Atib Azzad

Altså, Ronnys egenhet er viktig for Ronny (og evt. de rundt som ønsker å hjelpe ham) hvis man befinner seg i en helt umulig situasjon vil ikke dette med fordelaktige navn ha noen konsekvens. At Ronny er i en situasjon hvor han ikke er attraktiv for arbeidsgiver, har ingen påvirkning på fenomenet som sådan, det hevdes ikke at alle hvite automatisk blir attraktive arbeidstagere, det hevdes bare at det er en fordel med et navn som forstås som norskt.

Det er sant at fordelen med å ha et navn som leses som norsk av arbeidsgiver også tilfaller denne Ronny i eksempelet ditt, Ronny kan ikke benytte seg av dette privilegiet fordi han er rusmisbruker, men dersom han skulle kommet seg ut av denne situasjonen og inn i en annen ville i teorien denne fordelen være der og vente på ham. Abid som også er rusmisbruker vil i teorien ikke ha en slik fordel der som venter på ham om han kommer seg ut av miljøet og misbruket.

Jeg husker mange var frustrerte over Skylar i utgangspunktet, og selv om jeg ikke delte dette sinnet, opplevde jeg henne på sett og vis for å være i veien for mine ønsker med serien; At Walt skulle lykkes med meth-imperiet sitt. Når jeg så serien igjen under pandemien ble jeg litt sjokkert over hvilke øyne jeg tidligere hadde sett serien med, slik jeg så den nå ventet ikke serien til senere med å gjøre Walt sosiopatisk, han er en løgnaktig egoistisk manipulator nesten fra start, og Skylar er en av de få moralske menneskene i serien, jeg kan ikke forstå hvordan jeg heiet frem en karakter som Walter, en som mishandler alle rundt seg for å oppnå sine meningsløse mål som bare vil bidra til ytterligere lidelse. Jeg var vel litt blind for hvordan man forholder seg til en serie med en protagonist som er helt målbart ond og usympatisk, at det ikke er nødvendig å empatisere og unnskylde hovedpersonens handlinger for å få noe ut av serien, tvert imot. Hvis min andre lesning av Breaking Bad er mer riktig enn min første, noe jeg tror, ser jeg for meg at det må ha vært frustrerende for skaperne å se serien bli så misforstått i sin opprinnelige runde.

Det blir en misforståelse av argumentet, det er ingen som hevder at hvite ikke kan ha det dårlig, eller være marginalisert, men utifra fordelen det er å ha et majoritetsnavn kan man lese at nok arbeidsgivere har et bias som kan oversettes til et privilegie for gruppen som helhet. Det er ikke dermed sagt at alle har ressursene, eller evnene til å dra nytte av et slikt privilegie, det er ingen som hevder at det umulig kan gå deg dårlig dersom du er hvit. Det er heller ikke riktig at disse man ser i rusmiljøet utenfor Gunerius bare består av hvite folk, også tror uansett utvalget i storgata er for unikt til at man kan ekstrapolere observasjoner derifra til å fortelle oss særlig mye om øvrig rusmisbruk i byen.

Jeg aner ikke om hen har noen spesifikke tiltak i tankene, jeg tror hensikten bare var å illustrere hvordan noen tiltak kan være generelle og noen mer målrettede, alt etter hva problemstillingen er. Jeg har heller ikke noen konkrete forslag utover at bevisstgjøring på problematikken kan minimere den, at man annerkjenner at problemet eksisterer kan gjøre mye for å hindre vidre forekomst, uten å dermed påstå det ikke finnes flere løsninger.

Såvidt jeg forstår var skattediskusjonen en slags innledning til å ta opp dette med etnisk diskriminering, ikke et forslag til å løse etnisk diskriminering med skatteletter, dersom det er slik er det mitt bidrag til diskusjonen, da det ser ut som denne idéen om en slags pengeytelse til minoriteter bare i egenskap å ha etnisk opphav i et annet land, har løpt avgårde med fantasien til flere debattanter uten at noe slikt forslag er foreslått, tvert imot er det flere ganger påpekt at ingen har tatt til ordet for noe slikt. Jeg tror av erfaring jjkoggan referer til undersøkelsene som er gjort som viser at de med visse navn stiller dårligere i arbeidskø, og bare retter oppmerksomhet til at dette problemet må løses langs aksene det gjelder, altså bare som en illustrasjon på at noen problemer trenger mer målrettet oppmerksomhet (etnisk diskriminering), og at noen andre kan løses mer generelt (klasse). Det er i alle fall hvordan jeg leser diskusjonen over den siste siden. Så beklager jeg at jeg ikke bidrar ytterligere til noen diskusjon, men å radere misforståelser hindrer i det minste ytterligere fruktløshet.

Jeg er fullstendig enig med snikpelliks uttalelse over her. Men såvidt jeg har fått med meg, har brukere korrigert eller nyansert de opprinnelige vitnesbyrdene, med utgangspunkt i en FN-granskning, som blant annet sliter med å finne bevis for at et foster ble kuttet ut av morens mage for deretter å bli knivstukket slik man fikk seg fortalt, men som også konkluderer med at det utvilsomt har foregått seksuell vold 7 oktober, men kan ikke etablere hvor utbredt den har vært. (Det er verdt å merke seg at Conflict-related sexual violence (CRSV), som det kalles, ikke tidligere har vært et aspekt ved Palestinas motstand til okkupasjonen) Hensikten er ikke å fornekte noen grusomheter, men å få et bedre inntrykk av omfanget, noe som åpenbart vanskeliggjøres i en krigssone hvor journalister har svært begrenset adgang. Det er i mandatet til FN å granske krigsforbrytelser gjort på begge sider, noe de vil gjøre når de får bedre tilgang. Dersom noen uten belegg benekter slike forbrytelser er jeg helt enig at det er forkastelig, men det er ikke forenelig med holocaustfornektelse å nyansere tidligere uttalelser med utgangspunkt i rapporter og granskninger, man har ingenting å vinne på å være for bastant i en situasjon hvor sannheten er svært uklar og innsikten er liten.

Det er allerede spesifisert at scenarioet med pakistaneren ikke innebærer en utbetaling, men diskriminering i arbeidslivet, jeg ser hvordan det ville vært umulig å lønne folk etter etnisk status. Men dersom noen blir holdt utenfor tilgang til jobb som følge av markører i sine navn, så vil det være et godt tiltak for likestilling å jobbe mot denne tendensen, og da ville man fokusert på etnisk nominatør, ikke fordi intensjonen er å hente fram gammel rasetenkning, tvert imot, fordi man ønsker at alle skal ha lik tilgang til arbeidslivet med alt det innebærer av økonomisk og sosial mobilitet, som er med på å gjøre det norske systemet godt, og gi incentiv til arbeidere. Det er forøvrig veldig lett å fremstille andre brukere som dumme om man ignorerer hva de sier og overser korrigeringer og spesifiseringer, jjkoggan har påpekt at hen ikke snakker om skatelette basert på etnisitet, men tiltak iverksatt der navntrekket hindrer tilgang til stillinger, likevel fortsetter man å argumentere som om noen ønsker å lønne visse hudfarger, som ingen har tatt til orde for. Det er antagelig enda lettere når brukeren ikke har norsk som morsmål.

Jeg tror ikke hensikten var å sette disse opp mot hverandre for å måle hva som er best, men at det er eksempler på det samme, et skattelette for alle fattige er en god måte å redusere klasseskiller på, men dersom visse opplever utenforskap som følge av etnisitet, så vil det jo være naturlig å gjøre tiltak langs denne etniske nominatøren om man ønsker å minimere akkurat denne diskrimineringen.

Hvem har hørt om en arbeidende pakistaner liksom? Temmelig latterlig å bruke bloggen geirknappen som noen autoritet også.

Dette er noe som har fått alt for mye plass allerede, selvsagt er det min tolkning når alt kommer til alt, jeg kan bare oppleve livet gjennom min tolkning (det er med andre ord bare en generell sannhet, som ikke har noen åpenbar funksjon å kaste inn her). Likevel hevder jeg at det er en helt rimelig tolkning at en påstand som uten tvil hevder at noe er på en spesifikk måte er en erklæring over tingenes tilstand, dette sitatet er et eksempel på hvordan noe slikt ser ut. Jeg tror ikke det er noe mer å hente fra vår dialog enn ytterligere benektelser og fremstillinger, og det er ikke noe fruktbart, jeg tror jeg har gjort det tydelig hva jeg reagerte på og hvorfor.

Påstander fremmet med selvsikkerhet er tiltalende fordi de gir et inntrykk av at den som fremmer påstanden vet hva hen snakker om, men det støyer til debatten dersom man benytter seg av selvsikkerhet som et virkemiddel for å fremstille påstander som bedre enn de ér. Du gir ikke nødvendigvis inntrykk av å ha noe med dommen å gjøre, men at du sitter på nok innsikt til, å uten tvil; Erklære at dommen er mistenkelig lav, og at dommerne har latt sin sympati for tiltalte komme i veien for sin bedømmelse. Måten du formulerer det i siste avsnitt av forrige post, er mye mer i tråd med spekulasjon, ingen hevder at det ikke er mulig at noe lignende som det du foreslår kan ha skjedd, jeg bare reagerer på at du fremmet det som en vedtatt sannhet i utgangspunket, og med dét er det forhåpentligvis ikke mer å si om akkurat det.

Det blir omstendig og kanskje flisespikkende, når du insisterer på å nekte for hvordan du har formulert deg, og hva som er innholdet i påstandene du kommer med, det er enkelt å si jeg erklærer ingenting, og kanskje du ikke mente å gjøre det, men det vár hva du gjorde, og jeg annerkjenner at det er jeg som fremstår pirkete og pedantisk, men det faller jo desverre på meg å forsøke å vise deg at du formulerte deg som om du hadde kunnskap nok til å slå noe fast, der du i virkeligheten bare synset. Alt du trenger å si er at ja, her uttalte jeg meg overdrevent skråsikkert, når jeg ikke har annet enn egne spekulasjoner å lene meg på, burde jeg ikke erklære at dommerne lider av et bias så stort at det kan kalles utrolig, ei heller at de har latt straffedømtes egenhet farge saken. Du står fri til å spekulere i at det er slik, men du har formulert deg som om det er noe du vet, det er kritikken. Du hevdet også at de var for ukompetente til å forutse at det å sympatisere med tiltalte i en så stor grad at dommen preges av det, vil skade rettsikkerheten. Med tanke på at det er fundamentalt viktig i rettspraksis å ikke la egne følelser påvirke, og holde seg upartisk, ville jeg påstått at å overse noe så elementært kvalifiserer til betegnelsen dumskap, men hvis du foretrekker ukompetent, så er ikke det så viktig for meg. Så sier jeg ikke at det overhodet ikke kan tenkes at noe slikt kan skje, men jeg er ukomfortabel med å påstå det, særlig om grunnlaget er at man bare føler straffen er for lav.

Dersom det ikke er hensikten å bombastisk erklære ting, så saboterer du for deg selv med måten du formulerer deg på: Her uttaler du deg som om du vet på hvilket grunnlag dommerne har idømt straff (i tilegg til å senere sannsynliggjøre denne påstanden med at dommerne er dumme, og at de dermed i sin iver etter å sympatisere med bilføreren glemte å tenke på hvordan de samtidig svekket troverdigheten til hele rettsapparatet).

Bare spekulasjoner altså, da er det nok ikke så klokt å kategorisk erklære dommerne å lide under et utrolig bias.

Kroppskrenkelse, særlig grov, gir tilsynelatende vanligvis strafferamme på et år. Damen fikk strafferabatt på noen måneder fordi hun tilstod forholdene. Jeg er ikke kjent med saker som er identiske nok, til å hevde at retten i denne saken har utvist et utrolig bias, men antar du kan sannsynliggjøre denne påstanden siden det er du som fremmer den. Rent retorisk kan man spørre seg hvorfor retten skulle sympatisert så voldsomt med dette individet at de var villige til å ofre troverdigheten til hele rettsaperatet?

Jeg synes ikke det er noe stort problem at noe er filmet i sort-hvitt, med forbehold om at man har gjort en god jobb med det filmtekniske (men det gjelder vel fargefilm også), Embrace of the Serpent lykkes fks. i å vakkert avbilde regnskogen i sin skjønnhet bare gjennom hvitt lys og mørke skygger; I sort-hvitt. Poor things er kanskje det siste jeg så hvor de brukte sort-hvitt som et virkemiddel (til stor suksess) uten at hele filmen var filmet slik (som antagelig er slik det oftest brukes for tiden). Dersom formaninger fra en forumbruker har noen konsekvens for deg, vil jeg oppmuntre deg til å ikke sette opp slike dogmer for deg selv (man trenger ikke sort-hvitt, man har jo farge-tv), da det bare vil gjøre det vanskeligere for deg å ha gode opplevelser med den store variasjonen av intrykk som tilbys gjennom film-mediet.

Altså uten å starte en stor utgreining om hele konfliktens historie, så er det er nok av politikk, gamle sår, og urett, til at man ikke kan tilskrive hele konflikten hellige bøker. Etterhvert blir slike markører viktige for å lage skiller mellom deg og de du kjemper mot, men spørsmålet om fred står ikke og faller på at partene er religiøst uenige, selv om det åpenbart er en faktor også.

Min intensjon strekker seg bare til å nevne de muslimske offerne av holocaust, og peke på at deres lidelser i konsentrasjonsleirene er like viktig som de øvrige lidelsene. (Du forstod dette da jeg spesifiserte det tidligere, men nå har du valgt å gå tilbake på det, og tolke meg på måten du opprinnelig gjorde igjen.) Hvorfor skulle man ikke danne seg et komplett bilde av menneskene som led under dette marerittet? Jeg skal ikke gå ut i noe forsvar av denne muftien, han virker definitivt sprø og ytterliggående, jeg er heller ikke uenig i at nazistene la innsats i å fri til den muslimske verden gjennom å fremstille seg som antiimperialistiske og den eneste motvekten til britisk kolonivelde. Det gir meg bare en sur smak at diskursen skal pendles i en slik retning kun fordi man nevnte muslimske shoa offere. Og siden vi bare gjentar oss selv repeterer jeg observasjonen at nord-Afrika tilsynelatende gjorde en bedre jobb med å beskytte sine jødiske brødre og søstre enn vi gjorde i Europa. (Siden du valgte å fullstendig ignorere den når posten min skulle misforstås og ledes i retning av snakk om Hajj Amin al-Husayn) [...] No occupied country in Africa or Europe was free of collaboration with the genocide campaign against the Jews, but this was often more common in European countries than Arab ones. The offer made to Algerians by colonial French officials to take over confiscated Jewish property found many French settlers ready to profit from the scheme, but no Arab participated and, in the capital, Algiers itself, Muslim clerics openly declared their opposition to the idea. While some Arabs collaborated with the Axis powers by working as guards in labour camps, others risked their own lives to attempt to save Jews from persecution and genocide. Det er trist at antisemittismen økte i midtøsten utover 30- og 40-tallet, selv om staten Israel vanskeliggjorde forholdene mellom muslimer og jøder unnskylder ikke det direkte hat av folkegrupper i seg selv, jeg tror likevel man skal vokte seg for å foreslå noen varig allianse eller tvillingsyn mellom nazister og folk i midtøsten om vi fjerner overlappende interesser, eller fremstilling av interesser, som gjelder staten Israel, og britisk kolonivelde, og generell alliansebygging og taktikkeri som følger av et Europa i flammer (Det skal også nevnes at denne muftien fikk seg betalt 750,000 Reichsmark i måneden for dette vennskapet en tysk feltmarskalk tjente ca 25,000 i året). Det skal også nevnes at til tross for denne storstilte propagandainnsatsen vervet nazityskland bare 6,300 arabiske soldater (1,300 fra Palestina, Syria, og Irak kombinert) mens britene rekrutterte 9000 fra Palestina alene, og en kvart million fra Nord-Afrika. Gilbert Achcar forsøker å redegjøre for Israels rolle i å bygge opp dette narrativet om muftien og Hitler: [...] Zionists claimed the mufti was an official representative of the Palestinians and Arabs and in 1945 demanded (without success) that he be handed over to the international military tribunal at Nuremberg, as if he had been a key part of the Nazi genocide machine. Articles, pamphlets and books were produced to present Husseini as a candidate for prosecution. The mufti served a symbolic purpose, allowing the Zionists to claim that the Palestinians shared responsibility for the genocide, and justify the creation of a “Jewish state” on the territory of their homeland. This motive became a constant in the propaganda of the state of Israel. It explains the extraordinary importance accorded to the mufti in the Holocaust memorial museum, in Jerusalem. Tom Segev observes that the wall dedicated to al-Husseini gives the impression of a convergence between the Nazis’ genocide plans and Arab hostility towards Israel. Peter Novick points out that the entry on the mufti in the Encyclopedia of the Holocaust, published in association with Yad Vashem (the Holocaust remembrance authority), is much longer than those on Himmler, Goebbels or Eichmann, and only a little shorter than that on Hitler.

Det fremgår helt tydelig fra den opprinnelige posten at jeg vedgår at antallet ikke er like omfattende som for jødene, at de hovedsakelig kom fra østfronten, eller også tilhørte roma har ingen konsekvens for påstanden. Kanskje et øyeblikk for introspeksjon, at et slags behov for å tvinge alt inn i en overdrevent dikotomisk modell kanskje driver deg til å lese en helt harmløs post som et forsvar av et eller annet slik at du må kontre med en veldig overfladisk fortelling av nazistenes relasjon til midtøsten (som gjerne florerer i mer ytterliggående foraer).

Jeg har lagt ved kilde for anslaget rundt tusen, og kan ikke bevise det i noen større grad enn å peke mot fagfolk slik jeg gjorde, tusen mennesker er åpenbart relativt få når det kommer til shoas store antall, jeg har ikke påstått noe annet, bare pekt på at de også utgjør en del av det store bildet. Forfølgelsen jeg refererte til relaterer åpenbart til disse individene som faktisk befant seg innenfor det industrielle mordsaperatet til nazistene, disse er jo åpenbart forfulgt selv om de er få, deres lidelser er like ekte og viktige som resten av lidelsen som fant sted i konsentrasjonsleirene. At en så harmløs opplysning oppmuntrer deg til å gjenfortelle en så vinklet versjon av nazistenes relasjon til midtøsten, hvor man blant annet ignorerer kolonimaktenes rolle når det kommer til hvilke allianser som synes oppurtune, er en god illustrasjon på hvorfor jeg synes det er for emosjonelt belastende å delta i denne tråden. Om man ikke anklages for jødehat ved å klinisk kritisere en stats krigshandlinger, blir man utsatt for høyreekstreme talking-points, når man forsøker å opplyse om shoas offere. Jeg er helt åpen for at noen hatefulle grupper og individer kan bruke slike konflikter som dette som påskudd for sine rasistiske ideologier, gjemme seg bak legitim kritikk med ilegitime holdninger. Det jeg ville foreslå (utover å opplyse om at muslimer også var offere i Holocaust) var at dersom man ser noen med hatefulle holdninger mot et folkeslag, så vil man i fellesskap ta avstand fra dette (håper jeg, kanskje mot bedre viten, etter å lest på denne diskusjonssiden litt for mye) at man kanskje kan roe ned antydningene om at dette eller dette springer utifra rasistisk tankegods, for det er som regel overtydelig når det er tilfellet.

Er det virkelig folk i denne tråden som har utrykket at de skulle ønske Hitler var mer suksessfull med shoa i forbindelse med Israel idag? Det høres ganske hårreisende ut, og burde åpenbart falle på sin egen urimelighet. Jeg opplever ikke at de brukerne som kritiserer Israel i denne tråden har noe som helst imot Israel via deres jødedom, at deres religiøse teologi nesten (religion er åpenbart et aspekt av konflikten, og er ikke automatisk irrelevant) aldri invokeres når man kritiserer krigshandlinger og strategier, fordi kritikken er lite interessert av en religiøs kritikk. Om noen praktiserer jødehat her på diskusjon.no tror jeg du vil finne at samtlige er like interessert i å ta avstand fra sike holdninger (her kunne jeg også lagt til lignende retoriske spørsmål og funderinger om folk er like villige til å granske hvorvidt deler av støtten til Israel bunner i araber-hat, men det er mer retorikk for retorikkens skyld, og jeg føler at konflikten er tydelig og belastende nok, uten at man må ty til slike antydninger). Men dette er egentlig grunnen til at jeg svarer deg, for muslimer ble også drept under Holocaust, i mye mindre antall (kanskje tusen), men likevel var de også offer for samme forfølgelse og dehumanisering som jødene, romani, handicappede, homoseksuelle, slavere,og politiske fiender av nazi-tyskland. (Uten at jeg ønsker å tilskrive shoa alt for mye gravitas til det mulige folkemordet på Gaza nå) Som en tileggsnotis kan man også merke seg at Nord-Afrika gjorde en mye bedre jobb med å forsvare sine jødiske borgere fra nazistene enn Europa. [...] Arabs were never among the ‘privileged’ inmates, but they are today among the forgotten victims of the Nazis.

Du trenger ikke peke noe ut for meg, det er jo jeg som i utgangspunktet inngår med karikeringen din, og inrømmer at jeg er gruppen du snakker om, det er jo hele poenget, du fremstiller oss feil med overlegg. Ja, jeg synes USA er en aktør hvis påvirkning har mye å si for globale forhold. Jeg synes ikke det er riktig å fremstille meg, eller folk på venstresiden som om de synes synes Amerikanere i seg selv er onde, eller at jeg er ignorant til at det finnes andre aktører hvis påvirkning har vært konsekvensfull. Så hva er det egentlig du vil frem til, man kan ikke tilskrive noen av verdens problemer til USA? Jeg har som sagt ikke forsøkt å tilskrive selve borgerne av landet noen karakteristikker, men jeg mener det er riktig å skylde USA's utenrikspolitikk for visse forhold, eller mener du at USA's påvirkning ikke har hatt noen konsekvens for fks Iran, eller Kambodia, eller Laos, eller Haiti, eller Guatemala, eller Chile, eller Peru, eller Kongo, osv.? Hvorfor skal man ikke tilskrive USA skyld der de har brukt milliarder på å forme veien videre? Mener du at det ikke har noen konsekvens der man går inn og tvinger frem sin vilje med makt?

For det første er jo dette noe annet enn hva du antydet opprinnelig; at venstrevridde mener Amerikanere i seg selv er onde. For det andre er det et faktum at en del av verdens problemer og konflikter er et resultat av USA's påvirkning, jeg henviste opprinnelig til disse såkalte spesialoperasjonene, det kan ikke utelukkes at disse har påvirket, tilogmed også påvirket negativt. Dette synes som en forlengelse av det jeg kritiserte i utgangspunktet, uærlige fremstillinger av meningsmotstandere, man kan synes USA har skyld i mye, uten at det er en urimelig eller usann observasjon, det er så sant at jeg inviterer synet til å gjelde tverrpolitisk dersom man setter seg inn i saken. Dersom man skylder ett land for hele verdens problemer er man ikke noen god representant for noen politisk retning, man er et individ med tunellsyn.

Ja, for å klargjøre at det er tåpelig og har ingenting med venstrepolitikk å gjøre, å hate på borgerne av et helt land. (Det er ikke holdningen til venstrevridde slik en annen såkalt historiker forsøker å antyde) Jeg er kritisk til flere deler av USA's politikk, men har generelt ingenting imot menneskene som oppholder seg innenfor landegrensene som utgjør de forente stater.