Atib Azzad

Men nå blir jo dette bare om min person, slik jeg advarte mot. Jeg antar du har et poeng som eksisterer utenfor mine subjektive meninger om dine spørsmål, så jeg foreslår at du bare fremfører det. Det er en apell fra meg til deg, hva så, hva betyr det for ditt poeng om jeg svarer på denne eller denne måten? Jeg synes ikke jeg legger på noe som ikke er til stedet, jeg gjør det ikke mer komplisert enn det ér, jeg peker på hvor komplisert det ér, som igjen fører oss til problemet med at du skal fremføre ditt poeng i intervju-form med meg, da vi vil bruke mye lenger tid på at du skal få et svar ut av meg som fører oss mot poenget jeg håper du forsøker å ankomme. Nei, det ville jeg ikke sagt var noen god målestokk. Jeg vet ikke hvordan man skal gå frem for å finne et svar alle kan si seg enige í, men jeg holder slike ting som frihet for mennesker som en verdi man bør være villig til å ofre livet for (i ytterste konsekvens). Nei, men jeg har ikke tatt på meg oppgaven om å sette sammen et slags aparat for å vurdere hvorvidt noe er en felles moralsk verdi, jeg bare svarte deg på spørsmålet om hvorvidt jeg, som individ, synes det er noen ting som er verdt å dø for å bevare, eller bekjempe, og har hele veien vært kritisk til om dette er en nyttig måte for deg å fremføre ditt poeng, da det antageligvis ikke har noen konsekvens for deg, eller ditt poeng, hva min subjektive mening om dette ér. Det er et komplisert spørsmål, men la oss bare svare ja, på det.. Fører det oss noe nærmere det du forsøker å si? Kanskje du bare skal si det du prøver på, uten å ta omveien om meg?

Kanskje jeg gjør det, kanskje ikke, det er jo ikke sånn at spørsmålene du stiller har ukompliserte svar. Demokratiet har ikke én enkel skapelsesfortelling, et av de mest kjente eksemplene på demokrati som følge av voldsbruk er den franske revolusjonen, hvor man kan hente frem eksempler både på en vellykket revolusjon, og en mislykket en. Kampen for at afro-Amerikanere skulle være beskrevet som mennesker med rettigheter rent juridisk i USA var også en voldelig én. Folk som er villig til å dø for en sak, er selvsagt like på den måten at begge er villig til å dø for en sak. Men i min bok er saken ganske avgjørende for hvorvidt jeg synes det er en verdifull ting. -Å dø for noens rett til å være mennesker på lik linje med alle andre, for å tvinge et land til å etterleve sin egen erklæring som hevder at all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. -Er i min bok noe temmelig annet enn å være villig til å dø for å vidreføre synet om disse menneskene som dyr, selv om det er riktig at begge er villig til å dø for en sak. Kanskje er begge deler like ytterliggående (jeg ville ikke sagt det), men hva så? Hvorvidt jeg er villig til å dø for en sak, er veldig kontekstavhengig, men i prinsippet; Ja, jeg mener det finnes en grense for hva man passivt skal finne seg í. Men hva så, poenget du forsøker å formidle handler vel om mer enn bare meg som subjektiv person, det er jo ikke nødvendigvis slik at mine betraktninger rundt dette fører deg noe nærmere poenget du vil frem til? Kanskje er det mer effektivt å bare fremføre det du vil si, og hoppe over denne pedagogiske spørsmåls-teknikken? Jeg lover å forsøke å lese og forstå likevel.

Man liker jo å tro man ville gjort motstand mot overgrep/fascisme/totalitære bevegelser osv. Mennesker liker å tenke på seg selv som moralsk i noen grad. Problemet er jo at disse som hever hånden for Hitler, er at de også har et slikt syn på seg selv, og sin delaktighet (ikke medregnet problematikken som knytter seg til hvor informert befolkningen var om Naziregimets faktiske ideologi kontra hvilken fortelling regime fortalte borgerne om seg selv). For å svare personlig på spørsmålet ditt (selv om du ikke spør meg) vil jeg jo gjerne se på meg selv som noen som arbeider for å kunne være en slik person som hen på bildet (gitt at bildet illustrerer noen som nekter å delta på en fascistisk massebevegelse, og ikke bare noen som er sliten i armen), samtidig som jeg annerkjenner at det er lettere sagt enn gjort, at det å befinne seg i midten av en slik psykose som det såkalte tredje riket vár, gjør det vanskelig å plassere seg og sin moral. Selv om jødehat i seg selv er en stygg nok holdning (som var utbredt over hele Europa), tror jeg ikke disse andre på bildet tenker på seg selv som delaktige i noe nedrig, men har forestillinger om dette som noe naturlig og godt (godt hjulpet av propagandaen de ble fóret). Nå som jeg har svart deg, kan du kanskje fortelle litt om hva du ville oppnå med å stille det, hva er det du vil frem til med å stille dette spørsmålet?

Jeg har ikke sett serien, men antar det siktes til incel mer som en tenkt identitetsmarkør fremfor den rent kliniske betydningen av ordet. At gutten er preget av TikTok mannosfære-surr i en Andrew Tate-tradisjon, fremfor en nøytral vurdering av guttens jomfrustatus og hvorvidt det er frivillig, som egentlig sjeldent er det man sikter til hvis man bruker beskrivelsen incel.

Men hen snakker jo om hvilken anledning butikken/butikkansatte har, det er helt irrelevant for hens innlegg at du kommer med en kommentar om politiet (selv om du er inne på noe når det kommer til profilering). Politiet har åpenbart langt større handlingsrom ovenfor borgerne enn en butikkansatt. Også tar de seg i flere tilfeller anledninger de kanskje ikke hadde, men igjen, skjelig mistanke kan være så mangt.

Ingen her har tatt til orde for det.

Det later ikke til at du lykkes med å lese posten min fullgodt. Jeg snakker om at USA ikke startet som noe godt demokrati når et stort segment av menneskene som bodde der var uten stemmerett. Hvorfor det? Som et tilegg til en annen post som hevdet USA startet demokrati. Hvorfor det? For å oppmuntre til litt refleksjon rundt konseptet USA som demokrati. Hvorfor det? Fordi det er lett å bli preget av USA's egen retorikk om seg selv som en demokratisk demokratispreder, når de i realiteten er et flawed democracy (også under Biden) og har en historie med å motarbeide demokratiske bevegelser i andre land. Jeg mener ikke dermed å frata USA sine meritter, men oppmuntrer til å dykke litt dypere i denne materien, demokratiet i USA har vært utsatt i lengre tid. Selv om Donald Trump er en føkkings katastrofe er problemet eldre enn han. [...]Backsliding in the 21st century has been discussed as largely a Republican-led phenomenon, with particular emphasis placed on the administrations of Donald Trump. Frequently cited possible drivers include decisions made by the Supreme Court (especially those regarding money in politics and gerrymandering), attempts at election subversion, the concentration of political power, and a growing interest in political violence and white identity politics. Some have linked the war on terror and the Iraq War as enabling later democratic backsliding under the first Trump administration. Political scientists including Wendy Brown and H.A. Giroux argued that the United States has been de-democratizing since the 1980s because of neoconservatism and neoliberalism. Aziz Huq and Behrouz Alikhani cited the growing political influence of the wealthy and global corporations with the loosening of campaign finance laws, especially the Citizens United Supreme Court decision Huq also cited the inadequate democratization of national institutions since 1787. Levitsky and Ziblatt agree, finding 2016-2021 to be a period of democratic backsliding due largely to the inability to reform minoritarian institutions like the Electoral College and Senate that enabled reactionary xenophobic candidates to win office much more easily than in other democracies that had successfully reformed their institutions in the 20th century to be more representative

Det er mulig hun ville spørre om noe annet, men det virket urelatert til min post, som svarte til en post som snakket om at USA startet demokrati, som er en sannhet som tåler å utbroderes, jeg bare påpekte at det er temmelig udemokratisk om en stor del av befolkningen er uten stemmerett. (stemmeretten idag er også utsatt, selv om det selvsagt er bra at den er nedskrevet, og det 24 lovstillegget lagt til, men det er problemer idag også, blant annet Gerrymandering som Apathy peker på over meg) Hvis Tussi ville si noe om USA i forbindelse med Norge idag, synes jeg hun bare skal gjøre det, men det virker på siden av hva jeg forsøkte formulere, uten at jeg kan vite det, jeg vet ikke hva hun ville frem til, kanskje du har en idé?

Jada, jeg har ikke anklaget deg for å spekulere, i alle fall ikke for å være avsender av teorien til kremt. Dette begynner derimot å ligne på spekulasjoner. Hva vet du egentlig om hva slags varighet disse opplevelsene gir? Såvidt jeg vet, vet vi heller ikke hvorfor sønnen bor relativt nærme faren, det er vel heller ikke nødvendigvis slik at han mener å kutte ut faren deres fra livet sitt, selv om de mener han har beveget seg over en grense. At penger og energi har gått inn i treningen fra alles kant er naturlig, det er ikke derimot naturlig å dermed konkludere at de involverte har kokt opp en sak for PR og penger (slik Kremt antyder) de aller fleste foreldrerelasjonner innebærer at man ofrer tid og energi på barna sine, det gir en ingen større rett til å innføre sanksjoner dersom ens egne ønsker for barna ikke blir slik man hadde tenkt seg. Det er sannsynligvis belastende for alle parter å få denne saken offentlig. Men rettsvesenet skal ikke straffe noen hardere for å sette eksempel, eller fordi de er offentlige personer.

Det er ikke standard prosedyre, det finnes noen smerteteknikker politiet mener det er legitimt å benytte, men det er ikke standard prosedyre å gjøre det så lenge som Chauvin gjorde, eller når den arresterte ligger på magen i håndhjern og ikke utgjør noen risiko. Å sitere en enkeltside uten kontekst, er heller ikke noe godt bevis, særlig ikke når det konteksten er at den motstående siden etablerer at Floyd døde som følge av brutalitet fra politiets side. Man kan heller ikke ta utgangspunkt i at den laveste rapporterte dosen av fentanyl som ga overdose, er veiledende for George Floyd som hevdes å ti ganger den dosen (eller lignende), det at en regelmessig bruker har en mye høyere forekomst av fentanyl, enn den laveste registrerte dosen (en så lav dose at det sannsynligvis dreier seg om et barn e.l), er overhodet ikke det samme som å dø av overdose. Rettssaken gransket selvfølgelig dette grundig, hadde det vært noe legitimitet i disse argumentene hadde de selvsagt blitt vektet, særlig siden det var hele strategien til forsvaret. Dr Martin Tobin, en intensivmedisinsk doktor sa seg enig med dr. Baker [my opinion remains unchanged: it’s what I put on the death certificate last June (holds and compression by police officers.)] i sitt vitnemål: Any healthy person subjected to Floyd’s circumstances would have died. Lack of oxygen is what killed George Floyd. Under rettssaken mot Chauvin, fikk aktoratet forbud mot å ta opp en tidligere sak hvor Chauvin slo en fjortenåring til blods (så han måtte sys) med lommelykt i hodet, og satt på ham med kneet til tross for protester om at han ikke fikk puste, slik at Chauvin ikke skulle dømmes på bakrgunn av tidligere lignende saker, eller for å være særlig aggressiv og hensynsløs mot visse hudfarger, noe alle hans 18 klager og embedsbrudd bærer preg av. Er det Ben Shapiro som forsøker innbille deg dette tullet? Har du reflektert over hvordan man forsøker å snu en ganske opplagt sak om politivold mot svarte i USA til å bli et eksempel på hvordan hvite folk er de som egentlig forfølges? At selv ikke en av de best gjenomgåtte og dokumenterte eksemplene på overdreven politibrutalitet mot svarte Amerikanere godtas som bevis, selv ikke etter det er behandlet i rettsvesenet hvis eneste jobb er å gjennomgå bevisene, aksepteres, nei hele det juridiske apperatet, vitner, leger, politibetjenter, lyver, alt for å forfølge den hvite mannen. Hvem er det egentlig som lider av forfølgelsesvanvidd, og hvem går det utover?

Sånn apropos det å anklage noen for å hoppe videre og ignorere vanskelige svar, har du vel selv noen innlegg som du elegant ignorerte for å returnere til gjentagelser av gamle slitte fraser. Morsomt også at du er så selvsikker i din sak på at en ny bruker som kritiserer argumentene dine, er nødt til å være en eller annen form for alliert (eller samme person) med en annen bruker som heller ikke er så imponert. Occams barberblad burde kanskje bare fortelle deg at poengene ikke er så fabel-aktige at de er hevet over kritikk?

Det er veldig lett å kaste ut spekulasjoner om at folk egentlig har hemmelige, slemme, motiver. Dersom disse slemme hemmelige motivene skulle vise seg å stemme, så sier det selvsagt noe, eller mye, om de involverte. Men frem til da får man vel forholde seg til saken slik den legges frem, da den fremstillte versjonen svarer fullgodt på hvorfor noen skulle ønske å gå til søksmål. Å offentlig fabrikere en falsk rettssak mot sin egen far for PR, og penger, er ikke forbeholdt vanlig menneskelig oppførsel, og bør således ikke gis troverdighet sånn helt uten videre.

Det er ikke så veldig kjent, men på 1500-tallet ble mennesker fraktet fra et kontinent man kaller Afrika, til et annet kontinent som kalles Amerika. Etter slaveriet opphørte (det kan argumenteres at det varte helt opp til 1941) måtte disse menneskene må jobbe for rettigheter og anledning til å stemme frem til 1965, uten at det er uproblematisk idag heller.

Skape, er godt ordvalg, siden dette vrengebildet de insisterer på ikke eksisterer. Det virker som denne idéen rundt en venstreside som omfavner Islam er tuftet på at ikke venstresiden har den diskusjonen om Islam som ønskes (av disse som perpetuerer løgner om en innbilt venstreside), henholdsvis; FÅ DEM UT, men at man diskuterer med et premiss om at man kan forstå og leve sammen, og ikke utifra en forhåndsbestemt konklusjon om at disse folkene ikke er forenelig med disse folkene, osv. Mye av grunnen til at kritikken av kristendommen synes annerledes er at man forstod hva man kritiserte, og at diskusjonen ikke baserte seg på at kristne måtte assimilere med ateister, eller miste retten til å oppholde seg i landet. Fks. er det helt åpenbart for dem som besøker arrangementer og foredrag på bibliotekene at kritikk og bekymring rundt deler av dagens muslimske kultur er noe også venstresiden inngår med, men kanskje på en måte som føles illegitim for disse som er så avhengig av å bygge retorikken sin rundt en oppfunnet fiende på venstresiden. Tankesmiene minotenk, agenda, og civita, har i vår holdt samtaler med titlene; Polarisering – er det så farlig da? (13. februar), Den politiske kjønnskrigen (6. mars), Det store vi, en utopi? (1. april) på Deichman bjørvika.

Altså, jeg kan jo ikke vite, men synes Matrix-oppfølgerne absolutt bærer preg av samme skapere, men at det er veldig stor forskjell på en film de har brukt halve livet på å tenke opp, og to filmer hvor studioene vil ha resten av de løse trådene i dette unverset samlet sammen på noen år. Jeg synes det er noen spennende idéer i oppfølgerne men at de er håpløs forvirrende forklart, for dekontrueringen av hvordan en revolusjon behandles i systemet den gjør opprør mot, og at systemet er bygget rundt en viss forekomst av trygge revolusjoner, og hvordan opprøret igjen lykkes i å bevege seg utenfor disse forventede rammene og skape faktisk varig endring, er jo fascinerende konsepter, men ikke slik de fremstilles i oppfølgerfilmene. Action-sekvensene er ganske kule da. Og personlig synes jeg, som sagt, at avtrykket til Wachowski-søsterne er såpass gjenkjennelig og tydelig at jeg heller ville spekulert i at det er den korte tiden mellom utvikling til filmpremiere, som saboterte for oppfølgerne. Den fjerde filmen er såpass rar og tilsynelatende irritert på omstendighetene at jeg ikke ville beskrevet den som dårlig, men at ønsket til Lana var temmelig annerledes fra hva publikum ønsket filmen skulle være.

Dette synes kanskje voldsomt pedantisk, men man kan spørre seg hvorvidt det er et demokrati når et helt segment av befolkningen ikke hadde stemmerett (eller frihet, eller rettigheter). Jeg mener ikke å undergrave hva USA's rolle når det kommer til moderne vestlig demokrati, men tror man gjør en bjørnestjeneste mot demokratiets prinsipper dersom man uten videre godtar USA's voldsomme retorikk rundt deres demokrati og demokratispredning, som ofte innebar å delta på kupp av folkevalgte representanter (ikke så veldig demokratisk), for ikke å snakke om den økonomiske ulikheten som dyrkes i de forente stater, en svært udemokratisk tendens. David Graeber foreslår i sin bok; The Democracy Project : a history, a crisis, a movement (en apell til å styrke og dyrke demokratiet i USA) at: Democratic assemblies are as old as the human species and are found throughout human history, but up until the nineteenth century, major political figures have largely opposed democracy. David Graeber foreslår videre i en Guardian artikkel at: Forms of democracy occurred organically in societies around the world that had no contact with each other. Demokrati er en grasrotbevegelse, nettop fordi det er så viktig for massene å ha en stemme, et alternativ til den hierarkiske tenkningen vi finner i monarkier, totalitære regimer, oligarkier, osv. Og vi bør passe oss for å la USA definere hva demokrati ér og sin rolle í den, uten at jeg, som sagt, forsøker å nedspille nasjonens rolle i demokratiskapning, der den fortjenes.

Denne grafen var så dum at jeg måtte finne ut hvor den kom fra, såvidt jeg kan se tilhører den enten en side som kaller seg fakta 360 med overskriften det finnes ingen klimakrise, eller liberalistene på twitter. Også er det ikke sånn at hvis folk ikke inngår med tesen din, at du dermed burde annse den som validert. En mindre selvgod tolkning kunne vært at tesen er såpass dårlig og røper såpass svak innsikt at det synes som tidstyveri å skulle inngå med deg og den. I min bok er noen som støtter ideologier verre enn nazisme, slik grafen din fremstiller det, fiender av menneskeverd og frihet, og jeg ville advart deg om at dersom du fristes til å plassere en hel politisk akse på et så mørkt sted, er det kanskje du som er blitt radikalisert. Jeg kunne sikkert forsøkt å forklare mer om forskjellen mellom Stalinisme som styresett og prinsippet rundt arbeidereide produksjonsmidler, men noe forteller meg at du ikke er så interessert i å høre på slikt, det vil vel bare oppleves som verre enn nazismen-apologi.

Ja, nei, jeg har som sagt bare all kunnskapen min ut av en relativt tynn bok som jeg i utgangspunktet antagelig ikke hadde lest om jeg visste det dreide seg om Norsk landbrukspolitikk, jeg trodde det var veganerpropaganda i en eller annen form. Men boken kan både være avleggs og/eller uriktig, selv om jeg synes den fremstod tilitsvekkende. Jeg synes det er frustrerende at det tilsynelatende mangler en grunnleggende enighet når denne diskusjonen tas offentlig, at samtalen synes å bære preg av veldig forskjellig forståelse av tematikken. Ja, det har du rett í, min forståelse av dette er temmelig enkel, så jeg har nok lett for å male for snevre bilder. Men det ser ut som framtiden i våre hender prøver å svare på spørsmålet ditt: [...]I fjor regnet Norges Bondelag på hvor prisstigningen i butikken blir av. Fra sommeren 2023 til sommeren 2024 hadde prisen på storfekjøtt økt med 13 kroner. Bøndene fikk ikke en krone av prisstigningen. Bonden fikk faktisk fem kroner mindre per kilo kjøtt. Hvordan er det mulig? Bransjen sier at det er mange i verdikjeden som skal ha sin del av kaka. Dagligvarekjedene er preget av en vanvittig maktkonsentrasjon, og Norgesgruppen eier både grossistleddet og distribusjonsleddet, som sørger for at pengene ender opp på riktig sted. [...]I årene framover er vi nødt til å øke den norske grøntproduksjonen, av hensyn til klima, folkehelsa og beredskap. Bondeinntekten er ikke er del av dette regnestykket. Det er selve kjernen. For å gjøre det mulig å være bonde i Norge, må vi ta grep om maktkonsentrasjonen i matbransjen. Bønder må få bedre betalt og mer forutsigbarhet dersom vi skal lykkes med å øke selvforsyningen og produsere mat på norske ressurser. Dagligvarekjedene må vise at de vil satse på norsk mat. Spørsmålet er om dagligvarebransjen er villig til å ta sin del av samfunnsansvaret, eller om det er kontobalansen til Runar Hollevik & Co. som er viktigst. Jeg registrerer at flere snakker om å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet for å fikse dette problemet, men jeg er redd vi da bare mister kontroll over produksjonen vår i bytte mot billigere varer. Og jeg som ønsker meg best mulig dyrevelferd, minst mulig kraftfor, antibiotika, og kunstgjødsel, tror vi får langt mindre kontroll over disse aspektene dersom vi importerer og bonden må konkurrere med alle.

Hva menes med det tenkende dyret? Jeg har sett det er populært i noen kristne kretser å omtale FN slik, men FN er vel bare rundt 80 år gammelt. Er det industrialiseringen? Da forstår jeg ikke hvordan det kan knyttes til det som kalles flokkdyrs-moral, særlig ikke som en endring fra en tidligere tilstand, da mennesket ér et flokkdyr, og industrialiseringen slik vi kjenner den belønner individene fremfor flokken.

Altså, hvis rettssystemet er så korrupt som dere skal ha det til, hver gang en dom ikke havner i deres favør så må jo staten være langt ute å kjøre, rettsvesenet må da sies å være en hjørnesten eller bærebjelke ved en fungerende stat. Forøvrig havner Norge for niende år på rad på andre plass når det kommer til rettssikkerhet globalt. Samtidig så er det vel ingenting i veien for å lenestolserklære World Justice Project som korrupt, når man allerede har gjort det med rettsvesenet.

Ikke noe sted har avsender skrevet ekstrem, hen sa de var tilknyttet MAGA-bevegelsen, og var høyrevridd. Det er vel ingen hemmelighet at Ben Shapiro og hans kolleger i Daily Wire har formidlet saker som har bidratt til verdensbildet Trump ønsker å fremstille. Jeg ville ikke protestert dersom brukeren hadde beskrevet Ben Shapiro som ekstrem, det er nok av idiotiske saker Ben har brukt plattformen sin for å fronte, seneste eksempelet i rekken av idiotiske påfunn, er å forsøket på å få Trump til å løslate Derek Chauvin, konstabelen dømt for drapet på George Floyd. Det er ikke fornuftig å være så hårsår over et eksempel på politivold mot svarte mennesker som er filmet og bevist i en rettsal, at man aktivt jobber for at de involverte ikke skal få noen konsekvenser.

Kanskje dette er feil, men jeg tror ikke du finner en liste over regler for når noe betegnes som en glipp, og når det havner over grensen, at kontekst har alt å si for hvordan fks. et slag tolkes. At det ikke finnes noen åpenbare parametere utover de grensene som egentlig er ganske tydelige når man tenker litt dypere på det. Det er selvsagt ikke greit å slå noen andre, men hvis det skjer som følge av selvforsvar eller i forbindelse med en eller annen ekstraordinært stressende situasjon er det mer formildende enn hvis det inngår i et mønster av gjentatte slag, eller er brukt for som et psykisk virkemiddel for å etablere dominans eller kontroll, etc. Som sagt, kan det hende jeg tar helt feil og det er etablert en eller annen målbar instruksjonsliste for dette, men jeg tror slike situasjoner må vurderes med skjønn, siden alle slike situasjoner har sin egen unikhet. Eller det er ikke sikkert, kanskje er de temmelig lignende mange av sakene, men jeg tror likevel slike ting må sees i kontekst for å gi mening.

Jeg synes ikke dere snakker om annet?

Noen har spurt en gresk historiker om dette sitatet, jeg synes de ga et interessant og utfyllende svar, kanskje noe å ta med seg videre hvis du uten videre føler for å lene deg på en slik aforisme. [...]The first question is, of course, impossible to answer. What does it mean for times to be hard, for men to be strong, or their opposites? Can such things be quantified? Is there a way to assess whether a specific group of men is strong or weak (and can we say this for all men across entire societies)? Is it possible to say that an entire period of history qualifies as good times or hard times (and for whom)? In reality these words don't mean anything; they only work if we look at historical societies through vague and shallow impressions. They serve to paint stereotypes with the broadest possible brush, and to reinforce a moral interpretation of history that will not be distracted by facts. Any serious look at a specific case will show that they are simply not workable categories. But even if we pretend that we could agree on solid definitions, it's easy to see that the theory makes no sense. "Hard times create strong men" - well, unless the hardness of the times comes from famine, natural disasters, disease, or foreign invasion, in which case it is more likely to create weakened and desperate men (and women). "Strong men create good times" - good times for whom? If we are to understand this phrase in its Greco-Roman sense, strong men conquer, subjecting others to their will. Are these good times? Are they good even for the conqueror, who faces the horrors of aggressive war and the constant threat of rebellion? "Good times create weak men" - tell it to any of the human beings alive today who are taller and healthier and live longer than men in hard times past. Besides, in many ancient societies the leisure class provided the warriors, which implies that times of prosperity should result in a larger class of trained fighters, not a smaller or weaker one. "Weak men create hard times" - this one doesn't even sound logical. Do the weak men generate hard times by design? Why would they do this? Or is the implication that they do so inadvertently - but if so, aren't hard times more simply the direct result of good times? And given the list of "hard times" I gave earlier, how many of them could be prevented by a generation of "strong" men? The only way this philosophy can draw people in is through oversimplification and through the appearance of making sense. To do so, it appeals only to particular perspectives and common narratives of history. [...]The only way that the aphorism explains history is by reinforcing confirmation bias - by seeming to confirm what we already believe about the state of the world and the causes behind it. Only those worried about a perceived crisis in masculinity are likely to care about the notion of "weak men" and what trouble they might cause. Only those who wish to see themselves or specific others as "strong men" are likely to believe that the mere existence of such men will bring about a better world. This has nothing to do with history and everything with stereotypes, prejudice and bias. It started as a baseless morality tale, and that is what it still is.

Jeg tror det er viktig å være bevisst hvordan det er mye lettere å rive ned enn å bygge opp, det kreves mye mer kjærlighet om man skal lykkes i å utfordre hat, alle destruktive krefter er langt mer effektive enn de oppbyggende. Det er mye enklere å foreslå en enkel, men egoistisk eller falsk løsning, enn det er å gå til roten av et problem og fikse den. Uten at det nødvendigvis sier noe om menneskets natur, men mer om dynamikken mellom positive og negative ting. Man ser jo hvordan informasjon og kunnskap lider, i møte med verdens lateste misinformasjon.