Atib Azzad

Min innsigelse dreier seg ikke om å fremstille det som at du ønsker deg servil-itet, og dermed la det fremstå urimelig, det eneste jeg belyser er at det i praksis ikke lar seg gjennomføre å kreve at noen har en gitt følelse til noe. Man må gjerne ønske seg at de har en gitt følelse, men hvis de har grunner til å ha andre følelser, så er ikke det statens anliggende, utover anledningen til å evt. utfordre personens følelser gjennom egne tiltak. De som søker statsborgerskap gjøres oppmerksom på gitte normer og sosiale forventninger de vil møte i landet.

Det er jo bare interessant om noen har påstått at den eneste måten kriminalitet kan løses er med fritidsklubber, men det virker jo mer som en stråmann eller noe..

Jeg forsøkte å gi utrykk for at jeg deler et lignende ønske om velmening fra alle de ganske folkene innenfor avgrensningen man kaller Norge.

Påstanden min er ikke at det er helt ubevisst, men at det dreier seg om flere forhold, og at hensikten ikke er isolasjon i seg selv, men et nærmiljø man kan trives í. Kan det tenkes at man kan senke skulderne i større grad hvis man ikke er den eneste ikke-hvite i en bygd, kanskje særlig hvis det er så mange ikke-hvite at det ikke lar seg gjøre å gruppere deg inn med de andre? Kanskje liker folk å omgås andre som i en eller annen grad deler ens forståelse og erfaringer, fremfor å hele tiden måtte forklare seg og bli misforstått av folk som mener masse men mangler innsikt. Jeg prøver ikke å påstå at det er problemfritt når det oppstår skillelinjer langs etniske nominatører, men jeg synes ikke hele ansvaret hviler på innvandrere, eller tror at hensikten er å isolere seg noe mer enn andre som bare har mekaniker-venner og selv er mekaniker. Kritiser hva du vil for min del, jeg deler et håp om at folk ikke ønsker sin såkalte neste vondt, det er et håp mange deler og jobber mot. Samtidig som man i praksis ikke kan bestemme hvordan folk skal føle om ting.

Ja, du står jo fri til å mene dette, men det er jo samtidig helt umulig å måle i praksis, kravene som stilles for statsborgerskap er at man skal ha en viss kunnskap om Norge, så står heldigvis hver person fri til å mene hva som helst om landet. Jeg synes respekt og lojalitet er verdier man gjør seg fortjent til, ikke noe man umiddelbart bør kreve, jeg mener det er mange aspekter ved Norge som fordrer respekt og lojalitet, men et krav om at borgerne skal inneha slike følelser ville gitt meg motsatt effekt. Om det sitter en flyktning fra Libya og er bitter for hvordan norske bomber ødela landet, så tenker jeg at det også er en reaksjon Norge har gjort seg fortjent til.

Jeg mener ikke å påstå at det ikke finnes innvandrere som isolerer seg, men i så mange ord blir det litt misvisende. Hvis noen som har bodd i Norge i flere generasjoner bare har hvite venner, så henfaller man ikke dermed til anklager om at vedkommende har isolert seg med bare hvite. Poenget mitt er at det sjeldent er et bevisst valg, eller et valg som gjøres helt isolert av en enkeltperson, hvorfor gitt person møter et utvalg av befolkningen og knytter nære relasjoner med hvem, handler om flere ting enn at vedkommende insisterer på en isolert tilværelse.

Forskjellen på meg og enkelte liberalister er at jeg ikke selv-isolerer meg med andre liberalister, men forsetter å være en del av det norske samfunnet.

Mengden filmatiseringer av et gitt tema er ikke nødvendigvis noe argument i seg selv, men så ser du også ut til å argumentere utifra at man forsøker å nekte folk å lage film med krig som komponent, og det er jo overhode ikke kritikken Lanzmann kommer med. Jeg er ikke av den oppfatning at man slutter å nyte noe i det øyeblikket man ser mer kritisk på det, tingene jeg liker best er jo ting som har vokst under et kritisk blikk, og blitt bedre i møte med flere tanker. Men ja, det er ikke egentlig noe å diskutere, hvis du er uenig med Lanzmann så er ikke det egentlig min sak. Hvis du ikke liker filmteori eller kritikk, så står du fri til å ikke involvere deg i det.

Jada, jeg forsøker ikke dermed å si at det ikke har farepotensiale, jeg vet bare ikke om det er riktig å si at det er det mest skadelige aspektet ved alkohol, samtidig som jeg ikke føler meg trygg eller tilsrekkelig kunnskapsrik til å peke på et aspekt og si dette er definitivt det skadeligste.

GHB er visstnok nokså lignende alkoholrus. Jeg vet ikke om personlighetsendring er det mest skadelige ved alkohol, i en undersøkelse som leter etter korrelasjon mellom alkohol og kreft blir det bare nevnt stemoderlig som secondhand events:

Det synes jeg ikke, problematiseringen er enten så god eller dårlig som argumentet i seg selv ér, jeg synes Lanzmanns reservasjoner er forståelige og gode, uten at jeg dermed mener at Spielbergs film er dårlig, eller ikke kan sees. Det er ingen som sier at du ikke skal få se hva du vil, eller at man ikke kan lage film om hva som helst. Man bør likevel ikke kategorisk avstå fra å se kritisk på hvordan hvilke ting fremstilles i masse-media, da bilder ikke kan ungå å informere oss på et eller annet plan, så er det nyttig å være bevisst hva man intar og hvilken effekt dette kan skape.

Kan også sterkt anbefale dokumentaren shoa, som en apropós. Claude Lanzmann, regissøren av shoa, lot seg ikke begeistre så veldig av Steven Spielbergs produksjon; (Uten at jeg dermed sitter på samme kunnskap eller mening som Lanzmann, men jeg synes det virker apt å åpne for problematisering av fremstillinger av folkemord i underholdningsfilm, samtidig som jeg annerkjenner at Spielbergs film antagelig har lykkes i å male frem shoas grusomheter til et større publikum.)

Nei, det nevnes i artikkelen grafen er hentet ut ifra at det er noe som er hensynstatt. Narkotika som term er en sekke-betegnelse på alle substanser som er på narkotikalisten, altså regulert eller ulovlige, det gir ikke mening å omtale alle stoffene som farlig, da det er en verden av forskjell substansene seg i mellom, noen har svært lav skadevirkning, som khat, andre er svært skadelige, som benzodiazepiner. At man finner mange tilfeller av dødsfall på GHB, gjør det ikke automatisk dermed slik at GHB er mer skadelig enn alkohol, men det sier noe om den vanskelige doseringen, samt at brukergruppen gjerne tilhører et høy-risiko miljø, med høy-risiko atferd. Om man må bli lovbryter for å inta visse substanser, gjøres brukerne til en ganske eklektisk og ikke-veiledende utvalg av befolkningen. Når de eneste representasjonene man ser for såkalt narkotika er tungt misbruker-gate-miljø, eller propagandisert fremstilling i media, så er det ikke rart at man reagerer med mistro over slike fremstillinger som sier noe om stoffenes iboende skadelighet, da det stemmer så dårlig overens med det man er blitt fortalt. Det er desverre slik at man i stor grad er blitt løyet til når det kommer til logikken som er lagt til grunn for forbud (og alkohols legale status).

Ja, jeg annerkjenner at de fleste liker at folk er takknemmelige, gjerne litt ydmyke også, det er ikke rart. Jeg liker at folk er takknemmelige og ydmyke. Men å ikke være takknemlig nok fremstår som en vanskelig ting å skulle korrigere, det er også sært hvis denne korreksjonen avgrenser seg til en spesifikk gruppe. En annen vanskelighet er jo hvorvidt det er en riktig lesning at denne personen ikke er tilstrekkelig takknemlig, kanskje er vedkommende akkurat så takknemlig som det fordrer seg, men fks. trøbbel med traumer gjør takksomheten vanskelig å gjenkjenne for noen som ikke vet hva traumer ér. Det er heller ikke en bagatell å reise, etablere seg et annet sted, at man kritiserer stedet man bor er ikke nødvendigvis et utrykk for at man vil bo et annet sted, det kan like gjerne vitne om at man bryr seg nok om sin plass til å ha meninger om hvordan den kunne vært utbedret.

Hvis man har fått opphold i et land og etablert seg der, så synes jeg ikke man skal stilles masse senere særkrav, man skal ha samme meningsfrihet som alle andre, det er selvsagt mer fornøyelig å hjelpe noen som uttaler at de setter pris på hjelpen, enn noen som kritiserer den matende hånden, men hånden som mater skal ikke bruke sin mat som vektstang for å kreve visse responser. Det finnes nordmenn som går mange generasjoner bakover i landet som mottar hjelp og har negative holdninger om landet eller sine landsmenn, bør disse også finne seg annet sted å bo, få holdningskorrigering, stilles arbitrære krav til, eller er det bare når man er ikke-hvit at dette blir et spørsmål?

Ja, alkohol er absolutt ikke så bagatellmessig som det antydes. Det er lett å få litt tunellsyn med ting som er normalisert, slik som bilkjøring eller alkohol, og glemme hvor dødelig og skadelig det faktisk kan være. Om man skulle revurdert aldersgrensene synes jeg det som gir mest mening utifra et helse-perspektiv er å heve den til 25-år, når hjernen er ferdig utviklet så man slipper risikoen med å kødde til en uferdig hjerne. Hvorvidt noe slikt lar seg gjennomføre i praksis er selvsagt ikke gitt, men utifra hva man vet om hjerneutvikling og rusmidler er det mest hensiktsmessig å vente til etter fylte 25-år med å innta sansendrende stoffer.

Jeg tror vi sporer av tråden om vi begynner å diskutere detaljene ved Solberg-regjeringens klimaplan. Jeg antar det finnes utslipp knyttet til jordbruket som ikke regnes med når man forsøker å kartlegge jordbrukets utslipp, litt analogt til oljeutvinning og hvordan man ikke inkluderer globale utslipp, men det er som sagt en antagelse, jeg kan ikke svare for Solberg-regjeringens vurderinger.

Ja, som sagt; Jeg mener ikke nødvendigvis du ser for mørkt på det å skulle nå 1,5-graders målet. Alle som jobber med denne utfordringen annerkjenner hvor hårete målet er, men det blir litt innholdsløst å si at det går ikke, bare fordi, eller fordi man aldri har gjort noe slikt, så er det dermed umulig. Som å si at det er 384,400 km til månen, og dermed mene det sier seg selv at man ikke kan reise dit. Jeg ber deg ikke svare for hvordan regjeringen planlegger å nå målene fra parisavtalen, det er heller ingen hemmelighet (NRK, dagbladet, vg o.l.dekker dette), det er bare å bevege seg inn på regjeringens nettsider og se på klimaplanen fra Solberg-regjeringen 2021, hvis hovedtiltak er: CO₂-avgiften trappes opp gradvis fra rundt 590 kroner i dag til 2000 kroner per tonn mot 2030. Krav om at personbiler og lette varebiler som kjøpes inn offentlig må være nullutslippsbiler fra 2022. Fra 2025 gjelder tilsvarende for bybusser. Krav om lav- og nullutslipp for nye fergeanbud fra 2023 «der det ligger til rette for det» og noe senere for alle nye hurtigbåtanbud. Samme krav vil også gradvis innføres for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024. Erstatte fossilt drivstoff med mer bærekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030. Det siktes også på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022. Vurdere muligheten for nullutslippssoner i enkelte byer. Jordbruket har forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn fram til 2030. Utrede avgift på mineralgjødsel. Utfase fossilt brensel til energiproduksjon i industrien utenfor kvotesystemet. Fastsette klima- og miljøambisjoner for statlige bygg. Regjeringen vil støtte Fortum Oslo Varmes CO₂-fangstprosjekt, under forutsetning av at prosjektet får finansiering fra EU eller andre kilder. Legge til rette for økt CO2-opptak i skog og kutte utslipp fra nedbygging av grønne (karbonrike) områder. Restaurere myr og annen våtmark. Utrede avgift på utslipp av klimagasser fra uttak av torv og vurdere forbud mot å åpne nye torvuttak. Styrke Enova for utvikling av ny teknologi. Hvorvidt det er tilstrekkelige eller gode mål, er jo opp til diskusjon, men COP24 mente som sagt at det tilsynelatende ville tilfredstille 2030-målet, selv om jeg er fristet til å være like skeptisk som Bellona. Jeg håper fremtiden innebærer at man i større grad har kapasitet til å se på, og arbeide utifra det totale utslippet utvinningen av fossilt-brensel innebærer, samtidig som jeg forstår at vi per dags dato ikke har noe tilfredstillende organ som gjør dette til en hensiktsmessig perspektiv.

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det vil være vanskelig å nå målene, men jeg ser ikke helt at du har noen argumenter utover at du bare påstår at det ikke lar seg gjøre. COP 24 mente Norge var 1 av 16 land (av 197 totalt) med ambisiøs nok plan til å nå1,5-graders målet fra parisavtalen. Samtidig som Wisting-feltet, dersom man ender med å bygge, vil forbrenne tilsvare fire ganger Norges totale Co2-utslipp. Så det er ikke at jeg ikke kan enes om dine mørke fremtidsspådommer, jeg synes bare det er rart at du legger det frem som et faktum, når det ikke inneholder noe mer enn dine påstander.

https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/05/ipcc_wg_I_1992_suppl_report_full_report.pdf

Tja.. Jeg synes det er berømmelig at de forsøker å holde høyt nivå på innleggene, at det ikke bare blir masse dunning-kruger-rot (ikke rettet mot deg), men samtidig synes de å ha priset seg ut av det proverbielle markedet.

Hvis noen du kjenner er kjipe med noen andre så kan du kanskje ta det opp med dem, jeg kan ikke argumentere utifra dine anekdoter. Arbeidslinja er ikke noe feminismen har funnet opp. Jeg har ikke tenkt til å sitte her å fylle opp grunnleggende kunnskapshull du burde ha fyllt opp selv før du begynte å kaste påstander mot veggen. Kommer gjerne tilbake til deg etter du har lest deg opp.

Hvorvidt, eller hvor godt propaganda funker, avhenger av mange forskjellige faktorer, det kan sikkert påstås at det funker overalt, men det virker også som en ganske innholdsløs påstand, hvis den bare skal stå slik for seg selv med spørsmålstegn.. Du får det til å fremstå som om innvandring er noe man bare kan stoppe, man kan selvsagt forsøke å minimere årsakene som fører til folkevandring, men det er et prosjekt man foreløpig ikke har lykkes med i en slik grad at man kan trykke på en stopp-knapp. Samtidig som hensikten ved å innvilge asyl, eller ta imot innvandrere ikke dreier seg om å få ned CO2-utslipp, det antar jeg egentlig at du også forstår. Ja, huff, tenk at vi har laget oss et system som forenkler det å være gravid og føde, helt uten å gjeldstynge moren med økonomiske sanksjoner. En stor årsak til at kvinner koster mer er jo nettop barn; graviditet og fødsler som innebærer kvinnespesifikke helseutgifter, og kvinner mottar mer foreldrepenger enn menn, samt at kvinner har lavere yrkesinntekt enn menn. Det kan tilskrives både færre arbeidstimer og lavere gjennomsnittlig lønnssats. Da følger det rent logisk at de genererer et lavere grunnlag for både direkte inntektsskatter, arbeidsgiveravgift og indirekte skatter enn menn. Det kan godt være at kvinner utfører mer ulønnet arbeid, eksempelvis omsorg for barn og gamle foreldre, enn menn, men dette slår altså ikke ut i tall for offentlige inntekter og utgifter. Hvis kvinner nå står friere til å definere sine ønsker og behov, uten å først få det sanksjonert av en mann, så ser jeg ikke helt problemet med det. Med samme logikk kan man spørre seg hvorfor vi gidder å ha gamle folk, de ikke bidrar da ikke til fellesskapet??

Klimaforskningen tilsier at menneskeskap global oppvarming er reellt fenomen, og at en reduksjon av våre utslipp kan redusere effektene av denne. Man kan ikke basere seg på befolkningsreduksjon som praktisk politikk uten å innføre kontroll over menneskers forplantning, og slik er det dermed ikke noen farbar retning for noen miljøbevegelse. Jeg ser mest argumenter om folketall som retorisk virkemiddel hos de som virker lite interessert i å redusere utslipp på en generell basis. Grunnen til at man ikke peker noen særlige fingre på Afrika, er dette allerede nevnte drakoniske ved kontroll av folks forplantning, særlig på et kontinent hvis land ikke er under vårt styre, samt at landene i Afrika generelt har lavere utslipp enn oss generelt, og per person Det er fullt mulig å forstå, men det er selvsagt ikke gitt at alle kan.. Er du fornøyd med å forklare ikke-vestlige som en motsetning til det å være produktiv? Hvis dette var sant, ville man vel ikke sett at ikke-vestlige fikk mange barn også i land hvor det ikke var slike stønader, kan det tenkes at forklaringsmodellen din er hentet ut fra egen anal? https://www.worldvision.ca/stories/why-do-the-poor-have-large-families

Ja, muligens, det er et annet tema.