Atib Azzad

Hvis jeg brukte masse energi og lykkes i å overbevise deg om at moren din var en ond demon, og du deretter tok livet av henne, så er det selvsagt du som står ansvarlig for drapet, men man ville etterhvert sett på hva som førte til at du følte moren din måtte dø, og da har jeg en grad av ansvar som har jobbet så iherdig for at du skal få en slik forståelse. Også blir det mer skjerpende hvis jeg er en makt- eller autoritets-person, fks. at jeg var presten eller pleieren din. Dette er bare en problemstilling dersom jeg skulle satt opp en eller annen idiotisk dikotomi som innebærer at alle, eller ingen må handle på samme måte for at påstanden min skal ha noen verdi. Jeg har ikke satt opp noen slik dikotomi, og ser heller ikke verdien av å gjøre noe slikt. Det er ekstremt å forsøke å ta over kongress-bygningen, og vil bare tiltrekke seg de mest ekstreme, jeg skal ikke spekulere i hensikten til de som demonstrerte fredlig, men det kan tenkes at de bidro med en slags passiv støtte til okkupantene, på samme måte som passive tilskuere til mobbing, legitimerer oppførselen til mobberen ved å ikke gripe inn. (Altså bare i form av sin tilsedeværelse og mangel på protest, ikke nødvendigvis i noen bevisst forstand.) Uten at jeg dermed vil klandre dem i noen ekstra grad, det er svært vanlig. Jeg trodde man var ganske langt inne i konspi-land hvis man kjøpte påstanden om stjålet valg, helt uten noen kredible bevis, det finnes sikkert dem blant opprørerne som holder enda villere idéer, men det rimeliggjør ikke dermed løgnen om valgfusk. Vil du redegjøre for det du kaller misinformasjon og myter spredt av MSM? Min påstand er at han er del-aktig, at det er et åpenbart ønske om oppvigleri å spore i korrespondansen hans, samtidig som jeg ikke regnet med at han ville blitt domfelt, da det er for mange ledd og for mye tolkning mellom ham og kongressen. Som vi allerede var inne på, er det sannsynlig at det vil oppstå ganske kraftige reaksjoner hvis du (som president) overbeviser folk om at landet deres er kuppet av en hemmelig makt, det er ikke egentlig så lang vei derifra til en kongress-storming, men man kan påstå at det er det, og denne beleilige ignoransen har vist seg å være veldig nyttig for Trump og alle hans tilhengere.

Hva er vitsen med å protestere hvis man allerede tror systemet bruker enorme ressurser for ivareta illusjonen av fritt valg, hvis de ikke hører på stemmegivernes stemmeseddel, er det vel ingenting som tilsier at de kommer til å høre på stemmene deres i protest-form heller? BLM--bevegelsen er et utrykk for at den svarte befolkningen i USA føler seg marginaliserte, de har ikke funnet opp noe narrativ som tilsier at hele systemet er en illusjon, det er et konkret ønske om å slippe stemoderlig behandling av lovvesen og det juridiske systemet. Man kan godt forsøke å sidestille disse to sakene, men faktum kongress-stormerne agerer på helt ubeviselig grunnlag, mens den andre saken spirnger ut av en historie av diskriminering. Nei, skal man forsvare den mannen er man vel ganske avhengig av å bare se overflaten.

Hvis man foreslår at hele systemet er en illegitimt, og produserer fiktive valgresultater, hva forventer man skal være reaksjonen fra disse menneskene som tror de ikke representeres, hva kan man egentlig gjøre stilt ovenfor en slik sannhet, utover å forsøke å rive systemet ned? Det er i beste fall fullstendig uansvarlig å perpetuere slike forslag som president, i verste fall er det oppfordring til statskupp, man kan etterlyse en twitter-melding som helt eksplisivt staver frem en oppfordring til kupp, men det er en urimelig etterlysning all den tid man har fått illustrert hvordan Trump lefler med hundefløyter og vage utrykk for å kunne ivareta en plausibel fornektelse å gjemme seg bak hvis noe skulle skje.

Det er en del av brahmanistisk og vedisk teologi og metode, altså en del av trospraktiseringen, men det flotte med mye innen hinduismen er at det funker helt uavhengig om du tror på det eller ikke, man kan fint hente utbyttet av yoga uten å underlegge seg Shiva, Vishnu, eller Krishna.

Ja, sant, jeg har egentlig ikke mer å tilføye, jeg synes bare det er uheldig hvis trådene skal preges av misvisende omtrentligheter og feil. Jeg tenker at Etiopia skiller seg en del fra andre afrikanske land, men det er jo helt avhengig av hvilke parametere man legger til grunn, samtidig som etiopia ikke eksisterer i et vakuum, selv om det aldri ble noen kolonimakt, men ja, nok om det sikkert.

Ja-nei, jeg mener selvsagt ikke bare å skylde på kolonitiden, det er åpenbart flere forhold, men den inngår kraftig i sykdomsbildet. Jeg vet ikke om noen vedvarende problemer vi har i dagens norge som kan skyldes tilbake til kalmarunionen, eller unionen med sverige, opplys meg gjerne, jeg er ikke så kjent med skandinavisk historie. (Hvis man skal gjøre en slik sammenligning, blir vel også de faktiske forskjellene mellom en koloni og en union relevant.) Kolonialisering har foregått i mange forskjellige former til mange forskjellige tider, noen ganger går det bedre enn andre, praksisen i afrika sies å være særlig stygg. At andre land i større grad har lykkes i å bygge seg opp etter lignende behandling er jo bra, men det blir et svakt argument dersom det bare retorisk skal bety at afrika får ta seg sammen.

Det er et svært stort tema som vanskelig kan kokes ned til en faktor, eller forklares i et par setninger. Det gir heller ikke mening å omtale kolonitiden i fortiden, da omverdens plyndring av kontinentet fremdeles gir ringvirkninger, samt at plyndringen fremdeles pågår. Plyndringen er også avhengig av korrupsjon for å fungere, slik at ressursene ikke nasjonaliseres, dermed er korrupsjonen er forlengelse av plyndringen, som gjør statlig utvikling uønsket av de som tjener på korrupsjon, og ja, det er et helt nettverk av årsakssammenhenger, som egentlig har lite med borgerne i gitt land å gjøre. Hvis du faktisk er interessert kan jeg anbefale boken Bitter Money og Anti-Politics Machine: Development, Depoliticization, and Bureaucratic Power in Lesotho.

Hvis man skal se isolert på forholdene i fks. Iran, og anta at de som flykter fra Iran vil gjøre landet de kommer til som Iran, så er det vel nærliggende å tro at det funker likt andre veien. Jeg er glad du gjenkjenner argumentet som absurd, det var poenget mitt. Afrika er kontinentet med størst ressurs-rikhet, så da er det kanskje mer nærliggende å se på flere forklaringsmodeller for kontinentets fattigdom, enn å bare skylde det på befolkningen.

Fungerer det motsatt også? Hvis alle hvite nordmenn flytter ned til sør-Sudan så opphører konflikten, hungersnøden, og inflasjonen?

Takk for oppdatering, jeg var ikke her i 2007, men interessant å se deg sette ord på hva du har gått igjennom siden da. Det er også interessant å se hvor mange som instinktivt avviser din opplevelse basert på din unge alder, helt uvisst grunnlag, eller ikke synes at du drikker nok for å kvalifisere, kanskje en illustrasjon på utfordringer unge rusmisbrukere møter på? Godt jobbet, lykke til med neste avrusning, håper du finner ut av subtex-bruken din også.

Boken en nasjon av kjøtthoder var ikke den vegan-propagandaen jeg så for meg da jeg fant den, men en ganske nøktern gjennomgang av åpenbare feil og myter i norsk landbrukspolitikk, helt uten å demonisere bøndene. Anbefalt lett-lesning!

Åja, ja, hvis vi snakker om det såkalte sjekke-markedet, altså det å treffe helt fremmede med den intensjon om å lage en eller annen relasjon, så kjøper jeg at det kan være ganske tøft og sikkert preget av mye idioti, det er jo også en ganske ung disiplin slik vi kjenner den idag; Over internett. (i motsetning til tidligere da en eller annen kontakt måtte etableres før man gikk det skrittet å ta et stevnemøte) Jeg tror ikke jeg har noe vettugt å komme med når det kommer til online-dating, eller dating overhodet, der stiller jeg ganske blankt, jeg blir som regel forelsket i folk jeg allerede kjenner. Kanskje det kunne vært en idé å dyrke helt andre interesser i et eller annet fellesskap, og på den måten evt. møte menn, i det minste møte menn i en mindre dramatisk setting. Det er jo sikkert et ganske dårlig dating-råd; Å ikke date. Men jeg vet ikke bedre.

Det er et godt spørsmål, jeg annerkjenner også at det kanskje lyder hult at jeg forsøker å overbevise deg om noe annet, mine erfaringer med menn preges jo at jeg selv er mann, og dermed fratas innsikt i hvordan det er å være dame i møte med menn. Likevel har jeg flere nære venner som er damer, og vi snakker ofte om slik tematikk, deler erfaringer, så jeg føler ikke jeg er helt blind. Hvor man skal lete er vel et godt spørsmål, jeg aner jo ikke noe om din stilling eller stand, eller hvorfor våre perspektiv er så ulike, men om det lar seg gjøre å finne noe som er diametralt annerledes fra det du allerede kjenner, så vil kanskje det gi resultater?

Det er fair, det er jo ditt valg å trekke deg tilbake, men det er jo litt synd hvis det gjøres på et slikt grunnlag som du legger frem her, da jeg (uten å forsøke å gaslighte deg) tror menn er langt mer mangefasettert enn hva du har erfart. Altså hvis grunnlaget for din reduksjon av deltagelse er et vrengebilde. Samtidig som jeg kan annerkjenne at svært mange av idiotene der ute synes å være menn. (Jeg tror dette er mer kulturellt enn biologisk) Uten sammenligning kan man jo få helt grusomt bilde av dette ganske folket dersom man bare baserer seg på kommentarfeltene på facebook, kun frekventerer Egon, eller TGI fridays, kort sagt får utvalget sitt fra en liten enklave. Det finnes jo menn som kommer med akkurat like anklager mot kvinner, tilskriver dem alt mulig nonsens utifra egne erfaringer, og egne skylapper, og det er like trist at disse også sitter igjen med et så hult bilde av virkeligheten og menneskene i den.

Jeg tror også som de andre, at du har et ganske skjevt bilde av hva det innebærer å være mann. Det er bare tenåringsidioter og idioter som liker Andrew Tate Jeg annerkjenner at det tilsynelatende finnes slike menn, og at det finnes slike menn som ikke er ærlige om sine hensikter eller ønsker, om de er slike menn også fordi de er uærlige med seg selv, usikre på sin rolle og plass, og dermed griper etter etablerte status- og makt-symboler i fravær av eget innhold, er kanskje en faktor. Da tror jeg kanskje terapi har mer for seg. Du beskriver kvinner som mennesker med behov, og menn som sæd-roboter, tror du virkelig at mennesket som art er så grunnleggende ulik innad? Hvorfor er da små gutter glade i foreldrene sine, glade i omsorg, omsorgsfull selv, osv? Det er trist at du har hatt opplevelser som får deg til å beskrive -eller avskrive, menn på denne måten, jeg håper du kan finne erfaringer som forteller deg noe annet med tiden. Dette er ikke stort mer innsiktsfullt enn å høre betraktninger om muslimer, fra noen som prinsipiellt ikke omgås muslimer. Eller så er det jeg som tar feil, og lyver til meg selv om at jeg har et følelsesliv og emosjonelle behov.

Selvsagt. Hensikten er ikke å avskrive heroin som faktor, men å se det i kontekst. Hvorfor skulle man regne med å se brukere på fest eller byen utifra stoffets effekter? Ville du kjent igjen en rekreasjonell heroin-bruker på fest eller byen, kanskje har du sett dem uten å vite det? Bare for å gjenta meg selv, mener jeg ikke å beskrive heroin som harmløst. På grunn av stoffets illegale status, og risikable natur, er det vanskelig å gjøre noen gode undersøkelser på brukere (det finnes flere på mus), men man fikk en slags anledning under USA's krig mot Nord-Vietnam. Da soldatene visste måtte gi urinprøve ved hjemkomst, antok man at de som ikke lykkes med å levere ren urinprøve ikke hadde vært i stand til å slutte, og vurderte dem dermed som heroin- eller opiums-avhengige. (Uren urinprøve medfører tvungen avrusning) Nesten halvparten av soldatene hadde prøvd heroin eller opium, og 20% var blitt avhengige ifølge urinprøve-tolkningen. Etter et år hadde 5% hatt tilbakefall, etter tre år hadde 12% opplevd tilbakefall. (Siden man ikke kvalifiserer for millitæret dersom man har mentale lidelser, så ekskluderes de som antagelig har størst vansker med rusbruk fra undersøkelsen) Det finnes nok bedre undersøkelser, men denne er så kuriøs at jeg ikke glemmer den. Nevrologen Carl Hart, er rekreasjonell heroin-bruker, og ga nylig ut boken drug use for grown ups. Det er en ganske utbredt tanke (med god grunn) at heroin er noe av det farligste du kan gjøre, og dermed tror man naturlig nok ikke at det går ann å være fungerende bruker. Men hva man tror om illegale rusmidler er ofte preget av feilinformasjon eller skremselspropaganda. -Igjen, uten at jeg dermed forsøker å si at heroin er harmløst. Renheten av stoffet, hvordan man introduseres, hvilken informasjon man har, stress og paranoia, at man ytterligere marginaliseres, frykt for å søke hjelp, mistro til samfunn & system, lovløshet innad i miljøet, tileggsbelastninger som ransakelse av hjem, ransakelse av kropp, avhør, fengsel, dårligere fremtidsutsikter, lavere terskel for annen kriminalitet, håpløshet, stigmatisering, mistenkeliggjøring, stemmeløshet, kontakt med tungt kriminelle bakmenn, forverring av psykisk helse, utenforskap, og død. Du kan lese mer utfyllende her.

Mattilsynet gjennomførte tilsynskampanje delvis inspirert av Griseindustriens hemmeligheter. Fant regelbrudd i over halvparten av svinebesetningene https://www.nrk.no/norge/ny-rapport-fra-mattilsynet_-avdekket-regelbrudd-i-over-halvparten_av-svinebesetningene-1.16259720

Da tror jeg ikke den halparten opplevde klinisk depresjon i utgangspunktet. Ifølge Premier Men’s Medical Center og WebMD, kan sex hjelpe på depresjon, via sine dopaminer, oksytociner, og endorfiner, men vil ikke innebære en magisk kur mot depresjon: All these feel-good hormones and chemicals that are released during sex can temporarily reduce the symptoms of depression. This, however, does not mean you should indulge in meaningless one-night stands to combat your lows. The benefits of sex are optimal if you are intimate with someone you really care about and connect at an emotional level. A series of flings night after night may only attack your self-esteem and push you deeper into an abyss of depression. [...] depression can manifest itself differently from person to person—and it’s not unusual for people with depression to not experience these positive effects of sex. Libido and sexual desire in them are low, and these pleasurable chemicals don’t get released to the body as they normally should.

Jada, den proverbielle tannen av tiden har jo maskert mye av det opprinnelige utrykket, det kan selvsagt tenkes at arkeologene bommer, og inkluderer urelaterte fenomen inn i markeringen, eller at hjernen vår lurer oss til å finne symbolske former der det egentlig bare er kaos. Dette er gjerne slikt fagfeltet har i oppgave å være bevisst, slik at de ikke gjør slike opplagte feil. At Discovery er uærlig eller tendensiøse i sin fremstilling av nesten hva som helst, har du derimot helt rett í.

Så rasisme er kun å være skeptisk til selve huden, eller skeptisk til melaninen som produseres i huden? Rasisme innebærer alltid en idé om menneskene som befinner seg under huden, deres hensikter, drømmer, og ønsker. Det å anta at folk har visse egenskaper basert på helt overfladiske faktorer, som huden deres, gjør det veldig vanskelig for de med den huden å få en rettferdig behandling av de som forhåndsdømmer dem på en slik måte. Dersom mange nok gjør det så får man i praksis ulike rettigheter, eller i det minste ulikt handlingsrom. At norge inntil nylig var mer homogent, og at alle med avvikende hudfarge dermed kan antas å komme utenfra, er vel bare et faktum, mennesker er likevel så mangefasettert at det lett skjærer seg å forsøke å tilskrive dem egenskaper utifra en stencil. Det er ikke nødvendigvis rasistisk å mene at noe ikke er bærekraftig på et eller annet vis, det er jo et matematisk spørsmål som er så godt eller dårlig som modellen man har lagt til grunn. Det finnes mange gode grunner til å hegne om sine ting, kanskje på bekostning av de som ikke har noe, er det solidarisk? Nei. Er det rasistisk? Ikke nødvendigvis. Ville en bedre verden innebære en jevnere fordeling av verdens ressurser? Det tror jeg. Du inrømmer selv at du er iboende skeptisk til mørkhudede (altså menneskene med huden, ikke kun huden deres) og har likevel skaffet deg en venn med mørk hud, det fritar deg ikke nødvendigvis fra å være en rasist, men det vitner jo om at du evner å overkomme denne skepsisen, kudos. Uten å skulle legge noe av dette på deg; Kan det nevnes at europeernes mistillit mot jøder ikke bunnet i deres angivelige krokete neser, det var langstrakte fortellinger om deres hensikter, tanker, og handlinger folk flest la til grunn. Deres påståtte drap av jesus var nokså uforenelig med de herskende kristne verdier. Jeg prøver ikke å si at det ikke er utfordringer knyttet til å motta folk som i mange tilfeller kommer fra marginaliserte situasjoner, og har lært seg ting, som man kanskje typisk ikke har tradisjon for å lære i norge, det er det åpenbart, også må man balansere hva som er meningsfrihet, og når den friheten egentlig er fengslende, ofte illustrert av kvinners situasjon i patriarkalske kulturer. Å skulle endre slike ting, er også en utfordring, det er ikke noe man kan bestemme, det er noe man kan tilrettelegge for, og håpe det skjer, slik det såkalte norske folk har gått fra å være nokså skeptisk til homofili på 80'-tallet, til å bli nokså aksepterende nå. Dette er egentlig Karl Odins sak, og ikke noe jeg bør spekulere i, men hvis han har historien og foreldrene sine fra Kenya, så ville jeg funnet det ganske oppsiktsvekkende om han opplevde seg selv som blendahvit nordmann på innsiden, at han har assimilert seg, er ikke nødvendigvis synonymt med at han ikke har noe forhold til sin bakgrunn, kultur, og foreldrenes historie. (Gitt at blendahvit nordmann fordrer en hvit nordmann som har all sin kjente historie fra norge) Dette nedsettende synet du snakker om, tror jeg er et slags speilbilde av den samme skepsisen, andre veien, mellom gruppen som sliter med annerledesheten av den andre gruppen, og i verste fall finner opp ytterlige narrativer for å verve folk fra sin gruppe til samme syn. Jeg tror en velykket integrering går begge veier, det er visse ting som er rimelig å forvente at folk infinner seg med (som de også fengsles, eller gis økonomiske sanksjoner for å ikke gjøre) også er det ting folk må få lov å dyrke i fred. Så kan jeg påstå at det er motsatt; At det er flest hvite rasister, også har vi en ganske uinteressant greie gående.. Når man først har annerkjent sine forpliktelser gjennom blant annet FN's menneskerettighetserklæring, gir det vel mening å fokusere på hvordan man skal få det til å funke, fremfor å fokusere på negative konsekvenser? Uten at jeg dermed sier de bør holdes hemmelig, men når man avslører et pedofilinettverk i norge, ser man ikke en økning i fiendlighet mot hvite, men det er desverre reaksjonen som følger hvis gjerningspersonen er ikke-hvit. Jeg annerkjenner at dette kompliserer pressens oppgaver, og gjør folkeopplysning annerledes, men er det ikke også uansvarlig å mate en slik tendens? (Samtidig som jeg synes det er like åpenbart som alle andre at media bør dekke ting uten bias, så har aldri det vært tilfellet, og jeg tror det ville rammet norge negativt dersom det først var i forbindelse med ikke-hvite at media gikk vekk fra sin soft-power propaganda-oppgave.) Du må unnskylde meg om jeg tar feil, men det kan jo virke som du liker Karl Odin fordi han har tilpasset seg deg, og du slipper å tilpasse deg ham. (du sier selv at du verken kan uttale eller si etternavnet hans) Men ja, Karl Odin er vel et eksempel på at alle er individer om man lærer seg å kjenne dem, noen liker man, noen liker man ikke, noen går man godt overens med, andre går man godt overens med etter man har lært seg mer om konflikten man trodde man hadde. Det er åpenbart nyttig å ha en åpen dialog, jeg vil skryte av deg for å ha skrevet et ærlig innlegg, jeg kan ikke si meg enig í så mange av påstandene, men det er vel hva man kaller diskusjon. Virker det ikke fremmed for deg om jeg skulle pekt på en statistikk over hvite masse-skytere og bedt deg forholde deg til det i noen som helst grad? Hvordan ville du gjort det? Hvilke tiltak ville du funnet rimelig å skulle forholde deg til? Jeg ville i alle fall slitt med å forholde meg på noe vis til en oversikt over arabiske terrorister (merk klassisk definisjons-forskjell; der hvor hvite blir masse-skytere, og svarte blir terrorister). Man lager grupperinger hele tiden, som en metode for å rette tiltak mot gitt gruppe, men å lage grupperinger kun på grunnlag av hudfarge vil nok ramme så mange forskjellige at hensikten forsvinner, da det igjen ikke er noen god nominatør for ens utfordringer, muligens med unntak av hvordan majoritetssamfunnet ser på minoritetssamfunnet og vice versa. (Bare som en digresjon, er det i større grad tilfellet i usa, at man kan dra kammen over hele grupper med hudfarge som nominatør, da man så lenge har diskriminert på den måten, direkte eller indirekte, og dermed fremdeles finner forskjellsbehandling som er basert på hudfarge. Det er heldigvis stort sett ikke situasjonen i norge, og jeg håper aldri det blir det.) Ja, hvis du frykter for renheten i en kultur eller rase, så må du vel først og fremst mye lenger bakover i tid, og deretter se at slike ting ikke kan ungå å være i endring, såfremt man ikke tvinger det til å være statisk, som er både pseudo-magisk, og en mye verre og mindre fruktbar vei.

Problemet med en slik fremstilling er jo at man ignorerer konteksten, de man ser som er gatenarkomane har jo ikke nødvendigvis utelukkende havnet der gjennom sin heroinbruk, men oppdaget heroin i forbindelse med en allerede destruktiv livsførsel. Man ser jo ikke de som bruker i mer ryddige former, altså de som har arbeid, hjem, og dermed ikke lar seg skue fra trikken. Folk som havner på sykehuset og mottar morfin, er jo som regel ikke å finne i storgata uken etter. (Uten at jeg dermed forsøker å plassere meg helt på andre siden av skalaen og si at opioider er harmløse) Å dedusere noe om stoffenes iboende kvaliteter i et system som straffeforfølger bruk av disse, er en vanskelig øvelse, da det er uklart hvilke effekter som handler om rusmiddelet, og hvilke som følger av stoffets legale status.

Det kan godt hende det finnes en grad av naturlighet i det, men det er helt sikkert mer nyttig å se på forhold man kan endre (uten å dermed påstå biologien er skrevet i stein heller). Dr. Robert Sutton mener konkurransekultur frigjør såkalte vinnere til å oppføre seg negativt uten at de mottar sosiale korrekser. [...] in business and sports it is assumed that if you are a big winner, you can get away with being a jerk. Lisa M. S. Barrow foreslår en lignende modell med litt flere ord. Bullies typically possess a Type A personality; they are competitive and appear driven, operating as they do from a sense of urgency. This has its advantages in the workplace but the shadow side of Type A is the tendency to become frustrated and verbally abusive when things don't go according to plan. Impatience and temper tantrums are common for Type A individuals who haven't engaged in t the personal growth required to gain self-awareness, maintain emotional stability and consider situations from multiple points of view. Roy Baumauster er også inne på noe lignende. [...] people who are prone to abusive behavior tend to have inflated but fragile egos. Because they think too highly of themselves, they are frequently offended by the criticisms and lack of deference of other people, and react to this disrespect with violence and insults [...] some bullies are psychologically strongest and have high social standing among their peers, while their targets are emotionally distressed and socially marginalized. Peer groups often promote the bully's actions, and members of these peer groups also engage in behaviors, such as mocking, excluding, punching, and insulting one another as a source of entertainment. A minority of the bullies, those who are not in-turn bullied, enjoy going to school, and are least likely to take days off sick. Samtidig som man ikke dermed foreslår at alle som mobber er vinnere, eller har det for bra til å oppnå selvinnsikt, klassiske årsaker for mobbing er sjalusi, bitterhet, og misnøye, selv om mange bøller er arrogante og narsissistiske, kan mobbingen være en metode for å skjule skam, angst, eller som en kilde til billig selvtillit. Gjennom å fornedre andre opplever mobberen å føle seg mektig. Slik som andre typer traumer, er mobbing ofte en utfall av at man har blitt mobbet selv, på samme måte som mange overgripere selv har blitt seksuellt mishandlet. [...] While parents can help a toddler develop emotional regulation and control to restrict aggressive behavior, some children fail to develop these skills due to insecure attachment with their families, ineffective discipline, and environmental factors such as a stressful home life and hostile siblings. Bullies may be inclined toward negativity and perform poorly academically. A typical bully has trouble resolving problems with others and also has trouble academically. He or she usually has negative attitudes and beliefs about others, feels negatively toward himself/herself, comes from a family environment characterized by conflict and poor parenting, perceives school as negative and is negatively influenced by peers. Så har man hele aspektet med de som ikke mobber, men indirekte deltar gjennom å tillate mobberen å holde på, eller på en eller annen indirekte måte hjelper mobberen å ivareta en Illusjon(?) om at det er greit hva hen gjør, og det er vel her at man har størst anledning til å skape endring, hvis vitner griper inn, og det hersker en forståelse om at mobbing er u-moralsk, vil utenforstående i større grad kunne hindre mobbingen. Jeg blir fristet til å tenke på nyere avsløringer av folk som Jimmy Saville, Bill Cosby, Harvey Weinstein etc. Og hvordan granskning av disse sakene i en eller annen grad avslørte et slags passivt system som tillot disse å holde på, en bevisstgjøring på hvordan slik oppførsel ikke er akseptert ville antagelig vanskeliggjort noen av overgrepene. Hvis det er slik at mobbing på en eller annen måte er en tendens man ikke kan kvitte seg med, så tror jeg det er mye man kan gjøre for å redusere produksjonen av mobbere. Hvis man kan skape trygghet der det var fare, ro istedet for stress, samhold istedet for konkurranse, innsikt fremfor frustrasjon, tilhørighet fremfor utenforskap, og et sosialt ansvar for hverandre, så tror jeg mange av de bakenforliggende årsakene kunne vært radert.

Den måten filmen foreslår det på, er heller ikke slik det fungerer i nord-amerikansk virkelighet.

Vi får håpe de som tror at fritidsklubber er den eneste løsningen til kriminalitet leser denne tråden da.

Men er det ikke bortkastet å bruke tid på å belyse vilkårlige folk som sier ureflekterte ting?