Atib Azzad

Jeg synes jo poenget ville vært bedre hvis det ga mening, hvem er det liksom som godtar salg av dop på bibliotekene, Deichman? Er det derfor de leier inn vektere og installerer overvåkningskamera-er? Jeg skal ikke trekke anekdoten til Entern i tvil, skal ikke tvile på at han har observert salg av dop på et bibliotek, men at noe har skjedd, betyr ikke dermed at det er ønsket eller tillatt. Hvordan skulle man uansett vært pro-aktiv i denne forbindelsen, hvem skal man nekte inngang basert på hva? Forholdet her blir jo helt ulikt, evt. manglende kontroll av lånere, er ikke det samme som aksept, eller amnesti, og forlengelsen du dermed prøver deg på (at man tillater det ene og nekter det andre) gir ingen mening, da det ene kan være noe som skjer uten at man lykkes i å forhindre det, mens det andre er en innsendt søknad man ga avslag. Så finnes det sikkert en debatt om hvorvidt høyreekstremisme bør bekjempes med ord og ikke nekt, om det er korrekt å nekte disse inngang basert på bibliotekenes samfunnsoppgave, om man ikke gir ytre høyre ammunisjon til offer-narrativet sitt, etc. Men det såkalte poenget ditt er svakt.

Med forbehold om at det helt sikkert finnes aspekter ved planter som er ukjent for oss, gir det ikke mening å sidestille en organisme helt uten smerte-reseptorer, nerver, eller hjerne, med en organisme som har disse systemene. Det som ofte skiller mellom disse to, er somregel hvorvidt noe er mobilt eller ikke; skapninger som har anledning til å umiddelbart flytte på seg har nytte av et nervesystem som forteller dem om smerte, som igjen gjerne forteller at en bør bevege seg vekk for å ungå ytterligere smerte, immobile vekster har ikke behov for å registrere smerte (slik vi definerer det) da de ikke har anledning til å umiddelbart flytte seg, det ville ikke gitt mye mening i et evolusjonært perspektiv at planter skulle utviklet en slik bevissthet. Når det er sagt, mener jeg ikke å underslå planters kompleksitet, man finner at de kan kommunisere, beskytte seg, og reagerer på ulik stimuli. Jeg mener heller ikke å utelukke den teoretiske muligheten for at deres bevissthet faktisk er analog til et vesen med sentralnervesystem, det er veldig mye vi ikke vet når det kommer til følelseslivet og bevisstheten til skapninger som ikke er oss, så med hensyn til alt vi ikke vet, finnes det selvsagt en teoretisk mulighet for at alt viser seg helt annerledes enn man trodde. At dyrene (i ulik grad?) har et slags følelsesliv og anledning til å føle smerte er nokså etablert, jeg mener som sagt ikke å fullstendig utelukke den teoretiske muligheten for at planter kan ha en slags bevissthet, men hvis jeg må være pragmatisk (og det må jeg jo, da jeg må få i meg næring på en eller annen måte) så velger jeg det hvis lidelse foreløpig kun er en teoretisk øvelse uten bevis. Gitt at plantene skulle registrere smerte og ønske å være i livet på en tilsvarende måte som et dyr, så ville man vel likevel (dersom målet var å redusere lidelse) ha minimert antallet som skulle lide dersom man tok næring direkte fra en plante, fremfor å legge til leddet hvor planten først skal gjennom dyret, for at dyret deretter går til deg.

Jeg tror vi har alt å vinne på å ikke dyrke en slags renhets-idé rundt det å ha få/ingen sexpartnere, såfremt man praktiserer sikker sex og ikke risikerer å bli syk, synes jeg folk skal holde på akkurat slik det passer dem, uten at vi skal mene en hel masse om det.

Så du mener du ser narkotikasalg foregå på biblioteket? Det er definitivt noe du kan si ifra om, deichman ønsker ikke kriminalitet inne i sine lokaler noe mer enn noen andre, som er grunnen til at de bruker vektere, og har overvåkning. Hovedpoenget mitt er ikke at det antagelig finnes kriminelle dersom tar for seg et eller annet utvalg av befolkningen, men at det nærmest er umulig å være pro-aktiv i slike tilfeller, man kan ikke nekte noen inngang fordi man synes de ser ut som en pedofil, eller forutser at de vil være kriminelle, det ville antagelig være et større lovbrudd.

Jeg tenkte ikke på det som noe ekstremt, det er du som snakket om å erstatte proteinene fra dyr i fangenskap med ville dyr, dermed er det vel bare en åpenbar problemstilling ved å omstille forbruket, at konsumet er svært høyt. Jeg forsøker ikke spille med uærlige motiver, er helt åpen om at jeg er veganer, men jeg drives bare av nysgjerrighet i denne konteksten, er det i det hele tatt mulig å lette noe av stresset fra oppdrett ved vilt? Er det ikke forsvinnende lite vilt i forhold? Er det mulig å ha større mengder vilt uten at det går utover økologien?

Det tror jeg også, det hender seg at folk spør om ikke det er bedre å gasses ihjel enn å fks. rives i stykker av en jerv, og det er jo en betimelig undring kanskje, men jeg ville nok vektet livet jeg hadde før jeg døde, fremfor dødens natur eller metode når den intreffer, uten at jeg mener å antyde at dyr ville valgt eller reflektert på samme måte som et menneske, men jeg tror frihet til å utøve sin natur står sterkt hos alle skapninger. Om man ville kunne avviklet industrien til fordel for helt frie dyr tror jeg det ville vært en seier for mange, men det fordrer nok samtidig en ganske drastisk reduksjon av kjøtt-inntaket, i 2020 konsumerte nordmenn gjennomsnittlig 75,2 kg kjøtt, jeg ser for meg at det ville være problematisk å årlig skulle erstatte 1,6 millioner griser, eller 69 millioner kyllinger, med noe tilsvarende vilt dyr, det ville vel enten innebære økologisk kollaps, eller utryddelse av en art, i det minste den norske bestanden, som igjen øker risikoen for ubalanse i naturen (uten å påstå at det utelukkende er naturen selv som bevarer balansen i dagens Norge)

Med forbehold om at jeg ikke har fullstendig misforstått er det min forståelse, det er så banalt som at dersom legen din skriver ut et resept får du motta et legemiddel, men dersom du kjøper det samme på gaten har du kjøpt narkotika. Narkotisk effekt betyr såvidt jeg forstår fremdeles søvdyssende/sløvende/bedøvende, ikke følelsen av å være kriminell eller illegal (som igjen betyr at ikke all narkotika gir narkotisk effekt). Det er ikke noen god språklig løsning, da ordet har en opprinnelig betydning som ikke harmonerer så godt med den nyere mer arbitrære definisjonen. [...] Narkotika er et fellesnavn for ulovlige rusgivende substanser, også kalt illegale rusmidler. Hvilke rusmidler som er illegale reguleres i Norge gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste. Listen omfatter tradisjonelle rusmidler som heroin og cannabis, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler. Disse legemidlene er lovlige dersom tar de tas i medisinsk hensikt som foreskrevet av lege, men blir ulovlige dersom de ikke tas som foreskrevet av lege.

Bibliotekene i Oslo (og alle andre steder jeg har vært i landet) har ingen toleranse for at det foregår kriminalitet inne i deres lokaler, dette håndheves ved å ha securitas-vakter tilgjengelig. Samtidig som man ikke kan/bør nekte folk adgang basert på deres kosmetikk, hvordan vet dere fks. at disse folka er dealere, og gitt at de er dealere, skal ikke disse få benytte seg av offentlige tilbud helt uavhengig av hva de gjør på sin egen tid? På samme manglende grunnlag kan jeg godt påstå at det befinner seg hvitsnippforbrytere, sex-kriminelle, pedofile, fyllekjørere, etc. på biblioteket, hvis de skulle prøve å fyllekjøre på meg mens jeg befinner meg inne i biblioteket kan jeg melde fra til vekterne, om ikke; Så er de like fri til å bruke offentlige bygg som alle andre. Å sette likhetstegn mellom å nekte folk å spre konspirasjoner på bibliotekene, og å skulle nekte borgere å benytte seg av deres fasiliteter basert på hvordan de ser ut(?(eller hvordan skal man peke ut narkoselgere for å nekte dem adgang?)) bør falle på sin egen urimelighet.

Ting er narkotika gjennom å være ulovlige, at de befinner seg på den såkalte narkotikalisten, oversikten over forbudte substanser. Alkohol er et rusmiddel, som kan defineres under den opprinnelige betydningen hvor man brukte betegnelsen narkosis om stoffer som kunne gi sløvende effekt, men denne betydningen er så kapret av narkotika som betegnelse på legaliteten i et stoff at man må spesifisere at det er snakk om den tidligere betydningen for at det skal kommunisere godt.

Man skal kanskje spare dette retoriske grepet til en gang det faktisk dreier seg om uriktig beskrivelse, når det er snakk om en faktisk tidligere nazist (dersom vigrid kvalifiserer som en nazistisk gruppe da, eller dersom det kvalifiserer å dele ut løpesedler fra nazistgrupperingen national alliance som ber folk redde den hvite rase, eller dersom det kvalifiserer å være involvert i knivstikking av innvandrere) er det kanskje en betimelig beskrivelse. Merk også at filter nyheter ikke anklager Tore Rasmussen for å være nazist idag, men forteller at han er aktiv i en innvandringsfiendlig organisasjon (gitt at det er innvandringsfiendlig å ville tvangsdeportere et lands borgere til landet av deres ætt) og gjengir noen av hans tweets og forlagets interesser. Alle slike organisasjoner og personer har alt å vinne på å ta avstand til fortidens ny-nazisme og gammelt grums dersom man skal ha noe håp om å fremstå legitim, men jeg ser ingen grunn til å være for begeistret for at denne tidligere nazisten forsøker å spre innvandringsfiendlig tankegods, og plukkes opp av parti som selv har problemer med (i det minste) at medlemmene lefler med konspirasjoner og ny-nazistiske affiliasjoner. Det betyr ikke dermed at alle skal mistenkeliggjøres, men det finnes grenser for naivisme også. Filter-nyheter hadde ikke gjort jobben sin om de ikke meldte om dette. Så er det sikkert lett å si at jeg urettferdig stempler helt legitime stemmer som nazistiske bare fordi jeg er uenig i meningene deres, eller fordi jeg er en sånn som ser rasisme og nazisme over alt, og det er vel en del av kampanjen såvidt jeg forstår også, fremstille det som om spillet er rigget av venstresiden, EU, LGBTQ, uklare mørkemenn, og Islam (eller jøder for Alliansen), og det er de som tør å tale makta midt i mot som er undertrykket og deres meninger gir mest mening men ingen andre tør å høre sannheten.

Partiet Norgesdemokratene, som nylig skiftet navn fra Demokratene, har satt opp Tore Rasmussen som toppkandidat ved høstens kommunevalget i Haugesund. Rasmussen har en fortid som nynazist og i den innvandringsfiendtlige identitærbevegelsen, og er aktuell som forlegger av bøker populære i miljøer som ønsker en intellektuell ramme rundt ideer om etnisk renhet og massedeportasjoner av innvandrere. https://filternyheter.no/tidligere-nynazist-toppkandidat-for-norgesdemokratene-her-poserer-han-med-britisk-hoyreekstremist-i-2018/

Alle overgripere har en historie, et sett av opplevelser og forhold som i en eller annen grad har vært medvirkende til deres oppførsel, Trump har vokst opp og deltatt i en kultur der kvinner belønnes for å bruke kroppen som et verktøy, det er en industri som er langt mer omfattende enn at det gir mening å skylde på inviduelle kvinner som deltar i industrien. At det finnes en forklaring (eller medvirkende omstendigheter) for hvordan noen blir overgripere bør ikke brukes som et forsvar for deres handlinger, de har på egen hånd ignorert den andres menneskeverd i en slik grad at deres egen opplevelse av situasjonen man tvinger dem inn í ikke har noen verdi, de forsøkes fratas råderett over egen person, det er grovt misbruk av et annet menneske. Trump er anklaget for uønsket seksuell oppmerksomhet av minst atten kvinner, man kan selvsagt spekulere i at slike anklager kastes mot berømte menn, men jeg synes Donalds presentasjon av seg selv har gjort lite for å betrygge meg om at dette er falske anklager. Å skryte av å kunne gjøre hva som helst mot kvinner, at han ikke engang behøver å vente, bare kan begynne å kysse dem, og gripe dem i skrittet, høres ut som noe en overgriper kan si, uten at jeg dermed påstår det er endelig bevis for noe som helst.

Hva snakker du om? Hvor er det du ser? Altså jeg kan ikke garantere at historien er sann, men det hun beskriver er da ufrivillig seksuell omgang under tvang. The moment the dressing-room door is closed, he lunges at me, pushes me against the wall, hitting my head quite badly, and puts his mouth against my lips. I am so shocked I shove him back and start laughing again. He seizes both my arms and pushes me up against the wall a second time, and, as I become aware of how large he is, he holds me against the wall with his shoulder and jams his hand under my coat dress and pulls down my tights. [...]The next moment, still wearing correct business attire, shirt, tie, suit jacket, overcoat, he opens the overcoat, unzips his pants, and, forcing his fingers around my private area, thrusts his penis halfway — or completely, I’m not certain — inside me. It turns into a colossal struggle [...] I try to stomp his foot. I try to push him off with my one free hand [...] and I finally get a knee up high enough to push him out and off and I turn, open the door, and run out of the dressing room. At man er rask, eller at folk ikke rekker å reagere, eller protestere, har ingen konsekvens for innholdet i selve handlingen, kanskje det er lettere å komme seg unna, men det er ikke relevant for hvorvidt noe er voldtekt eller seksuelt overgrep, at man er rask, eller lur, eller hva det er du snakker om, endrer ikke handlingen på noen måte. Hvis man ikke er i stand til å vurdere, eller vet hvorvidt den andre parten er villig, eller gir samtykke til det som skjer, har man gått frem helt feil, det er ikke formildende, det er skjerpende.

Påstanden hennes er at han penetrerte henne, men penetrering med penis er ikke en forutsetning for voldtekt, det trengs bare å være seksuell omgang gjennomført med hjelp av trusler, vold, eller annen truende atferd, at noen tvinger deg til å gjøre seksuelle ting som du ikke ville gjort dersom du ikke ble tvunget. Det ville altså vært korrekt å omtale det som voldtekt/rape om det bare var hånden, dersom det ble gjennomført med tvang av noe slag.

Det er vel bare paradoksalt om man nærer noen underlige absolutte idéer om rasisme, at dette er et tankegods man har et helt bevisst og konsekvent forhold til. Mange ganger er det bare masse usammenhengende rør som er kablet sammen fordi det var enklere enn å sette seg inn i noe som helst, når tankegodset lener seg på behagelighet, er det ikke så rart om man heller ikke utfordrer idéene om det dukker opp en annen situasjon som fremstår behagelig, selv om det i teorien ikke er forenelig med hva en allerede har innbilt seg. Det er ikke uvanlig at noen hegner om sine rasistiske idéer selv om de møter mennesker som tilsier at idéene deres er bunk, at fremfor å granske eget tankegods så plasserer man bare denne persjonen i en slags opphøyd, utenfor-reglene-posisjon. Jeg har hørt mange med rasistiske utsagn senere erklære at de liker en svart musiker, for deretter å tro at dette opphever rasismen i et slags nullsumspill. Som sagt, så synes jeg ikke det reiser interessante spørsmål om denne personen begjærer den andre, da det ikke er noe hinder å begjære eller fetisjere noen samtidig som man underholder rasistiske idéer, mange kvinnehatere har fks. koner. Dersom disse klarer å bygge et forhold på kjærlighet og gjensidig respekt tenker jeg at noe interessant kanskje har skjedd.

Altså, vi kan ikke etterprøve at trådstarters problemstilling i det hele tatt finnes, vi kan ikke bekrefte at denne rasisten faktisk liker hun andre jenta heller, men for at tråden skal yte en funksjon må vi vel til en eller annen grad bare akseptere at premissene som legges frem er premissene for tråden. Når noen spør om bremseklosser til bmw-en sin, begynner ikke folk å kreve bevis for at bilen finnes. Så er vel spørsmålet hvordan noen som angivelig er rasist kan like noen som er ikke-hvite, men det fordrer vel også at det å begjære noen betyr at man respekterer dem eller synes de er verdifulle, men det er jo desverre ikke alltid slik, det er masse relasjoner som overhodet ikke er basert på gjensidighet eller respekt, slik som Rune er inne på, finner man eksplisitte eksempler på dette i forbindelse med fks. Slaveri, hvor man holder det for godt å holde mennesker i trelldom, og samtidig benytter seg av anledningen til å utnytte dem seksuellt. Det er vel forbausende godt skildret i Disneys Hunchback of Notre Dame også, hvor Frollo er keen på hun Esmeralda, til tross for at han synes hun tilhører et rotte-aktig folk.

En forklaring jeg har hørt som ikke fremstår fullgod, men likevel kanskje har noe for seg, er Frankerikets forhold til revolusjon, den overfladiske versjonen er jo at de er en republikk bygget på fundamentet av et folkeopprør, dermed skulle man vel tro fortellinger om revolusjon har en mer positiv klang da så mye av landets identitet stammer herifra. Norge som monarki underholder kanskje ikke de samme fantastiske fortellinger om revolusjon som virkemiddel.

Som du selv er inne på, så virker situasjonen slik du fremstiller den ikke til å fordre en slik reaksjon hos denne damen. Altså er det tilsynelatende ikke snakk om noe som har med #metoo å gjøre, i alle fall ikke med kampansjens uttalte mål. Dermed virker det ikke riktig å bruke et eksempel som ikke har noe med #metoo å gjøre, som et eksempel på at #metoo har gått for langt, det høres mer ut som et eksempel på at et individ kanskje reagerte urimelig på oppmerksomhet. Selv om dette individet var en kvinne, virker det ikke riktig å bruke hennes urimelige reaksjon til å erklære kampen mot åpenhet rundt seksuelle overgrep og trakassering som gått for langt. Å bli mer tankefull rundt hvordan, når, eller hva man sier til fremmede kan bli en positiv bi-effekt av denne opplevelsen. Uten å dermed påstå at man ikke kan bli misforstått eller at folk ikke tidvis oppfører seg urimelig, tror jeg mange har godt av å reflektere over hvordan damer som gruppe kanskje ikke er så takknemlig for en del av oppmerksomheten de gis i offentlige rom, kanskje helt uavhengig av hvordan avsenderen ser ut, eller egentlig hva som sies, jeg vet i alle fall at jeg er glad for å stort sett få gå i fred, og tror mange andre setter pris på denslags også, uten at det dermed betyr at man aldri kan sette pris på oppmerksomhet, eller at de som gir en uønsket oppmerksomhet har dårlige hensikter.

Jeg er fullstendig enig i at det finnes viktigere tematikk og politikk enn disse eksemplene du trekker frem her, og at det hører med i samtalen at det du treffende beskriver som høyresiden med regnbueflagg har alt å vinne på at vi bare stagnerer i denne hengemyren. Jeg er også enig i at neoliberalistene sier og gjør det de må for å vinne gunst i befolkningen, samtidig som de ikke praktiserer disse idealene når de fks. driver rovdrift av deres ansatte. Et eksempel her er vel hvordan Amazon gir en viss sum til veledighet per ansatte som møter opp i pysj på en gitt dato, de ansatte synes det er pinlig å jobbe i undertøyet, Amazon selv, beskriver det som at de er en stor familie. Jeg tenker at eksempelet kan brukes til å illustrere to ting: -Det er ikke dårlig at Amazon gir til veledighet, men det er dårlig at de føler de må fornedre de ansatte for å fremstille seg på en eller annen koselig måte. -Veledighet som konsept påvirkes ikke av Amazons idioti, ei heller saken det doneres til. Det er dette som gjør det vanskelig for meg å holde meg helt borte fra synseri om woke, at idealene som ligger bak lider av fremstillingen disse eksemplene gis; Korrupte bankers kneling for BLM fremstår jo tonedøvt, samtidig som politivold i USA likevel er et legitimt problem. Derfor håper jeg også du tillater meg å foreslå noen nyanseringer på innholdet i tematikken du foreslår, med forbehold om at jeg ikke kan vite nøyaktig hva du sikter til når du snakker generelt. At fedme er sunt virker som en misrepresentasjon av en holdningskampanje hvis mål er å redusere spiseforstyrrelser, blant annet ved at folk aksepterer størrelsen sin uansett hva det måtte være, fokuset i helse-aspektet i denne konteksten retter seg mot hodet. Det er mulig å kritisere kampanjen for å ikke fokusere på helseaspektet knyttet til fedme, men det er samtidig ikke noe kampanjen feilet i å uttale seg om, for det er ikke så relevant når man snakker om spiseforstyrrelser, tvert imot; å fremme aksept for kroppen man befinner seg í er et ganske avgjørende skritt mot et bedre forhold til sin egen kropp og hodehelse. At det er rasistisk å være fargeblind, dreier seg rent konkret om hvordan såkalt fargeblindhet ble brukt som taktikk fks for å trenere borgerrettighetskampen i USA. Fordelen, men også problemet med fargeblindhet er at det invidualiserer rasismen til noe man kan velge bort, som igjen vanskeliggjør det å peke på mer systemiske forhold som rammer hele grupper, samt skylder individene for systemiske forhold uten at det finnes noen plattform å diskutere de forholdene på. Som igjen er særlig problematisk i land som fks. USA hvor så mange av forholdene er strukturelle. Så kan man invende at det er ikke slik jeg mener det, jeg mener det sånn som Dr. Martin Luther King Jr. sa det: I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character. Og det finnes måter å praktisere det å ikke være fordomsfull eller sjåvinistisk ovenfor noen basert på deres ytre karakterististikker, det kalles å være en helt vanlig person som førsøker å ikke være rasist mot andre, og da havner man jo utenfor det man kritiserer når det kommer til såkalt fargeblindhet, og bør ikke bli så indignert over at det finnes store svakheter i det man kritiserer som man kaller fargeblindhet, for resten av talen til MLK tar jo også opp dette, altså skulle man tro at det å behandle hverandre bra, og se personen bak fargen slik Martin beskriver det, er forenelig med å også se strukturelle utfordringer som er basert på hvordan folk i gitt gruppe behandles, og ble behandlet. Jeg håper du unnskylder meg for å komme så hovent inn og erklære meg som en dommer over hva som er sant, og misrepresentert, men det er en del av autopsien (som MLK ville sagt) i hva dette sirkuset dreier seg om, for det er åpenbart at det finnes krefter som driver denne misrepresentasjonen kraftig, hvis man kan short-hande en debatt ned til et par misrepresenterte strofer så har man i effekt vunnet kampen om hvorvidt tematikken lenger kan fremstilles som legitim, uten å egentlig behøve å forstå selve innholdet av temaet. Og slikt behov for konstruerte fiendebilder skremmer meg langt mer enn at utvalgte folk med blått hår kanskje ikke er verdens mest informerte mennesker.

Jeg ser poenget, og er vel enig í at premissene for prisen, slik de ble definert av Alfred Nobel tilsier at den ikke skal gis til en leder i krig. At det likevel er gjort, eller at Zelenskyj er prisen verdig, er sikkert sant, men det er kanskje ikke slik Alfred Nobel ønsket seg at prisen skulle brukes. Men hva betyr det egentlig? Det betyr vel bare at kvalifikasjonene for å motta prisen ikke tolkes så rigid som man kan spekulere í at Alfred ville ønsket seg. Det er vel allerede etablert at institusjonen som forvalter denne prisen tidvis gjør valg som synes dårlige, og at det er mulig å være uenig i måten de tolker sin skaper -og dermed prisens form og funksjon. Prisen er vel likevel et godt incentiv, samtidig som den sikkert kunne vært bedre.

Du får unnskylde om dette ikke gjelder meg, for det synes som om du peker i min retning, samtidig som jeg synes innholdet i det jeg forsøkte å redegjøre for er misrepresentert, ja, jeg har forsøkt å belyse hvordan det å vokse opp som ikke-hvit i USA kan gi dårligere forutsetninger for å lykkes på SAT-en, og at denne tendensen representeres langs etniske skillelinjer, slik som at man ikke ser samme tendens hos fattige hvite, men fremdeles kan finne den hos mer velstående afro-amerikanere. (som igjen problematiserer det å bare skulle se dette i et rent klasse-perspektiv, selv om det selvsagt også er et relevant perspektiv.) Tendensen jeg beskriver er også forsøkt reversert, slik at svarte elever favoriseres og hvite diskrimineres, da med det forutsigbare utfallet at hvite elever scoret dårligere, altså kan det antas at dette er en fabrikert tendens som kan motvirkes og forhåpentlig oppheves, kanskje blant annet ved at Harvard ser på hvordan deres opptakspraksis favoriserer visse elever. Å beskrive et slikt tiltak som at man gjør det lettere, eller at man får ekstra penger, synes som en dårlig forståelse av situasjonen i nord-Amerika. Det er ikke så mye å gi gruppene fordeler, men å annerkjenne ulempene de står ovenfor som følge av behandlingen de er gitt. Det er veldig lett å misbruke slike utfordringer, på den måten at man ignorerer kompleksiteten i saken, slik at den forenklede versjonen fremstiller det som at Harvard er motsatt rasistisk. At Harvard ser på egne opptaksrutiner i en større kontekst, betyr ikke dermed automatisk at nordlendinger vil møte på denne utfordringen, alle diskriminerte grupper står ikke ovenfor samme utfordringer. Det er ikke å påvise en stråmann når premisset er at helt ulike forhold skal tilskrives samme løsning, hvorfor skulle det gitt mening? Jeg har forøvrig heller aldri vært prinsipielt i mot en slags oppreisning eller forbedring av nordlendingers situasjon, men du har aldri foreslått noen løsning utover hypotetiske scenarioer som tilsynelatende er konstruert rundt en idé om at jeg er rasist, eller at jeg representerer rasistisk tankegods, men jeg ser ikke helt hva som er så rasistisk ved å annerkjenne effekten rasisme eller diskriminering kan ha.

Så Syk pike igår, særs ubehagelig film, kanskje en body-horror-komedie, friskt å se samtids-satire som ikke samtidig ender opp som reaksjonær eller hoven. Norsk film slik den pleide å være før man havnet i Hollywood- og WWII-fella

Ja, vi kjenner jo ikke hverandre inngående, dermed er det nokså meningsløst å spekulere i mine engler og demoner. Hvis mitt ståsted er latterlig, var det da også latterlig å av Tyskland å betale oppreisning til den jødiske befolkningen etter Holocaust, var det latterlig av Sør-Afrika å betale reperasjoner etter apartheid, var det latterlig av USA å gi økonomisk kompensasjon til deres borgere som ble internert under andre verdenskrig? (Igjen, uten å påstå at reperasjoner er den mest optimale løsningen, eller at konseptualiseringen, gjennomføringen eller utføringen av disse godtgjørelsene er hevet over kritikk.) Jeg synes ikke mennesker har ulik verdi, ei heller tror jeg man kan styre hvilket utfall som tilkommer et individ. Nettop derfor synes jeg det virker riktig å minimere systemiske ulemper dersom de er plassert langs gruppe-nominatører og gir dårlige forutsetninger for de innen gitt gruppe. At du kaller mitt ståsted for latterlig, fremstår underlig for meg, når du selv sier å ønske deg et egalitært samfunn, er ikke en forutsetning for et likestillt samfunn at ingen skal stille 300 år bak i løpet? På individnivå vil selvsagt alltid et individ representere seg selv, men det gjør det ikke dermed umulig å studere fordeler eller ulemper som skjenkes individet basert på deres gruppetilhørighet, dersom staten forbyr homofili, så vil individer som tilhører denne gruppen dele en utfordring på gruppenivå, samtidig som det selvsagt ikke hindrer dem å være individer med deres inviduelle egenheter. In speaking of poverty, let us never forget that there is a distinction between this and pauperism. The former is an unavoidable evil, to which many are brought from necessity, and in the wise and gracious Providence of God. It is the result, not of our faults, but of our misfortunes. Pauperism isthe consequence of willful error, of shameful indolence, of vicious habits. It is the misery of human creation, the pernicious work of man, thelamentable consequence of bad principles and morals. -Rev. Charles Burroughs Men hvis de dårlige kårene skyldes statlig undertrykkelse av gitt gruppe, så er det vel ikke hodeløst å forsøke å minimere effektene av denne undertrykkelsen (gitt at den har stoppet). Jeg kan godt ha like mye medfølelse for to individer fra disse gruppene (overvektig & homofil) men det hindrer meg ikke å annerkjenne at de står ovenfor ulike problemstillinger, og at behandlingen deres gruppe gis, kan ha innvirkning på deres inviduelle posisjon, uten at dette hindrer dem fra å være unike individer med ekslusive særpreg. At folk først og fremst er seg selv, og ikke gruppen de kan plasseres under er det ingen som betviler, men jeg feiler igjen i å se substansen (antagelig på grunn av min blindende idiologi) om det skal figurere som et argument mot utjevning av forskjeller på gruppenivå, som igjen var kritikken min i utgangspunktet. Dersom individsargumentet er en slags antitese til en gruppe-forståelse så fordrer vel det at nordlendinger på individnivå er personlig dumme i hodet og ikke klarer å utdanne seg, er det en forklaringsmodell du er komfortabel med at skal praktiseres i maktens korridorer? -Eller er det lov å se på faktorer som påvirker nordlendinger som gruppe, og fører til lav utdannelse?

Så argumentet ditt er at jeg er blindet av egne overbevisninger slik at jeg ikke ser substansen i argumentet ditt?

Du mener tilsynelatende bare dette i prinsippet, hvis jeg forsøker å redegjøre for hvordan forholdene over atlanteren rimeliggjør (merk at jeg ikke nødvendigvis tror reperasjoner er den mest optimale løsningen) reperasjoner som oppreisning, så er du ikke interessert i å høre på det øret, hvis jeg ber deg forklare meg hvorfor reperasjoner er en rimelig løsning for nordlendinger så får jeg ikke svar. Det fremstår bare som tom retorikk som ønsker å fremstille hele ideen om reperasjoner som urimelig, uten å gå inn i materien, selvsagt fremstår reperasjoner som urimelig hvis man fremstiller det slik at levende folk skal betale avlat for noe døde folk gjorde, eller fremstiller det slik at det er en slags bot for rasisme, det er bare spin. Men i nord-Amerika er det snakk om en økonomisk hemsko som er blitt ivaretatt og vidreført over generasjoner, hvor betalingen for 400 års gratis arbeid kunne kompansert for denne uretten som fremdeles manifisteres økonomisk og er basert på etnisk nominatør. (Samtidig som jeg tror en bedre velferdsstat kan være en bedre investering, men det virker ikke veldig sannsynlig slik stemingen er over atlanteren.) Sosialhjelps-ordninger i Norge er i stor grad til hjelp for å minimere slike økonomiske forhold man arver fra foreldrene, selv om de fremdeles arves, ordninger som sørger for nokså lik tilgang til skolegang, helsehjelp osv. gjør konseptet reperasjon ganske annerledes enn i USA, samtidig som nordsjødykkerne eller krigsseilerne har søkt om økonomisk oppreisning, basert på opplevd urettferdig behandling. Du påstår jeg er uvillig til å underholde idéen om at nordlendinger kan få økonomisk kompensasjon, men det vet du ikke, det er noe du antar, vi har ikke diskutert det noe mer inngående enn at du har brukt det som deflekterende harselas for å slippe å forholde deg til innholdet av andre gruppers undertrykkelse. Jeg har ikke noe problem med at mine meningsmotstandere mottar sosiale goder fra staten, jeg har problemer med meningene deres, men jeg ønsker ikke å frata dem noen rettigheter.