Atib Azzad

Det er ingenting som tilsier at man må ha ulik kultur dersom man har ulik hudfarge.

Det er heller ingenting som tilsier at barn er ulike, kun i egenskap av å ha ulik hudfarge.

Hvis han delte forståelsen SNL eller Britannica; Identitetspolitikk er politisk virksomhet eller aktivisme som tar utgangspunkt i erfaringene og historien til en marginalisert gruppe mennesker, som regel en minoritet. En kollektiv opplevelse av urettferdighet blant medlemmene i den marginaliserte gruppen, og ulike initiativ å avhjelpe eller veie opp for denne urettferdigheten, danner utgangspunktet for identitetspolitikken. Identity politics, political or social activity by or on behalf of a racial, ethnic, cultural, religious, gender, or other group, usually undertaken with the goal of rectifying injustices suffered by group members because of differences or conflicts between their particular identity (or misconceptions of their particular identity) and the dominant identity (or identities) of a larger society. Så synes jeg verken talene hans, eller handlingene hans tilsier at dette er noe han skulle snu seg i graven over, selv om han drømmer om en fremtid hvor barna ikke blir dømt på bakgrunn av huden deres, så annerkjenner han den åpenbare historiske uretten som har skjedd, (og fremdeles skjer) og utgjør systemiske forhold som gjør vanskeliggjør muligheter og handlinger, som igjen er noe av det som hindrer disse barna å være fri fra å dømmes via hudfarge. Fra talen Where do we go from here: I want to say to you as I move to my conclusion, as we talk about “Where do we go from here?” that we must honestly face the fact that the movement must address itself to the question of restructuring the whole of American society. There are forty million poor people here, and one day we must ask the question, “Why are there forty million poor people in America?” And when you begin to ask that question, you are raising a question about the economic system, about a broader distribution of wealth. [...] In other words, “Your whole structure must be changed.” A nation that will keep people in slavery for 244 years will “thingify” them and make them things. And therefore, they will exploit them and poor people generally economically.

Fargeblindhet som at hudfargen din ikke skal ha noen konsekvens for dine muligheter, utgangspunkt, eller behandling i livet? Eller fargeblindhet som í at man ikke skal snakke om systemiske utfordringer som oppstår langs hudfarge-linjer?

Nazister er vel nødvendigvis rasister, slik jeg forstår det. Jeg tror forøvrig det er fult mulig å falle for rasistisk tankegods uten at man dermed er en rasist, eller mener å spre rasisme, min mor datet på et tidspunkt en mann som kunne fortelle meg autoritært om ulikhet i hodeskallene hos de ulike såkalte rasene, ikke fordi de dermed skulle behandles ulikt, men at det fantes visse forskjeller hvis konsekvens er ukjent. Såvidt jeg vet er ikke mannen dermed en rasist (på den måten at han forsøkte å verve meg til noen rasistisk gruppering, eller tilhørte en selv, hvilke konsekvenser denne langskalle-tenkningen har for hans logikk og rasjonale er samtidig vanskelig for meg å måle, kanskje ville man funnet at vedkommende kunne kalles en rasist dersom man satt opp visse parametere og fant en god måte å måle på, ikke vet jeg) jeg tror heller ikke at skolen hvor han lærte dette hadde som mål å undervise eller spre rasisme, men det kan jo sies å være utfallet, når denne personen senere sprer slike feilslutninger. Det er et mye gjentatt utsagn at man ikke får si noe lenger, at man kalles nazist for den minste ting, og jeg kan sympatisere med folk som urettmessig kalles rasist, det er jo åpenbart veldig stigmatiserende. Samtidig som jeg synes det er en mye brukt indignasjon hos de som faktisk sprer rasistiske forslag og tanker, kanskje med overlegg, kanskje ikke, men det er en like populær frase som forslaget om at alle urettmessig kalles rasist i våre dager.

Ja, Brazil er visstnok ca. som USA med tanke på velferd. Uten at jeg dermed mener å underkjenne den økologiske krisen Brazil påfører Amazonas. Avskogingen er ikke bare som følge av landets egen kjøttproduksjon, men også som et følge av globalt press til å produsere trevirke og fór, godt muliggjort av Bolsanaros anti-miljøverns regjering. Tråden har hovedsakelig handlet om industrialisert dyreproduksjon, for min del opptar ikke selve spørsmålet om etikk rundt det å skaffe seg næring fra en annen skapning så mye tid, jeg synes det virker vanskelig å skulle svare på, gudene vet, som man sier. Når disse skapningene holdes fanges for vårt konsum, synes jeg derimot etikken blir langt enklere, og det er hovedsakelig fangenskapet og industrien jeg har problemer med. Hvordan foreslår du at industrien skulle bli så god at det overgår livet i det frie?

Det er kanskje helt på siden av temaet, og ikke ment som en kommentar til netflix-serien, men dokumentarsjangeren i seg selv fordrer ikke at tematikken som gjengis er fullstendig faktuell. Det som vanligvis betegnes som den første dokumentarfilmen fks. er en iscenesatt versjon av opptak som gikk tapt i løpet av hjemreisen. Nøyaktig hvor stor frihet man kan ta seg med dokumentar som form, uten at det slutter å være dokumentar er omdiskutert, og jeg mener ikke å dokumentere min versjon av den diskusjonen her, bare gjøre oppmerksom på at dokumentar som sjanger har langt større rom for å fremstille sine subjektive sannheter, enn man kanskje gjøres bevisst på. Man kan selvsagt berømme en dokumentarfilm for å fremstå sannferdig, og bedømme en annen for å spre løgner, men begge filmene vil fremdeles kunne være av sjangeren dokumentarfilm.

Kan du være så snill å praktisere avsnitt og linjeskift i større grad? Premisset her er jo at man oppfordrer folk til å leve usunt, fordi man ikke kritiserer kroppen deres, det er ikke nødvendigvis gitt. Jeg har aldri sett noen av disse såkalte fedmeaktivistene (bodypositivity) oppfordre noen til å være overvektige, annet enn at de oppfordrer til å akseptere alle kropper slik de er. Tanken er at fravær av fordømmelse vil gi personen mindre psykisk belastning, og i sum mindre bagasje når det kommer til å lære seg å akseptere den man er, som igjen kan inspirere til gode valg og god helse. De sier ikke at man ikke kan forandre seg, men de sier heller ikke at du må det, kort sagt så forsøker de å si så lite om hvordan kroppen din skal være som mulig. Så kan man godt innvende at denne aksepten gjør det vanskeligere for personen å bli sunnere, for fravær av fordømmelse gjør personen så selvtifreds at den ikke lenger har noe å skamme seg over, og ikke lenger noen forutsetning for å ta tak i egen helse, men jeg vet ikke om det er en god psykologisk modell for endring, den er kanskje effektiv for dem der det funker, men forværrer bare livet for de hvor det ikke funker, ofte med selvmord som utfall. Kropp-skamming (hvis man kan oversette det slik) er den fjerde ledende dødsårsaken blant 15-19-åringer. Det er en del forutsetninger her som jeg ikke synes det er belegg for å tilskrive kropps-positivisme, selv om jeg forstår logikken du foreslår, så fremstår det som en veldig tendensiøs tolkning.

Jeg skal ikke påberope meg å ha masse innsikt i detaljkunnskaper om DNA og genetikk, så bare korriger meg om jeg bommer. Det finnes åpenbart geografiske ulikheter mellom menneskegrupper, særlig om gruppen er svært isolert med lite genflyt. Likevel er det vanskelig å lage noen grupperinger basert på genetikk, da det finnes langt mer genetisk variasjon innad i grupperingene enn det finnes på tvers av dem, slik at en med europeisk opphav kan ha mer til felles med en med asiatisk opphav, enn med andre med europeisk opphav. Det er likevel ikke slik at fraværet av vitenskapelig legitimitet er det som knekker rase-tenkning, det handler i langt større grad om et fiendebilde, en annen, så bruker man de påskuddene man synes passer, hvis det synes opportunt å lage et fiendebilde basert på religion så gjør man det, hvis det synes nyttigere å skille ved etnisitet så går man den veien osv. Poenget mitt er ikke å omtale alt som rasisme, men at trusselen ved rasisme ikke forsvinner bare fordi raseteori ble avkledd. (Det jeg kaller raseteori her, er det som kan omtales som scientific racism) Jeg tror ikke jeg fullstendig forstår hva du forsøker å si. Men dersom man forstår hvordan og hvorfor raseteori feilet, så vil det vel være mindre sannsynlig at man gjentar tankefeilen i ulik språkdrakt? Man bruker i stor grad etnisitet der man tidligere brukte raser, og det er åpenbart språklig mindre belastende, og misvisende, men også et resultat av konkret historie, ikke bare et semantisk grep. At man brukte nominatøren som skilte menneskegrupper (rase) som en rangering av menneskeverdi, hindrer derimot ikke det samme tankegodset hvor man bytter ut rase med fks. etnisitet fra å eksistere, det har ingen konsekvens at teorien i seg selv er verdiløs (som en politisk bevegelse, jeg kan ikke svare for hvorvidt det biologisk er verdifult å studere gruppeforskjeller og genetiske tendenser som antagelig fører til kategorisering på et eller annet nivå). På den ene siden kan man si at USA bruker ordet rase av vane, fremfor at det er vitenskapelig kredibelt, samtidig som USA har et voldsomt problem med rasisme, hvor det kanskje kan tenkes at det er positivt at det fremdeles er tydelig i ordbruken, fremfor fordekt, da det ville gjort det vanskeligere å peke på. Men jeg er enig at det er rart at de fremdeles bruker ordet rase i offentlige dokumenter og som myndig beskrivelse av etnisitet. Hvis det stemmer at de fleste fremdeles tror på menneskeraser slik de ble beskrevet i klassisk raseteori er det nedslående. Jeg tror grunnen til det er at man kanskje har begynt å ta det for gitt at slikt ikke lenger er konsensus, kanskje det er dumt, men det skulle også være forventet. Allerede i 1950 formulerte UNESCO en offentlig uttalelse hvor hensikten var å kringkaste hvordan raseteori er farlig pseudo-vitenskap: The importance which the problem of race has acquired in the modern world scarcely needs to be pointed out. Mankind will not soon forget the injustices and crimes which give such tragic overtones to the word ” race “. It was inevitable that Unesco should take a position in a controversy so closely linked not only with its goals but also with its very nature. For, like war, the problem of race which directly affects millions of human lives and causes countless conflicts has its roots in the minds of men. [...] The biological fact of race and the myth of 'race' should be distinguished. For all practical social purposes, 'race' is not so much a biological phenomenon as a social myth. The myth of 'race' has created an enormous amount of human and social damage. In recent years, it has taken a heavy toll in human lives, and caused untold suffering Men ja, kanskje tar man det litt for gitt at disse teoriene er diskreditert, og burde gjort mer for å hindre at slike tankegods fremdeles florerer. Jeg tror uviljen mot å dele folk i raser handler om hvor uvitenskapelig denne fordelingen ble gjort innen klassisk raseteori, å snakke om etnisitet eller å gruppere en andel mennesker som har en eller annen faktor som de deler, vil jo antagelig være nyttig for visse fagdisipliner som sosialantropologi, sosiologi, legevitenskap, etc. Uten at de dermed vil benytte seg av ordet rase for å avgrense grupper. Jeg har nok tatt det for gitt. Også føler jeg ikke at man rasedeler mennesker ved å ikke fornekte utfordringene visse såkalte raser står ovenfor, jeg tror ikke det blir mindre rasisme ved at man ignorerer konsekvensene den har. Kanskje. Kanskje denne problemstillingen kan forbedres med å konsekvent si såkalte (so-called), altså at man inkluderer at man henviser til det man populært kaller ..., uten at man selv dermed går god for ordet, det er en vending jeg har stjålet fra Malik el-Shabazz, som i større grad muliggjorde det å snakke om hvordan Afro-Amerikanere ble omtalt i samtiden, uten å perpetuere at ordet i seg selv var tenkt som en legitim beskrivelse. Det er fullstendig mulig å lage grupperinger av mennesker basert på hva som helst, fargen på huden deres, hva de leser, hvem de hører på, hvor de bor, hva de tjener osv. Hvis du ikke snakker om klassisk raseteori, men altså rase som en nominatør slik man bruker etnisitet, må du nesten fortelle meg hva ideologien inneholder foruten selve grupperingsaspektet. Jeg kan absolutt se verdien av å ikke dele folk inn i slike grupper, og tror man har en bedre fremtid i møte om man kan møtes mer enn man avgrenses, men man vil ikke komme dit om man bare beleilig blir fargeblind hver gang en gruppe rammes av rasisme. Ja, som sagt, jeg synes det er oppsiktsvekkende. Ifølge SNL er hele konseptet om inndeling omdiskutert: Få grener innen vitenskapen er så etisk problematiske som den som beskjeftiger seg med klassifikasjon av mennesker. Det pågår en løpende samfunnsdebatt om det i det hele tatt er riktig å operere med ulike grupperinger av mennesker basert på arvemessige forskjeller, og hva slike grupperinger eventuelt bør benevnes. Jeg ser poenget. Samtidig som det virker noe innfløkt å si at kritikk av rasisme er det samme som å perpetuere idé-en om raseteori, det er jo nettop fundamentet for raseteori som kritiseres. Perpetuerer man nazisme ved å kritisere nazister, fremstår teorien mer legitim bare ved å omtale disse som tror på nazisme som nazister?

Jeg føler du beskriver noe som allerede har skjedd, jeg forstår ikke helt hvordan det er mulig å tro raseteori slik man definerte det har vært legitim helt frem til en bruker på forumet her sa den ikke var det, jeg tror det er nokså unikt. (Hvordan var det å leve i en verden hvor rasetenkning var en legitim vitenskap?) Det er jo likevel bra at du fant ut av det, og ønsker å spre bevissthet, selv om det er godt kjent at teorien er fallitt, og rasisme er ikke en alment akseptert forklaringsmodell. De som ønsker å benytte seg av rasist-retorikk gjør det enten i skjul, gjemmer seg bak andre vikarierende motiver, pakker det inn i nytt språk, osv, nettop fordi man møter motgang dersom man forsøker å benytte seg av slikt tankegods. Det jeg forsøker å advare mot er slutningen om at hvis raseteori er bunk, så finnes ikke rasisme. Rasisme finnes og påvirker folk hver dag, akkurat slik som at religion fremdeles er en reell ting selv om det skulle vise seg at fundamentet var ikke-eksisterende, du kan ta, og føle på en kirke, helt uavhengig av om gud finnes.

Kan du også være grei å legge ved kilder for det du sier, fks. hver gang du sier ting i bibelen har latt seg bevise gjennom arkeologi eller noe, så kan du få dokumentere at det du sier faktisk stemmer.

La oss for enkelhetens og eksempelets skyld si at vitenskapen kan bevise at det ikke finnes noen gud. Det er ikke dermed slik at religion blir noe mindre ekte av den grunn, overgrepene og forfølgelsen som gjøres i guds navn er like reelle. På samme måte som at følgene av rasisme er ekte, selv om konseptet er fundert på nonsens, det har ingenting å si for de som rammes av rasisme hvorvidt konseptet er vanntett eller ikke.

Jeg kjenner ikke regelverket rundt hvilke tiltak man har anledning til å iverksette ovenfor mindreårige, så der har jeg ingen løsninger dersom det er slik du foreslår. Det gamle hovedbiblioteket står heldigvis fremdeles, men brukes ikke som bibliotek lenger, det hender det er gallerier og klubb-konsepter der. Det er ikke så mange enkeltstående biblioteksbygg igjen, de fleste er plassert som en filial inni andre flerbruksbygg, som kjøpesenter, sykehus, og skoler, men på schous plass står Norges eldste folkebiblioteksbygning fra 1914, og utgjør grünerløkkas lokalbibliotek med spesialisering på tegneserier.

Ifølge worldanimalprotection, så er dyre-velferden i Mexico bedre enn den i USA, både generelt og spesifikt i husdyrhold, videre sydover er den enten tilsvarende eller verre, men jada, det er dumt dersom man importerer kjøtt derifra hvor etikken er dårligere.

Også er det ikke for å fremme rasisme, at man snakker om rasisme, tvert imot, at ideologien ikke har noen god vitenskapelig forankring er jo mye av sakens kjerne, den hadde ikke det på 1800-tallet, den har ikke det i dag, at det ikke innebærer riktighet at man kan dele mennesker opp i raser med utgangspunkt i hudfarge, har ikke hindret folk fra å kategorisere hverandre for deretter å gi noen av kategoriene kvaliteter som tilsier at de kan nedvurderes, er avvikende, eller har visse iboende kvaliteter man skal frykte, eller behandle. Rase-tenkningens sannhetsgehalt er også helt irrelevant for offernes lidelse, det gjør det kanskje ytterligere banalt å drepe 13 millioner, eller å holde folk som krøtter når grunnlaget er så fattig og pervertert, folk kan åpenbart rammes av rasisme selv om idéen er korrupt.

Ja, det var derfor jeg gjorde et nummer ut av alle disse forbeholdene, jeg mente ikke å redusere plantenes kompleksitet, bare å peke på at disse premissene som legges til grunn for å kunne oppleve det vi kaller smerte, ikke finnes hos planter slik de finnes hos fks. pattedyr, uten at jeg dermed prøver å antyde at planter ikke kan reagere på stimuli, være bevisst (på en eller annen måte) sine omgivelser, signalisere, modifisere, eller verne seg fra trusler. Uten at jeg dermed mener å antyde at du prøver å opphøye planters kompleksitet til noe som kan være analogt til et pattedyr.

Okei, jeg antar også at alle ønsker å oppleve fred og trygghet på bibliotekene, at folk skal sitte i ro, tror jeg ikke lenger er gitt, da bibliotekene etterhvert har begynt å tilby flere aktiviteter og slikt som byr opp til en viss bevegelse. Det finnes en balanse mellom at biblioteket skal være en trygg plass for alle, og hvor sterkt man da kan være med kontroll-tiltak, man kan prøve å hindre lovbrudd inne på bibliotekene, men man kan ikke spekulere i å nekte folk tilgang til lokalene dersom man ikke har noen grunn. Deichman består forresten av 22 biblioteker i hele Oslo, så det er ikke et spesifikt sted, men det er mange fine lokaler.

Knut da.. nå må du ikke bli så fokusert på å antyde at jeg er rasist, at du går glipp av tekstens innhold. Jeg snakket om forskjellen mellom et individ og en organisasjon, spesifikt på den måten at man ikke på forhånd kan vite hva et individ tror på eller driver med, altså kan man ikke vite om personen langer dop, støtter vigrid, er pedofil etc. og dermed har man ikke noen anledning til å nekte folk som liker/ikke liker Laugatum i døren. (Igjen, akkurat som i den andre diskusjonen) En organisasjon dermimot må i en eller annen grad la seg til kjenne, og levere en søknad e.l. dersom de ønsker å ha en fremføring av noe slag, som igjen gjør oss i stand til å være kjent med organisasjonens innhold på en måte man ikke har anledning til hvis det er snakk om et individ. Dette ligner vel slettes ikke på rasisme, det er vel bare en av flere åpenbare forskjeller mellom individer og organisasjoner. For å gjøre det helt overtydelig, det er ikke slik at å fronte white-genocide-konspirasjoner ikke lenger gjør deg til en person/individ, men når man gjør det i forbindelse med en boklansering og et forlag så fronter man en organisasjon og ikke seg selv som individ. Men hvis arrangementene foreslår at en andel av brukerne er en trussel for de andre brukerne, har man ikke da tillatt aktører som gjør rommet mindre? Hvilke signaler tror du det sender til de som får seg fortalt at de er bidragsytere til folkemord på hvite, at biblioteket ønsker slike innspill velkomment? Særlig når det bare er ville fantasier. Skatteflukt er et reellt tema, og potensielt et problem, det er ikke slik at man ikke kan snakke om utfordringer eller problemer, men å finne opp problemstillinger for å verve folk til en ytterliggående høyrebevegelse synes jeg ikke har noen plass på biblioteket. Jeg tenker at det er litt som vi var inne på tidligere, med mobbing i skolen, at en effektiv metode for å redusere mobbingen er at elevene som ikke er aktive deltagere er bevisste og verbale på at mobbing er uakseptabelt, dermed fremstår de ikke lenger som passive støttespillere, men aktive motstemmer, og selv om mobberen ikke nødvendigvis slutter å mobbe av den grunn, så vil kraften være langt mindre, da mobberen ikke lenger kan stimuleres av idéen om at hen har støtte i den stille majoriteten. Jeg er redd for at det vil føles som stilltiende aksept å holde slikt surr på deichman, og før du retorisk spør meg om at man dermed aldri kan ha kontroversielle foredrag, så svarer jo det seg selv ved at de har booket seg på Clarion, det er hovedsakelig at det skulle avholdes i et offentlig bibliotek jeg har problemer med. Åpenbart ikke, men det var tydeligvis viktig å formulere et slikt retorisk spørsmål. Du gjør det tydelig at du synes jeg er intollerant fordi jeg ikke ønsker meg høyreekstreme konspirasjoner på biblioteket, men hva er det med argumentasjonen min du er uenig í, siden jeg stadig bare reduseres til en sensurerer? Er det viktigere å bare tillate hva som helst på et ytringsfrihets-absoluttisk prinsipp? Tror du ikke på at det kan skape utrygghet blant de som pekes ut som ødeleggerne av den hvite rase? Hvorfor veier deres trygghetsfølelse i offentlige rom så lite, at du synes den bør ofres til fordel for oppfunnet rasist-surr? Har det ingen konsekvens hva man fremfører hvor? Ord betyr ingenting, og handlinger skjer av grunner som man ikke skal bry seg om? Hvorfor er ikke toleranseparadokset relevant?

Nei, det er mitt syn. Jeg tror arrangementer som demoniserer en andel av brukerne er negativt for biblioteket som plass for alle. Og ja; Jeg ser ironien i å bruke et utrykk som plass for alle samtidig som jeg argumenterer for at disse ikke skal få plass, men det er jo derfor dette toleranseparadokset kalles et paradoks. Når biblioteket skal være et bruksrom alle kan benytte, synes jeg det å inkludere stemmer som fremmer fremmedfiendlighet gir feil signaler. Jeg er ikke imot at Legatum holder foredraget sitt på Clarion hotel, men jeg synes ikke innholdet i et slikt foredrag egner seg for offentlige bibliotek. Og du synes å ville tvinge meg inn i en slik fremstilling, Legatum er ikke gitt munnkurv, de er et forlag som gir ut bøker, og holder offentlige foredrag om bøkene sine. Jeg støtter ikke at organisasjoner som fremmer høyreekstreme konspirasjoner har sin plass på biblioteket. Forøvrig er verden også mer kompleks enn at det ikke innebærer flere signaler enn yttringsfrihet å gi høyreekstremisme masse plattform, PST nevner i nevnte rapport at Det er i første rekke akselerasjonister som vurderes å utgjøre den største trusselen blant høyreekstremistene. Vi forventer fortsatt tilfeller der høyreekstremister i Norge vil bli radikalisert av akselerasjonistisk tankegods. Jeg tror effekten Legatum er ute etter, er at disse konspirasjonene skal bli mer velsmakende ved hjelp av penere ord og seriøse fremstillinger, et foredrag på bjørvika kan være til god hjelp for et slikt mål. Hva som evt. følger dersom de skulle lykkes, er vel naturlig nok en akslerasjonseffekt, slik PST nevner. Som jeg var inne på i den andre paralelldiskusjonen så kan man ikke vite om noen jobber med narkotikasalg, liker Legatum, eller ikke liker Legatum på forhånd, dermed kan man ikke nekte noen individer adgang til offentlig rom basert på spekulasjoner rundt deres person, men når noen representerer et forlag og ønsker å formidle great replacement konspirasjoner så er de ikke lenger individer på samme måte, og må i denne omgangen holde foredrag på Clarion fremfor Deichman. Synes jeg måten de mistet lokalet på er helt optimal? Nei, jeg så helst at man fant foredraget uforenelig med målsettingen man har satt seg for offentlige biblioteker.

Det var ikke det jeg sa. Legatum har et annet lokale å holde sine ytringer í, men jeg synes det er bra at de ikke holder dem på et offentlig bibliotek, det er en ganske ekkel opplevelse at biblioteket skal være plattform for slike høyreekstreme konspirasjoner, jeg håper flertallet er våkne nok til å se hvorfor det er problematisk å bruke en plass mange bruker til å proklamere at en andel av brukerne representerer et folkemord på de hvite brukerne. Du malte et bilde av som foreslo at de var mer opptat av hun søte i hjørnet, eller om de hadde fått leveringsgebyr på boken sin, altså istedet for å bry seg om innholdet i det hypotetiske arrangementet som ble avholdt, hvordan er det ikke likegyldighet til legatums foredrag? Skal man tro politiets sikkerhetstjeneste er det en legitim bekymring: Mange høyreekstremister vil fremdeles forenes om konspirasjonsteorier som hevder at den hvite rase utsettes for et folkemord, og at den vestlige kulturen vil forsvinne. Dette begrunnes blant annet med innvandring fra ikke-vestlige land og lave fødselstall blant hvite. Høyreekstremister fremstiller dette som en eksistensiell trussel. Det er i første rekke akselerasjonister som vurderes å utgjøre den største trusselen blant høyreekstremistene. Vi forventer fortsatt tilfeller der høyreekstremister i Norge vil bli radikalisert av akselerasjonistisk tankegods.

Okei, jeg liker selv bibliotekene og tenker at de skal være en trygg plass for alle, dermed er jeg like lei meg som deg dersom det er slik at ungdommer mobbes vekk fra sine bibliotek. Jeg kan ikke kommentere noe ytterligere på svenske biblioteker, bare mente å påpeke at deichman i Oslo både benytter seg av vektere og overvåkning, blant annet for å forhindre dopsalg, og at det på ingen måte er rimelig å anta at dette er en tillatt eller ønsket biblioteksaktivitet.

Så sannsynlighetsberegningen din er her basert på en tanke om at det store flertallet av osloborgere er likegyldige til spredning av konspirasjoner i offentlige rom, og kun fokuserer på sine umiddelbare behov. Skal man fullstendig ignorere denne tematikken, så fordrer vel det at man ikke er målet for hatpraten, og heller ikke har noen solidaritet med de som rammes av slike spredninger, men bare bryr seg om høyreekstremisme som en teoretisk øvelse i prinsipper. Jeg håper ikke slike folk representerer flertallet i Oslo.

Jeg kan ikke kommentere mer på det enn hva jeg allerede gjorde, det er et vurderingsspørsmål; Dekkes konspirasjonsteorier av målet om en opplyst debatt, Knut Skansen vurderte det slik at han ikke kunne nekte dem, så ble det klart at denne vurderingen var såpass kontroversiell at det ville gå ut over den øvrige driften. Legatum har heller ikke forbudte meninger som sådan, det er et forlag som aktivt gir ut bøker, de er overhodet ikke kneblet selv om de ikke får anledning til å fremføre seg på bjørvika. Jeg forstår at poenget ditt her er at dette er et flertallstyrrani som overstyrer Legatums rett til å benytte seg av offentlig rom, men dette flertallet er også brukerne av bibliotekene som ikke aksepter at deres offentlige rom skal brukes til å spre høyreekstremisme. Det var ingen seier for yttringsfriheten at nazipartiet fikk ytre seg offentlig. Det er ingen seier for yttringsfriheten at høyreekstremistisk terrorisme har økt med 320% fra 2016.

Reaksjonene fra dem som ikke liker Legatum har jo oppstått på grunn av hva Legatum ér. Ja, jeg vil si Stalinisme og Maoisme er menneskefiendlige ideologier. Menneskefiendlighet er kanskje noe som ikke hensynstar individets verdi, en motsetning til medmenneskelighet. Jeg tror slike vurderinger blir opp til hvert enkelt organ, før det evt. til slutt blir en sak for FN, eller en større aktør, men da er man vel overgrepet/ulykken allerede et slags faktum.

Staten har lagt til rette for at SIAN skal uttale seg, de stiller med politi og har gitt dem plass blant annet foran stortinget. Det finnes nok en diskusjon om hvorvidt biblioteket havner i strid med folkebiblioteksloven ved å nekte Legatum å ha foredrag på deichman bjørvika (hvis det fremdeles er hva dere diskuterer) jeg kan ikke uttale meg om det rent juridisk, men ser for meg at ordlyden i loven kan bli avgjørende, hvis målet er å fremme opplysning, vil da konspirasjonsteorier kvalifisere? Hvis man skal gjøre biblioteket tilgjengelig for alle, gir det da mening å gi plattform til menneskefiendlig tankegods? Dermed blir vel sakens kjerne; Hva er Legatum, og hva er great replacement theory? Legatum er et forlag stiftet av tidligere alliansen-nestleder Bjørn Christian Rødal, og tidligere vigrid-medlem Tore Rasmussen, og publiserer mye innhold fra den fremmedfiendlige identitetsbevegelsen. Great replacement theory handler om at eliten aktivt forsøker å bytte ut befolkningen i et vestlig land med ikke-hvite, særlig muslimer. (dette fordrer at eliten deltar i en hemmelig global konspirasjon, og at alle ikke-hvite muslimer er en hetrogen gruppe som deler samme mål (som er å erstatte hvite), begge deler fremstår smått magisk.) Altså fordrer ikke statistikken i seg selv at great replacement foregår, det forteller oss bare at vi blir mer multikulturelle, selv om man samler alle ikke-hvite i en statistikk, sier det oss svært lite, disse folkene befinner seg i en drøss undergrupper, en skeiv person fra Syria, vil ikke automatisk gå inn i en allianse med en svært religiøs person fra Ghana, bare fordi begge deler ikke-hvit hudfarge. Min bekymring er at Legatum lykkes med å formidle fremmedfiendtlige idéer, under et så vasket språk at det er uklart hvor disse idéene er hentet fra, eller hva de egentlig innebærer i sin kjerne. For å trekke en paralell, så er ikke det mest vesentlige med nazistisk tankegods, hvor stor andel av jøder som eide banker, men hvorfor de har dette behovet for et slikt fiendebilde. Det er positivt at lokalmiljøet til slutt viste avstand til Myrdal, og miljøet som hadde tiltrukket Myrdal til Brummundal. NRK har en fin podcast; Hele historien -om hendelsene i Brummundal, der kan man få inntrykk av at lokalbefolkningen først tok avstand fra anti-rasistene, før de tok avstand fra rasistene, nazistene, og Myrdal, det var nok en verdifull dannelsesreise og forhåpentligvis positivt for minoritetene i Brummundal som i størst grad ble rammet av ignoransen og hatet. Interessant å se at NRK's fokus skifter når de omtaler saken i 2011, og 2021, 20-, og 30-år etter, den senere saken lykkes med å inkludere fortellingene til noen av individene som ble rammet av denne oppblomstringen av rasisme, mens den første bare nevner dem i forbifarten.