Atib Azzad

Det er ikke noen yndlingskonklusjon, men det fremstår mest sannsynlig. Han går av trikken hvis stoppested er nærmere Per På Hjørnet, skyter i retning London Pub, fortsetter mot London Pub, og skyter inn í London Pub, hele gaten flagger regnbueflagg. Du har helt rett í at man ikke kan konkludere før man har alle faktaene på bordet, men det er lett å gjøre seg et intrykk basert på det man vet, kanskje har man rett, kanskje tar man feil, det vil tiden vise. Men jeg forstår at man blir nysgjerrig på hvorfor retorikken din lener seg så hardt på å fremstille det som en yndlingskonklusjon, at det er opplest og vedtatt, absolutt faktum, osv. Det sier seg selv at man ikke kan konkludere før man har alle faktaene på bordet, men hvorfor ønsker du å fremstille alle som synes det er sannsynlig at angrepet på alle disse regnbueflaggende stedene under pride-helgen var motivert av hat mot skeive, som overdrevent forhåndskonkluderende? Er ikke dette det som fremstår mest sannsynlig? Hvorfor synes du ikke det? Er den en prinsipiell aversjon mot å forhåndskonkludere i alle saker synes jeg det er berømmelig, men høres vanskelig ut, er det noe annet?

Det er denne bruken som er farlig. Når ordet kan inneholde alt og ingenting, når wokerne både er svake soyboys, og mektige bakmenn er retorikken på plass for å både dehumanisere og frykte gruppen, som igjen gir et helt uendelig handlingsrom når det kommer til hvordan man skal bekjempe dette woke mind virus, kulturmarxistene, eller kulturbolsjevistene (hvis man er virkelig old-school). Problemstillingen i tråden bør vel være hvor langt kan borgerne gå for å kreve handling fra deres folkevalgte, gitt at man ikke henfaller til konspirasjoner rundt menneskeskapt global oppvarming, er jo dette noe som vil påvirke vår og våre barns fremtid, så hvilke virkemidler kan tillates for å minimere apatien og berøringsangsten rundt tematikken?

Takk for korrigeringer, det er ikke alltid så lett å vite hva som er woke eller ikke når det finnes så mange ulike skoler. For ordens skyld husker jeg minimalt av filmen og serien som diskuteres, som innebærer en viss overfladiskhet fra min side. Okei, notert. Jeg tror jeg kom i skade for å anta en forlengelse av anklagene om dydsposering. Men da forholder jeg meg til woke som í unødig påklistret tematikk som havner i veien for plottet (samtidig som det er ektefølt for forfatteren, og kanskje regissøren? Det er kanskje uansett et blindspor hvorvidt det er genuint eller ikke?). Jeg ser for meg at du ville likt Commando, jeg tror du i det hele tatt ville fått mye mer ut av gårsdagens filmkatalog hvis du foretrekker litt mer sånn boy-power-stemning. Når tematikken dreier seg rundt en kvinnelig power-fantasy så er det vel naturlig at en del av motstanden fremstilles gjennom menn, da det gjerne er slik man ville oppsummert en kvinnes frihetskamp, på samme måte som at det gjerne er en del hvite folk som er tråkket i søla dersom tematikken tar for seg frigjøring fra slaveri i USA.) Samtidig som Hollywood gjerne inkluderer allierte i begge disse tilfellene, She-hulk får hjelp av Hulken, Captain Marvel får hjelp av karakteren til Samuel L Jackson. (Og Octavia Spencers-karakter får hjelp av Emma Stones-karakter, i the Help) (Jeg vet at du har et syn som i en eller annen grad innebærer at patriarket er funnet opp eller overdrevet, men det er så uendelig omfattende å gå inn på, for ja; Historien har en tendens til å overforenkle og meme-fisere fortiden på en slik måte at ting fremstilles feilaktig, men jeg trenger ikke huske lenger tilbake til barneskolen, eller høre på venners fortellinger om sine opplevelser med forventinger til det å være kvinner, kjønnsroller, behandling, og stereotypier, til å forstå at dette er tematikk som gir resonans for mange. Uten at dermed noen av disse fra barneskolen eller mine venner tror at menn er djevelen, det er bare snakk om tendenser som gjentar seg så ofte at en fortelling som ignorerte disse tingene ikke ville fremstått genuin.) Den har blitt gjort med motsatt fortegn, She-Hulk er jo en tongue-in-cheek versjon av kvinnelig power-fantasy, hun får jo også hjelp av Hulken til å beherske kreftene sine, det er en treningsmontasje, som gjerne er et vanlig virkemiddel for å representere fremgang gjennom øvelse på kort tid. Du står helt fri til å ikke like serien, men hvis den fornærmer deg er det jo noe spennende som skjer, der er det vel potensiale for en interessant interaksjon. Altså, jeg forstår hva du mener, og har sett nok av postene dine til å forstå hvorfor du mener det, men det koker jo bare ned til kritikk av noe for å ikke være noe annet, jeg synes fks. Roger Waters fremstiller kvinner som overdrevent skyldig for Pinks miseré i The wall, og jeg er helt fri til å kritisere det, men det er jo bare en film slik Roger Waters ville den, at jeg ønsker den annerledes faller jo på meg. Hvis man ønsker seg mer realistisk progresjon mot veien til en trent kropp, er kanskje ikke superheltfantasier stedet å lete? Altså, mennene som kritiseres i She-Hulk er menn som trakasserer Jennifer Walters utenfor en bar, og kollegaer som snakker over, og ikke respekterer henne eller hennes meninger på jobb, det er handlinger og holdninger som fint kan holdes frem som kritikkverdige, Bruce Banner fremstilles som en god og kjærlig fetter som tar hånd om kusinen sin, det finnes kritikkverdige holdninger og berømmelige holdinger, det er ikke noe demonisering utover å kritisere kritikkverdig oppførsel. Takk for en god innføring av et nytt begrep, da ble jeg litt klokere på dette, kudos for utfyllende og informativ post. Her må vel en av dere ta feil, for She-Hulk er jo absolutt en ironisk eller tounge-in-cheek fortelling, så enten hindres man fra å være Mary eller Gary når det finnes en ironisk distanse, ellers gjør man ikke det, jeg har ikke svaret på det, bare observerer at det ser ut til å innebære en konflikt der.

Dette har debattklovnen fått påpekt flere ganger, men gjentagelse og propagandering synes å være hensikten, og da er jo tingenes faktiske tilstand underordnet.

Kult at du likte den, men de gjør jo et stort poeng av å være inkluderende, hele filmen er jo en slags transparabel som plottet beveger seg langs, eller misforstår jeg hva du mener? Dersom man følger samme definisjon så er vel heller ikke Barbie en woke film som sådan, der den ivaretar visjonen til Ruth Handler, og tematikken som følger er en naturlig del av hva Barbie betyr, har betydd, og var ment til å bety. Disneys agenda er vel å berike seg på trender i samtiden, samtidig som de vil nå så bredt ut som mulig, det innebærer en rar balansegang mellom å inkludere minoriteter samtidig som man ikke vil fornærme dem som fornærmes av slik inklusjon. Det blir en temmelig tannløs affære.

Såvidt jeg forstår er det en slags konsensus (på diskusjon.no) om at woke oppstår hvis historien lider av inklusjon av et eller annet som ikke pleide være der, og at inklusjonen av en marginalisert gruppe, eller sak bare er performativ og overfladisk, ikke ektefølt eller inderlig, kort sagt at agendaen kommer i veien for plottet. Det er det jeg har fått som svar når jeg har spurt i alle fall. Men det er jo samtidig så løst begrep at det er vanskelig å si, for det er visst uspiselig (men ikke woke?) hvis noen er Mary Sue i en film, men samtidig spiselig hvis noen er Arnold Schwarzenegger i Commando? Jeg skal ikke late som jeg forstår det. Jeg så en film forleden som heter Nimona ganske fornøyelig animert science-fantasy, som i utgangspunktet ble utviklet av Blue sky, men skrotet da Disney kjøpte opp selskapet og fant at filmen inneholdt for mye trans- og homo-tematikk. Annapurna kom deretter på banen og fullførte filmen, til blant andre (94% på rotten tomatoes) min fornøyelse. Det jeg lurer på med Nimona er om den er woke slik jeg har fått fortalt at forumet definerer woke, for den inneholder unektelig masse trans-tematikk, men når det inngår i plott-et på en naturlig måte (handlingen er bygget rundt det, fremfor at inklusjon er påklistret utenpå handlingen) er filmen da woke slik diskusjon.no definerer det?

Hvis mannebabyen the critical drinker ikke likte den, så er det vel gospel da.

Ja, jeg forstod hvor du ville, men hva er vitsen med å gjette på riktig nivå, jeg har ingen forutsetninger for det, slike ting har gjerne et svar, og fagfolkene er gjerne dem med best kvalifikasjoner for å gi et godt svar. Når svaret ditt likevel medfører plattheter om at forskning kan ta feil, så kan man vel bare se for seg hvordan du ville svart på folks tilfeldige spekulasjoner om optimal mengde CO2. Jeg er kjent med at forskning ikke automatisk medfører riktighet, samtidig som den vitenskapelige metode og fagfellevurderinger er de beste verktøyene vi har for å lete etter det mest sannsynlige svaret. Folk må gjerne få mene en masse om global oppvarming, men det blir temmelig innholdsløst dersom man ikke tar utgangspunkt i hva vitenskapen finner.

Jeg vet at det er mange kristne & konservative i USA, det forklarer noe av oppslutningen rundt filmen. Angel studios er et kristent produksjonsselskap, de produserer filmer og serier med kristent innhold, USA har en stor kristen befolkning noe som fører til mye interesse blant dem rundt produksjonene til Angel studios, det er alt jeg sa, du slipper å finne opp masse videre narrativer om mine meninger for deretter å argumentere utifra disse påfunnene. Jeg synes tematikken er viktig, uten at jeg dermed synes det virker som om Sound of Freedom belyser denne tematikken på noen god måte, der de tilsynelatende impliserer og lener seg i retning ytterliggående teorier (Men det vet jeg ikke sikkert, for jeg har ikke sett filmen). Jeg kan interessere meg for teater, musikaler og katter uten at jeg dermed har noen plikt til å se eller like filmen Cats fra 2019.

Prediksjonen går på helgen som helhet, tallene fra førpremieren og premieren er de største så langt i 2023. I følge Warner Brothers er også Barbie den filmen med flest forhåndsbestillte biletter i deres historie. Men dette har egentlig ingenting med poenget å gjøre, som er at man ikke bare kan sette to tilfeldige filmer opp mot hverandre for deretter å erklære at folk har fått nok av et eller annet tema man raljerer mot.

Men når Barbie har årets mest innbringende åpning, så sier det meget om hva? Alle kan lete frem to filmer for å sette dem opp mot hverandre som et retorisk grep. Sound of Freedom vinner mange seere ved å være skreddersydd til den kristenkonservative befolkningen i USA. [...]This is yet another example of a faith-based distributor breaking the rules and coming out a winner. It also shows that a grassroots marketing strategy and tapping into the power of the faith-based audience has proven to be a very effective method to generate profits.

Massachusetts Institute of Technology hevder at atmosfæriske CO2 nivåer mellom 280-350 deler per million er optimalt. The first thing to know is that our species arose in a world with much less CO2, says Noelle Selin, Associate Professor in the MIT Institute for Data, Systems and Society and the Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences. As humanity evolved over the past several hundred thousand years, atmospheric CO2 cycled between about 200 and 300 ppm. The preindustrial level of CO2—the amount in the air a few centuries ago, before humans began to burn CO2-producing fuels like coal and oil at an industrial scale—was about 280 ppm. Selin says a good argument could be made that 280 is the ideal level of CO2 for human life, since it creates temperature ranges that are comfortable for the human body and allowed civilization to grow. The changes that we've seen since then just haven't happened on the timescale that you could evolve changes in humans.

Hvilken studie er det? FN finner at det er 2 millioner dødsfall knyttet til global oppvarming i løpet av en 50-års-periode (og 4,3 trillioner dollar i økonomisk skade), 90% i såkalte utviklingsland. The most vulnerable communities unfortunately bear the brunt of weather, climate and water-related hazards WMO Secretary-General Prof. Petteri Taalas. WMO melder om 22,608 dødsfall mellom 2020 & 2021. Det er ingenting som tyder på at disse tallene vil avta i omfang, samtidig som tidlige varslinger og katastrofeforberedelser redder liv.

En lov har selvsagt som hensikt å minimere den uønskede atferden, samtidig som den også er der for å straffe den skyldige dersom et lovbrudd avdekkes. Hvis noen har som hensikt å berike seg selv ved å bryte loven vil det alltid finnes metoder som synes å fordekke kriminaliteten slik at man kommer seg unna med den, og det eneste man kan gjøre er å følge med på utviklingen slik at man er bevisst disse smutthullene, insider-trading er som regel litt vanskelig å avdekke, men det ville etterhvert reist seg røde flagg dersom venner av en politiker alltid var i stand til å berike seg på informasjon som ikke var gjort tilgjengelige for andre enn politikeren.

Måten den retter seg mot et kristenkonservativt/alternativt-høyre publikum, er med på å drive diverse myter om djeveldyrking blant eliten, adrenakrom, osv. Gjør filmen ganske uinteressant for meg, selv om tematikken åpenbart er viktig. Samtidig som jeg vedgår at det synes som Hollywood, som andre maktstrukturer (den katolske kirken, speideren, diverse regjeringer, skoler, barnevernsinstitusjoner etc.) har flere tilfeller av barnemishandling (overgrep og mennskehandel) enn det som er greit (ingen). Og at det absolutt bør belyses og snakkes om, samtidig som jeg forstår at det ikke er et særlig salgbart materiale (såfremt det ikke brukes som politisk propaganda slik som i sound of freedoms tilfelle) om det skal måles i antall solgte kinobiletter.

Det er vel blitt til en slags meme i nyere tid også I'm gonna kill you ... in minecraft. Trusler kan nok være like vanskelig å påvise som hatytringer, det fordrer at man ser på intensjon, kontekst, konsekvens, og historikk, og forsøker å dedusere hva hensikten med ytringen var, det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave, men det er jo derfor man forsøker sette fagfolk til slikt, fremfor å bare forkaste hele problemstillingen fordi det er litt vanskelig.

Ja, jeg mente ikke å konkludere med noe som helst, bare at kleptomani svarer bedre på problemstillingen for min del, enn at han skulle plassert seg i en slik situasjon for noen halvbillige Hugo-briller. Men jada, kanskje er årsaken bare en uvilje til å betale for dem, jeg vet ikke.

37k i måneden gjør det absurd å stjele solbriller i min bok. Uten å gå videre inn på det gjorde jeg meg den erfaringen iløpet av ungdomstiden at det er latterlig enkelt å komme seg unna med tyveri av slike småting, jeg tror ikke jeg ville tilskrevet noen automatikk i at man til slutt blir tatt om man regelmessig stjeler, det er ikke så risikofylt som man kanskje skulle tro. Merk også at jeg er like flau over egen ungdomsoppførsel som alle andre. Men ja, jeg aner ikke noe om årsaken til tyveriet, men kleptomani ville gitt mening slik jeg ser det.

Nå mener jeg ikke på noen måte å forsvare praksisen med å amputere hendene til de som har stjålet, men det bør nyanseres noe, selv om koranen og hadith-ene postulerer at tyver bør få hendene eller fingrene kuttet av, så er det en rekke forutsetninger som må innfris for at en slik drastisk straff skal implementeres. (Blant annet må verdien være over en gitt sum, den skyldige må være sinnsfrisk, voksen, ikke sulte eller være i nød på annen måte, tyvgodset må være låst inn eller beskyttet) Det er vanligere at tyver får en bot eller fengselstraff. Altså kan man ikke dedusere at fravær av amputerte hender medfører at ingen stjeler, eller at slike drakoniske lover faktisk virker. Og nei, man vet åpenbart ikke hvorfor Bjørnar stjal disse brillene, men jeg forstår at folk spekulerer i kleptomani da det virker så fullstendig meningsløst, Moxnes har da penger nok, og alt å miste på slikt offentlig tyveri på flyplasser som er notorisk overvåket. Man begynner å snakke om kleptomani når trangen til å stjele blir patologisk, altså at det ikke lenger dreier seg om vinning, men om en opplevd u-kontrollerbar trang til selve handlingen, at objektet egentlig er uviktig.

Din opplevelse av egen identitet kan påvirkes av alle disse faktorene, om du føler deg gjenfødt hver dag med en påfølgende ulik opplevelse av deg selv vil du mest sannsynlig oppleve at identiteten din er i stadig endring. Noen beholder stort sett samme opplevelse av seg selv hele livet, andre endrer seg hyppigere. Noen har mer sammenhengende liv enn andre, dersom man fks. flykter og bosetter seg en ny plass, opplever at man hadde en annen legning enn det man tidligere trodde, opplever kjærlighet, mister kjærlighet, tar psykadelia, overlever en katastrofe, oppdager et talent, opplever suksess, blir kriminell, mobbes, diskrimineres, blir fattig, blir rik etc. Så innebærer det som regel at livet mister noe av denne sammenhengen man kanskje opplever dersom man ikke erfarer noen store endringer i løpet av livet, uten at det er gitt at dette fører til endring av identiteten din, samtidig som det ofte gjør det. Hvem folk føler at de ér er ganske subjektivt, og det virker som noen har bedre innsikt om identiteten deres stemmer overrens med hvordan andre opplever dem, uten at det egentlig har noen konsekvens for ens opplevde identitet, men i mange tilfeller vil det forenkle ens omgang med andre. Nøyaktig hva en sjel påstås å være varierer vel med tiden, men såvidt jeg forstår det er det mer snakk om en slags livskraft, det som puster liv inn i noe. Noen be-sjelet alt, andre var mer selektive med sjelen og tilskrev den tidvis kun til hvite europeere, det er så mange skoler av syn på sjel at det er vanskelig å konkretisere noe ytterligere, men identiteten skiller seg fra sjelen på den måten at den er din å oppleve og definere.

Det kommer helt ann på hva du legger i treffes, hvis du mener møtes/oppsøkes, så er det per definisjon ikke et åpent forhold, men en helt vanlig sosial begivenhet, folk møtes og treffes på tvers av kjønn hele tiden, uten at det nødvendigvis foreligger noe mer enn helt vanlig platonisk omgang, du vet, vennskap. Hvis du mener treffes som í utforske hverandre romantisk med intensjon om å innlede en seksuell relasjon, så er du ikke dermed i et åpent forhold, men opplever at den ene partneren i forholdet ikke har som intensjon å være trofast. Man må bli enige om å ha et åpent forhold, om den andre oppsøker andre med seksuelle/romantiske baktanker så er det snakk om utroskap, et forhold blir ikke automatisk åpent bare fordi noen trosser rammene som er satt.

Herregud så jævlig tungt dere har for det, hvorfor insistere på å bruke Great Replacement-teorien som utgangspunkt når dere ikke mener å referere til sammensvergelsen som er bakt inn i teorien, dere kan bare snakke om demografi og tendenser, så slipper dere å bli overrasket eller fornektene når man presenterer teorien i sin helhet, hva er vitsen, er det ren dumskap, eller er teoren bare forlokkende i orlyden sin? Grunnene til migrasjon er jo ingen hemmelighet, det er kun hvis man mistenkeliggjør alle som flytter på seg lenge nok til at man glemmer årsaken til deres bevegelse og det kanskje deretter begynner å gi mening at hvis de lenger har noen årsak for sin flukt, ikke flykter fra krig eller lidelse overhodet, men bare er brikker i erstattnings-elitens spill, for denne eliten har av en eller annen grunn mistet troen på sin egen befolkning og ser etter å bytte dem ut (for som alltid er jo disse andre, disse fremmede selvfølgelig ute etter å utrydde oss, erstatte oss, de er jo tross alt en invaderende styrke, en mørk masse, siden man glemte alle individene oppe i dette.)

Det er så perfekt hvordan det liksom er jeg som har et problem her. Ja, greit du ønsker en dame som aldri hadde noen mannlige venner i utgangspunktet, og aldri mente å tilfeldigvis få noen mannlige venner i løpet av livet sitt, for en vanlig holdning, og ikke kontrollerende eller rart i det hele tatt, my bad, nå sank det inn.

Så det handler ikke engang om noe, bare kontroll for kontrollens skyld, det høres jo drit-sunt og ikke-psykopatisk ut i det hele tatt. At et forhold ikke innebærer at de involverte ikke har sex med andre er ganske vanlig, klassisk monogami, men å kontrollere partneres omgangskrets og minimere bevegelsesfrihet uten noen forandledning enn bare fordi, virker meningsløst tyrannisk.