Atib Azzad

Men *sukk* det er jo helt meningsløst all den tid du bare trekker frem dette for å harselere med andre gruppers kamp for tilværelsen, hva er det du prøver å si utover det impliseringen om at folk bare må ta seg sammen?

Ja, det er vel enkelt å enes om, at på det tidspunktet noe kan bevises, så er det ikke lenger en teori. Ordet konspirasjonsteori er såpass belastet at det fint kan brukes som en hersketeknikk, da ordet rommer alt fra idéer om øglemennesker, hemmelige jødiske kabaler, til forsøk på hemmelighold av menneskerettighetsbrudd, falske-flag operasjoner i destabilliserings-operasjoner og lovbrudd fra globale korporasjoner. Fremfor å bygge argumenter utifra hvordan noen kan avvise argumenter med den billige rasjonalen at det du snakker om faller under termen konspirasjonsteori, så er det kanskje mer nyttig å istedet klargjøre hvorfor det ikke er rimelig å sidestille dine argumenter med andre helt fantastiske fortellinger, til tross for at begge deler beviselig er udokumenterte påstander. Paraplytermer vil alltid ha dette problemet dersom det rommer for vidt, det er mer nyttig å avklare hva man forsøker å si, fremfor å bygge argumenter på hvordan noen behandler noen urimelig, selv om jeg forstår indignasjonen. At det tar tid før sannheten kommer frem er heller ikke uvanlig, uten at det nødvendigvis fritar aktører som har avvist påstanden uten å granske den fra kritikk, mitt intrykk er at det er interesse for å komme til bunns i dette fra flere hold, jeg synes det virker lovende, men ingenting er fullstendig etablert. Dersom du oppriktig er nysgjerrig på hvorfor folk ikke tar Carl Benjamin seriøst, kan jeg anbefale et par videoer som tar for seg nøyaktigheten og riktigheten i flere påstander han legger frem, nei; det er ikke mine ord, men jeg har ikke lyst til å bruke tid på å redegjøre for hvorfor Sargon of Akkad ikke er en god kilde, men bevisene finnes hvis du er interessert. Hvis du trenger at Carl Benjamin er ærlig redelig og klok, så er det verdens letteste ting å avvise kritikk av ham som ditt eller datt. A Response to #Feminism4Autism Sargon of Akkad Antifeminists vs. FACTS Sargon of Akkad can't read A Response to Sargon of Akkad's Social Justice Isn't Cool

Man bør ikke basere troverdigheten i en anmeldelse på gruppen anmelderen kan plasseres inn í. Det er vanskelig å spekulere i rimelighetsgraden til henleggelsene uten å kjenne innholdet mer direkte, dermed er man overlatt til rene spekulasjoner, så slike bombastiske forslag som du legger frem bør falle på sin egen urimelighet, at noen er ruset tilsier ikke nødvendigvis at det ikke ligger legitimitet i deres sak. Slike holdninger har bidratt til at politiet kunne praktisere illegale ransakelser over så stort tidsrom.

Ah, ja, det gir mer mening, men wuhan-lab-teorien er vel ikke tilstrekkelig etablert?

Okei, så bra. Svaret på når det skjer, er vel at det kommer an på. Det er helt avhengig av hva man tar for seg, hvor lett det er å klargjøre hva som faktisk har skjedd, Iran-Contra affæren ble avdekket i 1989, det virker fremdeles uklart hvem som drepte Kennedy (samtidig som det er forsøkt å svare det spørsmålet med Lee Harvey Oswald.) Gjorde det det? Coinet ikke Trump viruset som china-virus nokså tidlig? Ikke at det er etablert at det tok lang tid (lang tid i forhold til hva?) men jeg kan se for meg at det var en viss skepsis til all informasjon som dukket opp om viruset fordi alt skjedde temmelig fort og det dukket opp masse motstridende informasjon.

Dersom en sammensvergelse kan bevises så slutter det å være en teori, og går over til å bli et etablert faktum. Det er sannhetsgehalten i påstanden som definerer hvorvidt det er en teori eller en sannhet.

Propaganda er vinklet informasjon, eller vinklet nonsens, det pleide å være en mer nøytral term, men ble med tiden mer ladet og assosiert med opptakt til forbrytelser mot menneskeheten og totalitære regimer, men reklame og opplysningskampanjer kan også kvalifisere som propaganda. Ifølge Noam Chomsky er propaganda et verktøy for å distrahere folk fra faktiske ting over til substansløse slogans: [...] the issue was do you support our policy but you don’t want people to think about the issue that’s the whole point of good propaganda, you want to create a slogan that nobody is gonna be against and I suppose everybody will be for because nobody knows what it means because it doesn’t mean anything, but it’s crucial value is it diverts your attention from a question that does mean something. [...] So you have people arguing about do I support the troops, of course I don’t? etc and then you go on. That’s like Americanism and harmony, we’re all together, empty slogans that somehow join in and lets make sure we don’t have all these bad people around who disrupt all of our harmony with their talk about class struggle and their rights and that sort of business. Well, that’s all very effective, it runs right up to today and of course it is carefully thought out. En konspirasjon er en hemmelig sammensvergelse, en konspirasjonsteoretiker er en som forsøker å belyse eller avsløre slike sammensvergelser, eller i en eller annen grad legger slike sammensvergelser til grunn for sitt verdenssyn.

Jeg synes det holdt et jevnt nivå hele veien, å lage en serie med ni hovedpersoner er vanskelig nok i seg selv, men å i tilegg lykkes med å formidle så mye intimitet og innsikt i deres spesifikke perspektiv og utfordringer er imponerende. Det er selvsagt lettere å skape interesse for rags-to-riches narrativet, hvor de lykkes å lage noe som Wu-Tang ut av ingenting, at noe av momentumet forsvinner etter de er suksessfulle artister er vel ikke så rart, kult at de brukte tiden som tidligere ble brukt til å formidle hvordan de overkom sine inviduelle utfordringer til å fortelle mer om deres konsepter og personligheter. Kudos til dem for å ikke velge bort fremstillingen av dem selv som bortskjemte diva-er. Jeg synes konsept-episodene fungerte slik de skulle, men kunne nok tenkt meg å få se mer av produksjonen av Wu Tang Forever, samtidig som det er sannsynlig at det kanskje ikke var noe utpreget interessant over den, kanskje er det en grei destillering at medlemmene var skeptiske til orkester instrumenteringen for deretter å innse at de tok feil, jeg synes det virker som samtlige av medlemmene (sans. Raekwon & U-God?) har vært temmelig åpne med å formidle sine fortellinger til serien, og kan godt tenke meg at det som forbigås litt raskere kanskje ikke inneholdt så mange gode anekdoter eller synspunkter.

Hvis du vil diskutere et annet scenario hvor det kan være relevant med reperasjoner kan jeg bli med på det, jeg er ikke så veldig interessert i å diskutere en overforenklet fremstilling hvor reperasjoner handler om å bære nag mot noen som ikke finnes lenger, og urimelig legge byrde til noen som ikke har gjort noe. Hele poenget med å snakke om en konkret sak, er jo at man kan se på faktiske forhold, fremfor å bare koke opp slike hypotetiske scenarioer som er konstruert for å fremstille saken urimelig. Hvorfor skal jeg personlig rette opp i noens urett kan jeg spørre, også kan du si nettop, også kan vi late som vi har gjort noe annet enn å gjenkjenne hvilket svar dette scenarioet er konstruert for å gi, det er en meningsløs øvelse.

Altså målet med inlegget mitt var å vise til helt konkrete utfordringer, og hvordan slike overforenklede tenkte scenarioer ikke fører til økt forståelse for fks. Situasjonen i USA, men derimot fremstiller dem som urimelige, ikke ved å drøfte innholdet i den konkrete saken, men ved å late som om disse forenklingene speiler deres situasjon, slik at leseren kan gi seg selv intrykk av å ha forstått noe, uten alt maset faktisk granskning innebærer, og til slutt kan avskrive folkene som urimelig, da det er det eneste rasjonelle svaret på slike konstruerte premisser. Bør man hate Tyskere for det besteforeldrene deres gjorde mot Norge? Nei? Er et slikt scenario veiledende for situasjonen i USA? Nei. Å etterlyse oppreisning, eller forbedring av forhold som fremdeles preger din gruppe, har ingenting med å bære nag til etterkommerne av de som plaget dine forfedre (samtidig som bitterhet selvsagt kan oppstå i møte med fortsatt undertrykkelse og manglende vilje til å forstå, uten at dette dermed er sakens kjerne). Jeg argumenterer ikke for at man skal dømme en gruppe basert på individers handlinger, eller søke oppreisning som et moral-filosofisk prinsipp, men nå gjentar jeg meg selv, jeg gjorde alle disse forbeholdene i teksten du ignorerte for å bare gjenta det du skrev i utgangspunktet.

Grunnen til den høye dødeligheten i Irak i perioden mellom første gulfkrigen og invasjonen av Irak, er direkte knyttet til nord-Amerikansk krigføring og sanksjoner i mellomkrigs-perioden. Store mengder etterlatt utarmet uran er mest sannsynlig årsaken til Iraks verdenrekord i leukemi, verdensrekord i skadd genetikk, en barnedødelighet på 13,6%, og generelt høy forekomst av kreft og fødselsdefekter. (Det er sannsynlig at omgangen med utarmet uran også er en faktor når det kommer til såkalt gulf-war-syndrome.) Sanksjonene ødela også det som var betraktet som regionens beste utdanning- og helse-system. Dette er altså direkte konsekvenser av nord-Amerikansk krigføring mot landet, ikke systemiske problemer som plaget landet i alle år slik du påstår. Man finner flere tilgjengelige estimater over dødstallene som fulgte etter invasjonen av Irak, hvor de redegjør for sine målinger Hensikten min med dette er ikke dermed å påstå at USA er årsaken til alt vondt i verden/eller at de ikke er det, jeg tror ikke man vinner noe på å sette opp slike dikotomier, det blir fordummende forenklinger. Som en overaktiv stormakt kan man peke til USA's effekt på geopolitikk i mange sammenhenger, uten at målet dermed er å fremstille landet på en urimelig måte, tvert imot.

Merkelig innlegg, det er slettes ikke uvanlig at skuespillere tar grep for å ligne mer på karakteren de skal spille, i dette tilfellet en blond tegneseriefigur, videre så kopierte delvis Thor 4 en handling som først utspillte seg i tegneserien, og hvis du med byttet ut, mener; midlertidig delte tittelen med noen som døde, og planlegger å gjenta rollen i den oppkommende Secret Wars, så ja; Da ble han vel byttet ut.

Det er greit, det er ikke noe vi trenger å diskutere, men grunnen til at slaveri fremdeles er et tema er altså at folk fremdeles preges av det, ikke for å utforske den filosofiske idéen om arvesynd, eller for å kritisere eller frikjenne visse såkalte raser for historiens feil, hva enn det skal bety. Det er helt ok å ikke ville diskutere nord-Amerikanske forhold, men all den tid du insisterer på å misrepresentere tematikken, så er det sannsynlig at det oppstår reaksjoner på det. Dersom jeg hele tiden snakket om hvordan nordlendinger bare måtte skjerpe seg og ta seg sammen, ville det vært spenstig om jeg samtidig avstod fra å snakke om nordnorske forhold. Jeg er svært glad for at vi ikke har tilsvarende fortid med tilhørende utfordringer i Norge. Nord-Amerikansk eksport av kultur kan vel med rette kalles kulturimperialisme, der den har minst like stor tilstedeværelse i norsk dagligliv som norske kulturutrykk, iløpet av det 21 århundret er det vel ingen andre som har formet verden med sitt kulturutrykk i samme grad som USA. Vi har nok alle noe å vinne på å tone ned nord-Amerikansk inflytelse i våre liv, samtidig som jeg ikke synes det er rart at diaspora-en ser til USA når det kommer til utfordringer rundt hvordan det er å være en minoritet i et nytt land, da mange forhold ved nord-Amerikansk folkerettighetsbevegelse m.m. lett kan inspirere resonere, og realisere andre grupper som opplever seg marginaliserte (Kanskje også nordlendinger, ikke vet jeg.) Det er ikke en lett diskusjon, men hvis gruppens dårlige sosioøkonomiske forhold skyldes en forlengelse av undertrykkelsen gruppen ble utsatt for tidligere, så bør man finne en måte å minimere denne forlengelsen på, om målet er at folk skal ha like muligheter til å lykkes, eller i det aller minste ikke få sine muligheter sabotert. For it is obvious that if a man is entering the starting line in a race 300 years after another man, the first would have to perform some impossible feat in order to catch up with his fellow runner. Hvorvidt reperasjoner er den beste løsningen på denne utfordringen kan ikke jeg svare på, men jeg synes ikke det er verdens mest urimelige idé, at de som jobbet gratis i 400 (eller mer) år, forsøker å få etterbetalt for arbeidet som ble gjort. Og jada, de som faktisk gjorde arbeidet, og de som tvinget dem til å gjøre arbeidet er døde, ingen av dagens handlinger kan gi oppreisning til all lidelsen som er i fortiden, tanken er ikke at disse pengene er magiske, men at de er et verktøy for å minimere fortidens møllehjul, samt at det finnes en slags tanke om at arbeid skal byttes mot penger. Hvis de dårlige sosiale og helse-forholdene i nord-Norge skyldes behandlingen søringene utsatte dem for for 30, 40 år siden, så kan man helt sikkert se etter -og argumentere for, løsninger som kunne utbedret denne situasjonen, Norge har vel ingenting å vinne på at slike traumer forpester en hel landsdel dersom det er noe vi kan gjøre for å minimere dette. Dette er da ikke binært, å ikke misrepresentere utfordringer som preger USA, er vel ikke det samme som at jeg ikke kan bry meg om grupper her i Norge, jeg tror ikke noen som engasjerer seg i en kamp mot urett forsøker å ignorere noens lidelser til fordel for noen andre, jeg nekter ikke for at det kan skje, men det er ikke slik at det ligger et iboende valg i materien. Spar meg. Hvilke lister? Jeg synes ikke nødvendigvis nordlendinger bør slutte å klage, dersom de klager, jeg vet ikke nok om dagens forhold og deres relasjon til gårsdagen til å utøve noen slags regulering over hvorvidt klagene er på et rimelig nivå. Dette er også hva som virker så misforstått med fremstillingen, at det er et spørsmål om hvem som får klage eller en konkurranse om lidelse; Hvis en urett begått i fortiden fremdeles preger og former dine barns fremtid, så vil det være nyttig å se etter løsninger på hvordan man kan minimere fortidens evne til å forme nåtiden. Dette er i alle fall ikke en filosofi jeg tilskriver meg. Jeg har sett at folk har blitt avskrevet, og forstår hvordan man kan fremstille det slik at det er på bakgrunn av deres identitet, men dette er jo igjen mer vrengebilde av diskusjonen, et vrengebilde hvis mål er å fremstille hele tematikken som intolerant. Den mer legitime grunnen til at noen blir avskrevet (tilsynelatende på grunn av deres identitet) er kunnskapsløshet, at man tror det er et spørsmål om en identitets-offer-konkurranse, der det er snakk om helt konkrete utfordringer som er knyttet til deg basert på din etniske nominatør (i USA), ofte er det folk som ikke er av denne etniske nominatøren som er heldig nok til å være ignorant til deres synspunkter, men det er likevel fult mulig å bli klokere på tematikken, samtidig som man antagelig aldri får kjenne på kroppen akkurat hvordan den andres diskriminasjon føles (uten at det diskvalifiserer deg fra å ha erfaring med annen diskriminering, eller legitimerer å anta noe om en persons kunnskap og erfaringer basert på deres hudfarge.) (Så finnes det helt sikker eksempler på urimelig avvisning, at noen som egentlig hadde noe klokt å si blir misforstått eller ignorert, men jeg er ikke her for å delta i noen indignasjons-runkering med Dr Phil-videoer og blir fortalt at jeg ikke diskuterer woke dersom jeg ikke tar utgangspunkt i de mest banale eksemplene som finnes.) Jeg hører deg også gjerne ut dersom det er slik at nordlendinger fremdeles lider fra behandlingen de ble gitt i sør. Ulønnet arbeid er en ganske sentral del av konseptet bak reperations slik det foreslås i USA, så dersom du ser for deg en lignende løsning så er vel ikke situasjonen helt analog i Norge. At Norge er en velferdsstat og forsøker å tilby like muligheter for utdanning, helsehjelp og økonomisk støtte, og i mindre grad etterlyser store klasseforskjeller er vesentlige forsøk på å minimere fortidens sår, man arver også fattigdom i Norge, men vi er samtidig et av landene med best forutsetninger for sosial mobilitet (andre plass, etter Danmark, USA ligger på 27-ende plass). Noe av årsaken til det, er nok at konseptet arvet fattigdom vekker større bekymring i Norge. Wef redegjør også for fordelene med stor sosial mobilitet om målet er å minimere påvirkningskraftern gårsdagens urett har for samtiden. Economies with greater social mobility provide more equally shared opportunities—namely, an equal and meritocratic footing irrespective of socio-economic background, geographic location, gender or origin. There is a direct and linear relationship between a country’s income inequality and its social mobility score on the index. Low social mobility entrenches historical inequalities and higher income inequalities fuel lower social mobility. Enhancing social mobility can convert this vicious cycle into a virtuous one and has positive benefits on broader economic growth. Men hvis du har lyst til å argumentere for oppreisng for nordlendinger i en annen kontekst enn harselas om konseptet oppreisning, så er jeg lutter øre.

Men hvem fremmer en slik påstand at bare hvite holdt slaver? Det er vel ikke et spørsmål om annet enn at historieløse er historieløse, de har vel ikke noen funksjon i en diskusjon utover å ikke vite ting.

Jeg tror deler av årsaken til at det fremstår så banalt, er fordi dere diskuterer en misrepresentasjon av temaet, for dere ser jo ut til å gå utifra at det er en diskusjon om hvem som hadde flest slaver, lengst hadde slaver, eller var slemmest med slavene, og hvordan man evt. skal straffe etterkommerne av disse. Grunnen til at man fremdeles diskuterer slaveri i nord-Amerika, er fordi ringvirkningene fra praksisen fremdeles er en faktor. Uten konkrete tiltak vil man fremdeles bære ulempen med å ha jobbet gratis i 400 år (eller lenger om man er mer grundig) og deretter og derfor blitt holdt utenfor boligmarkedet, som igjen innebærer lav økonomisk vidreformidling mellom generasjonene, afroamerikanere er systematisk mer fattige enn sine hvite brødre (svarte amerikanere eier en ti-del av hva hvite gjør, færre eier sitt eget hus, like få som i 1968), de får dårligere arbeid, med færre goder, har mer gjeld, mer forfulgt av retssytemet, høyere risiko for å bli drept av politiet, har dårligst helse, og kortere liv. Dette kan man selvsagt si er iboende i et så skjevt og klasse-basert system som i USA, men mye av grunnen til at afro-Amerikanere stiller så lavt i denne hierarkiske modellen kan tilskrives rasismen som var helt nødvendig for å praktisere slaveri. At dette liksom dreier seg om noe esoterisk, at det er en filosofisk debatt om en helt abstrakt idé som arvesynd, virker litt hånlig all den tid hvor det er helt konkrete ting som rammer en gruppe.

Litt på siden av tematikken, men denne anekdoten om varm kaffe med den tilhørende antydningen om at man kan saksøke for hva som helst, og dermed at McDonalds var offer for et urimelig søksmål, er egentlig et eksempel på hvordan store kommersielle krefter lykkes i å kontrollere narrativer. Temperaturen på kaffen var ca. 82–88 °C (noe som vil medføre tredjegradsforbrenning på tre sekunder, å senke temperaturen ned til 71 °C forlenger tiden før tredjegradsforbrenning med 17 sekunder.) Liebeck fikk en legeregning på 10,500 dollar (McDonalds nektet å betale mer enn 800 dollar), og opplevde ifølge datteren permanent nedsatt livskvalitet som følge av rettsaken og forbrenningen.. The McDonald's Hot Coffee Case, separating facts from fiction

Ja, men begge deler dreier seg om representasjon, det er et artikulert ønske (i form av lønnsomhet) om større representasjon (enn før) i mediaproduksjoner fra Hollywood. At man skaper oppmerksomhet rundt sitt produkt ved å bytte om etnisiteten på en fantasifigur som pleide å være hvit, tror jeg er en gratis måte å oppnå relevans for karakterer som ellers ikke vile engasjert publikum, jeg tror ikke jeg ville registrert at Disney produserte en remake av The little mermaid om det ikke var for all indignasjonen rundt havfruens nye etnisitet. (Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å se filmen, da disse cgi-versjonene av Disney-klassikere er noe av det huleste og mest sjel-løse jeg har sett.) Jeg kan ikke kommentere så mye på hvorvidt det er riktig eller kult å bytte hudfarge på fantasifigurer i Hollywood-produksjoner, det er først og fremst et kommersiellt utspill fra kommersielle aktører, men om fundamentet baserer seg på et autentisk ønske om mer inkluderende casting, og like muligheter for flere skuespillere uavhengig av deres hudfarge, så ser jeg på det som positivt.

Nei, det kritiseres begge veier, din papegøying av retorikken som fremstiller det som om vi ikke får klage, er et eksempel på det. Det er en lengere tradisjon for å hvit-vaske ikke-hvite karakterer i nord-Amerikanske filmatiseringer, som igjen gir mer gravitas til wokernes ståsted, men hvis man er uredelig kan man selvsagt fremstille det som om dette ikke har noen bakgrunn, og at det dermed finnes en skjev-het i fokuset. Det er en problemstilling uten noen åpenbar løsning, fordi problemet delvis tilhører fortiden, at man ikke ønsker å repetere denne tradisjonen synes imidlertid lettere, selv om det er enkelt å fremstille det banalt om man later som det ikke finnes en gårsdag.

Ra's al Ghul i the Dark knight, Major Motoko Kusanagi i Ghost in the Shell, Dastan i Prince of Persia, Tiger Lily i Pan, Tonto i the Lone ranger, The ancient one i Doctor Strange, Katniss i the Hunger games, Khan i Star Trek into darkness, Goku i Dragonball evolution, Katara og Sokka i the Last Airbender.. Dette er bare nyere eksempler, men det er jo den konstante trenden hvor hvithet ses som mer salgbart i følge studioene, som blir utfordret, og det er en bra ting, det kan nok fremstilles som overkompansering, men da ignorerer man samtidig Hollywoods tradisjon for favorisering av hvit-het. Det er sikkert morsomt å konstruere slike poeng hvor wokerne fremstår som urimelige hyklere, men det kreves gjerne også at man ignorerer konteksten for hvorfor hva gjøres, og da er det jo ganske lite substans tilbake i påstanden.

Okei, hvis noen ønsker seg samme straff for voldtekt og utsagn, så synes jeg det kan falle på sin egen urimelighet, uten å bygge argumentasjonen på de mest outrerte eksempler. Tilegget i hatparagrafen vil tolkes av rettsvesenet om det kommer til det, anmelderen har alltid stått fri til å anmelde sin versjon av hva som skjedde.

Javel.. Utsagnet er vel et såkalt slagord, en destillert og hyperbol fremstilling av en sak. Det blir litt som å påstå at det er perverst å si at penger er makt, for penger er bare metall og papir, og makt er makt. Spis de rike, er jo fks. ikke en oppfordring til kannibalisme. Jeg tror slagordet tar utgangspunkt i samme tankerekke som Lao Tzu er inne på når han foreslår; Watch your thoughts, they become your words; watch your words, they become your actions; watch your actions, they become your habits; watch your habits, they become your character; watch your character, it becomes your destiny. At ord er med på å informere dine handlinger, eller informerer om dine tanker. Også innebærer det åpenbart en antagelse om at de som sier det bare finnes to kjønn, ønsker å marginalisere ikke-binære, denne antagelsen er nok informert av hvor ofte påstanden om to kjønn brukes som et slags mot-argument mot trans-personers rett til deltagelse, og trans-personers erfaringer med majoritetssamfunnet forøvrig (transpersoner møter uproposjonalt mye vold). Så kan man godt hevde at antagelsen er feil, og at folk som sier det bare finnes to kjønn, vil møte trans-personer med samme kjærlighet som alle andre, og ønsker dem deltagelse, tilhørighet og trygghet, også er vel sannheten at det ikke er enten-eller, påstanden kan brukes som en tenkt anti-tese mot trans-personer, og påstanden kan brukes som en helt nøytral beskrivelse av etablert biologi (Som kanskje er en forenkling av et spektrum). Så kan man jo spørre seg om ikke trans-aktivister kunne formulert seg bedre, og det tror jeg de kunne, men jeg tror også kommunikasjonen vanskeliggjøres av ren sabotasje, jeg tror ikke det hjelper trans-saken at to-kjønn har blitt en slags short-hand, tvert imot tror jeg det skader saken. På siden skeiv kunnskap forsøker de å forklare det slik, under rubrikken biologisk kjønn vs. sosialt kjønn: [...]Ved å si at biologisk kjønn (sex på engelsk) og sosialt kjønn (gender på engelsk) er to uavhengige ting kan man forklare hvorfor det finnes transpersoner ved at de ikke har samme biologiske og sosiale kjønn. Dette forutsetter at man går med på ideen om at kropper kommer i to utgaver som i seg selv er kjønnet. Det fremstår riktignok som et premiss man kan gå med på, og ikke som en evig sannhet, likevel får jeg intrykk av at de aller fleste transpersoner annerkjenner den grunnleggende tanken om biologisk kjønn, men det er lett å bruke fremmedheten av deres tanker rundt sosialt kjønn, kjønnskategorier, identiteter, og roller, i verste mening, og gi intrykk av at de avviser medisin og forskning, og det er vel en slik karakterisering som ønsker å fremstille gruppen på dårligst måte, fremfor å forsøke å forstå, man legger til grunn for at tolkningen innebærer et ønske om transpersoner som fortsatt marginalisert gruppe.

Nei? Jeg bare mener at det ikke klinger like godt som eksempelet med monstermaster, der man har laget seg en ny ordsammensetning for å perpetuere en idé. Disse tenkte beskrivelsene av noen som feilaktig blir kalt rasist, er ikke nøyaktig det samme, og virker mer sko-hornet inn,uten at jeg dermed påstår at ingen noensinne har blitt kalt rasist på dårlig grunnlag. Det er forøvrig ingen automatisk motsetning mellom usaklighet og rasisme, tvert imot har jeg sett mye usaklig rasisme. Jeg synes ikke det er rart at transdiskusjonen innebærer en problematisering av kjønnskategoriseringen, da det gjerne innebærer et biologisk kjønn, med en kjønnsidentitet som er i kontrast til utrykket man vanligvis forbinder med det biologiske kjønnet, jeg tror ikke det hjelper noen, å koke en så kompleks problemstilling ned til en karikatur av hvordan man angripes for å bare påstå det er to kjønn.

Ja, de to første er gode eksempler på det samme, de to sistnevnte havner mer i en oppstyltet-tenkt-scenario-kategori. -Eller søppeltømmere som har sex med hunden din, men lyver om det når du spør. Vi kan helt fint ha denne diskusjonen uten å tvinge inn fortellinger om intolerante transaktivister. Dersom språket for 60 år siden var nøytralt og godt, ville jeg vært enig, når språket er så preget av sin samtid (fortid) ser jeg ikke helt vitsen med å perpeturere 60-års gamle fordommer bare av prinsipp.

Beklager sent svar. Ikke sant? Hvis hensikten er god kommunikasjon, er det bedre om ordene er mer nøyaktige i sin beskrivelse, altså at man har konsentrasjonsproblemer, fremfor å være idiot, har downs-syndrom fremfor å være mongoloid. Selvsagt kan man igjen fylle disse ordene med samme holdninger som før, men nå har de den fordelen å fks. ikke sammenligne typiske ytre trekk for diagnosen med en etnisk gruppe, som gjør ordet iboende misvisende, og dermed sprer en slags feilslutning, i motsetning til hvordan man aktivt må arbeide for å fylle ordet downs-syndrom med forakt. Evneveik er jo like dårlig som idiot da. Hodeskade ville kanskje kommunisert hva som hadde skjedd, uten å direkte påstå at dine kognitive evner var borte. Jeg forstår hvordan slike detalj-hensyn kan fremstå som å sminke grisen, på den måten at grisen likevel vil være en gris, særlig hvis man legger til grunn et binært prinsipp om at språk-hensyn enten må radere hatefulle tankesett, eller ikke spiller noen rolle, for svaret er jo at språket vi bruker informerer omverdenen i en eller annen grad om våre holdninger og tanker, det er ikke verdens mest effektive arena, men det er heller ikke fullstendig uviktig. Når Human rights service forsøker å etablere utrykket koranklosser om terrorsikringen, er det åpenbart for å nok en gang assosiere Islam med terror, og dersom frasen ble normalisert inn i dagligtalen, og ble brukt nøytralt (uten bevisst intensjon) tror jeg likevel det ville hatt en effekt på folks 'nøytrale' forhold til muslimer, og muslimers opplevelse av hvordan de blir sett på i Norge. Hvordan man kan få sin tro beskrevet av en utenforstående, er litt annerledes, enn hvilke deskriptive adjektiver man kan få tilskrevet uten at avsenderen aner noe om personen som befinner seg inne i kroppen. At noen putter en beskrivelse på det de opplever som dine tanker, tar i en eller annen grad utgangspunkt i noe du har sagt, det er en ganske annen situasjon enn å få kastet på seg en beskrivelse, basert på overfladiske nominatører. Dersom avsender oppriktig mener ens idéer kvalifiserer til en kommunist-beskrivelse, så er jo den vurderingen bare så god som avsenderen. Så kan både mottager og avsender operere med skjulte motiver, og ha andre mål enn å beskrive tankegodset på en konsis, nøytral og korrekt måte. Hvis fks. du beskrev meg som en kommunist, ville jeg visst at du ofte inkluderer Stalinisme og Maoisme i den benevnelsen, og dermed at beskrivelsen din rommer mer enn bare å ønske seg arbeidereide produksjonsmidler. Så, ja, det korte svaret er at det kommer ann på. Og hva kommer det ann på? Om du mener å mobbe meg, antar jeg. Endret beskrivelsen seg i takt med at det ble mer åpenbart at han var kriminell? Det kan være injurerende hvordan media velger å fremstille en, særlig om det er feilaktig. Man kan ikke kreve en viss beskrivelse, og det er kanskje vanskeligere å insistere på en beskrivelse dersom den står i skarp kontrast til hvordan andre opplever en, men man kan insistere, også kan andre respektere det, eller ikke. Selvsagt finnes det viktigere ting enn hvordan vi beskriver hverandre, for en meningsløs invendig, det er heller ikke åpenbart at det å respektere hverandre vil føre til kaos, såfremt man ikke jobber seg baklengs og konstruerer et helt hysterisk south-park-scenario. Ifølge det jeg husker av Breivik-boken til Åsne Seierstad, ønsker ikke Anders seg beskrivelsen rasist, han er nasjonal-konservativ ett-eller-annet jeg ikke kommer til å vidreformidle hvis noen beskriver ham som en rasist. Gjør det meg til en hykler, siden jeg tok til ordet for at ord som mongloid, eller idiot var dårlige? Jeg tror ikke det.

Okei, men ADHD er en bedre analyse av noen med lærevansker enn å idioterklære vedkommende? Å få beskjed om at man er sinnsyk, er mindre oppklarende og mer stigmatiserende enn beskjeden om at man har konsentrasjonsvansker og dårlig impulskontroll, både for den som mottar diagnosen, og for pårørende? Man skal ikke undervurdere effekten det har hvis majoritetsbefolkningen deler terminologien med mobberen, man kan selvsagt grumse til vannet ved å ta frem utrykk hvis problemer er mindre åpenbare, men la oss fortsette med mongloid-eksempelet, da det illustrerer problemet godt, både ved å være støtende og misvisende, hvis personen med downs-syndrom ikke ønsker seg beskrivelsen mongloid, vil det fortelle vedkommende noe om hvorvidt de andre respekterer deres ønsker, eller hvorvidt de stiller seg på mobberens side. Hvis man ikke mener å utrykke det den betente termen har begynt å inneholde, ville det vel være i alles interesse å informere brukeren om hvilke idéer det høres ut som vedkommende forfekter ved å benytte seg av ordet, hvis det er liten forståelse for haterens terminologi, vil de kunne gjemme seg mindre i en påstått mengde av likesinnede. Dersom personen som uskyldig brukte termen neger blir mer hatefull av å høre at mange synes termen er belastende, og ber om å omtales annerledes, så vet jeg ikke hvor uskyldig bruken var i utgangspunktet. Det er selvsagt noen som lar seg irritere av grupper som ønsker seg definisjonsmakt over hvordan de skal beskrives, men det er ikke slik at det dermed er urimelig å ha ønsker om hvordan man skal beskrives. Hvis en mobber kalte deg drittfjes, mot din vilje, istedet for Knut, tror du ikke da det ville hatt betydning for deg dersom andre valgte å også kalle deg drittfjes? Tror du ikke mobberen ville følt støtte fra resten? Tror du ikke mobberen ville følt mindre trygghet ved å insistere på beskrivelsen du ikke ønsket deg, om ingen andre gjorde det? Selvsagt, hvis metoden er kjølhaling, dersom man bidrar med informasjon om hvordan moderate fremstår som støttespillere for ytterliggående gjennom delt terminologi, så håper jeg det er mulig å moderere de moderate. Dersom man ikke kan kritiseres uten at man blir ytterliggående, vet jeg ikke hvor moderat man var i utgangspunktet. Jeg kan ikke svare for hvilke termer som er bedre enn andre, jeg tenker derimot at det er temmelig kommunisert at neger er en lite ønsket beskrivelse, å velge seg det offentlig vitner om at man bevisst har valgt seg en belastende beskrivelse, altså at man er lite interessert i å etterkomme andres ønsker, som å nekte å ta av seg skoene hos noen som ber deg ta dem av; Det er ikke åpenbart at det er gjort av hat, men det fremgår at det ikke betyr noe for deg hva den andre ønsker, som ikke er illegalt, bare respektløst.