Atib Azzad

Idiot betød først ordinær person, deretter ble betydningen på vulgærlatin ikke-utdannet, eller uvitende. Slik man brukte ordet i perioden du refererer til i Norge, innebar selv den medisinske vurderingen at personen led av en eller annen sinnsykdom hvis IQ-resultatet viste lavere enn 60. Veien til å respektere dem som presterer dårlig på skolen, er å forstå problemstillingen, fremfor å erklære dem sinnsyke. (Jeg annerkjenner at det å erklære noen sinnsyk kan påstås analogt med å diagnosere noen med ADHD, vesensforskjellen her er jo at man undersøker lærevanskenes natur, fremfor å bare kaste et paraplybegrep på avvik.) Dersom noen insisterer på å hate såkalte idioter, eller såkalte negere, er det ofte vanskelig å overbevise dem annerledes, men gruppen som ikke bærer hat kan benytte seg av ord som er mindre stigmatiserende, og dermed vise hateren og offeret, at haterens synspunkt ikke er akseptert, som igjen kan bidra til mindre stigmatisering og utenforskap. Det er dynamikken som er effektiv når det kommer til mobbing i skolen, mobberen kan snakkes til, men resultatene kommer dersom resten av skolen er bevisst og tydelige på at de anser mobberens handlinger og ord som uakseptert, samtidig som effekten fungerer andre veien også, hvis resten av skolen bruker av mobberens terminologi, gis mobberen og offeret inntrykk av at det er en viss aksept for overgrepet. Jeg forstår hvor du vil, og er helt enig i at ikke ord er alt, respekt kommer først og fremst fra faktisk respekt, ikke verbale øvelser, men jeg vil ikke undervurdere verdien i å velge ord som kommuniserer din intensjon, fremfor ordene som er mer tilfeldige/historisk/kulturelle, men likevel danner en feil-aktig beskrivelse, slik som idiot, eller mongoloid. (Uten at jeg dermed påstår at det er noen automatikk i at historiske ord, er dårlige ord.)

Jeg sliter med å dedusere helt hva du vil frem til, men det kunne sikkert vært nyttig med to ord for kjønn, slik man sier på engelsk; Sex & gender. Samtidig som kjønnsidentitet har vært en term siden 1900-tallet. Folk fra mongolia er fremdeles mongolere, men folk med downs syndrom deler vel i mindre grad termen med dem, jeg kan ikke se for meg at noen av gruppene er spesielt misfornøyd med mindre overlapp. Hvem tenker du er fratatt hva?

Termen mongoloid stammer opprinnelig fra raseforskning, særlig fra de som trodde mennesker hadde opprinnelse der man fant dem, altså at vi ikke har en felles opprinnelse, disse lente seg ofte på judeo-kristen skapelsesberetning; Såkalt polygenetisme. Mange av teoriene innen polygenitisme ble brukt for å forsvare hvit supremasisme, og slaveri. Årsaken til at man brukte termen mongoloid om folk med down-syndrom, er at folk med trisomi 21 ofte har epikantisk hudfold (en fold av hud som strekker seg fra øvre øyelokk til neserota, og dekker øyeeplet.) slik som er typisk for folk fra øst-Asia, inkludert blant andre; Mongolere. Opprinnelig publisert i The Lancet i 1961 [...] We urge, therefore, that the expressions which imply a racial aspect of the condition be no longer used. Some of the undersigned are inclined to replace the term Mongolism by such designations as 'Langdon Down Anomaly', or 'Down's Syndrome or Anomaly', or 'Congenital Acromicria'. Several of us believe that this is an appropriate time to introduce the term 'Trisomy 21 Anomaly', which would include cases of simple Trisomy as well as translocations. It is hoped that agreement on a specific phrase will soon crystallise once the term 'Mongolism' has been abandoned. Det er makt i ord, ikke bare ordets eget innhold, men også majoritetsgruppens aksept av dårlige/støtende/ekskluderende/sjåvinistiske/rasistiske termer, forteller mottakeren av gitt term hvordan stor-gruppen synes det er akseptabelt å beskrive vedkommende. Når man fks. refererte til ikke-skoleflinke barn som fks. Jonas, som idioter, så har det en effekt, ord rommer selvsagt ikke alt av overgrep majoritetssamfunnet kan begå mot minoriteter, men det er ikke riktig å fremstille det som nøytrale termer, det er en del av problemet, og bidrar til problemet.

Det er nok rimelig å tolke det slik at Abrahams gud ikke liker løgn i noen former, skriftlige, muntlige, eller teoretiske.

Nå foreslår jeg ikke å legge ned sivilsamfunnet, jeg forsøkte bare å legge frem andre mulige forklaringer. (Hvis det er slik at krigen i Ukraina har fått redaktørene til å reflektere annerledes, er det ikke dermed slik at man må snu opp ned på alt man kjenner. Å smake på hvordan en handling står seg i lys av omstendighetene, er ikke det samme som å argumentere for at alt som gir en glede -skal avvikles.) Gjør det egentlig det? Jeg har verken snakket på vegne av de som påstås krenket, eller foreslått at noen faktisk er krenket. Min agenda har vært å stille spørsmål ved bevisgrunnlaget man har for å konkludere med at dette dreier seg om noe vi ikke lenger tåler, eller at årsaken er at folk er så krenka.

Jeg kunne nok sett verdien av å bytte inn en del ubegrunnede spekulasjoner mot bedre forankret kunnskap, kvalitet over kvantitet, samtidig som jeg ser verdien, nytten, og spenningen i spekulasjoner. Nå er det ikke spekulasjoner som sådan jeg stiller spørsmål ved, men hvordan tråden tilsynelatende konkluderte med at det var riktig å skylde dette på en eller annen sånn-har-det-blitt, alle-er-så-krenka, kidsa-tåler-ikke-noe, media-tør-ikke -retorikk. Har man henfalt til en forklaringsmodell man liker, fremfor en forklaringsmodell som gir mening? Jeg klarer ikke helt å forestille meg at kidsa engang bryr seg om aprilsnarr-er, mye mindre blir krenket av dem. Du er tydeligvis ikke alene om å være fornøyd med den forklaringsmodellen, jeg har ikke mer å bidra med enn å stille spørsmål ved grunnlaget for en slik konklusjon. Jeg ser flere mulige årsakssammenhenger, kanskje smaker det dårlig å vie tid til nonsens og fabrikerte saker mens det foregår en faktisk krig, med tilhørende informasjonskrig i nærheten? Kanskje har aprilsnarr-saker gradvis fått færre klikk eller reaksjoner i nyere tid? Kanskje ser redaktørene på sine oppgaver annerledes enn de gjorde for ti år siden? Kanskje vitser slik vi kjenner dem ikke har samme effekt idag? (Ofte når folk står frem som krenka som du sier, er det for å informere om en sak, det er gjerne fraværet av interesse for deres sak som får leseren til å avvise innspillet til en forenkling om at noen er krenka.)

At det er falske narrativer som har laget en aversjon mot aprilsnarr, er vel det eneste som er nogenlunde etablert. At årsaken er at folk er unge, eller krenka, ser ut som ubegrunnede spekulasjoner sålangt, for min del.

Ja, selvsagt, det var bare grunnlaget på hvis man konkluderte jeg stillte spørsmål ved, det ser ut til å være stor enighet i tråden om at årsaken er et verdisett som man bruker å tilskrive de unge. Ja, selvsagt, poenget mitt var at man ser ut til å summere at det dreier seg om såkalt krenkethet, uten at jeg kan se at det foreligger bevis for å konkludere slik man tilsynelatende har gjort, allerede fra åpningsinnlegget.

Er trådstarterens premiss underbygget, eller er dette bare spekulasjoner med en forkjærlighet for sånn-har-det-blitt-retorikk? Er det rikig å fremstille det slik at det er mangel på mot som er årsaken til mange avisers påståtte aversjon mot aprilsnarr? Er det egentlig de unge/krenka/woke som er skyld i aprilsnarrenes fravær? Eller kunne det gitt like mye mening å spekulere i de eldres mediavaner, dårlige kildekritikk, og lettlurt-het? Er det gitt at årsaken er krenkehysteri, eller er det bare forklaringsmodellen man foretrekker? Jeg annerkjenner begrunnelsen NRK foreslår, at aprilsspøker risikerer å drukne blant andre falske narrativer, det er likevel en liten vei derifra til å nok en gang anklage folk for å være så hårsåre/krenka/unge/fintfølende.

Du bruker kritikken av Jordan Peterson som bevis for hvordan akademia har blitt tyrannisk feministisk, jeg kan ikke svare for all kritikken, men jeg synes i prinsippet ikke det er noe galt eller tyrannisk eller feministisk å kritisere noen hvis man synes det de sier er tåpelig, hvorvidt jeg er kvalifisert til å kritisere ham selv har ingen relevans for denne meningen (det fremstår også som tankefeilen apell til autoriteter). Det er bare en naturlig vidreføring av det du sier, du hevder akademia er infisert av feminister og kommunister i en slik grad at man ikke kan stole på forskningen de produserer, altså bruker de en institusjon hvis uttalte formål er å finne svar -til å produsere løgner, det høres ut som en sammensvergelse for meg. Så hvis jeg ser debatanter som bruker the daily stormer som kilde så er det relevant til vår diskusjon her? Forstår jeg deg riktig hvis du prøver å fortelle meg at du linket til feil sak? Ville det ikke være naturlig å legge ved en kilde til saken du mente å linke til? Det er vanskelig for meg å si noe om forfremmelsen er fortjent eller ufortjent, for -som sagt; Det kommer ann på hva hen mener med å si at matte er rasistisk, mener hen eksklusjon av ikke-vestlige oppdagelser, favorisering av visse metoder, sosio-økonomiske forhold som begrenser tilgang til undervisning, etc. Det er innholdet av argumentet som er interessant, ikke ordlyden av utsagnet. Jeg refererer til argumentet som legitimt nok, det gjør tilsynelatende du også, det er ikke ukjent at Babylon eller India benyttet seg av læren som senere ble attribuert til Pythagoras, kritikken går på at dette er underkommunsert i undervisning. Hvorvidt egyptere har negroide trekk eller ikke, har ingen konsekvens for argumenter, de befolker likevel Afrika og kvalifiserer til å illustrere en nedvurdert del av matematikkhistorie. Nei.. Du som kan din feministhistorie vil kanskje si deg enig i at feminisme som bevegelse ikke dukket opp før sent på nittenhundretallet? Mens termen patriarkat dukket opp allerede på trettenhundretallet, da som faren til en menneskegruppe, slik Abraham kan sies å være patriarken til israelittene, og deretter senere på søttenhundretallet i formen vi kjenner igjen idag; Som et samfunn eller system med menn på toppen av den hierarkiske modellen. Systemet innebærer ikke nødvendigvis velbehag for samtlige menn, men at man må tilhøre kjønnet mann for å kvalifisere for visse stillinger, posisjoner, eller rettigheter. Hamadryasbavianen har fks. et patriarkisk system, det betyr ikke dermed at samtlige av herre-bavianene er suksessfulle, eller ungår lidelse, at et system favoriserer menn, innebærer ikke nødvendigvis at alle menn kan høste fruktene av en slik favorisering. Lol. Dette er dine misforståelser. Det har ingen konsekvens for benevnelsen patriarkat at soldater lider, at det ikke er hyggelig, eller at kvinner er sexslaver, til å være så oppslukt av tematikken, er det rart at du mislykkes så fullstendig i å forholde deg til grunnleggende terminologi. Det er heller ikke riktig å fremstille D-dagen som kvinneløs, kvinner var riktignok ikke tilatt å delta som soldater, men de var til stede i andre kapasiteter, som sykepleiere, mekanikere, lastebilsjåfører, falskjermpakkere, maskinskrivere, radio-operatører, teknikere, og flygeledere. [...] American military women landed on the beaches at Normandy, France as part of the ‘D-Day’ allies invasion. Army women traveled with the Fifth Army close to the front lines during the invasion of Italy. Army women also served in the South Pacific and North Africa. They received many military decorations for bravery; including the Purple Heart-awarded to those wounded by enemy fire. Nei, det er jo mulig å ha sex med folk mot deres vilje, såkalt overgrep, men dersom du ikke fratas råderett over kroppen din, står du fri til å takke nei til sex. Nå tror jeg Jordan Peterson har løyet til deg, jeg kan ikke se at overgreps-lovene i Canada utelukker et kjønn fra straffeforfølgelse. Å ha sex med noen på falskt eller fabrikert grunnlag er straffbart i Norge også, sexen er ikke lenger frivillig når en part aktivt forsøker å føre den andre bak lyset, man kan ikke samtykke om man bedras. Hvor enkelt det er å straffeforfølge er en annen sak. Jeg vet ikke om vi bør ta utgangspunkt i at din eksponering for feminister er veiledende. Når man er i en sunn relasjon, er det helt vanlig å diskutere hvorvidt man vil ha barn sammen, fremfor å forsøke å lure, eller kontrollere, eller begå overgrep mot partneren. Mange opplever det ubehagelig å innta den hormon-coctail-en P-piller ér, å dele denne belastningen er nok noe mange ville funnet velkomment, jeg har aldri hørt feminister frykte mannlig prevensjon, jeg har derimot hørt flere spekulere í at forskningen på mannlig prevensjon er fraværende som følge av sexisme. Majoriteten er også positiv til en slik pille. [...]The disparity between the number and types of female and male LARCs is problematic for at least two reasons: first, because it forces women to assume most of the financial, health-related, and other burdens of contraception, and, second, because men’s reproductive autonomy is diminished by ceding major responsibility for contraception to women. A more just contraceptive arrangement can only be achieved through the development of male LARCs and reconceptualizing the responsibility for contraception as shared between men and women [...] In addition to being more expensive, female methods have more serious side effects than male methods, as well, in part because various contraceptive methods for women involve hormones, while no methods for men do. The most common reason women discontinue contraceptive use is unwanted side effects, and most forms of contraception have discontinuation rates approaching 50 percent after 1 year of use. Finally, the two available male forms of contraception, condoms and vasectomy, also carry fewer health risks than their corresponding female methods, female barrier contraceptives and tubal ligation. [...] Despite a renewed interest in the development of hormonal contraceptives for men, many discussions about the potential acceptability of a `male pill' end by speculating whether women would trust their partners to use the method reliably. To determine the views of women, we undertook a survey of 1894 women attending family planning clinics in Scotland (450), China (900) and South Africa (544). In all centres over 65% of women thought that the responsibility for contraception falls too much on women. More than 90% in South Africa and Scotland thought that a `male pill' was a good idea, with Chinese women (71% in Hong Kong and 87% in Shanghai) only slightly less positive. Only 13% of the total sample did not think that hormonal male contraception was a good idea and only 36 women (2% of the total) said that they would not trust their partner to use it. 78% of Scottish women, 71% of Shanghai women, and 78% of white women and 40% of black and coloured women in Cape Town thought that they would use the method. This survey should dispel the myth that women would not trust their partners to use a `male pill' reliably and illustrates the potential market for the method. Så kan det kanskje innvendes at dette er snakk om kvinner, ikke nødvendigvis feminister, men skal man tro statistas spørreundersøkelse fra 2017, er det rimelig å anta et visst overlapp, selv om du sikkert ikke er enig i deres beskrivelse av feminisme, eller kritikken om at mange er misinformert om hva feminisme går ut på.

Det finnes en tilknyttning til spiritualitet som utøver praktiseres i ulik grad/ingen grad, men hvorfor er dette farlig eller øker sjangsen for besettelse? Jeg spør om hvorfor akkurat yoga.

Den boken har jeg faktisk lest, helt ok. Men vil du forklare meg hvorfor jeg bør være redd for besettelse gjennom yoga?

At jeg ikke synes Jordan Peterson bør være hevet over kritikk er beviset for påstanden din om at akademia er en kommunist-feminist-sammensvergelse? Som sagt, er det bare for å være redelig rundt hva jeg referer til, hvis det er traumatisk for deg å konfronteres med slike kilder, så er kanskje ikke slike diskusjoner det beste stedet å oppholde deg. Jeg setter derimot veldig pris på at du inkluderer kilder til dine påstander, særlig når jeg spør deg hvor du har noe fra, da jeg tipper at google-en vår ikke gir samme treff, også slipper vi sidesvis hvor jeg må gjette hva du mener. Som i eventyrene får jeg endelig svar etter tre forsøk, og kilden er en dubiøs nettside som gjenforteller hva noen har skrevet på twitter, det fremstår også som poenget hennes er at 2+2=4 har blitt til sitt eget utrykk som utrykker frustrasjon over forslaget at heller ikke mattefaget påstås objektivt når det kommer til hvilken historie og metode det bygger på, forslaget er ikke at matematikk som konsept i seg selv er rasistisk. Effekten av hvilke historier som velges, hvilke som forkastes, er ikke noe å undervurdere, og således bør det ikke være kontroversielt heller innen matematikkfaget, der det også til en viss grad er historiefortelling slik man velger å fremheve visse matematikere, og overse andre, særlig hvis utvelgelsen har benyttet seg av en eller annen etnisk nominatør. Jeg sier ikke at dette er verdens viktigste tema, men jeg synes det fremstår legitimt nok. Patriarki er ikke et påfunn fra feministisk teori, noe kilden din også vedgår: The concept of patriarchy has been central to many feminist theories. Konseptet inngår ofte i feministisk teori, men det er ikke en feministisk teori slik du foreslår. Patriarki er en antropologisk eller samfunnsvitenskapelig term som beskriver en hierarkisk modell hvor menn plasseres i en fordel-aktig situasjon, det har fks. lite å si for feministisk teori dersom man beskriver kalkunen som patriarkalsk, eller marekatter som matriarkalske (såfremt man ikke forsøker å appelere til naturen, noe som ofte er en tankefeil.) Det er helt greit, og det er gjensidig, det er derfor jeg ikke har vært så begeistret for øvelser hvor jeg skal gjette meg til hva du mener er typisk for konservative tenke-tank artikler. Jeg har hørt feminister som også etterlyser flere prevansjonsmidler for menn (en slags p-pille ser ut til å være forestående, men det har man jo også hørt i en eller annnen form siden 1970). Som mann er du også helt fri til å takke nei til sex. Folk som lyver om sin agenda eller prevansjon har lite med feministisk teori å gjøre, det handler om moral og etikk, det er ikke helt utenkelig at det kan kategoriseres som et seksuellt overgrep, da man ingår i seksuelt samvær på løgnaktig grunnlag, les. lurer partneren. Det unnskylder jeg, også håper jeg du unnskylder meg hvis jeg husker på dette i fremtiden, og avstår fra å innlede dialog med deg.

Det kreves litt mentalgymnastikk for at påstanden skal være sann i seg selv, også. https://www.reuters.com/article/uk-factcheck-london-sharia-idUSKBN2425D7

Ja, dette er et slags teater fokusert rundt deg. Jeg ville bare etablere at det ikke var noe jeg fant på, hvis man fks. synes det høres fremmed ut at noen kritiserer metoden for å være eurosentrisk, så kan man trykke på linken og komme til en kilde som påstår det jeg påstår at noen påstår. Dette er bare for å etablere at jeg ikke sitter og dikter opp ting. Der jeg finner det nyttig å inkludere utsnitt fra en kilde har jeg gjort det også, fks. i mitt forrige svar. Merk at jeg etterlyste hvor du har det fra at 2+2=4 angivelig skal være rasistisk, istedet for å svare på det begynner du å fortelle meg at du er uenig i ordlyden i en av kildene, sorry, men det interesserer meg lite. I tilfeller hvor jeg bare bruker kilder som referanser (slik du kunne gjort da du hevdet at det påstås at 2+2=rasisme), så er de bare ment å være der som en kildehenvisning til at det jeg snakker om finnes. Der jeg ønsker å inkludere noe fra kilden, mer som et verktøy eller virkemiddel, så har jeg inkludert sitat i teksten, noe som, som sagt, allerede har skjedd i vår dialog. (Det er ikke alt for lovende hvor mye tid du vier dette, og hvor lite du svarer på det jeg spør om.) Jeg vet den ikke var rettet mot meg, det var derfor jeg synes det virker ekstra irrelevant for vår diskusjon, spiller det fks. noen rolle for deg om andre på forumet har kalt meg det ene eller det andre? Det er fair, at jeg tar feil når jeg påstår du har kalt folk onde (Ikke påstanden din om objektiv ondskap, men det kjenner jeg at vi ikke trenger å gå videre inn på). Så et problem som lignet på problemet the Heritage foundation foreslo, men som ikke medførte riktighet? Hvis moren kvalifiserer til sosiahjelp, og den andre forelderen er bidragspliktig, så er vel det bare slik systemet er ment til å fungere for noen som er i en slik situasjon, jeg synes ikke det er kynisk å ha et velferdssamfunn som forsøker å sørge for at barnet vokser opp med en form for økonomisk stabilitet. Men når du sier slike artikler, hva mener du da? Mener du artikler konstruert av konservative tenke-tanker? Altså, dette gjelder hva du mener er et typisk trekk for slike artikler, altså din observasjon om hva enn slike artikler betyr, og hva som er typisk for dem, du får beklage meg, men dine personlige observasjoner om slike artikler er ikke umiddelbart viktig nok for meg til å stimulere til en slags gjettelek, jeg tror det er best om du bare sier det.

Ja, jeg er kjent med det, du gjentar det jeg allerede har sagt, jeg annerkjenner påvirkningskraften de har, men jeg finner lite verdi i deres bidrag.

Det beviser ingenting at du er misfornøyd med responsen Jordan Peterson får for det han sier, du får heller forklare hvorfor denne pseudo-vitenskapen fortjener applaus. Jeg har sett kritikk av rasisme og sexisme innad i matematikk-feltet, og hvordan matematiske oppdagelser kanskje ikke er tilskrevet sin opprinnelige oppdager, at algoritmer som tar utgangspunkt i en historie av diskriminering vil komme til diskriminative løsninger, at matematik-faget slik det undervises i vesten anvender eurosentriske eksempler og metoder. Jeg har ikke sett at 2+2=4 skal være rasistisk i seg selv, men det er ikke første gangen jeg ser det forenklet slik, tenk så flott hvis feministene ikke hadde stjålet alle kildene dine, så slapp jeg å gjette på hva du siktet til. Hvorvidt dette er legitime undervisnings-utfordringer -eller ikke, er sikkert verdt en diskusjon, men det fordrer at man diskuterer utifra hva som faktisk sies, og ikke bare konstruerer en beleilig forenkling av hele problematikken. Det er ikke arrogant av meg å ikke være imponert av empirien din, jeg forstår jo at du er overbevist, og at det dermed virker pussig at fks. jeg ikke ser det samme lyset, du kan sikkert avskrive det som feminisme eller marxisme, men muligheten er til stede for at du overvurderer egne evner og overbevisninger. Hva andre på forumet har funnet på å kalle deg har liten konsekvens for våre formål, det nærmeste jeg har kommet å kalle deg noe er å linke til en wikipedia-artikkel som omtalte det såkalte gamer-gate som alt-right, jeg husker det fordi du tilsynelatende ble så fornærmet, noe som fremstår litt underlig når du samtidig deler ut ondskaps-beskyldninger en masse. Kudos. Det er desverre ikke en artikkel jeg står inne for, det er bare hvor jeg hentet det fra at man påstod at vansker innad i afro-amerikanske familier skyldes sosialhjelp. Dette er altså snakk om en konservativ tenke-tank favorisert av Trump og Reagan, de promoterer valgfusk, klimaskepsis, ønsker å forby CRT, jobber mot trans-rettigheter, og er imot finansiell hjelp til Ukraina. Jeg bruker ikke å lese artikler publisert av dem, så jeg er ikke kjent med hvilke problemer man kan forvente å møte på i slike artikler. Jeg synes jo det er et ganske rart virkemiddel at forfatteren henvender seg til en oldemor i slaveri for å retorisk spørre henne om en masse konstruerte forestillinger; Would she have any patience for the notion that it’s “politically incorrect” (whatever that really means) to say a man and woman should be married if they’re having a child? -Som er designet for å nå slutningen om at sosialhjelp er årsaken til alle moderne plager, jeg synes det er et billig virkemiddel å bruke slaveri som følelsesmessig pressmiddel og romantisering av gårsdagens verdier. Men tja, jeg tror ikke det er hva du er ute etter, hvis jeg må gjette, antar jeg det er noe om at det kun legges forventinger på mannen, og at forklaringsmodellen som tilbys i det korte retotiske spørsmålet til oldemoren som eies av andre, ikke inkluderer kvinnens ansvar, eller feminisme som rot-årsak?

Det kreves en spesiell type hovmod for å avskrive alle kilder som kommunistisk-feministiske sammensvergelser, samtidig som man aldri inkluderer noen selv. Referansen er legitim nok, det er den første studien til å mate denne idéen om at man kunne skylde manglende fremgang for svarte amerikanere på fedrene, fremfor systemet. Og denne påståtte boomen av farsløshet fra 1973 mener du å skylde på feminist-marxister? Hvis man skal snakke om svart marxisme i USA i 60-70-årene, gir det antagelig mening å la denne illustreres av the Black Panther party, deres syn på kjønnsroller var svært tradisjonelle og maskuline, altså skulle ikke deres feminisme innebære glorifisering av enslige forsørgere. [...] In opposition to some feminist viewpoints, womanism promoted a vision of gender roles: that men are not above women, but hold a different position in the home and community. [...] The Black Panther Party newspaper often showed women as active participants in the armed self-defense movement, picturing them with children and guns as protectors of home, family and community. Manglende menn innad i bevegelsen er nok enklere å tilskrive fengsling, flukt, eller drap. [...] I don’t think that the police in San Francisco and Oakland took women that seriously as leaders because of their own chauvinism [...] Many of the men in the party ended up being arrested, going into exile or underground, or dead. En forklaringsmodell jeg tror man fint kan ta med seg idag også. Feminist-marxistene i akademia finner at 2015 var et peak år for afro-amerikanske enslige forsørgere. Samt at alle grupper i USA har sett en økning av enslige forsørgere. Det har blitt foreslått en korrelasjon med sosialhjelp, illustrert av Reagan og Trumps favoritt-tenke-tank hvis fødsel var prinsippet om at Nixon var for liberal. Now, ask yourself: What if I took that kind of “welfare” policy and implemented it in your family? If I said to your sons, “Sweetie, you don’t have to work; I’ll take care of everything,” and if I said to your daughters, “Sugar, you go ahead and have as many babies as you want; I’ll give you more money to take care of them,” what do you think your family would be like in 20 years? Marxist-feministene i Social Science Research Network undersøkte denne hypotesen og fant lite hold for påstanden.

Er Afroamerikanere mer fraværende fedre (enn andre Amerikanere)? -Nei, denne idéen kommer fra en (i ettertid nokså kritisert) rapport fra 1965; The Negro Family: The Case For National Action. Rapporten hevder at barn født utenfor ekteskapsinstitusjonen er faktoren som vil ødelegge for den svarte befolkningen i USA. (Beleilig fremfor økonomiske og sosiale forhold, drevet av ulik tilgang til arbeid, utdannelse, arv, helse, trygghet, og frihet. Hvis man av ulike grunner ikke ønsker å hevde at vanskelige forhold for etnisiteter skyldes diskriminering eller rasisme, er det åpenbart behagelig å skylde på fedrenes påståtte utilstrekkelighet.) I dag (2020) er 70% av svarte amerikanere født av foreldre som ikke er gift (En trend som har økt generelt for den nord-amerikanske befolkningen etter 1965), men majoriteten av dem er likevel samboere (2,5 millioner er i samboerforhold, 1,7 -er ikke). En 2013-rapport finner at svarte foreldre (uavhengig om de bor med moren, eller ikke) er mer involvert i oppveksten til barna sine, -enn andre grupper i USA. (Rapporten tar utgangspunkt i selv-rapportering fra faren, men en lignende undersøkelser fra 2008, og 2018, som tar utgangspunkt i morens rapportering, speiler resultatene).

Jeg tror heller ikke forbudet mot blotting er fundert i spekulasjoner om hva som kan følge, men det er ikke rart om offeret for blotting opplever generell utrygghet for sine grenser, når en først er brutt. Årsaken mot forbudet er vel at det er seksuelt krenkende; Det følger av straffeloven § 298 at den som utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted, eller i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det, kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Hele sitatet er: Blotting er ikke et juridisk begrep og det er derfor i strafferettslig sammenheng ikke behov for å avgjøre om handlingen var blotting. Det er derfor sjelden at rettsavgjørelser omtaler en handling som blotting unntatt når det har vært medisinsk eller terapeutisk fagpersonell involvert som har diganostisert vedkommende til å ha dette seksuelle avviket. Det forteller oss at det er sjeldent noen blir diagnostisert som blotter i en juridisk sammenheng, jeg kan godt merke meg det, men det tilfører ikke diskusjonen så mye, jeg har ikke påstått at fagpersonell stiller opp i rettshallen med en blotter-diagnose. Mer om blotting som juridisk begrep: Selv om en blotter ikke forgriper seg fysisk på andre kan utsatte fortsatt oppleve dette som krenkende og ubehagelig, og også i noen tilfeller få psykiske etterreaksjoner. Blotting kan særlig være skadelig når det er barn som er utsatt. Blotting er av disse grunner straffbart, selv om begrepet ikke er brukt direkte i straffeloven. Blotting er altså ikke et eget juridisk begrep, men går i strafferettslig sammenheng under begrepet seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Det som menes er dermed at det juridiske apparatet vil omtale det som seksuelt krenkende, eller uanstendig atferd, fremfor å kalle det blotting. Setningen min var ment til å illustrere hvordan det kan oppleves at noen tråkker over dine grenser uten omtanke, at man kan komme til å lure på hvilke grenser som skal tråkkes over neste gang. Å bli fratatt tryggheten kan være en stor psyikisk belastning. Du må gjerne synes det virker restriktivt å måtte forholde deg til hvilke reaksjoner som kan følge av en handling, men alle handlinger får likevel en reaksjon. Jeg foreslår ikke at utformingen av lover skal spekulere í hva offeret kanskje tenker etterpå, da det ikke lar seg kvantifisere på den måten, jeg bare foreslår hvorfor det ikke bør bagatelliseres.

Ikke la det at du tar feil hindre deg i å opptre som en klovn. Jeg har også vist til kilder som tilsier at det er å definere som seksuellt overgrep. Politiet selv skriver: Det kan også være forbudt å sende nakenbilder av deg selv til noen over 16 år dersom den du sender bilder til ikke ønsker det. Det er fordi det regnes som «seksuelt krenkende atferd» overfor noen som ikke har samtykket i det, som står i straffeloven § 298. N-40KO står fri til å ha sin forståelse av overgrep, men den står tilsynelatende i strid med hva som synes å være en gjengs definisjon. Fra Norsk folkehelseinstitutt: Seksuelt krenkende atferd defineres også som seksuelle overgrep, for eksempel i form av verbale krenkelser, slibrigheter og blotting. Et forslag fordrer at man forhører seg om ens idé er noe den andre kunne være interessert í, det slutter å være et forslag når man tar valget på den andres vegne. Trekkspilleren trenger seg kanskje på, men det er ikke en seksualisert påtrengelse. Folk reagerer ulikt på overgrep, jeg kan ikke gi deg ett svar på hvordan slik skade vil manifisteres da det er veldig avhengig av mottakerens egenhet, erfaring, og psyke. Ja, man kan aldri vite, men nå snakker vi vel om noen som allerede har sendt et bilde, det er ikke en diffus hypotese om noe som kan skje, det har allerede skjedd. På samme måte som det ikke er et før-slag, det er allerede etter. Jeg bare forsøkte å forklare deg hvordan det kan oppleves særlig krenkende. Og hvis det er restriktivt å forby blotting, så er det allerede samfunnet vi lever í.

Det er vel et slags håp, at denne insisteringen på å nedspille seksuelle overgrep kommer av lite gjennomtenkt-het, fremfor bevisst-het. Det er ikke i flyt det har vært straffbart siden 1902. Det er ikke et seksuellt forslag, det er et seksuellt faktum. Blotting er ikke et seksuellt forslag, det er at man setter sine egne seksuelle behov høyere, enn hvilke følelser mottageren måtte få i møte med overgrepet. Hvis du var mer vant med å leve med seksuelle overgrep som en sannsynlig trussel, så ville det kanskje vært mer enn irriterende å få bekreftet hvor lite folk respekterer grenser, og tillater seg å dytte kjønnsorganer du ikke har bedt om inn i livet ditt, hvilke grenser skal de bryte neste gang? Hvilken form vil det neste seksuelle ovegrepet ta?

Jeg råder deg til å reflektere litt mer over dette, det er ikke verdens undergang, men det betyr ikke at det er noe du bør bagatelisere heller. (Ikke fordi loven er streng, men fordi det er utrolig kjipt å gjøre seksuelle overgrep mot noen, eller å tone ned alvorligheten i seksuelle overgrep) [...] Loven er krystallklar og er lik for gutter og jenter – hvis du sender bilder av kjønnsorganer eller seksualiserte bilder til noen som ikke ønsker det kan du anmeldes og straffes med bot eller fengsel. Digital blotting er ulovlig, på lik linje med offentlig blotting. Hvis du skal sende bilder av kjønnsorganer, eller andre seksualiserte bilder, må den som mottar bildet ha gitt uttrykk for at de vil ha det. Jeg har ikke fasiten på dette, men naboen virker jo oppegående nok til å spørre om dette er noe vedkommende ønsker seg, der den andre bare har sendt bilder uoppfordret.

Kapitalet höjer hyrorna, och staten bostadsbidragen!

Jeg forstår ikke helt hvorfor du får anbefalt å fortsatt hemmeligholde dette, det er ganske bagatellmessig, du var flau og for stolt til å fortelle din situasjon da, er dere ikke trygge nok på hverandre til å inrømme feil og lette samvittigheten? Du sier selv at det tynger deg å gå å bære på dette, man kan foreslå en forlengelse hvor dette også tynger forholdet deres, og kanskje henne, ved at du føler skam, og holder den andre parten bak lyset, så tilfører du kanskje ikke forholdet en optimal versjon av deg selv. Jeg kan ikke se at dette skal være noe problem å fortelle, det er da ikke så viktig hvor du har bodd tidligere (?), en rasjonell respons på en slik inrømmelse vil være å sette pris på ærligheten din, og at du tør å være sårbar og ærlig ovenfor henne, det er tilittsskapende.