Atib Azzad

Såvidt jeg vet ga offeret et intervju da hun var 34, hvor hun ba pressen om å verken kontakte henne eller hennes familie senere. (Pssst, det er et utdrag av teksten på reddit, Aftenpostens sak er bak betalingsmur) Jeg har ingen mulighet til å bekrefte eller avkrefte denne twitter-posten, men det er neppe sannsynlig at seriøse medier ville dekket dødsfallet, da hun hele tiden har vært anonymisert i media, og ikke ønsket kontakt.

Takk som spør, det foregår ikke noe mer avvikende her enn at en bruker ber en annen bruker om å klargjøre hva de mener.

Det er jo problemet, det er så inviduelt hva en person mener når hen sier feminin. Hva mener du når du sier feminin @DukeNukem3d?

Hva er det som gjør at du føler det er riktig å lage gode/dårlig analogier av disse barna på lekeland? Hvorfor skulle de representere gode flyktninger, analogt til politikere som gjør jobben sin?

Hvis du skal være så indignert over det å bruke kjønn og hudfarge for å beskrive en gruppe eller tendens, så er det kanskje greit å selv avstå fra å gjøre det samme?

Det vanlige svaret når det kommer til at mannlige karakterer også fremstilles med uoppnåelige attributter, er vel at det fremdeles gjøres som en del av en maskulin fantasi, kvinnene er slanke og seksualiserte, mennene er sterke og mektige. Ja, begge kjønn fremstilles urealistisk, men begge fremstillingene er laget for å imøtekomme en såkalt mannsfantasi. (Uten hensyn til det konkrete bildet dere snakker om, rent generelt, og med forbehold om at det finnes mange untak, og at det ikke er like selvfølgelig praksis som det pleide å være (derav hele tråden, antar jeg)) [...]A common counter-argument concerns the issue of men’s impossible body image in games, which is definitely important, but mostly a different discussion to tackle. The aesthetic of muscles denote strength, agency, and power for the assumed male player to relate to, while emphasis on T&A when viewing women only serves as fan-service. Both rely on problematic ideals, but there is still a power relation present in theis representation that favors men.

Kanskje du heller skal dokumentere hvorfor Snopes er utroverdige?

Du snakker om Irak, og det er såvidt jeg vet et enda ikke vedtatt lovforslag med stor motstand i befolkningen.

https://fido.nrk.no/7b22a3da7a41df4569937fa3aab286a0a53c1c7db4cfee04cc53a51566600123/nrks_allmennkringkasterregnskap_2020_del_ 2_statistikk_2.pdf

Men er det ikke lettere å ha tillit til en aktør vi betaler selv, fremfor en hvis lønning avhenger av kommersielle interesser(reklame)? Er det ikke mindre risiko for interessekonflikt mellom borgere og kapital med en skattefinansiert løsning?

Det er selvsagt en risiko for å lese for mye inn í, eller feiltolke slike kommentarer. Og selvsagt kan jeg ta feil, kanskje mener han bare ekte som í et skikkelig kvinnfolk, slik du foreslår. Jeg føler meg likevel ganske trygg på tolkningen min, fordi denne posten går parallelt med saker fra steder som dailymail, og nypost, hvor transvinklingen er åpenbar, samt denne maga-referansen i posten, som du også vidretolket i retning av kjønnsidentitet, som igjen er ganske naturlig med tanke på hvor stort fokus maga har hatt på transpersoner.

Jeg antar det er hva han mener med ekte kvinne. Alternativet er at ikke-hvite kvinner ikke er ekte, og det synes som en drøyere tolkning.

Du klarer fint å lese ting inn i setningen hans også, du deduserer at han inbiller seg at ikke samfunnet er oversaturert av heteronormativitet, at forfølgelseskomplekset hans er så vanvittig at han tror heterofile kjærlighetsfilmer på en eller annen måte er nedprioritert på kinoprogrammet. Jeg tenker det er gode forslag til hva han sikkert innbiller seg. Han innbiller seg jo allerede at miss universe er vunnet av flere transkvinner, når det virkelig er null, og at liksom hvite kvinner utgjør en sjeldenhet blant vinnerne når de i virkeligheten er godt representert (de ikke-hvite vinnerne er også generelt sett er lysere i huden). Ikke noe sted har jeg utrykt at dette er noe han ikke har lov å mene. Jeg mener derimot det er ganske teite og virkelighetsfjerne meninger.

Problemet ligger ikke i å gratulere vinneren med seieren. Men å antyde at det er tilbake til en slags normal at vinneren har hvit hud, at hvithet representerer noe vanlige, mens alt annet er et abnormt avvik. Det er i tråd med andre maga-bevegelser at man misrepresenterer virkeligheten, for her fremstilles det som om miss universe har blitt vunnet av svarte transpersoner i alle forestående år, men det har aldri skjedd. Det å bruke en missfeiring til å spre ytterligere misnøye mot transpersoner og ikke-hvite, spre et slags narrativ om at hvite tilsidesettes til fordel for disse er dust. Jeg hadde hatt mer til overs for utsagnet dersom det var en original tanke, men det er bare regurgitering av en vinkling som har gått sin runde i søppelaviser som dailymail, og nypost.

Ja, det er selvsagt sant, det er vel ingenting i min argumentasjonsrekke som tilsier at det er noe jeg skulle være i mot. Dersom man har en visjon og infallsvinkel som rasjonaliserer et slikt valg, så er det vel ingenting i veien for det. (Altså, man kan jo selvsagt gjøre det uten noen god begrunnelse og rasjonale, men da er vel sannsynligheten mindre for at det blir noe tankevekkende og/eller vellykket). Kunsterisk frihet stopper jo ikke med Hitler, men man skulle tro vanskelighetsgraden er mye høyere på grunn av dødsleirene. Jeg klarte i alle fall å le av Black Hitler i 2012: Hvis noen forteller deg at de har studert noe, bør du vurdere om de kanskje har innsikt i det de snakker om før man avviser hva de sier og henviser til wikipedia. Det er heller ingenting i linken som avviser det jeg forteller deg. Intensjonen er å dokumentere virkeligheten, samtidig som lenken også forteller oss at Documentary filmmakers have a responsibility to be truthful to their vision of the world without intentionally misrepresenting a topic. Som igjen fører oss tilbake til dette med egen visjon, altså perspektiv, som forteller om noe mer subjektivt enn hva du etterlyser. Det er en rekke dokumentarer som har gått så langt i å gjengi regissørens virkelighet, at de ender opp med å misrepresentere det man kan kalle en mer objektiv virkelighet, uten at de slutter å høre hjemme i dokumentarfilmsjangeren. For eksempel er du sikkert kjent med filmene til Michael Moore, deres suksess og tematikk førte naturlig nok til at de ble forsøkt diskreditert ved at man avkledde hvordan Michael cherry-picker, tar snarveier, og i de groveste tilfellene misrepresenterer aspekter ved tematikken han belyser, alle disse grepene er helt vanlig å gjøre når man lager en slik dokumentar, filmene hans ville neppe blitt like tilgjengelig, forståelige, og nådd ut til like mange uten disse virkemidlene som likevel gjengir Moores poeng og visjon. Så finnes det selvsagt en skala av sannferdighet, noen dokumentarer legger seg nærere opp mot den såkalte virkeligheten, men de som avviker temmelig grovt havner likevel under samme sjanger. Det er heller ikke noe nytt, mange av de første dokumentarene som er laget er ganske langt bort på fabrikert-siden av sannferdighetsskalaen, enten ved å gi regi til inuitter, dytte lemen over klipper og si de hoppet, eller skyte geit ned fra fjell og si de hoppet (ok, den siste er en pseduo-dokumentar (etnofiksjon), men den forsøker om å opplyse om det samme jeg gjør her). Vil du ha ren virkelighetsgjengivelse må du nesten søke ut ren footage, altså hele filmruller fra overvåkningskamera e.l. når menneskehånden rører ved opptaket er da filmen går fra å vise en objektiv sannhet til en subjektiv sannhet. Men du mener det ikke bør være slik, det er greit, dine meninger er dine. Jeg forteller deg bare at det likevel er slik, og det er min mening at det er en bra ting, kunstnere trenger frihet for å skape. Så får heller publikum bli flinkere til å vite hvor man kan forvente å finne informasjon. For selv om du mener det burde være på en helt annen måte, er det kanskje også nyttig å være bevisst på hvordan det ér, så slipper man i det minste å bli forledet av sin egen kontrafaktiske forståelse.

Det er litt dumt at du avfeier teksten jeg siterte med det kan man si om hvasomhelst, fordi det er kjernen av poenget mitt, hensikten er ikke å vrangforestille historie, men å fremføre den visjonen skaperen ser. Kunstnere har ikke noe krav på seg om å gjengi verket sitt på en måte som samsvarer med publikums forventninger, det ville redusere kunsten til bestillingsverk, og kommet i veien for nye perspektiver. Selv om det er en re-imagining er det likevel en re-imagining av Anne Boleyn. Som sagt, jeg tror det er mer hensiksmessig å kritisere idéen om underholdningsprodukter som kilde til historiske fakta, fremfor å bestemme hvordan man har lov å fremstille et underholdningsprodukt. Jeg tror det ligger en større verdi i å opplyse om at man ikke kan anta at en dokumentar (eller underholdningsfilm) gjenspeiler virkeligheten på en fullstendig måte, den vil fremføre sitt synspunkt/perspektiv, skal man ha dypere kunnskap om tematikken må man oppsøke flere kilder, helst bøker, og ikke glemme å ta med seg det samme kritiske blikket dit (det er noe av det viktigste jeg lærte meg da jeg studerte dokumentarfilmproduksjon i alle fall). Det er faktisk ikke mulig å få en god historisk forståelse fra underholdningsfilm på den måten du etterlyser, for det er det alt for mange hensyn som kommer i veien, underholdningsverdi, budsjett, regissørens visjon, lengde, skuespillernes evner og tolkning, fortellingens tydelighet, budskap, samtid, troper, målgruppe, symbolikk, publikums kunnskap, og en drøss andre begrensninger. Det kan være en god kilde til underholdning, og en innføring i et gitt syn e.l. Det vil ikke være en god kilde til helhetlig forståelse. Men igjen, hvis jeg går rundt og tror gjennomsnittsalderen blandt soldatene som stormet Omaha var et sted mellom 30-40 år, så ville det være til større nytte om jeg gransket min egen forventning til hva jeg kan lære av underholdningsfilm, fremfor å forsøke å sabotere Spielbergs mulighet til å lage film slik han ønsker.

Det er så forutsigbart at den Cleopatra-serien ville bli trukket frem som eksempel, at jeg tok høyde for det innledningsvis. Det er kanskje fordi du er nyregistrert, og kanskje ikke klar over hvor ofte denne serien trekkes frem. I korte trekk dreier serien seg om Cleopatra i et Afro-Amerikansk perspektiv, Cleopatra som identitetsmarkør for en etnisk gruppe hvis ufrivillige omplassering førte til savn av egen gruppe-identitet: Skaperne av miniserien om Anne Boleyn beskriver målet deres med serien som en re-imagining of Anne Boleyn's life, re-examining her final five months and her legacy through a feminist lens. Og føler at castingen formidler det de ønsker å fokusere på med Anne Boleyn i en slik feministisk re-imagining. (Og selv om anmeldelsene for serien som helhet generelt er litt lunkne trekkes Jodie Turner-Smith til stadighet frem som en av seriens sterkeste aspekter) Jeg beklager all siteringen, men jeg peker på hvordan disse seriene ikke forsøker å omskrive historie, men heller fortelle om en historisk person eller hendelse fra et nytt perspektiv. Det er ingenting i veien med å granske ting fra en annen vinkel, det verste som kan skje er at man lærer noe nytt. Og dersom det er slik at folk uten videre må beskyttes fra å bruke film og serier som eksplisitt forteller at målet ikke er en korrekt gjengivelse av en historisk periode eller person, som kilde til en historisk korrekt forståelse av en tid eller skikkelse, er jeg mer bekymret for hva det forteller oss om folk, enn hvilke produksjoner man lager. Jeg mener ikke det er feil å være bevisst på ansvaret som kommer med å gjengivelse av faktiske ting, jeg har selv hatt et uriktig bilde av fks. innvasjonen av Normandie da Spielberg gjengir soldatene som mye eldre enn de kidsa som faktisk ble sendt inn, og trodd Highway of death var en Russisk krigsforbrytelse, fremfor en utført av USA, fordi Call of Duty fortalte det slik. Løsningen er åpenbart å lære seg til å være mer kritisk til sannhetsgehalten i underholdningsprodukter (alle produkter forøvrig) -ikke å legge føringer på hva et kreativt produkt kan inneholde. Jeg synes ikke slike føringer har noe sted i kreativt arbeid, selv om det har formet verden slik vi kjenner den, tror jeg ikke man fikk noen bedre produkter av Hayes Code, eller Comics code Authority. Du må gjerne ha preferanser, men du kan ikke si at det eller det skal ikke være lov, da ønsker du deg ikke frihet eller kreativitet i produksjonen. Også synes jeg ikke det at det finnes to svarte skuespillere i den originale Star Wars (den ene kun i form av voice-over) kvalifiserer til å kalle den diverse. Som jeg var inne på, er det nyttig at produksjoner hvor etnisitet ikke er et poeng, og fokuset ikke er å gjengi en tid eller sted historisk korrekt, åpner for flere muligheter til skuespillere uavhengig av deres etnisitet. Jeg ville i alle fall ikke hatt samvittighet til å henge opp et whites only-skilt utenfor produksjonen av en film om et helt oppfunnet univers.

Man bør ikke ta MIFF til intekt for jøder som en hel gruppe, ikke bare fordi de ofte er kristne, men fordi de ikke representerer mangfoldet av gruppen. Akkurat som man ikke kan la Israel definere alle som tilhører denne religionen. Da risikerer man å faktisk tråkke over i antisemittisme fremfor fks. kritikk av Israel eller MIFF.

Da illustrerer vel denne utvekslingen vår hvordan tanken: eneste måten å utelokke det på er om vinneren er hvit Ikke tåler videre granskning, fordi den ikke representerer virkeligheten. Jeg tåler godt å lese kommentaren din som satire, jeg ville bare bruke anledingen til å belyse hvor misforstått og skadelig en slik idé du foreslo ér, det virker som en god analyse av hvordan noen som er matet med anti-woke propaganda ser for seg verden, det er bare viktig å huske på at det ikke dermed er en legitim idé (altså legitim som í representerer virkeligheten).

Poenget jeg forsøker å lage er at diskursen om en hvit Martin Luther King, eller svart Adolf Hitler, ikke synes å ha noe realistisk belegg. Produksjoner hvor etnisitet ikke er en del av poenget, hvor korrekt fremstilling av en historisk epoke ikke vektlegges, befolkes i større grad enn før av flere ikke-hvite. (Typ Star Wars, Bridgerton, Rings of Power) Produksjoner hvor etnisitet er en sentral del av tematikken, eller hvor historisk fremstilling vektlegges befolkes i samme grad som før av etnisiteter i en historisk korrekt fordeling. (Typ 12 years a slave, The zone of Interest, Napoleon) Det var derfor jeg etterlyste eksempler for å sannsynliggjøre at dette er noe mer enn en misforstått reaksjon på fargeblind casting i produksjoner hvor etnisitet ikke er et poeng.

Så du leste teksten min, men valgte å bare gjenta deg istedet for å svare på noe? I filmer hvor rasisme er et sentralt poeng ville man selvsagt fokusert på det. (Altså ikke castet Tom Hanks i rollen som Dr. King) I filmer hvor rasisme eller hudfarger ikke er et sentralt poeng, har man (i større grad enn før) begynt å utfordre idéen om at castingen må gjenspeile befolkningssammensetningen til en gitt tid. (Altså caste Nader Khademi i rollen som Einar Førde) Når det kommer til nedskrevet fantasy, hvor det er tatt utgangspunkt i en langt mer uniform befolkningssammensetning (som gjerne ble gjenspeilet i befolkningssammensetningen til forfatterens samtid) er det litt mer komplisert, er poenget i boken raserenhet eller lignende, eller er det mer tilfeldig speiling av en samtid? Jeg har forsøkt å belyse noen aspekter av dette tidligere med utgangspunkt i Rings of Power:

Jeg forsøkte gjøre to ting: Spørre deg om å sannsynliggjøre påstanden din. (Du har nemlig bare fremlagt en påstand, tilsynelatende fordi du mener det er selvsagt, men her kommer jeg og ser ikke hvordan det forklarer seg selv, hvorfor kan man anta at en ikke-hvit seier i Miss Universe er ufortjent?) Vise deg hvordan din påstand risikerer å innebære ganske uheldig tankegods. (Jeg skal ikke holde deg til en tolkning dersom jeg har misforstått, jeg inngår med deg for å gi deg en anledning til å oppklare hva du egentlig forsøkte å si) Vis meg hvordan det er enkel logikk at enhver ikke-hvit seier i Miss Universe skyldes woke, og ikke vinnerens kvalifikasjoner.

For at dette ikke bare skal være oppspinn, så bør det jo finnes noen eksempler på at dette er noe man risikerer. Og da synes jeg ikke det er noen god analogi med fantasy-filmer hvor uten whites-only casting. Ei heller filmer som er satt til en gjenkjennelig tidsepoke, uten at det er gjort et forsøk på å gjenskape den tidens befolkningssammensetning, fordi hensikten ikke er å informere om befolkningssammensetningen i gitt historisk tid. En dokumentar som tar for seg en historisk person (med delvis ukjent melatonininnhold i huden) som kulturell markør for en etnisk gruppe, funker heller ikke. (Dersom hvite mennesker som gruppe har en fortelling om MLK sett gjennom deres øyne, hvor han ble en viktig figur for hvit kultur og identitet, kunne det kanskje vært informativt å la MLK spilles av Tom Hanks?) Man kunne jo se for seg en fargeblind casting til en film om Dr. King, hvor Tom Hanks vant rollen fordi gjennom sin evne til å gestalte mannens fremtoning energi og karisma, samtidig som det virker som et temmelig rart valg all den tid Dr. Kings kamp nettop dreier seg om segregering av folk basert på ytre karakteristikker som hudfarge, hudfarge er jo poenget i Dr. Kings kamp, altså det ville jo være rart med en produksjon som ignorerer det aspektet. (Og bare for å forsikre deg om at jeg ikke er langt ute på spekteret, forstår jeg at det er derfor dette poenget er formulert på den måten, desverre opplever jeg at eksempelet røper en misforståelse, snarere enn å peke på noe reellt). At Nader Khademi spiller Einar Førde er liksom ikke analogt. Man caster ikke fargeblindt i filmer om fks. Holocaust, men der hvor rasisme ikke er et sentralt tema, eller har noen konsekvens for fortellingen, har man begynt å utfordre rollefordeling og gi arbeid til skuespillere som tidligere fikk sine muligheter begrenset uten noen bedre grunn enn at fks. fantasy er en hvit fantasi.

Jeg synes denne posten din er vanvittig. Det er greit å minne seg på at ikke alt disse anti-wokerne påstår om denne påståtte woke-bevegelsen medfører riktighet. (Tvert imot handler jo alt om å fremstille progressive idéer på den verst tenkelige måten, uten at det opprinnelige tankegodset spres (da risikerer man å informere), med den forutsigbare effekten at man egentlig bare formidler surr) Her gjør du en antagelse om at dersom ikke-hvite vinner missekonkurranser, så har de ikke egentlig vunnet, de er plukket ut som en tom politisk gest. Har du noe som helst belegg for en slik påstand, eller er det slikt som virker selvfølgelig fordi bare hvite mennesker er kvalifisert for en slik konkurranse? (for det er hva det virker som du påstår) Er det skjønnheten du tenker at gjør det så selvfølgelig at alle ikke-hvite seiere er symbolsk posering, (så selvfølgelig at du ikke føler det er verdt å sannsynliggjøre, det sier seg selv?) eller er det kravet om intelligens eller kulturell kapital som skulle diskvalifisert dem fra seier? Hva var det med Sheynnis Palacios seier i Miss Universe 2023 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med R'Bonney Gabriels seier i Miss Universe 2022 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med Harnaaz Sandhus seier i Miss Universe 2021 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med Andrea Mezas seier i Miss Universe 2021 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hvordan kunne Wendy Fitzwilliam vinne i 1998, lenge før woke? (Det skyldes kanskje PK?) Hvordan kunne hvite Demi-Leigh Tebow vinne i 2017, når woke mindvirus hadde tatt over kåringen?

Hva er det med din tro som gjør deg mildere innstilt til abort?