Atib Azzad

Denne tematikken ble godt belyst i boken en nasjon av kjøtthoder, det er ganske hårreisende igrunn, vi betaler for bondens subsidiering slik at kjøpmennene kan kjøpe varene billig, deretter betaler vi det kjøpmannen har lagt på varen når den selges ut av butikken. Vi betaler altså to ganger for samme produkt, én gang for å gjøre den billigere for kjøpmannen, én gang til etter kjøpmannen har gjort det dyrere. Det dummeste med dette er at det bare er lukrativt for kjøpmannen, borgerne og bonden sitter med skjegget i postkassa. Når det er sagt, er jo også billig kjøtt et følge av subsidiering, 94% av landbrukssubsidiene gikk til produksjon av kjøtt egg og melk i 2019, vi betaler likevel prisen, bare over skatten, det var altså også politisk før, at prisen var som den var. Ingen liker en bitter veganer, så jeg forsøker å ungå å havne i der, men det hender jeg har stusset når prisen på en stor pakke sommerkoteletter er billigere enn en pakke poteter, når energibehovet og produksjonskostnadene er så ulikt.

En avgjørende forskjell mellom eksempelet ditt og matserveringen i barnehager og fritidstilbud, er at de serverer noe alle kan spise. Man behøver ikke være vegetarianer for å ikke inkludere kjøtt i hvert eneste måltid, og er det ikke nok å servere barnet kjøtt til alle måltidene utenfor barnehagen, ja, da får man sende med en matpakke.

Jeg har aldri satt meg inn i denne Brand-karakteren, så jeg skal ikke mene for mye om egenheten i denne saken, men her er en informativ artikkel om hva som kreves for å legge frem slike trakasseringsanklager. https://theconversation.com/russell-brand-investigation-what-good-journalists-should-have-to-go-through-to-report-sexual-assault-allegations-213815#:~:text=But for the journalists at,reporting%2C investigating and fact checking The Sunday Times said reporters were working on the investigation since 2019. As part of any investigation of this nature, media regulators set out guidelines around how ethical journalism should be conducted in their codes of practice. The Independent Press Standards Organisation’s editor’s code of practice – to which The Times and Sunday Times have signed up – says journalists must keep an “audit trail” of evidence gathered. The Ofcom broadcasting code has a similar provision. The journalists in the Brand investigation reportedly interviewed “hundreds” of sources including friends and relatives of the alleged victims, comedians, TV and film executives, taxi drivers and therapists. It has been reported that accusers undertook lengthy interviews and provided information intended to corroborate the allegations.

Er dette noe samfunnet legger opp til da? Hvis det ikke er for dypt borret inn i hans eget hode kan vel dere som kompiser hjelpe ham til å innse hvilken tåpelig idé han har laget seg, flaut å sitte på buss? Det må være noe av det dummeste jeg har hørt.

Jeg husker jeg foreslo dette da jeg jobbet i barnehage. Vi hadde kjøkken, men måtte rullere mellom de ansatte for å lage eller forberede maten, man måtte alltid lage tre versjoner av alt, brød med leverpostei, brød med kjøtt som ikke var svin, brød uten kjøtt, gryte med pølser smør og melk, gryte uten pølser med smør og melk, gryte uten pølser smør og melk, utrolig dårlig bruk av tid i en allerede presset arbeidsdag, hvorfor kan vi ikke bare lage mat som alle kan spise, spurte jeg. Kudos til kommunen for å spare tid og penger. Dersom man skal hisse seg opp over dette må man være av den oppfattningen at et eneste måltid uten kjøtt er dårlig, noe som er helt absurd.

Jeg trodde vi snakket om Tyskland.. At den totale mengden Syrere som flyktet ble redusert etter at de som kunne flykte gjorde akkurat det, er jo ikke særlig oppsiktsvekkende. Statista er heller ikke noen obskur side, men nok om det. Kan du dokumentere dette med 35% Syrere, og gjerne også hva du mente å antyde med at Det fremstår som om det innebærer noe løgn-aktig, som om de som flyktet til landet ikke egentlig hadde krav på opphold. Men jeg skal ikke legge ord i munnen din, bare forklar meg hva du forsøker å si. Nå er vi vel ganske langt fra utgangspunktet, og det er bare fint at du vil snakke løst og fast om hva som helst, men jeg vet ikke om jeg har stamina eller interesse til å bli med særlig mye lenger. Jeg tror man kunne oppnådd mye mer dersom man samlet seg om en kritikk av krig, sult og ressursfordeling som et systemisk problem, korrupsjon, menneskerettighetsbrudd, utnyttelse, og forfølgelse, fremfor å kritisere følgene av det, jeg tror det kunne samlet veldig mange uenige stemmer og kanskje dannet et stort nok press til å ha effekt. Norge er ikke langt over bristepunktet, og jeg kjøper heller ikke premisset om at det er ghettodannelse, men mange land som grenser til konfliktlandene; Hvor de aller fleste; 70% flykter til, og 76% av de som flykter forbi der igjen, havner i lav- og mellom-inntektsland som ofte også er kriseområder, -de er nok på bristepunktet, det skulle la seg gjøre å plassere disse menneskene dersom alle bidro i større grad, situasjonen i leirene rundt ved middelhavet er helt u-holdbare. Jeg tror vel tiden er forbi til at vi kan blåse i resten av verdens lidelser og kun bry seg om seg selv, ikke bare på grunn av etikk, men også fordi problemene bare vokser dersom ingen hjelper til. Men ja, en større innsatsvilje for å hindre at slike situasjoner oppstår synes som det mest løsningsorienterte, all den tid det er i menneskets natur å ønske seg en fremtid for sine barn. Men innvandrere er jo en mangefasettert gruppe er det jeg sier, det gir ikke mening å sette en samlet mengde innvandrere opp mot nordmenn, da de utgjør mindre grupper seg i mellom, de kan ikke samles som en enhet, da de verken deler mål, tro, skikk, kultur, tanker, intensjoner etc. Deres kultur er nok under større press i møte med Norge, enn kulturen som allerede er her.

Det slutter ikke å forbause meg hvordan man bare kan lire av seg totale usannheter helt helt uten belegg, helt uten skam. [...] By the end of 2020, there was a total of 26.4 million refugees globally, with 20.7 million under UNHCR’s mandate and 5.7 million refugees registered by the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA) in the Near East. 36 The total number of refugees is the highest on record, although the annual rate of growth has slowed since 2012. There were also approximately 4.1 million people seeking international protection and awaiting determination of their refugee status, referred to as asylum seekers. [...] At the end of 2020, those under 18 years of age constituted around 38 per cent of the refugee population (8 million of the 20.7 million refugees under UNHCR’s mandate). Unaccompanied and separated children (UASC) lodged an estimated 21,000 individual asylum applications in 2020, a decrease from the previous year’s 25,000. As outlined in previous reports, unresolved or renewed conflict dynamics in key countries contributed significantly to current figures and trends. Of the refugees under UNHCR’s mandate at the end of 2020, the top 10 countries of origin – the Syrian Arab Republic, Afghanistan, South Sudan, Myanmar, the Democratic Republic of the Congo, Somalia, the Sudan, the Central African Republic, Eritrea and Burundi – accounted for more than 80 per cent of the total refugee population. Many of these countries have been among the top origins of refugees for at least seven years. Dersom det skal gi mening at befolkningen erstattes trenger man at gruppene består av hvite og ikke-hvite, da folkene som migrerer overhodet ikke er en uniform gruppe, og egentlig vil utgjøre små minoritetsgrupper dersom man ikke henfaller til grupperinger basert på hudfarge. Avhengig av hva man legger i definisjonen vil jo barna deres, eller evt. deres barns barn, eller barns barns barn på et tidspunkt også regnes som Norske (gitt at man ikke avgrenser norskhet til å dreie seg om hvit hudfarge).

Det blir fort et spørsmål om lovlighet, man har forpliktet seg til visse avtaler og disse menneskene har visse rettigheter. Jeg sier ikke at holdninger og signaler ikke har konsekvenser, men når man flykter fra krig og risikerer livet så har det mindre å si hvilke holdninger som figurerer. Dersom man ikke er fult så desperat vil selvsagt utsagn, holdninger og strømninger kunne påvirke mer.

Dersom rene holdninger skulle ha noe å si for flyktningstrømmen så skulle man jo se en reduksjon som følge av økt hatkriminalitet. Også ser man heller ikke en reduksjon i antallet umiddelbart etter 2015. Det som skjøt fart, eller førte til flyktningstrømmen var hovedsakelig krigen i Syra. Det var hovedsakelig Syrere som flyktet og ble tatt i mot i Tyskland, dersom det stemmer (du kan godt underbygge påstandene dine) at disse totalt sett utgjorde 35% av innvandringen, medfører det ikke riktighet å antyde at det kom andre folk og utnyttet situasjonen, dersom det stemmer at 360 000 Syrere utgjorde 35% av netto innvandring til Tyskland i 2015, er det fordi annen innvandring (ikke flyktninger) utgjør så stor andel.

Milliardfinansierte marine-blokkader vil selvsagt ha en effekt, og man skulle tro det samme om operasjoner rettet mot smuglerne som fører båtene (selv om det ikke hadde stor effekt), samt grensekontroll, gjerder, etc. Jeg sier ikke at ingenting vil endre metode, antall, eller retning, jeg bare tror ikke holdningskampanjer innad i mottakslandet har noen stor effekt på det totale antallet (så stor at man kan tilskrive endringer i antall fra måned til måned til dette), selv om det har masse å si for individene som enten ønskes velkommen eller får dårligere behandling. Jeg kan ikke se at du klarer å dokumentere dette heller, til tross for at du studerte dette ekstremt nøye i to år. Dersom tesen din skulle være riktig, at holdninger i befolkningen sender så sterke signaler til flyktninger at man kan måle det i reduksjon av tall fra måned til måned, skulle vel denne grafen sett helt annerledes ut? Jeg tar også utgangspunkt i at du mener signaler som som kommer til utrykk gjennom holdninger (siden du brukte refugees-welcome som eksempel (uten å antyde at nevnte organisasjon ikke gjør betydningsfullt arbeid)), ikke konkrete tiltak og aktiv politikk, for det har selvsagt konsekvenser om man fks. ser bort i fra Dublin-forordningen, lukker eller åpner grenser etc. Men det er jo ganske selvsagt, og åpenbart.

Ifølge analysen til Czaika og de Haas har migrasjon holdt seg nokså stabilt på 3% av verdens befolkning siden andre verdenskrig, hvor de flykter til har selvsagt endret seg, samtidig som ca 70% aldri flykter forbi nabolandet, 76% av alle på flukt som har krysset en grense til et naboland befinner seg i lav- og mellominntektsland, og mange av disse landene er også kriseområder. I 2015 ble rekordmange drevet på flukt som følge av krigen i Syria, tusenvis døde underveis, det er ganske navlebeskuende å tro livsfaren man utsetter seg for ved en slik reise ville veie tyngere enn et ord som velkommen eller forsvinn, slike ord endrer jo heller ikke Norges forpliktelser i forbindelse med FN's menneskerettighetskonvensjon, eller regelverkene innad i Norge. Frivilliginnsatsen har selvsagt den konsekvensen at det forenkler deler av prosessen som ville vært vanskeligere med færre folk, men den har ingen konsekvens for konflikten i Syria og antallet folk som drives på flukt, jeg vil gjerne se dokumentasjon på at holdninger i mottakerlandet skal ha avgjørende konsekvenser for fluktueringen av flyktningstrømen fra måned til måned.

Dersom livsfare skulle hindret mennesker fra å søke bedre liv for seg og sine barn, ville det allerede stoppet, flyktninger skytes og drepes hele tiden, i tilegg til å risikere livet på alle andre måter, bare i år har det druknet rundt 2000 flyktninger i middelhavet, at greske kystvakter ikke ville hjelpe de som var i ferd med å drukne fra Adriana er ikke et signal som har stoppet folk på flukt, dersom det skulle være avskrekkende at det var en livsfarlig og fryktelig reise, så ville den aldri begynt i utgangspunktet.

Ok, det forteller jo ingenting, men jeg vil jo heller ikke at du utleverer hvis du ikke er komfortabel med det. Trist å høre at du har opplevd noe slikt, du har min medfølelse.

Hvordan føler du at det påvirket livet ditt videre? Det ville jo fks. ikke vært rart om du følte mindre tillit til autoriteter, hadde lavere følelse av trygghet etc.

Jeg tror man har mye å vinne på å se etter løsninger utenfor individene og heller i fellesskapet, holdningskampanjer som har fungert for å redusere mobbing, innebærer at flertallet deler konsensus om at mobbingen ikke er akseptabel. Det er selvsagt ikke dekkende for hele problemstillingen, men om man lykkes med å lage et miljø som aktivt motarbeider mobbe-kultur så er problemet mindre utbredt, etterfulgt av en ny problemstilling hvor mobberen kan oppleve å bli kraftig marginalisert, men da er utfordringen atferd, ikke at individer trakasseres bare for å være seg selv, atferd kan endres.

Det var et problem på 70-90-tallet også, men kanskje mer som systemiske problemer med den totale mengden og avfallshåndtering på kommunalt og statlig nivå. https://bristolwastecompany.co.uk/history-of-litter/ It’s no coincidence that litter was first seen as a national problem in the mid-1950s, just as our domestic manufacturing industry began to bounce back after the Second World War. The mass production of disposable goods also produced a growing mountain of waste. In 1957, The Times newspaper complained about ‘litter by the tonne’. In 1958, we had the first Litter Act. Mass consumerism was an unstoppable trend, and so it seemed, was litter. https://no.wikipedia.org/wiki/Avfall#1950–2000:_Vekst_og_velstand_eller_bruk_og_kast Etter andre verdenskrig kom en periode med materiellmangel, men så kom en massiv økning i forbruket på 50- og 60-tallet. [...]Med det nye forbrukersamfunnet kom nye problemstillinger. Folk byttet ut ting oftere enn før, og kastet mye mer. Dette gjorde at søppelkassene ble for små, og førte blant annet til at de første loppemarkedene dukket opp. Avfallet havnet stort sett på fyllinger, men mye avfall ble også bare dumpet i skråninger, skogholt, bekkefar og elver. Privatbilismen gjorde at folk kom seg mer ut, og de la igjen mange små ting som sammen ble et problem (sneiper, flasker, blader etc.). Gamle bilvrak ble også i seg selv et problem. Selve mengden avfall ett individ produserer er større nå enn før, folk konsumerer mye mer, og handler mye mer direkte som fører til at alt avfallet havner hos kunden fremfor å bli tatt hånd om av et mellomledd, det er likevel ikke gitt at dette ender som forsøpling, altså at individer forsøpler mer nå enn før, jeg har ikke sett noen lage noen statistikk på det, så dersom man har sett en sterk økning av det, som du sier, vil jeg gjerne se en kilde.

Merk at dette er en overforenkling av en betent og kompleks debatt. Dette med biologien sier alle seg enige í (dersom trans-folk ikke annerkjente grunnleggende biologi ville det ikke vært noen grunn til å definere seg som trans), og grunnen til at det er en endeløs diskusjon er at denne anti-trans-retorikken innebærer å fremstille det som om trans-folk (og andre gærninger) påstår at det finnes flere biologiske kjønn når de snakker om kjønns-identitet og -dysfori. De har gjort en så god jobb med å fremstille det slik at påstanden; Det finnes bare to kjønn, ender opp som en dog-whistle for de som aktivt jobber med å marginalisere trans-folk, samtidig som det fremstår som en helt vanlig påstand for de som ikke har involvert seg, og sågar fremstår det hysterisk at trans-folk opponerer mot denne hundefløytingen (som ikke gjenkjennes som en hundefløyte blant de u-invidde), og som om de går imot etablerte biologiske sannheter.

Det er ingen som har hevdet at utslippene plastposeproduksjon medfører er brorparten av utslippene i det totale regnskapet, altså et nokså irrelevant innspill fra deg. Hvis man tar utgangspunkt i at tiltak er verdifulle til tross for at de ikke er den endelige løsningen, så vil det innebære en besparing av 5197 tonn plast årlig å redusere forbruket til 40 butikk-plastposer per innbygger (fra 132). Jesus. Tror du virkelig ikke folk er kjent med prosessen der noe går fra embalasje til søppel? Ja, plastposer havner på sjøen fordi folk ikke kaster dem på riktig måte, jeg tror jeg havnet i skade for å tro at det var ganske åpenbart og ikke krevde ytterligere utredning. Men når de havner i havet etter å ha bli kastet feil, hvordan utgjør de ikke et miljøproblem, slik du påstod, eller enda bedre, hvorfor det du vedgår er et forsøplingsproblem, ikke et miljøproblem? Dette er jo slikt du enkelt kunne undersøkt lenkene jeg tidligere inkluderte kunne fortalt deg akkurat det, og ja; Det er gitt at A produserer mindre enn B, både ved at A består av tynnere poser, altså at de inneholder mindre plast totalt sett, og ved at det nødvendigvis innebærer alternative transportasjonsmetoder fra butikken til hjemmet ditt, som en sekk e.l. Avfallsposer på rull er som regel dobbelt så tynne som plastposene man kjøper i disken på butikken, og er langt billigere. På den måten bruker man mindre plast til samme oppgave og sparer penger. For hver gang du bruker handlenett og avfallspose på rull til restavfallet istedenfor plastpose, sparer du ca 10 gram plast. I prinsippet har jeg ingenting i mot sterkere reaksjoner på forsøpling, samtidig som det umiddelbart blir et ressurs- og budsjetts-problem, det er veldig enkelt å kaste bøter og fengsel på problemer man ønsker å løse, men det blir fort en litt naiv og virkelighetsfjern løsning i praksis. Det finnes allerede frivillige, enkeltpersoner og organisasjoner som rydder søppel, det finnes også flere lavterskeltibud som søppelplukker, samt kommunale tjenester, det er grunnen til at sankt hans-haugen så nokså bra ut dagen etter denne feiringen, og at byen er rimelig ren etter helgen. Dette er allerede på plass, uten at vi trenger benytte oss av tvangsarbeid. Hvis ulempen med å bruke en sekk istedet for en plastpose er for stor, så er man ikke interessert i å løse noe som helst. Søppel er som Se & Hør på flere måter enn bare innholdet, alle hevder å ikke kjøpe det, men salgstallene sier noe annet, ingen mener å forsøple, likevel ser man det flyte rundt, det handler ikke om enkeltindivider som skal tvinges eller straffes, det handler om å finne gode generelle løsninger som minimerer søppel og utslipp. Det ene leder da til det andre, problemet går fra å tenkes til å manifesteres; Flytende holdninger blir til fysisk søppel. Man ser akkurat den samme tendensen hos helt andre generasjoner fks. under femmila i holmenkollen, det er bare piss at dette er noe de yngre har funnnet på.

Jeg leter hele tiden etter påskudd for å kjønnslemleste meg, gjør ikke du? Alle har da en trang til inngripende kjønnskirurgi, de trenger bare finne en unnskyldning først! Om ikke selve operasjonen er tiltrekkende nok, kan man tenke på hvor fabelaktig samfunnet behandler deg etterpå.

Det er overhodet ikke noe nytt å føle en inkongruens med kjønnet man er født som, selv om de ikke er inkludert i majoritetssamfunnets bevissthet betyr ikke det at de ikke finnes. Moralske panikker trenger alltid innebære påstander om avvikende oppførsel som smittende, det finnes likevel lite belegg for at det er tilfellet, enten om avviket er homofili, eller kjønnsinkogruens, uten at jeg tror det hindrer mørkemenn fra å spinne videre på denne busemann-myten sin.

Herregud til dette to kjønn-greiene, for noe mas, man kan forsøke forklare det igjen-og-igjen, bare for å se at narrativet tvinges tilbake dit. Kjønnsidentitet er ikke låst til biologisk kjønn. Og kjønnsdysfori forsvinner ikke selv om man forsøker å usynliggjøre dem som lider av det. Når det kommer til synsing om nøyaktig hva denne tilstanden ér eller innebærer overlater jeg det til helsepersonell. Når det kommer til sosial aksept for en marginalisert gruppe så er veldig mye av sykdomsbildet minimert dersom de møter aksept fra majoritetssamfunnet.

Det som er påfallende er at det ikke ansees som politisk å ekskludere ikke-binære kjønnsutrykk fra valgmulighetene, men så er det plutselig politikk når man inkluderer dem. Eksklusjon er like om ikke mer, politisk som inklusjon. Uten at jeg tror verken eksklusjonen eller inklusjonen er drevet av hat eller kjærlighet for spill-utviklernes del, bare at det synes som det lønner seg å inkludere slike alternativ som brukermassen ønsker seg.

Hele spillet var igrunn latterlig vanskelig, jeg forstår ikke hvordan jeg kom meg gjennom det som barn, når jeg ser på walk-throughs i ettertid.

Bæreposer i seg selv er petroliumsbaserte og er ikke harmløse å produsere selv om det resirkuleres (Bidrar til et årlig CO2-utslipp på 59 240 tonn), likevel er det ingen her som har argumentert for å isolere plastposer slik at de í seg selv skal være problemet, det er fokusert på hvor de havner, noe som skulle være pinlig åpenbart da du til og med fikk servert en link om plastposer i Atlanterhavet. Plastposer er heller ikke forsøkt forbudt, man ønsker å redusere bruken, og lykkes til en viss grad med det (22 % reduksjon i antall plastposer per innbygger siden 2016). Nøyaktig hvilket aspekt ved Singapores praksis er det du sikter til? Ja, trist syn å se det bildet du la ved, et syn man kjenner igjen fra flere markeringer, og selv om man har flinke folk som rydder opp etter forsøplerne, så er det ikke utenkelig at noe av søppelet finner en vei ut til havet, ville det ikke da vært bedre om det var mindre plast blant dette søppelet, at det bestod av ting som lot seg bryte ned, eller om folk hadde brukt ryggsekker e.l. til å frakte tingene med seg, som dermed ville ført til mindre søppel i form av færre plastposer?

Snikpellik spør om hvordan det du vedgår er et forsøplingsproblem ikke kan kalles et miljøproblem, hvordan deduserer man seg frem til noe slikt? Og all den tid plastposer inngår i mengden søppel til havs, så er det jo naturlig nok et plastposeproblem, uten at det hindrer problemet i å ha flere komponenter. Man har drevet med holdningskampanjer om forsøpling i alle fall siden 80'-tallet, de har sikkert en slags effekt, men det er ikke rart om myndighetene ser etter andre tiltak for å redusere avfall på avveie.