Atib Azzad

Så snikpellik ønsker å fremstille samfunnet som mindre tolerant enn hva som er tilfellet? Male et bildet om at nå kan man ikke si noe ustraffet lenger? Påstå at politisk korrekt-het har gått lenger enn det faktisk har? Jeg forstår ikke hvordan dette skulle stemme overrens med det snikpellik utgir seg for å ellers mene, hva har hen å vinne på å fremstille samtiden som mer krenka, enn den ér? Jeg husker å ha diskutert dette med debattklovn, hvor det ble min oppgave å peke på at man vurderte konteksten når folk fikk straff for å ha sagt neger, at det ikke bare var ordet islolert sett som automatisk ga straff, debattklovn ville altså overdrive straffereaksjonen til ordet i seg selv, for å fremstille samfunnet som mindre tolerant, eller mer krenka, det er nokså konsekvent med hans posisjon generelt, men jeg ser ikke helt hvorfor snikpellik skulle pushe et slikt narrativ.

Det ligger både fragmenter av originalmanuset, og originale utgivelser ute for salg, men det er en litt stiv pris hvis alt man er ute etter er at Oompa-Loompa-enes opprinnelsesland eksplisitt skal være Afrika. I lignende tilfeller har jeg opplevd at bibliotekene etterkommer slike etterlysninger. Jeg forstår at det gjør seg litt dårlig i barnelitteratur, at få forstår Dahls kritikk av viktorianske imperialistiske industrialister, altså gitt at det er kritikk eller satire, det er ikke gjort overtydelig, men jeg ville lest Dahl slik, samtidig som jeg forstår om det ikke helt kommuniserer seg til barn. Men det er en spennende dissonans som muligens oppstår, der man fremdeles kan dedusere at Oompa-Loompa-ene er fra en eller annen jungel, bor i trehytter, dekker seg med skinn, eller blader, og har det så miserabelt at Willy Wonkas deal om arbeidskraft mot kakao-bønner virker forlokkende. Jeg mener de er jo fremdeles fra en ikke-navngitt tredje verden, hvor Wonka kan valse inn i jungelen og tilby dem frihet fra deres trøsteløse tilværelse som savages, uten noen særlig annen betaling enn at representasjon av sivilisasjon, som innen bokens logikk er mer enn godt nok for disse jungeldvelerne, at de ikke lenger eksplisitt er Afrikanske, endrer egentlig ingenting enn kanskje de hvite lesernes samvittighet, kanskje forringer det satiren, hvis det er satire. Også er det litt rart, at hvis det er bedre at disse representerer fantasi-jungel-folk; At ikke den samme vurderingen ble gjort av denne indiske prinsen, hvis det er insensitivt å representere disse Oompa-Loompa-ene som barne-aktige afrikanske slave pygme-er, så skulle man tro at denne fremstillingen av en Indisk prins som så ignorant at han ikke forstår at sjokolade vil smelte i solen, selv etter Willy Wonka advarer ham. Det er selvsagt en absurd øvelse å skulle lete seg frem etter kritikkverdige elementer i en bøk hvor deuteragonist-en heter Willy Wonka, samtidig som jeg ser ønsket om å fortelle denne historien videre til nye barn, uten at man nødvendigvis ønsker å perpetuere negative stereotyper, eller har overskudd eller evne til å forklare konteksten og det jeg antar er satire. Kanskje er man bedre tjent med å velge seg en annen bok, fremfor å forsøke å tvinge Roal Dahls bøker til å være noe, de ikke er, eller kanskje er det dumt å forkaste hele boken når den kan gjøres palatabel med bare noen små justeringer. Som jeg har sa innledningsvis i denne tråden, forstår jeg ønsket om at bøker man bruker pedagogisk ikke skal formidle verdier man ser som negative, jeg ser problemet i å redigere litteratur, men jeg ser også hvordan barnebøker har litt andre hensikter enn øvrig litteratur. Jeg ser også hvordan redigering ikke nødvenigvis løser kjerneproblemet, men bare tilslører det, som i tilfellet med Oompa-Loompa-ene. Jeg er ikke likegyldig, men jeg ser at dette også til en viss grad feilrepresenteres, jeg ønsker å illustrere hvordan informasjonen fremdeles er tilgjengelig med avsnittet over om Oompa-Loompa-ene, en avgjørende forskjell mellom dette og situasjonen beskrevet i 1984, er jo at fortiden ikke lenger er tilgjengelig, man kan ikke lese om hvordan ting var før 1984, det kan man nå, man kan lese om alle revisjonene som er gjort av Charlie og sjokoladefabrikken, alt er arkivert og gjort rede for.

Men hva med de som trenger at oompa loompa-ene skal være medgjørlige Afrikanere, hvor er deres utgivelse?

Ja, jeg sier ikke nødvendigvis at dette er veldig salgbart, kanskje de har bommet slik kommersielle selskap tidvis gjør. Når jeg ser endringene skjønner jeg godt at Gyldendahl ikke er så interessert, eller om det var pga folke-indignasjonen, det vites kansje ikke. Men ja, jeg sier ikke at dette nødvendigvis selger, jeg bare tror det er intensjonen; Å selge bøker.

Min radikale posisjon er at disse som trykker opp disse bøkene ønsker å selge disse bøkene. Hvis poenget ditt er at det kan hende det ikke er sånn, så kan det selvsagt hende, alt kan hende.

Man driter i klimaet helt til det ikke lønner seg å gjøre det lenger, fordi opinionen har snudd, og det virker usexy (ikke lønnsomt) å ikke bry seg om klimaet, uten at man egentlig dermed gjør noe for klimaet, men gir inntrykk av at man gjør det. I et lengre løp vil det jo heller ikke lønne seg å ødelegge livsgrunnlaget til konsumerne.

Eksempelet ditt avhenger av at alt individer foretar seg på fritiden gjenspeiler ønskene til bedriften hvor de er ansatt. Det er det jeg fant banalt. Jeg er kjent med at en bedrift fks. kan gå med på de ansattes ønske om casual friday, det er ikke umiddelbart lønnsomt, men man har samtidig vurdert det slik at det lønner seg å ha fornøyde ansatte. Men hva er hensikten bak disse føringene, de er utformet med ønske om fks. effektivitet, forutsigbarhet, sikkerhet, som igjen er et ønske om lønnsomhet, at de har rutiner som ikke funker og ikke fører til økt inntekt, betyr ikke at det i utgangspunktet ikke var hensikten. Man har selskaper som bryr seg mindre om ansattes sikkerhet, men det er jo i en kultur hvor de ikke opplever samme sanksjoner for ikke å ha de ansattes velvære i fokus. Det kan jo godt være at Puffin ikke ender med å tjene på dette, men jeg har ingen tro på at det ikke var hensikten. Hva mener du egentlig er hensikten hvis det ikke er profitt?

Jeg håper ikke jeg har gitt deg det inntrykket, at jeg ikke voldtar sauer.

Det kunne enten bety det ene eller det andre. Et og fremfor eller, ville nok ikke gitt rom for tvil, slik: Weinstein voldtok (eller og prøvde å voldta) unge skuespillerinner? Når du bruker en såpass kontroversiell figur som Weinstein i eksemplene dine, og lar det være litt uklart, så er det nærliggende for meg å stille oppfølgingsspørsmål rundt det, bra du ikke forsøker å spre tvil om Weinsteins skyld, da. Jeg er enig i at formuleringene i svaret mitt til deg er hyperbole, men det er fordi utgangspunktet var så banalt. At en voldtagende Weinsten er eksempel på at kommersielle selskaper har andre motiver enn profitt er bare rart. Når Puffin offentlig går ut med at de redigerer disse barnebøkene, så er det en profitt-intensjon der, kanskje ikke gjennom en umiddelbar lønnsomhet, men de har nok tanker om at dette er en lønnsom retning å gjøre med forlaget, det koster tross alt penger å redigere tekstene i disse bøkene og trykke dem opp på nytt, hvis de ikke trodde det skulle være lønnsomt, så ville de ikke gjort det.

Jeg gjorde det, jeg siterte inlegget med frasen, og gjentok frasen i spørsmålet mitt, men kan godt gjenta meg; Når du skriver: Mener du da å antyde at det ikke ble gjort voldtekt, bare forsøk på det, eller vil du inkludere de Weinstein forsøkte å voldta men ikke lykkes med? Det er jo absurd logikk trukket utifra en absurd konklusjon om at hvis individer i et selskap gjør noe for sin egen forlystelse uten at det fører til økt fortjeneste, så kan det konkluderes med at profitt ikke er hensikten til kapitalistiske selskap. Det fordrer at alt i denne sammenhengen menes som absolutt alt alle innenfor selskapet gjør til alle tider, og det er vel ikke noen rimelig tolkning. Det er vel bare en bøyning av ditt etablerte navn, så ingen tilegg, men slå deg løs. Rettsystemet konkluderte jo med voldtekt da, så hvis deres grunnlag har noe gravitas, så fant de det for godt å dømme ham for dette. Jeg er kjent med at anklager ikke automatisk medfører skyld, og gråtone-ordningen med seksuelle tjenester i hollywood, men det innebærer en ganske omfattende konspirasjon dersom 20 voldteksanklager er fabrikert, og 107 anklager om seksuell trakassering ikke har noe fundament. Skal man tro på noe slikt må man jo tro det er en slags feministisk sammensvergelse.. Men ja, jeg glemmer hvem jeg snakker med. Jeg synes mange av de som har blitt offer for denne kulturen er dyktige skuespillere, og at det dermed ikke innebærer noen automatikk i at man er en dårlig kunstner dersom man har latt seg utnytte av systemet.

Jeg håper du bare inkluderer de Weinstein ikke lykkes i å voldta, fremfor å spre tvil om han faktisk voldtok noen, slik slayeren gjør i et nylig innlegg. Det som er trist, er at Weinstein ikke virker å være veldig unik når det kommer til produsenter o.l som bruker sin maktposisjon for å forgripe seg på andre, heldigvis kan det synes som om det er lettere å snakke ut, og at systemet lytter fremfor å avfeie deg, om det faktisk er en kursendring er det svært godt nytt for alle som jobber i filmbransjen i USA. Nettop fordi denne ukulturen var til stede før Weinstein startet sin praksis, så vel ikke utøverne på det som noe lønnsomt/ulønnsomt, men bare et frynsegode som kom med territoriet. Maktstrukturen og kulturen gjorde det tross alt vanskelig for offerne å snakke ut. Analogien er uansett rar, dette er noe produsenter drev med bak lukkede dører, en såkalt åpen hemmelighet, det kan dårlig sammenlignes med noe et forlag helt offentlig går ut og gjør som en del av sitt virke, hvis det hindrer forlaget i å proffitere så har man mislykkes, fordi hensikten er økt fortjeneste. Det illustreres vel godt av Gyldendahl som nå virker litt mer kalde i føttene, antagelig som følge av dette backlash-et vi er vitne til.

Realiteten ved overvekt slipper man ikke unna om man er overvektig. Man skulle vel likevel tro det var mulig å tone ned eller radere negative syn på overvektige, altså personen som bærer på vekten, hvis disse kan slippe å få karakteristikker tillagt sin person som følge av fettet, så ville vel deres liv blitt forbedret? Media har en voldsom makt til å forme syn og meninger, og jeg ser ikke helt skaden i å være bevisst dette, og/eller forsøke å endre negative narrativer som viser seg opinionsdannende. Samtidig som jeg ikke opplever at endringene gjort i akkurat dette tilfellet synes veldig nødvendige.

Jeg synes det er helt legitimt å ønske seg at bøkene er slik forfatteren skrev dem. Utfordringen oppstår jo likevel hvis man mener at barnelitteratur skal ha en oppdragende effekt på barna, at det skal virke pedagogisk, den beste løsningen er kanskje å forklare konteksten og fortiden, men det fordrer gjerne en modenhet som kommer senere i livet. Jeg er i alle fall glad jeg slapp å forklare en barnehageklasse at før i tiden så synes de som var hvite, at de som var svarte trengte en hvit leder for å lede dem inn i en mindre ape-aktig tilværelse. Selv om man lykkes med å formidle disse tingene på en god og korrekt måte, risikererer man å fremmedgjøre barna fra hverandre på en måte de er for unge til å fordøye. Selv voksne kan jo synes det er vanskelig å orientere seg rundt tematikk med utspring i rasisme, selv om det er lenge siden og/eller ikke ondsinnet. For ordens skyld aner jeg ikke om korrigeringen av disse bøkene er noe som trengs, om barn klarer/ikke klarer å forstå virkemidlene slik de brukes, jeg tar bare utgangspunkt í det som virker å være hensikten; At man ikke skal oppdra barna til å latterliggjøre annerledeshet. Og tenker at det er et initiativ jeg kan stille meg bak på generelt grunnlag, samtidig som det kan være et unødvendig/dårlig valg i akkurat dette tilfellet, det vet jeg ikke. Om man snakker om litteratur som ikke har i oppgave å inspirere barn, så er jeg helt enig med deg at verket bør holdes uendret, noe jeg opplever at er tilfelle.

Ja, det er en ganske substansiell endring og ville innebære dårlig etikk av redaktøren. Samtidig som det er noe ganske annet enn hva de påstår at de gjør med disse bøkene, det hevdes at man forsøker å tone ned fraser som latterliggjør annerledes-het. Hvorvidt dette vil ha effekt på målgruppen, eller om boken forringes, er innsigelser jeg synes virker relevante. Sålenge disse bøkene er tilgjengelige med sitt opprinnelige innhold, så fremstår det litt hysterisk å lage narrativer om historieforfalskning. Jeg synes det er kjempespennende å studere media fra gårsdagen; Analysere hva den forteller oss om samtiden da. Derfor er jeg veldig glad for at slikt arkiveres og finnes lett tilgjengelig samtidig som det åpenbart også finnes unntak, som fks. Song of the South.

Det er viktig å merke seg at det er barnelitteratur som korrigeres, altså de bøkene man spesifikt trykker opp for barns øyne, fortellingen er fremdeles tilgjengelig i sin originalform, hva verket sier om forfatteren og forfatterens samtid er fremdeles mulig å studere for de som er interessert. Altså er det ikke riktig å se på dette som at man omskriver fortiden, informasjonen er fremdeles tilgjengelig, men at man tilrettelegger bøkene for barn. Også finnes det en spennende debatt om hvordan man kommuniserer hva til barn, og grensene for hvordan man kan formidle, og hva, men å fremstille dette som at man forsøker å endre fortiden blir tendensiøst.

Jeg er også i mot historierevisjonisme, og tror vi har alt å vinne på å fremstille ting så korrekt som mulig. Jeg synes samtidig barnebøker har en annen misjon enn å male et korrekt bilde av gårsdagens verden, man bruker typisk barnelitteratur som pedagogisk virkemiddel, for å gi barnet perspektiver om verden rundt seg, jeg tror ikke det har noen hensikt (før barnet blir eldre) å opplære dem i fortidens virkelighetsforståelse. Også er det heller ikke gitt at disse som gjør bøkene mer tilgjengelige for barn, gjør en god jobb, det kan godt være jeg er uenige i deres vurderinger, men på generelt grunnlag synes jeg det er lite å være opprørt over, såfremt det dreier seg om barnelitteratur, og fremdeles er tilgjengelig i sin orginalform om man oppsøker det, altså at man ikke raderer det fra vår såkalte historie, men bare fornyer bøkene som brukes i utdannings-øyemed.

Ja, jeg synes det er lettere, eller det fordret egentlig ingen forklaring. Jeg tror egentlig også det ligger nærmere Astrid Lindgrens intensjon, at faren er en eksotisk konge, uten å være eksplisitt støtende. Filmene har tatt vare på mannsdominansen i produksjonslinjen, fremstillingen er ikke lenger heller at de er svarte pygmeér som Willy Wonka har reddet/lurt fra det grusomme landet Afrika til å komme å jobbe for ham mot sjokoladebetaling. Mennene dekket seg tradisjonelt med skinn, og damene med løv. Jeg synes det er fint at Roal Dahl fremdeles leses av den oppvoksende generasjonen, men det ville være trettende å samtidig skulle undervise i britisk-viktorianske holdninger/imperialist-industrialist-kritikk -og hva de førte til, det er lettere når barna er eldre. Ja, vi oppdrar jo barna til at de kan bli hva de vil, en fortelling om hva man tidligere mente kvinner dugde til, er viktig, men også noe som fortelles bedre når barna er eldre. Hensikten er vel at litteraturen ikke indirekte skal oppmuntre til mobbing av de marginale, man kan jo fremdeles fint undervise i samhold og solidaritet, men signalene blir litt mikset om bøkene ekskluderer negre og tjukkaser.

Man har allerede laget en ganske beskyttende atmosfære rundt barn, man vil at de skal ha det optimalt, og utvikle seg sunnest mulig, dermed vil man som regel fronte gode idealer ovenfor dem. Det er lett å lage vrengebilder av dette, men jeg ser verdien i å slippe å forklare hvorfor pappaen til Pippi var negerkonge, og hva det betyr, for alle barnehage-barna. Man må selvsagt lære om forholdene som lå til grunn for en slik fremstilling av Pippis far, men jeg tenker at slike samfunnsanalyser er mer relevante senere, om man bruker bøkene som pedagogiske virkemidler gir det liten mening å perpetuere negative stereotyper. Jeg har vært på flere foredrag om innholdet i eldre barnebøker, så disse tingene finnes beviselig ennå, og undersøkes, så det blir ikke riktig å fremstille det som om man stryker innholdet fra vår historie, bare at man forbeholder det til et annet fora enn pedagogikk, altså unlater å vidreformidle disse tingene vi selv opfatter som negative til barna våre.

Det endrer antagelig ingenting, jeg bare belyste at vi ikke vet hva som er i posen, samtidig som jeg ville spekulert í at det er kokain hvis jeg måtte gjette.

Jeg mener du er deg selv lik. Jeg ønsker ikke noe som helst ut av dette, mitt intrykk er at fordømmelsen føres på det grunnlag at noen av hennes følgere kan bli positivt inklinert til å prøve kokain fordi Sophie Elise figurerer i et bilde med det som angivelig er kokain. Hvis det stemmer, synes jeg det er rart at denne mot-kampanjen føres ved å kopiere eller gjen-opplaste bildet Sophie Elise tok vekk kort tid etter publiseringen.

Classic knuth. Jeg tror ikke det er fremmed for noen med mørk hud å bli omtalt slik Atle Antonsen omtalte Sumaya Jirde Ali, det kan likevel oppleves skremmende og utrygt. Et av de mest skremmende aspektene er hvorvidt det er mange som ønsker å marginalisere deg på den måten, å løfte tematikken ut i lyset fremfor at den holdes i helgemørkets kaos, innebærer såvidt jeg kan se et forsøk på trygghets-skapning. Saken var kanskje et forsøk på å belyse hvordan selv godt likte kjendiser kunne være avsender av slike utsagn, (det er ikke kronikk-verdig at no-names kaller deg stygge ting i køen til the villa) kanskje med et lite håp om at det innebar en debatt om hvorfor det er slik at dette er noe folk med mørk hud fremdeles opplever, og hvorfor det er slik. Men ja, kanskje neste gang..

Det er ikke mitt forslag at alt som skal til er Sophie Elise poserende med det som kanskje er kokain, for at unge påvirkelige skal påvirkes til å ta kokain selv, men hvis det er det man legger til grunn, virker det rart at debatten skal tas ved å klistre dette bildet overalt. Var debatten tatt uten bilder ville alt fremstått mer konsekvent i forhold til hva man angivelig er så bekymret for. Det fordrer vel også at de unge synes denne debatten som har oppstått fremstår legitim, jeg tror ikke det er gitt at denne offentlige fordømmelsen av Sophie Elise innebærer noen gravitas for de som følger henne. Det er hennes versjon, det er vel også det offentlige narrativet, at det ble postet, for så å bli tatt ned etter kort tid. Jeg har ikke noen grunn til å synes det høres så betenkelig ut, posen er lett å overse der nede i hjørnet, særlig for noen som antagelig er mest opptatt av hvordan en selv ser ut. Bildeteksten fordrer ikke på noen måte at hun mente å kringkaste eller visuelt illustrere egen rusbruk, selv om det samtidig kan henspille på akkurat det, bare som en privat referanse, altså at selv om teksten kan alludere til rusbruk så kan offentliggjøringen av posen være utilsiktet. Men hva er den samfunnsmessige debatten? Hvis den er at man ikke burde offentliggjøre bilder av kokain hvis man har unge følgere, så synes jeg det virker kontra-intuitivt å gjøre nettop det. Hvis det er meg du prøver å sitere så er sitatet Sophies angivelige kokain-preferanse. Det bagateliserer overhodet ingenting, det tar bare høyde for at man ikke vet, jeg vet ikke om Sophie har en preferanse for kokain, eller om det er kokain, om det er en gjentagende greie, eller om det er et unikt tilskudd for akkurat den kvelden. Det vet ikke du heller. Det er mange ting den posen kan inneholde uten at det fremstår usannsynlig, selv om man antar det kan være kokain, kan det like lett være fks. ketamin.

Men det er jo nøyaktig hva jeg forsøker å utrykke, hvis dette er stridens kjerne; Å ungå at påvirkelig ungdom utsettes for Sophies kokain-bilde, så virker det for meg absurd at denne kampen gjøres ved å kringkaste bildet. Hvis logikken i fordømmelsen er at Sophie Elises unge fans er lett nok påvirkelige til at hennes posering sammen med kokain, gjør dem mer posititve til kokain, så fremstår det som om disse nå har blitt collateral damage, når moral-kampanjen utkjempes ved å offentliggjøre dette bildet i mye større grad, enn hva det slettede instagram bildet kunne oppnådd.

Men hvis man synes NRK ikke skal være affilliert med noen som kanskje bruker kokain fordi det går ut over deres samfunnsansvar i form av hvilke signaler det sender til våre unge håpefulle, så har man vel med samme logikk samtidig kastet de samme unge lovende under bussen i vår higen etter å fordømme Sophie, hvis det er ille at det kringkastes bilde av en pose hvitt, mener jeg? Vinkler jeg det som en heksejakt? Jeg bare stusser over signaleffekten, hvis det er så utrolig ille at Sophie ved en feil offentliggjør et bilde som antagelig inneholder kokain, har man ikke ved å blåse opp dette til en skandale, gjort akkurat det samme, bare med en voldsom økning av synlighet og bevisstgjøring rundt Sophies angivelige kokain-preferanse?

Jeg forstår ikke saken; Sophie Elise offentliggjør et bilde av seg selv sammen med en pose som antagelig inneholder kokain,oppdager antagelig deretter fadesen, og tar bildet vekk. Folk blir forbannet fordi hun dermed promoterer rusbruk til sine unge følgere. Men hvis det er det man ble sure over, gjør man ikke saken mye verre ved å blåse den opp? Dersom man lot Sophie ta bildet ned og ikke nevne det ytterligere, ville ikke denne kokain-koblingen blitt negert? Har man ikke forsterket rus-assosiasjonen og gjort det vanskeligere for hennes unge følgere å gå glipp av rus-signaliseringen ved å gjøre så stor sak av dette? Eller er man bare sur på Sophie Elise, og har ventet etter et grunnlag å ta henne på, og dette er et påskudd? Jeg blir ikke klok på det.