjør, selv om du vet bedre. Fordi du virker oppegående nok til å gjøre det, ikke fordi du er uenig i min tolkning. Du står fri til å hevde at jeg er uærlig kun for å hevde en agenda, jeg føler meg trygg på at jeg har besvart spørsmålene dine på en redelig måte. Er det fordi du synes det virker som jeg lyver for å fremme en agenda at du melder deg ut av dialogene vi fører?
  22. Ja, og uten å mene det ene eller det andre, kan vi kanskje dermed enes om at pensumet vi hadde på skolen i stor grad var nokså eurosentrisk, selv når man snakker om midtøsten er hovedfokuset israel, dermed var det kanskje ikke noe større mysterie at du ikke heller ikke lærte mer om slaveri i den såkalte arabiske verden.
  23. Ja. Virkelig? Et helt kapittel om at israel er dårlig? Det er interessant, og svært ulikt egen skolegang, husker du hvilke lærebøker dere brukte, hvilket trinn var dette?
  24. Lærte du i det hele tatt noe særlig om midtøsten? Det var i alle fall svært fraværende i vårt pensum, med untak at det var bakteppet for jesus påståtte gjerninger.
×
×
  • Opprett ny...