Atib Azzad

Men hva er du redd skal skje? At damen faller for vennen sin? Det problemet vil vel alltid være til stede, om man ikke skal hindre henne fra å ta bussen med andre, gå på butikken, være på telefonen, ha kollegaer på jobb, etc. Oddsen for at hun finner seg noen andre øker nok proposjonalt med at kjæresten hennes er kontrollerende, forutsatt man ikke lykkes í å kontrollere absolutt alle aspekter av livet hennes, men da er det jo ikke et gjensidig forhold lenger, men en form for frihetsberøvelse. Jeg tror ikke jeg kjenner noen med unntak av dypt religiøse, som ville akseptert slike begrensninger.

Dette er vel egentlig langt utenfor trådens tema, og det innebærer åpenbart sannheter, men skillet mellom laktoseintoleranse og toleranse går mer på hvem som har en historie med domestikerte melke-dyr -og ikke, fremfor hudfarger, og í USA, som kanskje er hvor påstanden ble popularisert; kan det likegjerne skyldes dårlig tilgang til næringsrik mat (food dessert), fremfor noe genetisk. The myth of increased lactose intolerance in African-Americans Lactose Intolerance: Dispelling Myths White as milk: Biocentric bias in the framing of lactose intolerance and lactase persistence

Jeg kan ikke si jeg opplever så voldsom forskjell mellom de ulike Marvel produksjonene, men jeg har lært meg å like dem på en slags måte.. Men jeg er nysgjerrig på om Guardians of the Galaxy vol.3 utfordret noens syn eller følelser rundt dyrevelferd, det er ikke uvanlig for media, særlig den produsert for barn eller unge voksne problematiserer måten dyr behandles på, enten om det er rundt forsøk, fangenskap, eller som produkter i samlebåndsproduksjon, (PETA berømmet James Gunn med sin not a number-award) men jeg lurer på hvordan, eller om, Gotg 3 inspirerte noen nye tanker eller holdninger til tematikken?

Dette er mer generelle eksempler, men når Greta har lykkes i å gjøre seg til et av ansiktene til bevisstgjøring rundt menneskeskapt global oppvarming, så er vel generell sponsing av klimaskepsis gyldige eksempler. The Koch Brothers: What You Need to Know About the Financiers of the Radical Right Koch Industries - Secretly Funding the Climate Denial Machine Koch Industries: Still Fueling Climate Denial Carbon Brief profile on ExxonMobil Exxon's Weapons of Mass Deception ExxonMobil’s Disinformation Campaign Key ‘sceptic’ scientists receive funding from multiple sources. For example Dr Willie Soon is most famous for his influential, although thoroughly debunked, paper with Sallie Baliunas attacking the ‘hockey stick’ graph of global temperatures, funded by the American Petroleum Institute (API).In 2007 Soon co-authored a a ‘viewpoint’, published in the journal Ecological Complexity that stated that polar bears were not under threat from global warming and that Arctic sea ice decline was less severe than had been thought. As a ‘viewpoint’, this was not peer-reviewed but has become a key reference for those arguing that polar bears are not under threat from climate change. This piece of work by an astrophysicist (hardly the most relevant field to polar bear ecology) was funded by ExxonMobil, API and the Charles G Koch Charitable Foundation. Dr Soon’s work and funding has been detailed by Greenpeace (more here, also criticism of the science). The American Enterprise Institute, also funded by ExxonMobil, sent letters to scientists and economists in 2007 offering $10,000 for articles criticising the 2007 IPCC report. Recent analysis by Carbon Brief found that of the ten most referenced authors in a list of papers alleged to support climate scepticism, nine had funding links to ExxonMobil.

Aha, ja, jeg er på generelt grunnlag også kritisk til hva som får bli nyheter (som í sendes på de såkalte nyhetene) og hva som ignoreres, da det ofte ikke synes åpenbart hvilke parametere som møtes når noe kringkastes, og hvilke parametere som ikke innfris når noe forbigåes, altså at man risikerer at det fremstår noe arbitrært. Samtidig som det finnes nyhetskilder som gjør en bedre jobb med å velge bredere, Le Monde synes jeg holder høy standard, en litt nyere kilde som er litt nyere enn at jeg har erfaringen til å garantere for den er Ground news, som blant annet spesifikt sikter seg inn på å dekke saker som av ulike grunner fremstår ignorert.

Okei, hva er det du ønsker å diskutere ved det? Og nei, jeg kan ikke si jeg så noe av dette i går, man kan heldigvis ikke gå utifra at folk gjør akkurat det samme til enhver tid.

Hva fikk vi gleden av å se igjennom i går?

Nike har forbedret seg noe etter presset som fulgte da det ble gjort kjent hvordan de utstrakt benyttet seg av pseudo-slaveri, men jeg ville kanskje ventet med å omtale dem som bra til de var mer åpne om produksjonsforholdene og lot være å lyve om hvor bærekraftige de faktisk er. En så stor merkevare som Nike har anledning til å skape endring når det kommer til utnytting av arbeidere, men de viser seg stadig til å være villige til å profittere på andres lidelse. Men ja, jeg vil ikke si meg enig i at de er en bra merkevare dersom det innebærer at man behandler arbeiderne sine i henhold til hvordan man selv ønsker seg behandlet.

Tesen min tar utgangspunkt í at dersom man kritiserer muslimer for å være krtiske til lgbtq-rettigheter så frasier man seg indirekte retten til å være kritisk til det selv (noe man kanskje ikke ønsker). Men det blir kanskje voldsomt til spekulering fra min side, men jeg stilte meg det samme spørsmålet som deg iløpet av tråden, og dette var det enkleste svaret jeg kunne finne, det virker ikke fullgodt, men problemstillingen er også noe merkelig.

Jeg ser for meg at et generelt angrep på nordmenn er lettere å bygge narrativ på. Slik det er nå, kan man ikke snakke om denne saken uten at man understreker hvilken utsatt minoritet skeive faktisk ér, og det er et poeng man liker å underspille om man vil demoniserer lgbtq-kampen, at saken rett og slett ikke kan tas til inntekt for et mer rendyrket innvandringskritisk- eller muslism-skeptisk synspunkt, uten å belyse problematikk man helst skulle oversett ved en annen gruppe man også foretrekker å beholde et tvilende blikk til.

Ja, jeg husker at videoen sa noe tilsvarende, men det beskriver jo ikke heteronormativitet i seg selv som et onde, men det å forsøke å presse andre inn i en slik normativitet eller kritisere dem for å ikke falle inn under en slik normativitet som noe negativt. Og du var (såvidt jeg kan huske) enig i at man bør få utrykke seg som man vil (rosa pannebånd) samtidig som du sa det alltid vil finnes erting og mobbing. Uten at jeg dermed synes den postuleringen om erting og mobbing har noe konkret å gjøre med kritikken av det å forsøke å ekskludere eller tvinge inn, de som ikke samsvarer med gitt norm. At heterofili er den mest utbredte legningen er bare et enkelt faktum (ikke et onde) poenget er at det ikke dermed gir en rett til å marginalisere andre kjønns- eller seksual-utrykk som havner utenfor denne normen. At mobbing og erting foreslås som en slags konstant har egentlig ingen konsekvens for en slik kritikk utover å kanskje antyde at det ikke er mulig å endre ting (men det er det jo). For at argumentasjonen din skal resonere med meg, eller gi mening, virker det som jeg trenger å allerede være enig med deg, det enkle poenget jeg forsøkte å kommunisere er at det er et dårlig utgangspunkt for en diskusjon å ta utgangspunkt i en ladet fremstilling (Venstresiden ønsker seg et Brave New World-scenario) uten noe ytterligere til å støtte en slik påstand. (Du ser jo hvordan det blir absurd når jeg snur argumentasjonen i form av Tassens klaffebok, det henger ikke på greip) Jeg har forsøkt å konkretisere eller etterspørre belegg eller videre utgreining for påstandene dine, men det blir ikke fulgt opp med andre ting enn ordtak og vagheter (tro meg; Ingenting gikk tapt ved at jeg ikke svarte deg på fremstillingen om meg som en blind mann som skulle forklares farger, det er jo tross alt din jobb som meningsmotstander i en slik diskusjon å forklare meg fargene slik du ser dem, og vice versa, du kan ikke henfalle til at den andre er blind så fort man ber deg sannsynliggjøre din egen påstand.) jeg har forsøkt å holde meg til saken, men vi henfaller tydeligvis til en meningsløs krangel om hvem av oss som er dumme. La oss bare si at vi ikke kommuniserer særlig godt med hverandre, så slipper vi å avslutte med en sånn kjedelig finger-peke konkurranse om hvem det er som ikke forstår.

Utdrag hentet fra inlegget Does jazz put the sin in syncopation av Anne Faulkner 1921: The fact that the syncopated rhythm of jazz, which causes brutality and sensuality, has a demoralizing effect upon the human brain has been demonstrated by many scientists. Jazz almost forces dancers to use jerky half-steps, and inspires immoral variations. Jazz originally was the accompaniment of the voodoo dancer, stimulating the half-crazed barbarian to the vilest deeds. Jazz is an expression of protest against law and order, that bolshevik element of license striving for expression in music. Jazz, in stark contrast [to marches and patriotic songs] disorganizes all regular laws and order; it stimulates to extreme deeds, to a breaking away of all rules and conventions; it is harmful and dangerous, and its influence is wholly bad.

Spørsmålet er jo bare om det er mer negativt enn jazz, rock n' roll, black metal, etc. etc.

Ah, da leste jeg for dårlig. La oss forkaste den teorien da.

Med utgangspunkt i VG-saken som ble linket til øverst i tråden, så kunne det vel forklart en del dersom det ikke er snakk om alkohol, at den høye promillen skyldes en av disse underlige omregningene de gjør når de skal oversette et annet rusmiddel enn alkohol til promilleskala-en. For det synes pussig at kollegaene hennes kunne overse en promille på 1,2 dersom det er snakk om alkohol. Som Avatar allerede har nevnt innebærer 1 i alkoholpromille tale- balanse- og konsentrasjons-vansker.

Det jeg prøver å si er at det er vagt og vanskelig å diskutere dersom påstanden kun består av at noen prøver å gjøre sånn som i den dystopiske boken. Det fungerer som retorisk virkemiddel, for man kan anklage noen for å ha onde hensikter, uten å peke på de onde hensiktene, kun ved å peke på et annet eksempel som innebærer onde hensikter. Hvis jeg fortalte deg at høyresiden har lagt Tassens store klaffebok til grunn for sine idealer, så ville du ikke umiddelbart godtatt dette uten noen ytterligere forklaring, sant? Jeg skriver dette som et forsøk på å få deg til å konkretisere, innebærer det å pakke barn inn i bobleplast å ikke diskriminere på bakgrunn av kjønnsutrykk? Nei? Det er at de skal bli lært om kjønnsutrykk og heteronormativitet før de er 5? Ok. Du vet, man kan lære om konseptet heteronormativitet uten at det behøver å presenteres som et onde. Akkurat når noen kan eller bør lære om mangfold i kjønns- eller seksual-utrykk er ikke noe jeg har forutsetning for å si så mye om, derfor baserer jeg meg som sagt på uttalelser fra blant andre redd barna, og utdanningsdirektoratet, og legger dem til grunn når jeg foreslår at: Dersom det er til hjelp for de som faller utenfor de heteronormative rammene at det gis informasjon om de ulike tilstandene. (Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever dårligere livskvalitet enn barn som ikke gjør det. Grunnen er ikke den seksuelle orienteringen, kjønnsidentiteten eller kjønnskarakteristikkene i seg selv, men måten barn som bryter samfunnsnormer blir behandlet på.) Og dersom det er slik at disse opplever aspekter ved disse orienteringene/identitetene selv om de er barn. (Mange barn identifiserer seg selv som lesbiske, homofile, bifile eller heterofile, og forteller det til omverden. Andre barn forteller det ikke til folk rundt seg, eller bruker andre ord, men følelsene er der fortsatt og er like gyldige og viktige.) Og dersom man ikke blir mer homofil etc. av å høre om det (selv om man er barn) (En ting er sikkert – informasjon om hva det vil si å være lesbisk, homofil, bifil eller heterofil gjør ikke barn verken mer eller mindre lesbiske, homofile, bifile, eller heterofile. I stedet gjør det dem tryggere på seg selv og mer inkluderende overfor andre.) -Så ser jeg vitterlig heller ikke problemet med at denne informasjonen gis tidlig. Jeg skal være den første til å inrømme at jeg synes det kan være litt vanskelig å følge. Jeg har heller ikke anklaget deg for å fantasere, jeg bare sa at den verdensfred eller lobotomi dilemma-et var fantastisk. Jeg synes heller ikke det er rart å anta at denne bobleplast-iseringen av befolkningen kanskje innebar større aksept og kunnskap for andre kjønnsutrykk, da slike ting kanskje innebærer at sammfunnet gis mykere kanter der disse utenfor den såkalte normalen møter økt aksept og mindre diskriminering. Elliminere vold? Det synes da umiddelbart nokså umulig, snakker du om pasifister? Ikke-vold som virkemiddel? Krigs-protester? Du sier jo selv at du tilhører en slags venstreside, innebærer din politiske målsetting å eliminere vold? Jeg ser ingen partier på venstresiden som har det som noe uttalt mål, jeg ser et ønske om å redusere konflikter, ungå krig, dempe lidelse etc. Men slike ønsker er da nokså tverrpolitiske, hvordan man skal oppnå slike mål er det politisk uenighet om, men ingen politiske retninger eier idé-en om mindre vold, og i alle fall ikke noen visjon om fullstendig radering av vold som konsept. Logikken i dette innebærer vel også at høyresiden ønsker seg vold, og det fremstår jo like rart. Det er også bredere tverrpolitisk interesse for legalisering enn du foreslår med utsagn som dette er noe man ikke ser på høyresiden, for det gjør man jo beviselig, (Høyre ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging - inspirert blant annet av portugisiske erfaringer.) det finnes mange grunner (utover å ønske seg et samfunn som ligner på det man kan lese om i boken Brave New World) for å vurdere legalisering. Man kan være pragmatisk, og se at krigen mot narkotika ikke oppnår de resultatene man ønsker. Man kan se at pengene som omsettes i illegale marked og tilkommer større kriminelle kartell, kunne tilkommet staten dersom man gjorde markedet legalt (og således kunne føres tilbake til brukerbehandling og helsetjenesten, slik man gjør med tobakksavgift, og dermed kunne bidratt til lavere skattettrykk). Man kan annerkjenne at forbudet er mer moralsk enn vitenskapelig, at man i stor grad kriminaliserer sykdom og bidrar til umenneskeliggjøring, kriminalitet, og utenforskap. Det er ikke min intensjon å gjøre dette til et voldsomt forsvar av legalisering som virkemiddel, bare å illustrere at det enkelt kan sees på som en mulig løsning på et problem, fremfor et statisk politisk synspunkt som er forankret langs den ene aksen. Var det ikke nettop partiet høyre som foreslo rusreform? (Uten å påstå at reform er det samme som legalisering, er det da vitterlig et av de mest radikale forslagene til endring av norsk narkotikapolitikk? Og var det ikke blant andre arbeiderpartiet som stemte i mot?) Og dersom det skulle medføre sannhet at venstresiden hadde som mål å radere vold, så havner vel dette å tvangsdope befolkningen i konflikt med det? Ja, som sagt sliter jeg med å ta dette dilemmaet til inntekt for noe særlig. Dersom hele menneskeheten ble følelsesdød og det førte til verdensfred ville man antagelig sett en voldsom reduksjon av utslipp, det er alt jeg sier, du kan godt synes det er en teit refleksjon rundt dette, men det virker som en sannsynlig effekt. Uten at jeg dermed synes det virker riktig å tvinge menneskeheten inn i følelsesdød. Også uten at jeg synes dette har noen som helst forankring i virkeligheten, verken som politisk allegori eller parabel. Jeg skrev følgende: Informasjon forteller egentlig ikke så mye om det potensielle innholdet i informasjonen, det informerer om at avsender har ment utsagnet som en opplysning, men det behøver ikke nødvendigvis å innebære sannferdighet eller være opplysende. Altså at informasjon innebærer en tekst som påstås opplysende. Det var ment mer generelt til den større diskusjonen som føres her, at det er merkelig fraværende hos alle som bare stiller spørsmål og påstår seg selv forfulgt for det; -Hvordan milliardærer som Koch-brødrene og Wilks spesifikt finansierer spredning av transfobi og klimafornektelse. DonorsTrust gave more than $3.1 million to anti-Muslim and anti-LGBTQ groups in 2018, including $715,000 to groups that the Southern Poverty Law Center (SPLC) designates as hate groups. These 2018 donations add to the running total of hate-group funding from DonorsTrust and a connected charity over many years. Over the most recent five-year period on record, from 2014-18, DonorsTrust and its sister nonprofit, Donors Capital Fund, gave over $13 million to organizations that profess anti-Muslim, anti-immigrant, or anti-LGBTQ sentiments, including more than $2.7 million to nonprofits considered hate groups by SPLC. [...] The Wilkses didn’t just seed two of the most influential sites in right-wing media. They were also creating infrastructure capable of broadcasting messages denying or dismissing the climate emergency to millions of people. Outside experts now consider the Daily Wire and PragerU to be among the biggest and loudest sources of climate science misinformation on the planet. Jeg har forklart hvorfor jeg ikke tror det er et problem at barnehagen har mangfold som et punkt i rammeplanen, slik de definerer det; Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn. Det skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen som må brukes som utgangspunkt for dialog og respekt for mangfold. Jeg opplever det ikke som batshit crazy, men som en god løsning, dersom det kan forbedre livene og forståelsen for dem som havner utenfor majoritets-normalen. Det er først når man legger på beskrivelser som at man undervises i at heteronormativitet er et onde at man kan spille på dette som crazy, men da har man jo havnet mer over i en slags Babylon-Bees-esque virkelighetsbeskrivelse som samsvarer lite med tingenes faktiske tilstand, du vet; Misrepresentasjon. Jeg kunne gått inn på videoen ytterligere, men den er jo ikke kapabel til særlig annet enn å få oss til å krangle, da hele poenget med videoen er å misrepresentere tematikken slik at man skal finne det banalt. Det er veldig lett å skape sine egen fremstilling av tematikken og angripe disse konstruksjonene fremfor å sette seg inn i hva ens meningsmotstandere faktisk sier.

Kudos som lever plantebasert! Altså, beklager min kritikk, men det er vanskelig å svare på slike metaforer uten videre. Du kan si at samfunnet beveger seg i en 1984-, eller Brave New word-retning, du kan si problemet er at alle pakkes inn i bobleplast, og ok; Jeg forstår jo forsåvidt hva du mener, men det er ikke noe å diskutere før man har kartlagt mer konkret hva man prøver å si, utover å presentere en foreslått fremtid som lite lovende. Jeg synes ikke det å ikke diskriminere på bakgrunn av kjønnsutrykk er et urimelig krav, eller overdrevent beskyttende, særlig ikke om man oppnår bedre livskvalitet og livsforventning hos de med det diskriminerte utrykket uten særlig andre offer enn at majoritetssamfunnet har oppnådd bedre forståelse for deres situasjon. Når man endrer læreplaner, målsettinger og verdisyn er det gjerne fordi det dukker opp overbevisende forslag om at dette er bedre løsninger, barnevernsinstiusjoner for eksempel, ble tidligere drevet med en mer pietistisk tough-love tilnærming, hvor man senere gjennom erfaring, forskning og rapporter (Spitz 1945, Bowlby 1951 & 1958, Pringle og Bossio 1958) innså at dette ikke nødvendigvis medførte at barna ble veltilpassede, men snarere fikk problemer med sinne, rus, sorg, relasjoner, utrygghet, utenforskap, psyke, etc. Er dette et godt eksempel på tendensen du vil snakke om? Det er vanskelig for meg å vite, om du kun alluderer til det gjennom sci-fi-romaner eller metaforer som at folk pakkes inn i bobleplast. Ah, da har jeg misforstått, verdensfred har ingen verdi dersom man samtidig lobotomerer befolkningen, om du mener lobotomi slik man gjerne bruker det i dagligtalen etter praksisen ble faset ut; At man gjøres mer eller mindre hjernedød. (For klimaet og andre levende skapninger ville det kanskje likevel ha stor verdi da, at menneskene var redusert til siklende aper som ikke kunne fortsette sin destruktive atferd, men ja, likevel det virker som en for høy pris.) Jeg har ikke nektet å svare på noe som helst, jeg ga deg min definisjon på informasjon, jeg bare luftet en bekymring for at det virket veldig omfattende og lite fruktbart. At du tyr til en slik fremstilling av diskusjonen gir meg lyst til å lufte en lignende bekymring. Det høres jo umiddelbart rart ut. Her ville det jo passet ypperlig å inkludere en kilde. Men om man av en eller annen grunn skulle lest den som en utopi betyr jo uansett ikke dermed automatisk at man ønsker den velkommen som mal for samfunnet man ønsker seg. @AtterEnBruker delte en relevant video i en annen tråd, er det egentlig riktig å se det som om den såkalte venstresiden dominerer narrativet og pusher agenda, eller er det ganske tvärt om?

Nei, den var ikke mulig å ta så veldig seriøst.

Så da er det ikke lenger uakseptabelt å fremstille landet man har filmet í som et annet land? Hvis det er uakseptabelt å fremstille det som om scener filmet i Norge foregår i et annet land, så skulle man tro det var uakseptabelt å fremstille Jordan som Arrakis, eller Italia som USA, eller Serbia som Yugoslavia? Det er egentlig bare retoriske spørsmål. Det ville strupet filmkunsten dersom man ikke fikk lov å fremstille bildene man fanget med kameraet på akkurat den måten man ville for å lage filmen man ønsket. Det ville fks. være helt umulig å lage regimekritiske filmer, der man ville vært nektet tilgang til landet, og det er uakseptabelt å filme et sted som lignet for deretter å presentere det som fks. Russland.

Antirasistisk front i Stavanger fikk sine lokaler tagget ned med hakekors natt til onsdag. På facebook-siden skriver de at: Natt til onsdag 6 juli, ble vårt kontor i Vaisenhusgata 19 i Stavanger tagget ned av nazister. Alt er nå fjerna. Forholdet er anmeldt og vi har vitner. Vi har god tro på at vi finner ut hvem som har gjort dette, ledende nazister i Rogaland er kjent for oss og vi er og blitt kontakta nylig av en nazist som var utenfor vårt kontor. Nazismen skulle vært død i 1945. Årsaken til at noen få sjeler ennå blir hjernevasket av denne hatpropagandaen, er at samfunnet ikke har slått skikkelig ned på disse kreftene. Norge har forplikta seg til å forby rasistisk organisering, som SIAN og Nordfront. Nå forventer vi en oppklaring av saken. Tips oss om du vet om nazistisk aktivitet/personer/kommer over propaganda. Ingen nazister i VÅRE gater!

Haha! Så hvis man lager en film skal man tvinges til å si at filmen foregår i det landet hvor man har filmet? Det umuliggjør jo å lage fks. Dune, eller Batman-filmer, hva hvis settingen er Rhodesia, eller Yugoslavia? Dette var et nytt nivå av tåpelighet.

Beklager sent svar, jeg blir så fryktelig trett og uvell av retorikken som preger disse diskusjonene. Jeg klarer ikke svare kortere om jeg skal etterkomme alle disse spørsmålene, påstandene, og krav om definering. Det er kanskje grunn til å revurdere egne tanker dersom man tror den såkalte venstresiden holder en dystopisk sci-fi-roman som et ideal. Altså mye av kritikken Huxley presenterer i boken står seg godt, og fremstår som relativt betimelige bekymringer for en fremtid preget av automasjon og passifisering, boken ville ikke vært husket eller berømmet dersom kritikken ikke hadde substans. Det fremstår likevel absurd for meg å argumentere utifra at noen ønsker seg denne dystopiske samfunnskritikken som samfunnsplan. Jeg trenger at det er noe mer substans enn sånn som i 1984, for å ha noe å diskutere, ting behøver åpenbart ikke være helt parallele for å kunne sammenlignes eller lære fra, men å bare erklære noe for å være som en eller annen dystopi er bare tom retorikk, uten ytterligere presisering. Jeg synes det er et tullete premiss, det er også fullstendig mangelfullt hva premissene innebærer, hvilke effekter har dopet i eksempelet ditt? Jeg svarte mest på gøy, jeg kan ikke gi deg noe utfyllende svar på et så tullete spørsmål, samtidig som verdensfred fremstår som et så hårete mål, at jeg er villig til å inngå visse kompromisser dersom det kunne la seg oppnå. Tenk, hvor mye direkte lidelse krig skaper, men også hvor mye ekstern lidelse som lages i form av miljø- og klima-ødeleggelser, migrasjon, terrorisme, invadilisering, foreldreløshet, sult, analfebetisme, seksuell vold, utnyttelse, menneskehandel, prostitusjon, kriminalitet, slaveri, etc. Men ja, først og fremst synes jeg problemstillingen er litt for fantastisk til at jeg klarer å forholde meg til den på en ordentlig måte. Det er heller ikke en god analogi til det vi snakker om, det oversettes dårlig at det å gi informasjon skal være analogt til å tvangsmedisinere hele verden, selv om det kanskje tilsynelatende har retoriske kvaliteter. Det overhodet ikke noe rart i å lære barna om hvordan heterofili er den mest utbredte samlivsformen, og at i noen tilfeller så samfaller ikke det biologiske kjønnet med ens kjønnsidentitet. Dette er bare enkle fakta, såfremt det formidles på en pedagogisk måte er det ikke farligere enn å forklare barna hvilket navn man har gitt til fargen rød. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forteller at det ikke oppdages store uregelmessigheter hos barn som vokser opp med ikke-heterofile foreldre: Forskningen har ikke funnet forskjeller i oppvekstvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Internasjonal forskning viser en tendens til at barn med to mødre kommer noe bedre ut enn andre barn. Redd Barna forteller at man ikke gir folk andre seksuelle leginger ved å opplyse om fenomenet: En ting er sikkert – informasjon om hva det vil si å være lesbisk, homofil, bifil eller heterofil gjør ikke barn verken mer eller mindre lesbiske, homofile, bifile, eller heterofile. I stedet gjør det dem tryggere på seg selv og mer inkluderende overfor andre. -Og at: Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever dårligere livskvalitet enn barn som ikke gjør det. Grunnen er ikke den seksuelle orienteringen, kjønnsidentiteten eller kjønnskarakteristikkene i seg selv, men måten barn som bryter samfunnsnormer blir behandlet på. For eksempel har barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet større risiko for å miste skolegang, bli hjemløse, oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. [...] På skolebesøk Redd Barna har gjennomført kommer det frem at ord og uttrykk som «Jævla homo», «Gay» og «Trans» ofte brukes som skjellsord på norske skoler. Dette skaper et utrygt skolemiljø og er med på å begrense handlingsrommet til de barna som bryter med normene for kjønn og seksualitet. Dersom dette kan forbedres ved at man gir bedre og mer informasjon (slik som utdanningsdirektoratet hevder), så ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. (Et positivt forhold til egen kropp, positiv selvfølelse og opplevelse av selvbestemmelse er viktig for god helse og livskvalitet.) Dersom det var noe annet enn moralsk panikk som lå bak skepsisen mot å innføre dette i barnehagen, så ville jeg lent meg på hva interesseorganisasjonene kunne vise til, slik jeg gjør nå, og forholdt meg til det. Men jeg ser bare masse vikarierende påfunn og paranoia, ikke forskning og kunnskap. Verdens helseorganisasjon og Norsk folkehelseinstitutt er ikke det samme, men har heldigvis en del overlapp da begge forholder seg til samme vitenskap. Jeg har jobbet med barn, og opplever det som misforstått der man ønsker å skjerme barn fra kunnskap, selvsagt må ting tilpasses og formidles passende, men som levende væsner i vår verden gjør man dem ingen tjeneste om man tilbakeholder informasjon og fører dem bak lyset. Jeg gjentar meg, men tar altså utgangspunkt i at Redd Barna har rett når de påstår at: Mange barn identifiserer seg selv som lesbiske, homofile, bifile eller heterofile, og forteller det til omverden. Andre barn forteller det ikke til folk rundt seg, eller bruker andre ord, men følelsene er der fortsatt og er like gyldige og viktige. Om de tidligere får bedre vilkår for å trives med egen legning og kropp ved at denne informasjonen gis tidlig, så ser jeg ikke noe problem med det. Dette virker som bortkastet tid, så dersom det ikke er noe helt essensiellt du vil frem til, kan vi gjerne droppe denne avsporingen for min del. Informasjon forteller egentlig ikke så mye om det potensielle innholdet i informasjonen, det informerer om at avsender har ment utsagnet som en opplysning, men det behøver ikke nødvendigvis å innebære sannferdighet eller være opplysende. Det kan være det. Feilaktigheter som såkalt vitenskapelig rasisme, kan være informasjon dersom det blir presentert slik. Nøyaktig hvor lang tid det tar før stigmaet som kommer med kriminalisering avtar er ikke informasjon jeg besitter, men det virker selvsagt at stigmaet kan vedvare lenge etter loven er opphevet. Poenget er at det ikke er rart at tilslutningen til noe øker når aksepten øker, som ikke bør misforstås slik at aksept lager homofile, men at gruppen ikke lenger bare gestaltes av de modigste sjelene som tør stå i stormen, men også de som tidligere ville valgt å fornekte seg selv å leve i skjul. Jeg kan ikke gi et endelig svar på hvordan seksualitet skapes, fordi man ikke nøyaktig vet, men forklaringen din virker likevel å fravike fra det man vet: Scientists do not know the exact cause of sexual orientation, but they theorize that it is caused by a complex interplay of genetic, hormonal, and environmental influences. Although no single theory on the cause of sexual orientation has yet gained widespread support, scientists favor biologically based theories. There is considerably more evidence supporting nonsocial, biological causes of sexual orientation than social ones, especially for males. There is no substantive evidence which suggests parenting or early childhood experiences play a role with regard to sexual orientation. Jeg har ikke noe problem med definisjonen som presenteres av NAOB, i konteksten jeg brukte ordet snakker jeg om å ikke leve ut sin seksualitet, å fornekte den delen ved seg, at den blir forsøkt ignorert. Jeg forstår det slik som at dersom det er et spørsmål om grovhets-grad hvorvidt noe er mobbing eller erting, hvor mobbing er særlig grovt, og erting er mindre grovt, eller evt. ikke grovt overhodet. Å erte noen for å ha kviser er fks. noe helt annet enn at jeg kjærlig erter moren min for å være begeistret for en skuespiller, selv om jeg tror begge deler blir riktig å betegne som erting. Man skal være forsiktig med å tro man fullstendig kan radere et fenomen, men at det muligens alltid vil finnes i en eller annen variasjon betyr jo ikke dermed at man ikke kan iverksette tiltak som minimerer tendensen. På samme måte som andre tiltak, eller fravær av tiltak kan forsterke tendensen. Jeg opererer sjeldent med slike absolutter hvor man enten må skape en rettferdig verden, eller -dersom det ikke lar seg gjøre; føler jeg dermed må fullstendig forlate et slikt prosjekt. Det er en forbedring å avskaffe slaveri, selv om man ikke dermed har avskaffet all annen urett. Jeg er ikke uenig i at egoisme og grådighet vanskeliggjør forbedring på mange arenaer, men jeg ser ikke det som noe argument for resignasjon. Dersom det forbedrer livssituasjonen til de ikke-heterofile at folk i større grad opplyses og har forståelse for deres situasjon, så virker det som om man har oppnådd en forbedring, uten at det går på bekostning av særlig annet enn inngrodde holdninger, eller at det er noe mer tvangsbasert enn å lære om matte. Selv om svaret på seksuell legning ikke er enten-eller (i dette tilfellet sosialt-eller-biologisk) er man enige om at biologi er en definitiv faktor, altså at det til dels er medfødt. Selv om det skulle være 100% sosialt basert, gjør det ikke dermed det noe mer riktig å utsette vedkommende for en kollektiv fordømmelse. Det er veldig lett å akseptere urett som ikke rammer en selv, jeg gjentar meg selv igjen, men dersom det er slik som Redd barna hevder at: [...] barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet større risiko for å miste skolegang, bli hjemløse, oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. Så risikerer man jo at utfallet faktisk er at man dør, og ikke blir sterkere. ifølge SSBs livskvalitetsundersøkelse i 2021 oppgir LHBT-personer i langt større grad enn heterofile og cispersoner at de har forsøkt å ta selvmord og i større grad har hatt selvmordstanker.

Okei, jeg faller på at det virker mest sannsynlig, du gjør ikke det. Personen som holder posen er ikke den samme som tar bildet, fort gjort at hun ene tenkte posen var utenfor bilde-rammen, og hun andre var mest opptatt av hvordan hun selv så ut, og at det ble publisert før noen av dem hadde anledning eller fokus til å se nærmere på bildet.

Min forståelse av hendelsesforløpet som foreslås i et glipp-scenario, er ikke at fingrene falt over smarttelefonen og uheldigvis publiserte et bilde, men at man overså at kokainen faktisk var med på bildet, fokuserte på andre ting, og dermed neglisjerte posen som var synlig helt ytterst i hjørnet av bildet, for deretter å ta bildet ned når de ble oppmerksomme på dopet.

Ta livet som det faller seg, alle skal dø en dag, c'est la vie, livet skjer mens man planlegger, den med begge bena på jorden står stille, man lever best om man kan kunsten å slappe av, er variasjoner over tematikken jeg føler Sophie Elise utrykker i bildeteksten sin, en apell til å slappe litt mer av, ikke ta ting så alvorlig. Jeg synes ikke teksten gjøres forvirrende om kokainen fjernes, disse jentene er ute, gir litt faen, nyter livet. Man kan godt mene sitatet ville stått seg bedre i en annen setting, men det blir litt i samme gate som å forklare noen som er gærne på danskebåten, at det de gjør er temmelig vanlig og ikke særlig sinn-sykt. Jada, og jeg skrev do-kø slik noen før meg skrev do-kø, men nå har vi jo anledningen til å spørre oss om de egentlig stod i do-kø, og det synes ikke umiddelbart åpenbart. Jeg sier meg enig i at vi ikke vet, og at alle utfall dermed kan være riktige, så lenge du ikke skal tvinge meg til å inrømme enighet med noen bombastisk konklusjon har jeg ingen innsigelser.