Atib Azzad

Du er unskyldt. Jeg ser at utrykket seksualutrykk ikke finnes på norsk slik jeg antok, det jeg forsøkte å formidle er at de utrykker sin seksuelle identitet, uten at jeg dermed påstår at et slikt utrykk seksualiserer noen andre, på samme måte som at man ikke seksualiserer de andre dersom man er lettkledd på stranden, selv om folk selvsagt kan finne det sexy, så er ikke det nødvendigvis iboende i utrykket.

Spar meg, det har ingenting med meg å gjøre at du tolker ting inn i innlegget mitt.

Jeg foreslo nettop at når det er friheten fra tidligere (og nåværende) fordømmelse av seksualutrykk som ikke var akseptert av majoritetssamfunnet som feires, så blir det tonedøvt å nekte noen deres seksualutrykk i paraden. Det gir deg likevel ingen rett til å putte ord i munnen min, jeg svarte på temaet hvorfor dette fikk plass i paraden.

Ikke på noe tidspunkt sa jeg seksualisert, det er en forskjell på å utøve sitt seksualutrykk, og verbet å seksualisere, dersom det menes at de seksualiserer tilskuerne eller at de blir seksualisert gjennom å se deres seksualutrykk. Det virker kanskje pedantisk, men jeg gidder ikke at det jeg sa skal tas til inntekt for et reaksjonært synspunkt.

Jeg kan godt se at det er deres seksualitet som feires, men at det dermed er seksualiserende ovenfor små barn eller Ingrid på 75 ville jeg ikke nødvendigvis sagt meg enig í.

Okei, Kripos melder stadig i årsrapportene sine at renheten og styrken går opp.

Jeg skjønner ikke på hvilket grunnlag noen skulle sagt seg uenig i den fremstillingen, verken kritikere eller støttespillere.

Bingo! En dag man ikke skal behøve å gjemme vekk det man gjør til vanlig, ingen behøver skape seg, alt er tillatt. (Alt er selvsagt ikke tillatt) Men når man feirer friheten til å utøve seksualiteten som tidligere (og fremdeles) var tabubelagt, forbudt, syndig og skammelig, vil det naturlig nok være høy terskel for å nekte noen sitt seksualutrykk i paraden. Det er jo uheldig at det gir ammunisjon til reaksjonær retorikk, men det tror jeg ikke er et hensyn som vektes over nettop denne friheten fra majoritetssamfunnets moralisme som de ønsker å feire.

Med forbehold om at jeg tar feil; Var dette et større problem før, når ett parti skulle reise gjennom hele Europa og samtidig tappes for innhold, ble det gradvis erstattet med diverse før det endte i Norge. Produksjonen har i senere år flyttet seg nærmere og partiene sendes mer direkte, med den effekten at hasjen er mindre bøffet, altså renere.

En psykolog har som oppgave å hjelpe personer med å akseptere seg selv, ikke bidra til deres vrangforestillinger, fordommer eller sjåvinisme. Hvis du ikke aksepterer din legning er psykologens oppgave å hjelpe deg med aksept, ikke å drive deg lengre inn i fornektelse.

Jeg synes Derry Girls var søt, oppvekstkomedie fra Ulster med the troubles som bakteppe. Ikke nødvendigvis noe man ikke har sett fra andre oppvekstskildringer men gjennomført med hjerte og autensitet.

Altså, takk for en lengre utgreining om postmodernistisk historie og refleksjoner rundt postmodernisme rent generelt, men det jeg lurte på var på hvilken måte du synes min uthevede tekst fra Amy Agarwal var betenkelig på en postmoderne måte. Selvsagt sier ikke ordene man bruker alt om en person, men det er jo likevel med på å informere lytteren i en eller annen grad. Jeg håper du beklager at jeg ikke går inn i resten av teksten din, jeg er enig i noe, uenig i andre ting, men det er så store temaer at jeg ikke kan love bort tiden som kreves for å gå inn på det, jeg synes ikke det er verdens mest urimelige beklagelse da alt kommer assosiativt litt inn ut av det blå, jeg har delvis svart gjort mine synspunkt rundt inntaksprosessen ved Harvard kjent i en annen tråd, og i mer eller mindre grad har jeg devis besvart flere aspekter ved teksten din bakover i denne tråden.

Samtidig som det bør kommuniseres at kakaobonden utnyttes og fortjener bedre lønn for arbeidet sitt, uten at de dermed er alene om det, eller at det er voldsomt relevant i konteksten av Ukraina-krigen, så ville jeg se på det som positivt dersom Norske forbrukere ble mer bevisst også dette.

Det er ikke noen motsetning, jeg tror retorikken deres treffer mange, jeg har ikke sagt noe om det. Jeg bare ser at de stod ovenfor et veivalg hvor utfordringene rundt global oppvarming naturlig kunne gjort deres rolle som bondeparti nyttig og relevant, men valgte heller en vei som minner mer om facebook-gruppen vi som hater Greta Thunberg enn noe som kommer til å ha relevans i noe lengre perspektiv. Også kan vi sikkert droppe en lengre utredning om at den enes idiot er den andres Jordan Peterson, jeg er helt komfortabel med at det faktumet at dette er min mening og min fremstilling og at noen som mener noe annet har et annet perspektiv på saken og således en annen måte å fremstille det på, og klare oss med en liten notis som sier at jeg annerkjenner dette fenomenet.

Jeg tror også det er en tapt mulighet for Sp som parti, tenk om de så mot fremtiden og jordbruk i endring, oppfordret til nye løsninger, sett på hvordan man kunne innovert landbruket over i en mer bærekraftig retning, forsøkt å ledet oss mot en fremtid hvor man hadde flere svar på hvordan man kan dyrke mat uten at konsekvensene er død jord og ufruktbarhet. Hvordan man faktisk kunne hatt verdens beste dyrevelferd, fremfor å bare lyve om det istedet. Istedet har de lagt seg på en sånn meningsløs klimaskepsis-og-sur-på woke-linje, hvorfor skal et såkalt bonde-parti bry seg nevneverdig med vår kristne kulturarv?

Det er ironisk nok blitt temmelig uklart hva folk mener når de sier postmodernisme, så jeg kan ikke egentlig kommentere ytterligere på det før du evt. forteller meg hva du legger í det. Jeg ser ikke på meg selv som en som støtter utrykket ord er vold, jeg bare synes det gir en viss mening, fks tror jeg ikke jeg er alene om å huske hendelser på skolen hvor læreren ønsket å gi meg en reprimande uten å bli fysisk, denne innebar gjerne kjeft i en så høy og truende tone at jeg opplevde så stor redsel og utrygghet som man kan møte om man utsettes for fysisk vold, jeg sier ikke dermed at ord og fysisk vold er det samme, men jeg forstår et behov for å utrykke at ord kan skade en på lignende måter som fysisk vold kan, og at dette er tidvis synes underkommunisert. Jeg har desverre gått i den klassiske fellen hvor man utsetter andre for den behandlingen man selv mislikte, ved å gjenta denne atferden jeg selv møtte i skolen til mine elever, det er kanskje i møte med meg selv som en slik person at jeg for første gang fikk anledning til å reflektere rundt stemme og ord. Jeg kjenner igjen fremstillingen av dette som et klasse-fenomen, men har erfart så mye variasjon hos ulike såkalte klasser når det kommer til slike refleksjoner at jeg fristes til å ta utsagnet med en klype salt. Min erfaring er at lavtlønte oftere utsettes for situasjoner som fordrer refleksjon rundt hvordan man behandles i kontrast til hvordan man ønsker seg behandlet og dermed ofte har enklere tilgang til å kjenne seg igjen dersom andre har fortellinger om hvordan de opplever seg behandlet. Selvsagt er dette også en fremstilling som fordrer en del salt, men noen av de sarteste og mest omtenksomme menneskene jeg har møtt har blitt det gjennom alle erfaringene de har akkumulert i sin situasjon som lavtlønnet med alt det innebærer. Med det sagt, så vil jeg også understreke at jeg ikke ønsker å perpetuere myten om at lidelse lager bra mennesker, lidelse er ingen garantist for omtanke og kjærlighet, tvert imot, fordrer det like ofte eller oftere apati og likegyldighet, det bør ikke romantiseres da det kan være svært ødeleggende for et menneske. Jeg opplever ikke at ord er noe man trenger å være for eller i mot, enten forstår jeg hva som menes, eller så gjør jeg ikke det, enten så forstår jeg hvorfor ord oppleves betente, eller så gjør jeg ikke det, og i alle tilfeller opplever jeg at det er oppmuntret til å spørre.

Så helt uten redegjørelse så bare avfeier du meg og mange med meg som urimelig. Jeg har ikke foreslått noe villere enn at ord betyr noe. Topp nivå. Saken med Atle Antonsen engasjerte folk i stor grad og la premisset for en slags offentlig debatt, selv om jeg ikke synes den endte opp som særlig god. Jeg skulle definitivt ønsket meg at andre ting enn kjendiser engasjerte folk, men jeg ville vært forsiktig med å dermed insinuere at man tilskrev ord mer gravitas enn faktisk handling. Om du banket opp noen på grunn av deres etnisitet ville du forhåpentligvis fått den straffen lovverket tilsier, selv om mange har sluppet unna med slikt noe.

Jeg tok høyde for dette i inlegget, det er ikke slik at man alltid kan dedusere en persons intensjoner, særlig ikke om de gjemmer seg bak fraser man typisk forbinder med toleranse, man bør ungå å holde kommunikasjonen lukket slik at man får anledning til å spørre. I eksempelet ditt lykkes jo disse ansatte å moderere seg når de snakker til noen de ikke kjenner, da høres det jo ut som at de er fullstendig klar over at deres kommunikasjon som aksepteres dem i mellom ikke nødvendigvis ville kommunisert likt til en utenforstående, dersom de snakket om å kutte pikkhodet av den utenforstående ville man naturligvis blitt skeptisk til avsenders intensjoner. Hvordan folk som kjenner hverandre godt bruker kommunikasjon er jo opp til hvordan de vil kommunisere, det er først når det dukker opp utenforstående at ordenes innhold, tolkningsrom og intensjon blir mer relevant. Og ja, nei, ord er heller ikke magiske slik at en vaskedame automatisk får bedre lønn og sosial stilling dersom det eneste som har endret seg er at yrket nå beskrives som renholder. Jeg kan ikke se for meg at noen tror på det heller. Ord er åpenbart ikke alt, men det er ikke ingenting heller.

Det kan åpenbart være en vanskelig situasjon med mye stigma å gå inn i partnerskap som virker fremmede for majoritetskulturen, ikke slik at det er fremmed som í å være nytt, men det er likevel uvanlig nok til at det eksisterer en del fordommer mot slike forhold. En åpenbar problematikk er hvis man har funnet sammen ved hjelp av økonomisk ulikhet, at dette er et forhold som ikke ville oppstått uten hjelp av økonomiske forskjeller, altså at fundamentet er et ujevnt maktforhold, uten at en slik avtale dermed er potensielt fritt for positive aspekter, hvis man tar på seg de pragmatiske brillene kan man si at man hjelper hverandre, den ene blir reddet fra fattigdom i bytte mot kjærlighet, og er det egentlig så farlig? Svaret på det antar jeg er svært situasjonsbetinget, for det er klart at det kan være problematisk å inngå seksuelle avtaler på grunnlag av nød, samtidig som det kan være det beste som har skjedd begge to, eller en ganske skrekkelig situasjon hvor den ene parten er for ignorant til å se hvilken skade den påfører den andre, og den andre er på mange måter for fattig og/eller fanget i dette fjerne landet langt borte. Begge deler, og graderinger av dette foregår, så bekymringen fra andre er jo til viss grad basert på omsorg og ansvar, men det er likevel uklokt å spekulere uten grunnlag, bare basert på overfladiske observasjoner og fordommer. Så har man sikkert noen andre som synes det er feil på andre grunnlag, om en ikke skulle funnet seg ei norsk ei, jeg tipper det kan være minst like sårende, men kanskje (?) ikke like utbredt, ikke vet jeg. Mitt beste tips er å være vokal rundt deres situasjon, kommunisere til folkene rundt dere at dere får mye motbør og synes det vanskeliggjør livet for dere. Jeg synes det er litt betenkelig at du konsekvent skriver om dette som noe som rammer deg, dere rammes vel begge av slike fordommer, er det ikke deres livsvalg, deres motbør osv? Hva du legger í at genetikk kan spille en rolle virker også avgjørende for hva du mener med at du ikke har et syn om at vi har bedre hjerner, men... ? For genetikk kan spille en rolle, det er åpenbart, men hva mener du i denne konteksten?

Det er jo et forbausende godt svar. Me jeg tror du får problemer med kommunikasjonen dersom du skal beskrive Russland som kommunistisk som en slags protest-stunt over fks beskrivelsen av stalinisme som kommunisme. Jeg tror det tvinger deg til å stadig måtte redegjøre at når du sier statlig overtagelse, så mener du egentlig privat overtagelse, osv. osv.

Tror du Russland er kommunistisk idag?

Ok. Med kjønnede problematikker så mener du at folk er ikke-binære og slikt? For mitt intrykk som er nokså begrenset, er at Finland har vært veldig dyktige når det kommer til likestilling mellom menn, kvinner, og homofile (etter det ikke lenger var erklært sinnsykt i 1981) men inntil nylig (som Norge) krevd sterilisering og psykdomsdiagnoser av trans-folk om de vil endre legalt kjønn. Historien for homofile og trans-rettigheter virker nokså tilsvarende som i Norge, altså at man har vunnet mye fremskritt etter 50/60-tallet, men det har likevel vært en kamp som har blitt utkjempet på mange arenaer, at språket mangler kjønnede ord, kunne kanskje gjøre diskursen noe lettere, men det er ikke gitt at tilværelsen for trans-personer, ikke-binære og deres kjønnsutrykk dermed er mer akseptert, annerkjent, eller lettere å utrykke. I muntlig mandarin finnes det heller ikke noe distinksjon mellom han og hun, uten at dette dermed har gjort det så mye lettere for trans-personer å få inpass eller aksept i Kina. At språk alene ikke endrer verden er jeg helt enig í, trans-personer og ikke-binære har ikke automatisk en bedre tid bare av å leve i et land som tilfeldigvis ikke benytter seg av genus, det ville kanskje vært slik hvis intensjonen bak å droppe gramatisk kjønn var av hensyn til trans, og ikke-binære, men bare denne tilfeldigheten i seg selv er nok ikke så avgjørende for deres kamp.

Jeg skjønner ikke hva du ikke forstår, hvis vi får se, altså at informasjonen nødvendig for å spekulere i noe som helst ligger inn i fremtiden, at den ikke ennå er kjent, så vi får vi vente og se hva den sier. Det fordrer jo at man for øyeblikket ikke besitter informasjonen nødvendig for å gjøre noen overbevisende analyse i noen som helst retning. Eller sagt på enda en annen måte, at det er dårlig grunnlag for å spekulere. Men ja, nå har jeg gjentatt meg selv lenge nok.

Ja, ikke sant, vente til vi har mer informasjon og ikke spekulere på syltynt grunnlag.

Og når man vet så forsvinnende lite om personen er det dårlig grunnlag for å fremstille vedkommende som en terrorist. Kanskje viser det seg å stemme, men foreløpig vites det ikke.