Atib Azzad

Med den logikken skulle man vel etterhvert miste evnen til å sette pris på et måltid fordi man spiser hele tiden. Gitt at vedkommende har flere relasjoner av fri vilje, ikke er i en utsatt situasjon hvor man bytter sex mot penger e.l. så er vel alle relasjonene like egenartede og intime i kraft av å bestå av forskjellige folk og forskjellige situasjoner, forhold kommer i like mange former som det finnes folk, at man har opplevd en del tilsier ikke automatisk at man sitter igjen avstumpet eller utslitt, det kan like gjerne ha motsatt utfall, hvor vedkommende har så mye erfaring at de ender som en særlig trygg og kapabel partner som vet å dyrke deres intimitet. Det er nok lett å se for seg at promiskuøse folk er fulle av mangler og avvik, og blir mindre verdt for hver tøylesesløse forhold hen ingår, siden man har så lang tradisjon for å moralisere over sexliv som er ikke-heterofilt og ikke-monogamt, uten å dermed påstå det er garantert et lykkelig utfall, det er det ingenting som er, men jeg tror ikke man blir et dårligere menneske fysisk eller psykisk av å agere på ens lyster, dersom man kjenner seg selv nok til å kjenne dem. Dersom man forsøker spikre ned noen som ikke vil spikres ned, er vel utfallet ganske garantert negativt, at man enten mislykkes, eller lykkes i å overprøve noens egenvilje.

Hva legger du i evne til intimitet? Kunsten å nærme seg noen? At hvis man nærmer seg for mange så ødelegges denne evnen? Hva baserer du det på?

Det er også rart at det retorisk lener seg på hva man skulle gjort som en politimann, da man betales for å i en eller annen grad oppklare kriminalitet, man har overhodet ikke dette ansvaret som privatperson eller partner, der politiet plikter å etterforske, står man jo som person helt fri til hvordan man vil vektlegge noens fortid, noe som igjen ikke har noen som helst konsekvens for realiteten av gitt fortid, fortiden gjelder jo i form av at det en gang skjedde, et faktum som står, helt uavhengig av hvordan en partner forholder seg til dette. Et menneske vil jo nødvendigvis preges av alle forhold en går igjennom, men det er ingenting som tilsier at man som person alltid må se på seg selv som tyv, dersom man en gang stjal noe, er det ingen som har sett Les Misérables her? En bedre analogi var jo om noen dyrket masse mat for tyve år siden, og du måtte forholde deg til om du kunne leve med visheten om at partneren din skaffet seg mat på egenhånd helt uten deg til stede.

Hvordan deduserer du at få bryr seg om andre tilsvarende konflikter? Det er kanskje lett å få det intrykket, men det er da masser av folk som deltar i andre protester mot andre overgrep, men det dekkes jo ikke like godt av mediene.

Ja, det er sant, men jeg forstår ikke nytteverdien av et slikt poeng. Ja; Det er store etiske problemer knyttet til all industriell husdyrproduksjon. Man vil jo likevel kunne trekke frem egenheter ved ulike variantene av denne næringen, uten at poenget dermed blir noe mer moot bare fordi næringen som helhet er problematisk. At man har tradisjon for noe innebærer jo heller ikke en automatikk i at man bør fortsette en slik praksis, eller at det dermed er rettferdiggjort eller etisk. Forøvrig mener jeg inntektene fra oppdrettsnæringen bør fordeles i et fond alá oljefondet all den tid industrien forringer fjordene som tilhører borgerne i form av felles naturressurser. Aller helst skulle man latt være å ødelegge dem, men frem til da bør borgerne kompenseres for tap av natur hvis produksjonsevne og mangfold forringes. (Ref: Grunnloven paragraf 110b)

Det er vel også mye mer beleilig å inbille seg at andre hater deg på grunn av troen din, fremfor handlingene dine.

Jeg kjenner til denne fortellingen, poenget er bare at den er omdiskutert, den bør ikke gjengis som en ugjendrivelig sannhet, delvis fordi hovedaktøren bak bombene har absolutt alt å vinne på at historien fremstilles slik. Merk at jeg ikke gir utrykk for noen mening den ene eller andre veien, jeg bare peker på at de lærde strides, hvis du er ytterligere interessert foreslår jeg at du begynner med wikipedialenken jeg la ved og utforsker videre uten meg. Det er jo visselig mange i Palestina som er misfornøyd med Israels blokkade og okkupasjon. Sinte til-og-med. Dersom man er sint over døde tanter, barn, onkler, kusiner, mødre, fedre og koner, så ser man vel ikke helt hvorfor man skal vekte Israelske barn, onkler, kusiner, mødre, fedre, tanter, og koner så mye tyngere at sinnet skal avta til fordel for sorg for den som drepte ens barn, onkler, tanter, kusiner, mødre, fedre og koner. Det gir ingen mening å lese dette i et vakuum, det er ikke noe før IDF slo tilbake, det er bare en konstant tilstand av overgrep.

At Hamas handlinger og tilhørende opptak av gitte handlinger er grusomme er det ingen som betviler, ei heller hvilken effekt det kan ha å bli utsatt for sine syn. Slik verdifull kontekst uteblir desverre når man presenterer tilsvarende utsagn fra aktører fra den andre såkalte siden, da skal slike uttalelser tas til inntekt for et samlet Palestina. Dersom det var formildende å se slike groteske bilder, eller enda ytterligere; Å være vitne til, eller utsatt for -slikt, så stilles vel svært mange av disse videoene postet av sinte Arabere i et nytt lys, eller er det bare Israelske topp-politikere som skal skjenkes slik omtanke?

Det er også litt omdiskutert hvorvidt atombombingen av Japan hadde den effekten de som atombombet dem sier at det hadde. Begge eksemplene som trekkes frem er vel bedre eksempler på hvordan historie glemmes og forvrenges om man ikke udersøker dypere enn den overfladiske versjonen formidlet av seierherrene. Jeg antar man ville sett det samme spille seg ut om hundre år dersom Palestina fullstendig raderes nå; At historien om Palestina, deres kamp, marginalisering, og offer uteblir fra Israels gjenfortelling.

Ikke glem motivet å hviske ut hele Gaza, som utrykket av Galit Distel Atbaryan; Israels tidligere informasjonsminister.

Hvem da?

Ja, enig; Isolasjon, og avstand forverrer ofte slike syn. Også vedgår jeg at det antagelig er noe dypt menneskelig i dynamikken rundt inn- og ut-grupper, at man alltid til en viss grad har måtte voktet seg mot de andre. Samtidig som det synes å være like naturlig å knytte bånd på tvers av grenser, handle utveksle, sammarbeide, og blande seg. Uten at jeg egentlig kan si noe innsiktsfullt om hvordan disse ulike dynamikkene ble praktisert og vektet. Uansett, denne naturligheten av oss og dem i et fortidsperspektiv, må ikke forveksles og inkluderes í den høyst konstruerte hierarkiske rase-modellen man fant opp på midten av 1700-tallet, som vanligvis er rammeverket for det vi kjenner som dagens rasisme. Vi gjør oss ingen tjenester om vi lykkes med å inkludere disse påfunnede pseudo-vitenskapelige påskuddene for grådighet og hybris inn som en forlengelse av overlevelses proteksjonisme, eller naturlig beskyttelsesbehov. Det var aldri noe nyttig eller naturlig over dette tankegodset. Det blir som å inkludere lobotomi inn i en fortelling om menneskets naturlige trang til omsorg og kjærlighet.

Selv om det antagelig alltid har eksistert fortellinger om de andre, og man kanskje harvoktet seg for folk utenfra, tror jeg ikke det blir riktig å se på dagens rasisme som produkter av en u-ungåelig evolusjon, den er mer konstruert enn dét. Ikke for å påstå at man ikke har laget seg narrativer, eller beskrivelser av folk på andre steder, men rasismen slik vi kjenner den, er i stor grad et nyere produkt, blant annet født ut av europeisk misforståelse av Darwin, Imperialisme, og kapitalisme. Jeg har selv tenkt at konsepter rundt rasisme var mer (i mangel på et bedre ord) naturlig, eller organisk, ett bi-produkt av et eller annet utenfor/innenfor oss/dem stammesyn, så jeg synes ikke det er rart at du foreslår det, men rasisme slik man kjenner det fra nyere historie er i større grad et plutselig påfunn.

Med den logikken fantes aldri rasisme fordi det var og ér uvitenskapelig å dele opp mennesker i såkalte raser. Det hindrer likevel ikke folk fra å gjøre det, og sågar har man likevel rasisme selv om det vitenskapelige grunnlaget for slikt tankegods uteblir, så hindrer desverre ikke det folk fra å agere eller tenke som om det var sannferdig. Og enda viktigere; Så er konsekvensene av rasime helt reelle for de som utsettes, sårene bryr seg ikke om sannhetsgehalten i tankegodset bak.

N Nå aner ikke jeg hvem denne Morten egentlig er, jeg tar bare utgangspunkt i VG-rampelys artikkelen som ble delt i åpningsinlegget. I følge Morten, var det skam, rigide kjønnsnormer og forventninger som skapte utrygghet i ham, at han opplevde seg mer som det som ble assosiert med jenter, og skammet seg (eller holdt det hemmelig) at han var homofil, samtidig sier han likevel kom fra en trygg familie og hadde en bra oppvekst: kanskje det er et slags resultat i at jeg vokste opp med «sånn skal en gutt være», og «sånn skal en jente være». En gutt skal like blått være praktisk, og ikke ha følelser. En jente skal like rosa og fingerhekle. Og hvis man skal kategorisere det slik, var jeg mer typisk jente enn gutt. Han hadde en fin barndom og støttende familie. At han var homofil holdt han likevel for seg selv, til tross for at han fant det ut allerede som syvåring. Det virker vel som han fant ut av egen legning tidlig, men ikke ønsket å være åpen om det, altså kan man vel utelukke at dette var noe han følte seg oppmuntret til, eller ønsket velkomment, noe som ikke er så rart, da det er snakk om 1994. Det virker i stor grad som de sosiale forholdene rundt ham ga ham økt skam og negative følelser til egen legning, der de kunne påvirke med eksterne innspill. Som igjen har det forutsigbare effekten at man gjemmer seg selv og utvikler komplekser og usikkerheter, det er vel ikke mye som er så garantert som at dersom du gir en unge skam over legningen sin, så manifisteres det i psykiske problemer. Hvis det var så lett å gjøre noen-, eller ikke-gjøre noen -homofil, som å ekskludere dem, eller introdusere dem for sterke kvinner, modeller, menn i trikot, kjendiser etc. så skulle vel kanskje konverteringsterapi funket, også skulle vel mange tilfeller av homofili ikke oppstått der de gjorde, da det var fravær av disse skrullete greiene. Eller snakker vi om flere kategorier, valgfrie homofile, og ekte homofile? Folk som kunne blitt homofile om de ble introdusert til visse sanselige opplevelser ved en gitt alder, og folk som blir homofile uansett hva man flasker dem opp på? Dersom man ikke er ute etter å sykdomsforklare Mortens homofili, ser da interessene hans i ung alder ut til å stemme ganske godt med interessene hans i voksen alder, slik et barn som kjenner en dragning mot fks. traktorer og lastebiler, kanskje ender opp med å jobbe med anleggsarbeid.

Du mener altså genetisk?

Okei, den prisklassen er nok forbeholdt verk av kunstnere mer i startfasen, eller bruktkunst slik mannen foreslo. Gallerier i Oslo jeg kommer på som kan tilby noe i slikt er Studiohalv, Street art Oslo, hos Arne, galleri Vekta, galleri Duer, Heiaklubben, Sagene kunstsmie, og Galleri 69.

I Oslo eller hva? Hele landet? Hva slags type kunst leter du etter, i hvilken prisklasse?

Ja, bra enig. Eller uenig i at utviklingen nødvendigvis stopper opp etter fast forhold, det er ikke garantert, jo mer man har forsøkt å søke og eksperimentere, jo stødigere vil antagelig funnene stå seg. Igjen; Fra barnehageveilederen til regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: Når det gjelder seksuell orientering (legning), så handler dette om hvem man blir forelsket i – og tiltrukket av. Mange oppdager dette i skolealder eller tidlig pubertet, men forskerne er noe uenige, dvs at noen mener at både små barn og voksne kan oppdage sin legning. Jeg skal ikke uttale meg som noen autoritet her, men hvis jeg forstår det riktig, så er det ikke selve legningen som er påvirkbar, men hvordan man forholder seg til den, om det er skammelig, hemmelig, undertrykket, fornektet, uoppdaget, u-utforsket, eller stolt, åpen, trygg, kjent, ... dét tror jeg absolutt kan påvirkes. Når det kommer til å påvirke barn til å velge legning tror jeg det lengste man kommer er å pålegge de så mye skam og fornektelse at de aldri kommer ut av skapet man har laget dem, det er kanskje ikke fullgodt, men da er det kanskje like naturlig å lyve til seg selv om hva man har gjort; Gutten min er heterofil, hadde jeg ikke hjulpet ham hadde han slitt med homofili idag. Sannheten er vel at man har påført barnet unødig psykiske problemer og vansker med egen legning. Dersom konversjonsterapi, eller fornektelse, straff, unormalisering, ekskludering, skam etc. funket, så skulle det jo stått tilbake en helt heterofil planet, så lenge og mye man har holdt på med dette. Altså, syvåringer kan være så mangt, om en syvåring erklærte til meg at hen ville bli lastebilsjåfør, så ville jeg ikke tvilt på at det var et autentisk ønske, samtidig som ingen vet hva fremtiden bringer og hvem man ér om 20 år, men det ville jo likevel ikke forundret meg dersom hen faktisk ble lastebilsjåfør, det er visse man har vokst opp med som har gått i akkurat den retningen de staket seg ut i syvårsalderen, uten at dette blir sett på som skurrete. Nå er jo legning åpenbart ikke det samme som en jobb, men noen av de samme forbeholdene består, det er ikke gitt at det man finner ut av som syvåring vil være den endelige konklusjonen. Når Morthen Hegseths finner seg utenfor en nokså streng normal (i 1994) er antagelig ikke alvoret i et slikt overtramp ukjent for ham, det vil mest sannsynlig oppleves som viktig og serøst, selv om man er syv-år. Altså ikke noe som er tatt lett på, men likevel ikke er mulig å ignorere. Det eneste skurret jeg skal se er altså at en syvåring konkluderer med noe som helst, da man har hele livet foran seg (uten at det oppleves slik for en syvåring, eller at en formaning om at det eneste som er garantert i livet er endring, nødvendigvis vil føles relevant i en slik alder) at en syvåring begynner å finne ut av egen legning virker helt i tråd med sunn utvikling.

Ifølge ressurssiden seksuellatferd, og regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS: [Så foregår] utviklingen av seksualiteten parallelt med – og er samtidig en del av – den generelle utvikling hos barn. Den utvikler seg i takt med bl.a. kognitiv, emosjonell, relasjonell og fysisk utvikling. Altså, er det vanlig å være seg bevisst sin legning nokså tidlig i livet. Også spiller det inn hvor normalisert og akseptert ulike legninger er i oppveksten, og hvorvidt det finnes informasjon til de som opplever seg utenfor aksepterte normer. At man tenker på dette som pussig kan ha mye å gjøre med at man selv alltid har eksistert innen en praktisert normal som igjen fører til lite refleksjon rundt egen legning og seksualitet, eller i det minste mindre enn for de som opplever seg annerledes, særlig om det praktiseres en streng såkalt normal.

Sorry glemte helt å svare deg. Charles Darwin har sterkt bidratt til evolusjonsteorien som vi kjenner den, evolusjonsteori er likevel ikke det samme, eller forbeholdt Darwins teorier, samtidig som det ér Darwins teorier med noen modifikasjoner er den rådende biologiske forklaringen for hvordan evolusjon foregår. Selv om alt dette er uviktige forbehold, er det greit å være nøyaktig, selv om evolusjonsteorien (i bestemt form i dagligtalen) som oftest brukes slik du bruker det; For å referere til Darwins evolusjonsteori (eller nydarwinisme for å være pirkete). Selv om det har blitt vanlig å forenkle evolusjonsteorien ned til slike utsagn som at vi stammer fra apene, så er det en misvisende overforenkling. Det sies at vi har en felles stamfar. Dermed er det ingenting i Darwins evolusjonsteori som tilsier at menneskets eksistens skulle radere sjimansens eksistens, slik ei heller katten skulle radert løven. Det er jo tross alt rundt 15 millioner år siden.. Og denne idéen om missing link er også mer en populærkulturell konstruksjon, og er mer linket til teorien om orthogenesis og Platon og Aristotoles' idé om naturens trinnsstige. Det er mer riktig (og kjedelig) å se på det som en problemstilling knyttet til mangler i fossil-arkivene.

Med utgangspunkt i evolusjonsteorien; Kan du forklare hvorfor du mener aper ikke skulle eksistert? Jeg vet nemlig ikke om noe i evolusjonsteorien som taler til at det ikke skal finnes aper.

edit: Bare repeterte hva RRhoads allerede trakk frem.

Nei, det er mye man glemmer i løpet av fire år, jeg så aldri innslaget du referte til, og ble dermed nødt til å sjekke det ut, da jeg vet Greta har gjort en sak ut av å uttale seg i tråd med forskningen på feltet. Grunnen til at det var blå tekst med strek under i mitt innlegg, er fordi jeg lenket til episoden du snakker om, samt inkluderte en lenke til en nettavisen artikkel hvor Maria Sand fra Cicero -senter for klimaforskning, stort sett repererte det hun hadde gjort i debatt-programmet; At det er belegg for det Greta påstår. Sjekk det ut selv, så slipper du å fortsette å lyve om det. Jeg vet ikke om det er de fire årene som har gjort at du husker det annerledes, eller om du bare ønsket det så sterkt i samtid at du så syner, men det du påstår stemmer altså ikke med det som ble sendt på tv.