Atib Azzad

Det har ingen konsekvens for kritikken av Israel hvordan fks. Tyrkia behandler sine kurdere, det er selvsagt også kritikkverdig, men en helt annen sak. Man måler ikke menneskerettigheter eller folkerettsbrud relativt til regionen det foregår í, Israels overgrep blir ikke negert av Saudi-Arabias overgrep.

Det ser ut som du mener en grei score på demokrati-indeksen på en eller annen måte beviser fravær av apartheid-systemer, ogt at hvis Israel er relativt bra sammenlignet med andre land i regionen så kan det umulig foregå apartheid. Begge deler er bare misforstått. To rapporter 1, 2, laget av B'Tselem og Yesh Din (Israelske menneskerettsorganisasjoner) konkluderer med at kriteriene for apartheid er møtt, Yesh Din beskriver apartheid slik: Systematic, institutional discrimination of one group by another, in the context of the domination of the discriminating group over the discriminated one and with the intention of perpetuating the said domination. Og konkluderer, som Amnesty, Human rights watch, International commission of jurists, ICC eller FN gjorde i 2007, 2014, 2017, 2022, og igjen i 2022, og igjen i 2022, har gjort; At summen av diskriminerende praksiser utgjør det man kaller apartheid: A regime that uses laws, practices and organized violence to establish and maintain the supremacy of one group over another is an apartheid regime. This did not emerge overnight but took shape gradually, over time. The accumulation of measures, which receive public and judicial support and are enshrined in both practice and law, points to the conclusion that the bar for defining Israel as an apartheid regime has been met. De har tilogmed laget en mer tilgjengelig lettlest versjon med animasjoner for de som synes det er vanskelig å lese rapporter.

Sannsynlighetsberegning har vel liten relevans for to individer som inngår relasjon, oddsen for at akkurat disse to individene skulle finne hverandre er vel like tilfeldig hver gang?

Jeg har ingen mening om hvorvidt ytringene gjort mot Durek er rasistiske eller ikke (jeg har ikke fulgt den såkalte saken overhodet) men det som forsøkes å forklares er at det ikke nødvendigvis er noen motsetning at Durek sier idiotiske ting, eller er en idiot, og at kritikken som kommer mot ham kan innebære rasisme. Det innebærer ikke nødvendigvis å se bort ifra Dureks atferd eller person og kun redusere ham til hudfarge, men at det er kritikkverdig dersom kritikken innebærer rasisme, ganske uavhengig av hva vedkommende sier, det er ikke slik at rasisme er mer rettferdiggjort dersom den rettes mot en idiot, eller at det opphører å være rasisme dersom kritikken også inkluderer mer rimelige innsigelser. Jeg aner som sagt ikke om Durek har belegg for å anklage kritikerne for rasisme, men snakker bare på generelt grunnlag.

Coverage of Gaza War in the New York Times and Other Major Newspapers Heavily Favored Israel, Analysis Shows A quantitative analysis shows major newspapers skewed their coverage toward Israeli narratives in the first six weeks of the assault on Gaza. The intercept Partiskhet i favør til Israel, særlig nord-Amerikansk og Britisk media, er godt dekket og kjent, (men ikke uten protester, mer enn 1500 journalister fra ulike mediehus i USA, har signert et opprop for å protestere på skev dekning av konflikten, samt Israels angrep på journalister, journalister under BBC har skrevet under på et lignende brev til aljazeera, det samme har Australske journalister gjort med et åpent brev). [...]The Hamas assault, while appalling and devastating does not justify the indiscriminate killing of thousands of Palestinian civilians, and the BBC cannot be seen to support – or fail to interrogate – the logic that it does [...] All reports represent the conflict in terms of two warring nations, while ignoring the asymmetry of power between both sides; consequently, readers may have the false impressions that both sides are more or less of equal power. This can result in an inaccurate and superficial understanding of the conflict. [...] Media should not only inform, but foster understanding without exacerbating tensions or perpetuating biased narratives. Instead, Western media’s coverage of Israel-Palestine has prioritised certain perspectives while diminishing others, neglecting crucial context and perpetuating (unconscious) stereotypes. [...] in the first 14 days of the conflict, the Daily Mail did not mention the cumulative total of Gaza’s killed on the frontpage, despite mentioning the Israeli death toll several times. Palestinians are removed from the picture, as if Israeli suffering is the only kind of suffering worth mentioning on the front page. Wasim Zahid m.fl. kritiserer norsk mededekning for det samme. [...] Israels tap dekkes med nære og personlige historier, fulle navn og alder oppgis, rørende privatbilder vises, triste og fortvilte familiemedlemmer blir hørt. Det er lett å kjenne på deres sorg. [...] Derimot, når de palestinske tapene dekkes, som mye større, så er det en mer distansert dekning. Vi ser noen sinte menn som roper og klager, der de står i en grå masse av ruiner. Ingen døde barn nevnes med fulle navn, ingen nære historier om hvem de var, hva de het, hva de gjorde, hvor gammel Khaled var eller hvordan Amal lekte med venninnene sine. .Vi får istedet oppgitt kalde statistikker og tall om antall døde. 1700 barn drept de siste dagene. Som seer får man ikke den samme personlige kontakten og sympatien. Man tenker heller hvor «forferdelig denne krigen er fæl». Men jeg finner ikke at det er gjort noen gode studier på norsk mediedekning av konflikten, som er i stand til å gi noe konklusive svar.

Særlig om den tingen er critical drinker, matt walsh, eller annet hjernesøppel.

Jeg synes ikke det virker usannsynlig at vi står ovenfor et paradigmeskifte når det kommer til informasjon, kunnskap, evner, og tankerom, mattelærerens advarsler om at dette må du lære, for du har jo ikke alltid en kalkulator for hånden, har vist seg å være en dårlig spådom for vår samtid (Kanskje må vi bittert se fra fremtiden at det var et råd man ikke skulle ignorert). Det virker som alle ekspertene enes om at faktorene er miljømessige, altså noe i omgivelsene våre, og da er det jo lett å tenke seg alt som overstimulerer er med på å prege oss, enten det er dårlig mat, distraherende skjermer, overspising, skadelige impulser, billige svar, konsum som ideal, usikker fremtid, mangel på mål, osv. Dersom det er tilfellet (og ikke bare dårlig data gjennom selvrapportering og økt bevissthet) at man også ser samme tendens når det kommer til psykisk helse, ville det kanskje forklart en del, da psykisk sykdom har en tendens til å blokkere eller sabotere for frisk hodevirksomhet. Elizabeth Dworak (som er i gang med en oppfølgingsstudie til en studie fra Northwestern angående denne reverse Flynn-effect-en) minner om at det er mulig at folk har blitt dårligere til å ta testene i seg selv, at testene ikke lenger er effektive for å måle folks IQ, at testen istedet illustrerer hvordan spørsmålene ikke lenger er relevante eller forståelige slik de brukte være: [...] It doesn’t mean their mental ability is lower or higher; it’s just a difference in scores that are favoring older or newer samples. It could just be that they’re getting worse at taking tests or specifically worse at taking these kinds of tests. Røberg, som har studert resultatene av IQ-tester evnetester gjort på sesjon, peker på samme mulighet: [...]The foreign words that new generations of Norwegian soldiers continue to be tested on were often more common in the 1950s than today. Det er ikke min påstand at mangler i testen skal forklare alt, men det er nyttig å merke seg at testene også er konstruert med en idé om hva virkeligheten innebærer, og dersom virkeligheten begynner å avvike fra denne idéen vil testen være dårligere til å måle det den ble designet for.

Kudos til NRK som setter fokus på problematikken med en så engasjerende og tydelig artikkel. Og sinnsykt dårlig jobbet av Oddvar Garås fra senterpartiet, jeg hater at man tilsynelatende kommer seg unna med, eller i det minste er uflau nok til å prøve seg på slikt retorisk uærlighet som Oddvar gjør: For han sier han er opptatt av å ta vare på naturen, for deretter å billig betvile oppriktigheten og ærligheten til ekspertene; Uansett synes han ikke myrer er så viktige som ekspertene og myndighetene skal ha det til. Myr er det eneste de er opptatt av om dagen. Om noen år er det vel noe annet de henger seg opp i! Hadde han vært det minste opptatt av natur slik han påstår hadde han vedkjent seg hvor biologisk viktig våtmark ér, og hvordan det er blant verdens mest truede naturtyper. Men her fremstiller den selvutnevnte naturverneren at myrer bare er siste trend blant eksperter som i utsagnets forlengede logikk ikke engang ér eksperter, bare motedyr, og erklærer at myrer ikke egentlig er så viktige. Det er helt sykt at man lykkes som politiker selv om man uttaler seg så idiotisk skråsikkert og intellektuelt uærlig.

Jeg mener ikke at min forståelse av konflikten innebærer å peke på alle andre. Også kan jeg naturligvis ikke unngå å vite hvordan Israel presenterer saken, de har et formidabelt mediapparat og støtte fra USA's enda større mediehus, deres versjon er velkjent, og min påstand er at den er så velkjent at den lykkes i å skyve tingenes faktiske tilstand til siden. Intensjonen min var ikke å foreslå en ensidig fremstilling, men med utgangspunkt i egen erfaring; Så er det mange aspekter ved konflikten som virker selvsagt og innlysende på overflaten, men som endret hele forståelsen min om jeg satt meg dypere inn i materien, jeg ante (for å bruke eksempelet fra innlegget) for eksempel ikke hvor dårlig den såkalte Oslo-avtalen egentlig vár, og det er jo ganske avgjørende hva avtalen inneholder dersom den skal oppnå ønsket mål, som igjen byr på spørsmålet; Var egentlig målet fred?

Sannsynlighet og tilfeldigheter er vel det du egentlig snakker om. Flaks er en besjeling av disse fenomenene, altså tilhører de ikke lenger en målbar virkelighet.

Først vil jeg bare berømme deg (hvis jeg husker riktig) for å komme til tematikken med en viss ydmykhet og nysgerrighet, den klokeste måten å møte konflikten. Uten å underkommunisere hvordan Oslo-avtalen, ikke engang tør å putte ordene Palestina og stat i nærheten av hverandre, eller hvordan avtalen deler opp vestbredden på en måte som gjør statsdannelse svært vanskelig: (og videre okkupasjon ganske enkel) Uten å glemme å nevne hvordan disse avgrensningene ikke håndheves idag, hvordan fredsavtalen lovet å komme tilbake til flyktningspørsmålet (samtidig som det i praksis ser ut til å være en tapt sak, ikke engang en symbolsk sum ser ut til å vurderes), uten å bagatelisere hvordan Oslo-avtalen bygger videre på Paris-protokollene som innebærer at Palestinsk økonomi i praksis er underlagt Israels, hvordan 1967-grensene fremdeles innebærer tap av 80% av Palestina, og hvordan Israel tar eierskap av brorparten av vann-og landressursene, så skrev PLO under på denne avtalen. En temmelig full bestilling av kompromisser altså, en masse kompromisser for Palestina, som ikke engang er garantert en stat, og Israel får rettferdiggjort, legalisert, og rattifisert, det som startet som en nybygger-kolonisering. Selv om denne avtalen i stor grad bare var en formalisering av okkupasjonspraksiser, en sivilisert verniss over Israels dominans, er ingen av punktene overholdt. Til tross for alle komprimissene PLO var villige til å gå med på, har situasjonen for Palestinere bare forverret seg, ingen stat i sikte, ingen 1967-grenser, selv ikke Palestinsk selvråderedd innen ABC-områdene blir respektert. Det er ikke min intensjon å belære deg, men å peke på at historien gjennom Palestinske linser innebærer svært mye sabotasje av realistiske freds-utsikter, med konstant Israelsk ekspansjon. Jeg kan ikke se at det blir riktig å fremstille konflikten som en stale-mate mellom to parter som nekter å gi seg, slik jeg leser deg er det litt det du gjør, men siden du er åpen om at du har lite kunnskap om tematikken (hvis jeg husker riktig), så er det mitt håp at du vil gi litt tålmodighet til et Palestinsk blikk på konflikten, og i det minste se at det allerede har vært villighet til å inngå svært store kompromisser fra Palesinsk side.

Jeg føler meg ikke særlig avkledd, men jeg gjenkjenner når noen ikke imøtegår argumenter, men heller forflytter fokus. Jeg har aldri lovet deg kilde til en så konstruert problemstilling. Linkene jeg la ved dokumenterer desverre bare mine påstander, ikke de du konstruerer opp. Jeg skulle ikke tro det var mulig å oppdrive heller, da man trenger å finne land som er i en identisk situasjon til Israel. Du hevder også at man fikk en tostatsløsning i 1990, det er rart, for den ble jo aldri fullført, et av premissene var også at Israel skulle annerkjenne og trekke seg tilbake til 1967-grensene, Oslo-avtalen klarte heller aldri å plassere ordet 'stat' sammen med ordet Palestina. Den såkalte Palestinske autoriteten som skulle være en midlertidig 5 årig løsning, har ikke gått over i noe annet, Ingen Palestinsk stat har fått oppstå (som lovet av Netanyahu), Israelsk kontroll er mer omfattende enn noensinne, Camp David-forhandlingene endte i en andre intifada, og alt har blitt mye mer millitarisert. Dow Weiglass (Sharon's topprådgiver) oppsummerte hensiktene nokså godt: [...]The significance of the disengagement plan is the freezing of the peace process, and when you freeze that process, you prevent the establishment of a Palestinian state, and you prevent a discussion on the refugees, the borders and Jerusalem. Effectively, this whole package called the Palestinian state, with all that it entails, has been removed indefinitely from our agenda. And all this with authority and permission. [...] The disengagement is actually formaldehyde, It supplies the amount of formaldehyde that is necessary so there will not be a political process with the Palestinians. Når Israel effektivt kontrollerer og okkuperer Palestina, som ikke er annerkjent som egen stat, kan man ikke snakke om Palestina som en frigjort entitet fra Israel dersom man ønsker å beskrive situasjonen korrekt, men vi trenger ikke engang se utenfor Israels grenser for å se diskriminerende forskjellsbehandling (noe jeg heller ikke avgrenset meg til i utgangspunktet, det er bare du som fremstiller det slik) og se så tidkrevende det er å svare deg når premissene du legger frem er så ladet. Men her er i alle fall en oversikt samlet av Adalah (center for arab minority rights in Israel) over hvordan ikke-jødiske Israelere juridisk diskrimineres i Israel. (Her finner man blant annet slike lover som Law of Return, og Absentees' property law) Senest i 2013 ble en petisjon om å annerkjenne Israelsk borgere som likeverdig uavhengig av etnisitet avvist da den ville undergrave Israels jødisk-het. Jeg kan også inkludere Adalah's inequality report fra 2011, og Israel: a social report fra 2016, i tilegg til Discrimination against Palestinian Citizens in the Budgetof Jerusalem Municipality and Government Planning skrevet av Dr. Rasim Muhyiddin Khamaisi for MAS i 2020, disse omhandler Palestinske Israelere innenfor den såkalte grønne linjen, altså Israelske borgere. Her er ordene dine plassert sammen så usammenhengende at jeg ikke kan være helt sikker, men jeg tror jeg svarer for dokumentasjonen av den store forskjellige av grupper borgeres rettigheter i Israel i avsnittet over, og jeg har ingen problemer med å synes at jøders rettigheter og behandling i andre land kan være dårlig, jeg synes likevel ikke det bør ha noen konsekvens for hvordan Israel behandler egne borgere, eller borgerne i landene de okkuperer eller kontrollerer, årsaken til at jødisk-muslimsk fellesskap har forverret seg i lengre tid gikk jeg også inn på i posten hvor du ignorerte mesteparten av innholdet til fordel for eget surr. Jeg la ved kilder fra Israels menneskerettighetsorganisasjon B'Tselem og FN, og hentet definisonen av apartheid ut fra FN's generalmøte Rome Statute of the International Criminal Court. Alt du har gjort er konstruere et argument som ikke fungerer når man tar hensyn til tingenes tilstand, og satt ordet aparheid i anførselstegn.

Ja, det kan du si, man skal likevel være veldig bevisst for å omsette omsorg og sympati til aktivitet og empati, det er utrolig krevende å leve som en aktivist, og ganske lite forenelig med å være en gjennomsnittlig borger, at folk velger livsløgnen (for å være så freidig å låne Ibsens formulering) fremfor sannheten synes temmelig forståelig. Uten å forsøke å heve meg over det så finnes det åpenbart et morbid element ved å se lidelse på skjermen som forbipasserende underholdning (slik mange kanskje gjør med de såkalte nyhetene man konsumerer) men det havner nok litt utenfor tematikken i denne tråden.

Ja, selv om disse har vært ganske tydelige på sin utroverdighet, både visuelt, audibelt og skriftlig. Dersom folk sluker det som bio er det mot alle advarsler i alle fall.

Det synes jeg også. Jeg synes likevel ikke det står i veien for å kritisere andre praksiser, poenget blir ikke dårligere ved at man gjenkjenner de samme tendensene andre plasser. Jeg synes ikke apati er et privilegie vi har råd til lenger, ja, mine meninger vil nok ikke endre andre folks handlinger, men det synes ikke som noen god grunn for at jeg skal forkaste dem, ei heller at folk reagerer følelsesmessig feil på dokumentarer ifølge deg.

Jeg synes Cohen-brødrene pekte på noe viktig da de inkluderte denne løgnen før originalfilmen i 1996. Folk slutte å la seg lure av slike filmtricks, det er veldig oppsiktsvekkende og sjeldent at en film kan informere noe særlig om vår realitet, man har selvsagt lykkes som filmskaper dersom brukeren eller observatøren lar seg fengsle av filmen eller serien på en slik måte at hen lever seg inn i universet, eller følelsesmessig engasjerer seg í de fiktive hendelsene som utspiller seg på skjermen, men man bør være veldig bevisst på hvor lang fra virkeligheten det utspiller seg. Det er selvsagt bra for film at det engasjerer og skaper følelser i folk, men det er alt for underkommunisert hvor lite film har med virkeligheten å gjøre, særlig film som sier jeg inspirert, eller basert på såkalte virkelige hendelser. Denne apellen til true, er ikke så alt for ulik dette toget man var redd skulle komme ut av lerrettet i 1896 (som igjen; bare for å gjøre poenget tydelig, også er en myte fra filmens illusoriske verden).

Herregud for en kjip og ladet tekst. Jeg la ved kilder for utsagnene jeg siterte, svaret ditt har så mange løse påstander og karakteristikker at jeg ikke føler på noen dårlig samvittighet eller debattskikk ved å la dette tendensiøse inlegget være.

Et forbud eller ikke- mot fyrverkeri er åpenbart ikke det viktigste eller mest pressende vi kan bry oss med i Norge idag, min mening er likevel at det er noe usolidarisk og meningsløst med å bruke 515 millioner (i 2022) på å sprenge himmelen. Og det er jo greit at det er en markering, og et øyeblikks underholdning, men veier det virkelig opp for alle nedsidene? Jeg har ikke PTSD såvidt jeg vet, men har ikke noe problem med å forstå hvordan det kan virke belastende på nerver og psyke. Raketter inneholder også perklorat som har vist seg å fremme kreft hos rotter, men det er ikke påvist lignende effekt på mennesker (utover at det begrenser evnen til å ta opp jod, og hemmer produksjonen av thyroxin.) Det påstås gjerne at dette brenner opp før det når bakken, men en studie av en innsjø i Oklahoma viste at nivåene økte tusen ganger over grunnivået. Luften forverres også betraktelig på grunn av krutt, nitrater og sulfater, da det ble målt i Albany, etter fjerde juli, fant man at luftforurensningen var ti ganger høyere enn det vanlig trafikk lager, også kommer utslippene i tillegg. Og tungmetaller som forsvinner ned i jorda, vannet osv. Samt alt søppelet som spres utover. Jeg antar effekten det har på domestikert og fritt dyreliv allerede er dekket av tråden. Det er ikke sikkert et forbudt fullstendig vil radere bruken av fyrverkeri, men det er klart noe så synlig ville blitt minimert dersom man forhindret tilgang og legalitet.

Hvorfor skulle noen som ikke var tvunget til å bo på Gaza ønske seg dit? [...] Israel’s military rule disrupts every aspect of daily life in the Occupied Palestinian Territories. It continues to affect whether, when and how Palestinians can travel to work or school, go abroad, visit their relatives, earn a living, attend a protest, access their farmland, or even access electricity or a clean water supply. It means daily humiliation, fear and oppression. People’s entire lives are effectively held hostage by Israel. Palestinerne som bor i Israel har ikke like rettigheter som øvrige ikke-Palestinske Israelere, og de som bor i områder Israel kontrollerer, er enda dårligere stillt. Israels største menneskerettighetsgruppe B'Tselem ordla seg slik: [...] Although there is demographic parity between the two peoples living here, life is managed so that only one half enjoy the vast majority of political power, land resources, rights, freedoms and protections. It is quite a feat to maintain such disfranchisement. Even more so, to successfully market it as a democracy (inside the “green line” – the 1949 armistice line), one to which a temporary occupation is attached. In fact, one government rules everyone and everything between the river and the sea, following the same organising principle everywhere under its control, working to advance and perpetuate the supremacy of one group of people – Jews – over another – Palestinians. This is apartheid. (The crime of apartheid” means inhumane acts of a character similar to those referred to in paragraph 1, committed in the context of an institutionalized regime of systematic oppression and domination by one racial group over any other racial group or groups and committed with the intention of maintaining that regime) There is not a single square inch in the territory Israel controls where a Palestinian and a Jew are equal. The only first-class people here are Jewish citizens such as myself, and we enjoy this status both inside the 1967 lines and beyond them, in the West Bank. Separated by the different personal statuses allotted to them, and by the many variations of inferiority Israel subjects them to, Palestinians living under Israel’s rule are united by all being unequal En studie fra FN's Economic and Social Commission on West Asia kom til samme konklusjon: [...] Study commissioned by the UN Economic and Social Commission on West Asia, finding that Israeli practices regarding the Palestinian people are consistent with the definition of apartheid in international law. At relasjonene forsuret seg mellom jøder og muslimer i flere land i midtøsten er et tema som kan tilskrives flere årsaker, men i denne konteksten er det verdt å merke seg hvor mye ansvar zionismen og opprettelsen av Israel har for denne mistroen mellom trosgruppene. forfatteren Avi Shlaim, beskriver i sine memoarer effekten opprettelsen av Israel hadde for den jødiske identiteten i midtøsten; Hvordan overgangen mellom å være en arabisk jøde i Irak, til å bli en jødisk Israeler fortonet seg. For Shlaim var Iraks jøder arabiske, og selv om Palestinerne var zionismens primære offere, var de også blitt rammet av en ny og mye mer binær måte å forstå og plassere judaisme i midtøsten på. [...] By endowing Judaism with a territorial dimension that it did not have previously, [Zionism] accentuated the difference between Muslims and Jews in Arab spaces. Whether they liked it or not, from now on Jews were identified with the Jewish state. Maxine Rodinson (som mistet begge foreldrene i Auschwitz-Birkenau) observerte i 1967: [...] Wanting to create a purely Jewish, or predominantly Jewish, state in Arab Palestine in the 20th century could not help but lead to a colonial-type situation and to the development (completely normal, sociologically speaking) of a racist state of mind, and in the final analysis to a military confrontation between the two ethnic groups.

Enig. Vi får vente og se hva jjkoggan svarer da; Om du har tolket hen riktig eller om du får deg forklart det du lurer på.

Som sagt er jeg mindre interessert i en metadiskusjon om hva jjkoggan egentlig mener enn hva du ser ut til å være. Jeg mener du tok opp dette tidligere også, hvor du fikk deg forklart at selvsagt menes det ikke at hvit-het i seg selv automatisk gir fordeler via en slags magi, det snakkes om spesifikke tilfeller hvor det er tilfelle. Veldig enkelt å finne ut av dette: @jjkoggan mener du alle hvite over hele verden, eller snakker du om spesifikke forhold hvor det innebærer fordeler å være hvit?

Utenfor temaet, men Hollywood underkommuniserer forekomsten av afro-amerikanere i deres ville-vesten-myter. Man anslår at det var ca 25% svarte cowboyer som drev kuer til vest- og nordstatene mellom 860 til 1880, andelen svarte amerikanere i resten av kveg-industrien er mer ukjent, men muligens 5000.

Som du tilsynelatende tar utgangspunkt í når du fremstiller jjkoggans argumenter da..

Er det liksom feil å undergrave demokratiet også nå?!?!

For å ungå en meta-diskusjon om hva jjkoggan mener, så går jeg bare utifra hva fenomenet innebærer, som er hva det synes som jjkoggan har forsøkt å beskrive hele tiden, jeg er ganske sikker på at om du spør ham rett ut om dette er en god beskrivelse av hva hen har forsøkt forklare deg, så vil du få til svar at det ikke er det (ja, slik som det akkurat skjedde, at du dermed svarer med å insistere på at nei, det var faktisk dette du sa, så gir det meg små håp for en god diskusjon), men nok om jjkoggan, det er strukturell/systemisk rasisme du er interessert i å få klarhet í, hva? La meg illustrere med eksempel fra USA, ikke i et forsøk på å innføre nord-Amerikanske forhold hit, men bare fordi jeg tror det er tydeliggjørende: La oss si at noen jobber gratis over flere generasjoner, uten å få noen etterbetalt kompensasjon når man vurderer det slik at det er ulovlig å tvinge noen til å jobbe gratis (hvis de ikke er i fengsel), etterfulgt av de såkalte Jim Crow-lovene som var designet for å vanskeliggjøre det å hevde sin rett til å stemme, jobbe, og få en utdannelse. Etterfulgt av red-lining og marginalisering av lavere såkalte klasser. Deretter står man i en umulig spagat; Hvor det at en ikke har utdannelse hindrer tilgang til jobb, som hindrer tilgang til lån, som hindrer tilgang til å eie egen bolig (som er en vanlig måte å vidreføre kapital til neste generasjon) som hindrer tilgang til områder med bedre skoler, mindre kriminalitet, bedre matvarer, bedre helsetjenester, bedre luft, bedre fremtid. Og det er ikke det at det teoretisk er umulig å bryte ut av denne syklusen, men at man befinner seg i dette utgangspunktet fordi familien din har fått det vanskeliggjort å bygge kapital i USA, og at denne vanskeliggjøringen i utgangspunktet er basert på en idé om deg som mindre verdifull. Selv om hindringene ikke lenger baserer seg på idéer om rase, har man likevel ikke gjort noe for å forhindre at skadene som oppstod da de baserte seg på idéer om rase er tilbakeført. Dermed er det også her man snakker om en systemisk urett, at summen av disse fenomenene vidrefører forskjellsbehandling langs etniske nominatører. (En tendens som forsterkes dersom man ignorerer hva som ligger til grunn, som dermed viktiggjør det å forstå dynamikken i dette for å forandre det, særlig for de som ikke har en slik bakgrunn, hvis vanskeliggjør det å forestille seg en slik forklaringsmodell, særlig om det propaganderes og mytologiseres imot det.) Og dersom de som sitter med makten i dette systemet ikke er kjent med, eller minimerer dynamikken som ligger til grunn for at en gruppe gjennomsnittlig har dårligere utsikter når det kommer til helse, livslengde, økonomi, arbeid, frihet, og psyke, og hvis man ikke selv har opplevd lignende behandling, så risikerer man å tro at gruppen selv er skyld i dette, og perpetuere supremasist-holdningene som var med å skape situasjonen i utgangspunktet. For å forhindre at man ubevisst gjør akkurat dét, er det nyttig å annerkjenne hvordan fks. afro-amerikanere har opplevd systematiske hindringer på sin reise etter frigjøring i USA, at vanskelighetene med undertrykkelse ikke nødvendigvis forsvinner umiddelbart selv om man gjør selve diskrimineringen ulovlig. Det er ikke dermed slik at noe som rammer en minoritetsgruppe automatisk er systemisk rasisme. Det er ikke dermed slik at dersom en majoritetsgruppe sitter på makten så skyldes det automatisk systemisk rasisme. Det er ikke dermed slik at rasismens styrkeforhold alltid er definert av hvilken gruppe som er makthavere. Denne automatikken du ser ut til å ønske deg av forklaringsmodellen finnes like lite i denne, som alle andre forklaringsmodeller, det er ikke alltid slik at fedme skyldes dårlig ernæringskunnskap, det vil selvsagt fremgå dersom man gransker tilfellet hvorvidt det er grunnen, eller noe helt annet, eller om det beskriver noe av årsaken, men ikke gir et fullstendig bilde. Jeg tror alle kan forestille seg interpersonal rasisme mellom to personer, helt isolert fra samfunn, systemiske forhold, og historie, at det ikke handler om noe annet enn hva disse to personene står og sier om hverandre. Det er helt greit, denne isolerte situasjonen preges ikke av noen eksterne forhold, alt stopper og begynner med dem. Men hvis det er så vanlig at det fører til tendenser, at man fks. hindrer noen tilgang til arbeid på bakgrunn av deres navn og antatte kvaliteter eller antatte mangel på kvaliteter, så kan det være nyttig å spørre seg hvorfor en slik antagelse er så utbredt at det fører til en tendens, og da kan det hende man må se på strukturelle forhold for å få en god forklaringsmodell, en ubevisst bias er jo også en mer jordnær forklaring enn at det gjennomsnittlig er folk som er rasister på individnivå som står for ansettelsesprosessen.