Atib Azzad

Det er mulig du utelukker USA når du bruker beskrivelsen gode vestlige demokratier, men spørsmålet er jo hvordan du vil forklare de sosioøkonomiske ujevnhetene som følger med afro-bakgrunn i USA, hvis du ikke kan benytte deg av forklaringsmodeller som går langs strukturer? Blir det ikke urovekkende mange inviduelle rasister? Man behøver ikke å tro hele samfunnet er basert på strukturell rasisme, dersom man bruker denne beskrivelsen i en analyse.. Eksempler på strukturell rasisme er heller ikke nødvendigvis Leiv Erikssons kolonialistiske maleri, eller blackface uten at det var ment å inngå i tradisjonen blackface. ...Eller det kan kanskje være det, men det får være din oppgave å peke på sammenhengen og foreslå en analyse, jeg forstår ikke helt hva du postulerer. Jeg kan fint forstå at nasjonalgalleriet ikke har noe behov for å vise frem dette middelmådige bestillingsverket fra The Leif Eriksson Memorial Association, som byen Chicago ikke ville ha. Er du like indignert på vegne av alle de andre bildene som er satt på magasinet, eller er det egentlig det at kolonialisme kritiseres som opprører deg? For jeg har aldri sett deg argumentere for at bildet ikke er kolonialistisk, bare at du har et eller annet usagt problem med kritikken. Og jeg kan forstå at noen reagerer på bruken av blackface ikke fordi fremstillingen det er snakk om er utpreget hatefull, men fordi det er en så vond historie bak utrykket. ...Jeg kan forstå begge synspunkt helt fint, uten å benytte meg av strukturell rasisme som analyseverktøy, hvordan ville du gått frem for å gjøre en systemkritikk relevant for disse to sakene?

Fenomenet man omtaler som strukturell rasisme har ulik alvorsgrad i det man kaller vesten, i USA ville jeg sagt meg enig í beskrivelsen av dette som et gedigent problem. Følgelig, er det også i USA at problemet med politiet er mest overveldende, jeg har ikke hørt noen snakke overbevisende om å defunde politiet i Norge. Å være uenig i alvorsgraden av et slik problem er naturlig. Å helt avvise fenomenet slik du tilsynelatende gjør, er merkelig, tror du rett og slett ikke på at underliggende strukturer kan føre til diskriminering? Hvordan ville du gått frem for å beskrive den strukturelle ulikheten mellom svarte og hvite mennesker i USA?

Ja, jeg annerkjenner dette, alle er individer, Tørnquist kan ikke uten videre anta at noen ikke-hvite vil tilføre gruppen noen flere perspektiver, dette individet han inviterer inn, kan ha akkurat samme synspunkt som resten av gruppen.. Jeg mener likevel det er forståelig hva han mente, men kanskje burde man redegjøre for hvordan alle er forskjellige og man ikke kan vite noe om en persons erfaringer utifra hva man kan observere utenifra, fremfor å utrykke seg så kortfattet og omtrentlig som Tørnquist gjorde, han gjør seg åpenbart sårbar for å tolkes i verste mening.

Man bør åpenbart ikke anta noe om folks erfaringer eller reise basert på overfladiske karakteristikker. En skeiv person er like mye menneske som en cis-person, samtidig som det er en tendens at noen som er skeive kan tilby et annet perspektiv (enn en cis-person), ikke fordi de biologisk har andre øyne, men fordi deres erfaringer, og kanskje måten de blir møtt av samfunnet har lært dem noe, eller gitt dem en innsikt, som de som ikke møtes på denne måten ikke har erfart. Folk er forskjellige på grunn av deres erfaringer. Folk som har erfart det samme i en gruppe kan være uheldig dersom det ender opp ensrettet. Folk med andre erfaringer kan bidra til mangfold i gruppen.

Jeg synes også det er mye, men folk må vel få ha så mange preferanser de vil.

Jeg kan ikke svare for de andre i tråden, men jeg ville ikke argumentert for å selge cannabis på bensinstasjon. Et statlig monopol alá vinmonopolet er hva jeg får inntrykk av at de fleste tar til orde for. Men ja, i teorien, ikke lenger like kult når man ikke kjøper det på gata og det er lovløst.

Jeg tenker forbudet mot alkoholreklame er rimelig, og at det ville vært naturlig å forlenge til cannabis. Personlig er jeg imot reklame generelt. Det er vel ikke noen tvil om at reklame lykkes i å påvirke oss, likevel kan det tenkes at noe av det kuleste med cannabis er at det er illegalt, at en legalisering ville fjernet noe av opprørs-aspektet ved planten, gjort det statlig, lovlig og stræit. Dersom det var kommersiell reklame for cannabis, tror jeg ikke man hadde startet med å fremstille røykende ungdom, fokuset på å hindre rusbruk blant de med hjernen i utvikling, ville vært like stort som før, antar jeg.

Jeg personlig er ikke kjent med Chucky-serien, men har fått med meg at det er filmer (eller film?) queer-miljøet setter høyt. Det er kanskje grunnen til at de lener seg inn i det, og hva det har i en slik serie å gjøre. [...]The argument itself is of a man being put into a body (object?) that doesn’t align with his mind. Is transgender Chucky a thing? When one takes into account the fact he possesses the body of a female (Nica Pierce) and how he interacts with the world as a woman, as well as the fact Fiona Dourif, Brad Dourif’s (Charles Lee Ray) daughter, plays young Charles Lee “Chucky” Ray in drag. It is definitely a thing, specially as the franchise moves along. Another thing that’s particular about Child’s Play is the stabbing. It’s common knowledge that the repeat stabbings in horror movies are, in a way, symbolic of penetration, the knife a phallic symbol, the man behind it the aggressor. This of course isn’t the case for every single instance of horror slashers, but it’s common enough to mention. In Child’s Play, the stabbing movements are deliberately not sexual in nature, it’s pure violence, Charles Lee Ray might be a full grown man, but his intentions are purely for bloodlust. The way the stabbing choreography goes doesn’t seem to sexualize the women behind the stabs (or the men, for that matter, if we’re strictly referring to the first Child’s Play), the typical male gaze seems to be rather absent in this 80’s film. Credit could be given to Don Mancini, creator of Chucky and gay man.

Mange fler av hva? Ingen årsak.

Ja, selve utrykket ble vel født ut av en frustrasjon mange kvinner følte på med menn som uten videre antok at kvinnen trengte en forklaring. Men jeg opplever at folk har løsrevet det fra sitt kjønnede utgangspunkt. Jeg tror det er lurt å skille på det som er bevisst manipulasjon, og det som oppleves manipulerende uten at det er tilsiktet. Overlagt manipulasjon bør være ganske enkelt å plassere utenfor hva som er akseptabelt.

Mansplaining er vel en beskrivelse av fenomenet som oppstår når man ikke har tatt høyde for at den du snakker til er mer kunnskapsrik enn deg selv, en undervurdering, etterfulgt av en forklaring som kan virke åpenbar eller mangelfull for den som besitter mest kunnskap om temaet. Det må ikke nødvendigvis være utført av en mann. Lovebombing er en manipulasjonsteknikk hvor man gir noen overdreven oppmerksomhet, komplimenter, og/eller lidenskap, i et forsøk på å kontrollere dem.

Du mener han er toneangivende for hvordan serien fremstiller menn, du trakk frem utsagnet hans som et eksempel, uten å ta med hvordan serien marginaliserer denne mannens meninger og gjør det overtydelig at han kun representerer seg selv. Det er heller ikke riktig at Murdock eller Banner er seriens eneste sympatiske fremstilling av menn, når jeg så serien oppdaget jeg at det tvert imot var en overvekt av sympatiske mannsfremstillinger. Jeg tar det opp igjen, fordi du gjentar fremstillingen om at She-Hulk ønsker å formidle et negativt portrett av menn som gruppe, det stemmer bare ikke.

Herregud, er dette interessant? Jeg tenker at en person kan lyve, uten å dermed stemples som en løgner, da jeg ser for meg at en løgner lyver mer kompulsivt. Dette er svaret jeg får når jeg peker på hvordan serien problematiserer Dennis' utsagn. Det er ikke riktig å fremstille det som ett eller to untak, det er flere menn som fremstilles sympatisk enn de som fremstilles negativt, og kvinnene holdes ikke til noen høyere standard, de presenteres også med karakterbrister og blindsoner. De negative fremstillingene som gjøres er jo også en negativ respons på spesifikke ting de sier eller gjør, hvorfor skulle man se det som en kritikk av alle menn, at serien kritiserer de som trakasserer kvinner og minoriteter, eller de som har et slikt kvinnesyn som Dennis har, jeg føler meg ikke truffet som mann, særlig ikke når serien fremstiller mennene som ikke ingår i slike aktiviteter eller med slikt syn som sympatiske eller nøytrale..

Jeg håper det bare er noen av punktene du synes er overdrevet. Ikke at det å ha en standard og sette krav du ønsker vekk, at du leter etter mennesker i andre land uten anledning til å ha krav og preferanser..

Jeg sier ikke du er en løgner, jeg sier du løy om fremstillingene i She-Hulk. Måten du beskrev serien på var uriktig, slik jeg fks. illustrerte med hvordan du foreslo Dennis som en avatar for menn som gruppe, når serien insistererte på at Dennis kun snakket for seg selv, og hadde marginale meninger. Serien og du var altså enige om at frasen There's a woman, I'll go talk to it, ikke er slik menn flest snakker, likevel ville du fremstille det som om det var slik serien ønsket å portrettere et helt kjønn, noe serien var overtydelig på at den ikke gjorde.

Altså, jeg håper det fremgår i tråden at jeg ser på legalisering som den beste veien fremover. Men man kan ikke påstå at cannabis hindrer folk i å involvere seg i kriminalitet, cannabis har ingen kriminalitetsfrastøtende egenskaper, man endrer seg ikke av å innta substansen, dersom man allerde er involvert i kriminalitet opphører ikke denne involveringen etter man har inntatt rusmiddelet. Samtidig som cannabis selvsagt ikke heller oppmuntrer til kriminalitet, cannabis scorer nøytralt når det kommer til kriminelle tilbøyeligheter. Det man kanskje forsøker å peke til når man snakker om dette er at cannabis ikke sløver ned sanseaperatet på samme måte som alkohol, man får ikke en svekket følelse av seg selv og egen empati som øker risikoen for å handle på en måte som er skadelig for andre, at det er vanskeligere enn på alkohol, å handle på en måte som strider med ens egen etikk.

Men det er jo tydelig at serien fremstiller han i et sympatisk lys, selv om fremstillingen ikke er ukritisk, så berømmer jo serien ham for å spille på lag med Jenifer og sette seg inn i hennes perspektiver. Du kan rent subjektivt mislike fremstillingen, men det er helt klart at serien behandler Bruce fordelaktig, selv om She-Hulk selvfølgelig er stjernen i hennes serie, samtidig som hun også har tilsvarende mengde karakterbrister som de andre karakteren, inkludert Bruce. Hvis du synes She-Hulk er en dårlig serie fordi den har kritikk av menn i seg, så står du fri til det, men ikke lyv til meg om hva serien sier eller hvordan den fremstiller de ulike rollene.

Det ville helt sikkert utmattet meg å få deg til å diskutere dette, men jeg trodde i det minste du ville slutte å gjenta denne fremstillingen når du fikk avkledd hvor uriktig den var, altså, du kan jo selvfølgelig bare droppe argumentene du pleide å bruke for hvordan den fremstiller menn, og bare hevde den gjør det, det er nok en smartere taktikk, for argumentene dine baserer seg på uriktige fremstillinger. Det er også uærlig av deg å fremstille dette som noe som dreier seg om ordkløveri. Det er galt å fremstille det som om Dennis er en avatar for menn, det er galt å fremstille det som om det er en overvekt av negative fremstillinger av menn, det er ikke subjektivt ordkløveri, det er seriens innhold.

Altså, i utgangspunktet reagerte jeg naturligvis på at du serverte meg en løgnaktig fremstilling av showet, og da jeg presenterte deg for hvordan den var usann, så svarte du ikke mer.. Det er greit, men det blir litt rart når du bare gjentar denne fremstillingen senere.. Seriens kvalitet er helt sikkert noe vi ikke enes om, og det er greit, men det er ikke en mening at du fremstillte showet på en uriktig måte, det er bare noe du gjorde, om det er fordi du bare gjentar Critical Drinkers feilaktige fremstilling, eller andre grunner, aner jeg ikke.

Toksisk maskulinitet handler ikke om å bare inneha en stoisk personlighet, konseptet refererer til sosialt destruktive aspekter som homofobi, misogyni, og voldelig dominans. Og idéen om at en må klare seg på egenhånd, og undertrykke egen kontakt med følelseslivet (med unntak av sinne), som bidrar til depresjon, stress, og gjerne rusmisbruk. Det har vært flere forsøk på å antyde at en slik kritikk av toksisitet er en kritikk av tradisjonelle menn, men det er det jo ikke (det er en kritikk av noen av de tradisjonelle maskuline normene, idéene om hva en mann må være, skadene av konformitet, og undertrykkelse av følelser). Så dersom du skulle føle deg, eller bli angrepet bare for å ha visse maskuline trekk uten at det er noe destruktivt for deg eller andre, så er denne kritikken malplassert, og er kanskje en misforståelse som følge av disse svertekampanjene.

Men hvis kritikken ikke tar utgangspunkt i hva serien fremstiller er den vel helt irrelevant.

Jeg tror problemstillingen med unge folk og rusbruk havner litt på siden av en legaliseringsdebatt. Hvis vi ser for oss en optimal effekt av tiltaket hvor legalisering raderer det illegale markedet, vil jo unge menneskers tilgang til cannabis vanskeliggjøres, og således vil jo en statlig kontroll være fordelaktig. Men det er vel mer realistisk at det illegale markedet vil eksistere i en eller annen svakere form til tross for en legalisering, som vil vidreføre situasjonen slik vi kjenner den idag, hvor det ikke finnes noen regulering når det kommer til aldersgrenser. Som linken du delte handler om, så er det jo problematisk for folk å innta rusmidler mens hodet er i utvikling (således skulle vel også aldersgrensen egentlig vært satt til 25, fremfor 18 for rusmidler, da det er når hjernen sies å være ferdig), men denne problemstillingen er en litt annen enn hva som er den mest optimale håndteringen av rusmiddelsalg. Vinmonopolet er jo ikke en løsning på ungdomsfyll som sådan, man har andre tiltak som i ulik grad adresserer dette problemet (hvorvidt de lykkes vet jeg ikke noe om).

Grunnen til at jeg spør om dette, er jo fordi vi allerede har vært gjennom dette. (Og det er greit at du aldri svarte meg i utgangspunktet, men jeg synes det er litt rart at du bare gjentar disse påstandene uten å adressere hvordan de ikke stemmer overrens med serien) Jeg trodde deg da du sa serien fremstillte brorparten av mennene som ekle, jeg trodde serien overdrev dette for komisk effekt slik du foreslår. Men så viste det seg at fremstillingen din ikke gjenspeilet serien. Du foreslo at strofen There's a woman, I'll go talk to it, var toneangivende for seriens fremstilling av menn, men når jeg så på serien viste det seg at denne karakteren konstant ble fortalt at Only you would think that, og beskrevet somThe man is almost terminally deluded. Serien har nok av fordelaktige fremstillinger av menn; Bruce Banner, og Matt Murdock (seriens desidert mest kapable karakter), kollegaen; Augustus Pugliese , Jennifers far; Morris Walters, Jenifers fetter; Ched, The Sorcerer Supreme; Wong. Samt karakterer som fremstilles mer nøytrale (aka. ikke i konflikt med Walters, eller som avatarer for menn som onde). Designerkongen; Luke Jacobson, Mann Bull, El Águila, Mr. Immortal, Saracen, og Porcupine. Wrecker er i utgangspunktet en motstander av She-Hulk, men blir i løpet av serien en hjelper, også er det litt uklart hvorvidt Emil Blonsky bare er en opportunist, eller er en faktisk rival. Det finnes en mannsgruppe som manipuleres av Todd Phelps til å trakassere She-Hulk og andre minoriteter, og fire mer klassiske skurke-karakterer for hulk-delen av She-Hulk å bekjempe. Det er ikke rimelig å påstå at serien er ondsinnet i sin fremstilling av menn som gruppe, det er heller ikke rikig å si at det er en overvekt av negativt fremstillte menn.

I tv-serien She-Hulk? Altså Critical drinker klager jo på det, men han fremstiller det jo på en kontrafaktisk måte.. Mener du klagene er legitime? Hvilken basis har de?

Jeg synes She-Hulk var en helt grei og litt festlig sjangerblanding av superhelt-action og advokat-drama. Jennifer Walters tvinges til å orientere seg i et miljø dominert av menn samtidig som hun må beherske denne nye superkraften/forbannelsen hun er utsatt for. Jeg synes det var ok hvordan den var selvironisk og meta med seg selv, og likte hvordan den tok for seg kontemporære strømninger gjennom sin egen tullete linse. Det er ikke en serie jeg mener er viktig for noe som helst, bare en greit vellykket Marvel-produksjon. Hva er det egentlig som er så mislykket eller dårlig med She-Hulk?