Atib Azzad

Det er ikke nedlatende å sympatisere med deg for at francisen er noe annet enn du (tilsynelatende) ønsket deg, det er bare en observasjon med medfølelse. Du står helt fri til å synes Lucas kritikken er viktig, jeg har ingen mening om den. Jeg menerat inlegget mitt er nokså saklig, jeg illustrerer med eksempler hvorfor jeg synes en spesifikk kritikk er svak, og uærlig. Jeg sier spesifikt at ikke all kritikk faller under kritikken jeg kritiserer (altså virker det overflødig å legitimere kritikerne av SW som én gruppe), at Mark eller George mener noe havner åpenbart utenfor kritikken jeg kritiserer. Jeg skal ikke gjøre noen observasjoner over diskursen videre, da ting virker noe... sensitivt. Men at du ikke ønsker noen videre dialog faller meg ikke særlig tungt. Fint å se deg heve deg over utfordringer på din vei, ha en god dag videre.

Jeg annerkjenner hvem de er, du forstår hvorfor de er skuffet, så jeg antok det var rimelig å dedusere at du delte skuffelsen. Bogart & Bergman synes Cassablanca var dum, det spiller ingen rolle for meg, de er bare skuespillere i filmen, jeg liker Cassablanca, uten å ha noe problem med at skuespillerne i den er uenige med meg., jeg ville likevel aldri argumentert utifra at Cassablanca er dårlig fordi Humphrey synes det. MEN HAN ER JO I FILMEN, HAN ER JO RICK! Nå får jeg vel beklage at du ikke likte innlegget mitt bedre også.

Det forandrer ikkje fakta her, ingenting er avklart her, ingenting er bevist. Still deg spørsmålet hvorfor in gikk twitch forlik her og betalte Dr Disrespect hvis dei virkelig hadde en slik sak mot han? Det er noke som skurrer her enda enten er det hele bullshit ellers så er twitch også skyldig i noke her. Ingenting forandrer fakta, jeg bare advarer mot å bruke The Daily Wire som kilde på noe, da de regelmessig er uærlige.

Jeg sier ikke noe sted at Star Wars ikke også tar utgangspunkt andre ting som fks. Cambells komperative mytologi. Bare at serien i utgangspunktet også speilet sin samtid til en viss grad, slik den fremdeles gjør, også får det være opp til noen mer interesserte å diskutere nøyaktig hvor godt eller dårlig man synes det ér, alt jeg sier er at dette er noe som har vært med francisen fra starten. Mine kondolanser for at Luke og serien etterhvert ble fremstillt på en annen måte enn du ønsket deg. Det er et greit punkt for hvorfor jeg synes Critical Drinker og denne såkalte woke-kritikken ofte blir for dum. CD dømte Prey til å feile utifra traileren, og fordi det var en kvinne der det tidligere var en mann. Dersom Prey ble dårlig motatt ville man doblet ned på dette og påstått filmen var dårlig gjennom å glemme å lage en bra film fordi den var alt for opptatt med å plassere en kvinne der det tidligere var en mann. At man bruker disse gruppene som gjerne er mer fremtredende der de tidligere var underrepressentert som årsaken til at filmene er dårlige, altså er det igjen disse gruppene som klandres for at Hollywood er et overfladisk og hyklersk produksjonsaperat, noe som igjen er en så billig argumentasjon som får det til å virke som det er representasjonen av gruppene som egentlig provoserer. Det er ikke dermed et forsøk på å si at alle som reagerer negativt på filmen egentlig er sjåvinistiske på en eller annen måte, det er en kritikk av nøyaktig den kritikken jeg beskriver, andre som ikke faller under denne beskrivelsen skal selvsagt ikke også rammes, det ville åpenbart vært urimelig. Noen av kritikerne er rasister, å kritisere dem er ikke å kritisere alle som hadde en negativ opplevelse med et stykke media, det er å kritisere dem som er negative til mediet fordi det er en svart person i en fremtredende rolle (eksempler i lenken). Og bare helt avsluttningsvis, vil jeg også kritisere dem som umiddelbart plasserer seg i offerrollen som et retorisk grep; Åja jeg likte ikke den nye star wars serien, jeg er vel nazist jeg da... Bare slutt, ingen sier det, ingen plasserer deg der kun for å mislike et masseprodusert stykke media, det er bare kleint. Det er ikke nødvendigvis viktig for meg at den skal gjøre det. Men det har kanskje noe med at de fleste skapere gjerne vil at det de lager skal være viktigere enn bare ren eskapisme, at verket deres skal bety noe mer, så henter de gjerne inn ting fra sin omverden som de opplever som viktige, enten for å bruke sin plattform til belyse det, eller for å gi kredibilitet til hva enn de skal lage, eller begge deler.

Hvis jeg misforstår er det til hjelp om du viser hvor/hvordan jeg tar feil. Jeg tolker dette utsagnet: Som at du setter spørsmålstegn ved hvorfor en galakse langt langt borte behøver gjenspeile aktuell politikk som angår oss mennesker? Og forsøker belyse at dette er noe serien har gjort siden begynnelsen. Nå ser jeg forøvrig at det er vår planet du har plassert inn i fremtiden, ikke Star Wars, det er min bad, men min egentlige innsigelse gjelder dette over.

Jeg ville ikke umiddelbart stolt på the daily wire til å oppklare noe i alle fall.

Filmene er satt til A long time ago in a galaxy far, far away, altså fortid, ikke fremtid, samtidig som det kanskje gir mer mening å lese tittelkortet som introduksjonen til et eventyr, AKA. ikke bry deg så mye om når og hvor; Her kommer fortellingen. Uansett; Speiling av kontemporær politikk har vært en del av Star Wars siden begynnelsen: [...]when Lucas sat down with director James Cameron in 2018, he revealed how the Empire was also meant to resemble America, particularly the way it prosecuted the war. Cameron pointed out how the Rebels are a small group using asymmetric warfare against a highly organized Empire. Today, Cameron added, the Rebels would be called terrorists. "When I did it," Lucas replied, "they were Viet Cong." In other words, Lucas viewed the Vietnamese as the rebels and America as the invading villains. He further explained that Star Wars was a "vessel" in which to place his worldview and that the United States had become an empire during the Vietnam War, doomed to fail like every empire before it. Cameron noted how those views carried over into the Star Wars prequel trilogy, especially in Padmé's line, "This is how liberty dies, with thunderous applause." Lucas replied, "We're in the middle of it right now," referring to the country's political state.

Tja, man kunne vel påstått filmen er en del av en agenda hvor man ønsker å sykeliggjøre kidsa, gjøre dem avhengig av psykologer eller stimulanter, ikke lære seg å bite tenna sammen, men heller granske innover og lete etter problemer der de angivelig ikke finnes. Jeg har ikke sett Inside Out 2, men likte den første godt, synes det var en svært grei og overfladisk innføring i psykisk helse som alle kunne forstå, og således kanskje en viktig film når det kommer til fokus på hodehelse, hvordan det kan oppleves og til dels hvordan det fungerer. Det virker så flatt å påstå at filmens eneste agenda er å fortelle en god historie, det er så banal påstand at den virker like sann og usann for de aller fleste produksjoner, alle filmer har jo et innhold, en historie og en tematikk, en fortelling og et poeng de forsøker å formidle. Agendaen er å tjene penger, samtidig som individene i produksjonen selvsagt ønsker å lykkes med jobben sin, som jeg antar kan oversettes til å fortelle en god historie, da det føles bedre personlig, og kunst- og fag-messig, samtidig som det er den enkleste nominatøren for hvorvidt filmen vil oppnå sitt overordnede mål (tjene penger).

Highest Life Expectancy: How Did Hong Kong Get There? [...] as the western diet gains popularity, more and more processed food and meat consumption have led to increases in diseases such as heart disease and high blood pressure in young people. With child obesity on the rise due to these factors, the future can only tell how the diet will affect life expectancy in the future. Furthermore, “colorectal cancer has overtaken lung cancer to become the most common cancer in Hong Kong, with 4,979 new cases of colorectal cancer diagnosed in 2014 and are often related to diet.” (Source: WCRF)

Det er ikke min skyld dersom du er for intellektuelt lat til å annerkjenne at spørsmålet du stiller ikke har et åpenbart svar. Jeg beklager at du ikke får svaret du ønsker deg, men jeg forsøker å gi deg et svar. Indignasjonen din synes barnslig. JA; Hvis du med det ønsker å vidreformidle en idé om at eksistensen til transpersoner representerer en eller annen trussel mot cispersoner, hvis man mener dette og ønsker å marginalisere denne gruppen ytterligere med en masse tilfeldige håndplukkede eksempler kuratert for å lage et fiendebilde. NEI; Hvis man bare er bekymret for rettferdighet i konkurransessport. Selv om det muligens er en konstruert bekymring: Sex differences and athletic performance. Where do trans individuals fit into sports and athletics based on current research? Fra Department of Exercise Sciences and Recreation, City University of New York, Lehman College, Bronx, NY, United States.

Når gjentar det samme spørsmålet med uthevelse kan det se ut som du ignorerer trans-aspektet ved tematikken. Da kan det jo fremstå som om du nekter for mye av innholdet i problemstillingen, det kan gi intrykk av at du ønsker å vinkle saken på en viss måte, eller inngå med innholdet uten å ta hensyn til trans-perspektivet (late som det ikke finnes). Men det kan ikke jeg uten videre vite, dermed kan jeg ikke automatisk fortelle deg hvor ekstrem en slik påstand ér (eller om den er ekstrem), uten å kjenne avsender bedre, eller spekulere utifra det man har tilgjengelig. Fks. at du avviser et ganske utfyllende svar med å etterlyse et banalt ja/nei på et spørsmål hvis innholdt ikke egentlig er kjent, muligens bare antydet. Jeg har fks. diskutert tematikken transpersoner i idrett på fest med stort innslag av LGBTQ, uten at noen tilsynelatende lot seg fornærme av at tematikken dukket opp, flere kom med forslag, og alle så problemstillingen. Men dersom jeg hadde begynt å kalle transkvinner for menn så ville det antagelig blitt motatt slik at jeg ikke annerkjenner transidentitet, og har liten interesse i å uttale meg respektfullt. Man kan ikke likevel vite om jeg i dette scenarioet bar på ekstreme holdninger, men det fremgår at jeg ikke bryr meg om jeg uttaler meg sårende ovenfor transpersoner, som forteller noe, men man kan ikke være helt sikker på hva. Forteller det om ignoranse, manglende sosiale egenskaper, en stemme i øret, hat, ekstremisme, det er ikke kjent. Før du klager på et langt svar på et enkelt spørsmål to ganger, vil jeg forsvare meg med å peke til at jeg nå har redegjort nokså grundig for hvordan påstanden kan være en del av en problematisk bevegelse. Og hvorfor man ikke automatisk kan vite hvorvidt den er det. Dersom du virkelig stiller deg uforstående til spørsmålet du tar opp, og hvorfor folk kan reagere på det som en hundefløyte for en mer ekstrem bevegelse, har jeg forsøkt å redegjøre så godt jeg kan for dét.

Ikke nødvendigvis. Bekymringen for ekstremisme dreier seg om hvordan eksempler på transpersoner i idrett kringkastes i stort omfang med hensikt om å skape misnøye rundt transpersoner generelt. Altså hva Imara Jones and Margaret Huang beskriver: From the Conservative Political Action Conference to statehouse floors across the country, the far right and Republican party have manufactured a disinformation and hate speech campaign against transgender people. The false rhetoric they are deploying – and the violence and political action it has inspired – makes clear their intentions to deny trans people the ability to live safely and freely. [...] Lies about trans people are being used by Christian nationalist organizations and politicians to validate legislation targeting the trans community, with more than 385 anti-trans bills introduced across the country so far this year. Further, this disinformation is motivating harassment and violence against trans people, particularly Black trans people, as right-wing groups demonize and criminalize the trans community and anyone who supports them. Dette kan høres dramatisk ut, men transpersoner er allerede en sårbar gruppe hvis statistikk ikke forbedres av slike aktive fiendebilder. Også sier ingen at du automatisk tilhører noen slike grupperinger dersom du har tanker om problemstillingen, men man advarer og bekymrer seg over dette aspektet ved debatten.

At man plasseres i et ytterpunkt ved å reagere på et ytterpunkt er vel i seg selv urimelig. Da er man jo i praksis fratatt anledningen til å kritisere ekstremister uten å selv stemples som ekstrem. Du går med på at det finnes et radikalt element som gjemmer seg bak varierende vikarierende trans-poenger, men virker mest ivrig i å plassere kritikerne av disse i tilsvarende bås. Alle bevegelser har blitt anklaget for å skade gruppen de søker å beskytte, jeg sier ikke at det ikke kan skje, men det virker ikke som en legitim kritikk når ødeleggelsen kommer i form av reaksjonær respons. Se hva du fikk meg til å gjøre! Hvorfor skulle du komme her og mase om rettigheter, ser du ikke at du får meg til å skade deg?

Det blir ikke noe mindre selvfølgelig eller mer interessant av at du gjentar det. Ja, noen ganger tilsier situasjoner at noe som vanligvis ville vært overdrevent, ikke er det.. Det har ingen relevans her.

Jeg skulle ønske jeg også kunne se denne responsen som en rimelig reaksjon, men jeg ser det ikke. Jeg sier ikke at det ikke finnes rimelige stemmer og bekymringer proposjonalt til omfanget, men det er bevegelsen som mater seg selv med transhat som bekymrer meg, og det er den jeg snakker om. At du ønsker å snu problemstillingen til at det er trådstarter som lager fiendebilde av folk som er bekymret for idrett, synes jeg virker temmelig tendensiøst og litt mask-off.

Denne innsigelsen har jeg vanskelig for å se relevansen í, jeg snakket om maktmisbruk og brukte eksempler fra saken for å forklare hva jeg lá i det (sletting av bevis, forfalskning av rapporter, og evt. overdreven voldsbruk). Din kommentar forteller meg at kraftige grep kan rettferdiggøres dersom sakens omstendigheter åpner for det, slik at det dermed ikke regnes som maktmisbruk, men et proposjonalt svar. Som er helt irrelevant når jeg snakker om konkret maktmisbruk, altså det som havner innenfor begrepet, ikke det som havner utenfor. Hadde politiet mer kunnskap om Simensen ville det kanskje rettferdiggjort en del forhåndsregler, men denne saken innebærer jo nettop at slik forkunskap ikke finnes, og således at de misbrukte makten sin ovenfor en helt tilfeldig borger, at man i ettertid lærer om personens egenhet har ingen relevans for saken som oppstod, da dette ikke var kjent når situasjonen oppstod vil ikke senere kunnskap endre på noe som helst. Eksempelet jeg motsa tok utgangspunkt i en rettsak, altså etter det faktum, altså uten relevans for politiets overtramp. Jeg er enig i at informasjon som ble kjent før maktmisbruket kunne hatt en relevans, men det spiller ingen rolle etter.

Det er påfallende når så marginale problemer blåses opp til moralske panikker, transfolk i idrett er ikke noe nytt, demoniseringen av LGBTQ-folk i sport er heller ikke nytt, det er heller ikke slik at transpersoner vinner masse rettigheter når det kommer til deltagelse under deres kjønnsidentitet, i 2023 (i usa) ble det introdusert 72 nye lovforslag designet for å hindre transpersoner tilgang (300 nye lovforslag rettet mot trans-ungdom generelt, 522 anti-LGBTQ, og flere stater har fullstendig ulovliggjort helsetjenester for trans-ungdom). Bevisstheten rundt dette går paralellt med en temmelig ytterliggående bevegelse. Dersom man bare hadde en helt rolig diskusjon om hva som var en klok løsning for transpersoner innen idrett ville jeg ikke vært bekymret, men det er ikke hva jeg ser, jeg ser en målrettet kampanje, designet for å demonisere transfolk med noen velvalgte eksempler. Poenget mitt er dannelsen av et fiendebilde, og hvordan det kreves påskudd for å danne slike. Det er riktig å beskrive det som hendte mot jødene som grunnløs forfølgelse, men det er skummelt å la seg glemme hvor stort arbeid som ble lagt i å rettferdiggjøre forfølgelsen. Jeg gjentar meg selv; Det kan være et problem at en etnisk gruppe er overrepresentert i et myndighetsfelt, slik jødene faktisk vár i bankvesenet, men uavhengig om det er et problem eller ikke, er det galt å bruke slike påskudd for å rettferdiggjøre demonisering av en hel gruppe. Noe kan altså være et problem, eller en utfordring, men når man bruker det til å lage seg et fiendebilde så er man på ville veier, og i ferd med å gjøre det som senere vil kalles å forfølge noen uten grunn. Så kan du følge opp med å si at det ikke er hva du søker å gjøre, og da vil jeg si, så bra, men det er dette jeg snakker om, og advarer mot.

Det eksempelet illustrerer hvordan andre forhold kan være relevante, men det er jo ikke relevant for politimenn som banker opp en fyr de ikke aner noe om, sletter bevis og manipulerer rapporter. Det er ingenting utenfor som er relevant fordi politiet ikke skal drive maktmisbruk i det hele tatt, og dermed selvfølgelig ikke basert på fordommer eller mistanker heller. Våre rettigheter er ikke betinget til hvorvidt man er en kul person, de gjelder alle helt uavhengig av hva eller hvem de er.

For å bare svare på spørsmålet ditt med å fortsette å snakke generelt om backlashkultur, så går det så langt, fordi det er hensikten, hvis man ikke lenger kan snakke om tematikken har backlash-en fungert. Fordi det eneste målet er å skape støy, sinne, og utrygghet rundt tematikken, når intensjonen ikke er å presentere noe realistisk bilde av det man kritiserer er det verdens letteste ting å ødelegge debatten. For å ta et eksempel fra lenken i forrige innlegg. Når man oppnår sterkere rettigheter for afro-amerikanere (blant annet beskyttelse av deres status som stemmerettslige), men det fører til hvit-flukt fra det demokratiske partiet, hvor bekymringen for et ikke-segregert demokrati drev det republikanske partiet i en så rasistisk retning, med alt det medførte, så kan man lure på om det i det hele tatt var verdt det. Og her forenkles jo tematikken fordi man slipper tunellsynet som kommer av samtid, men det synes som en av partene har et helt legitimt krav (stemmerettigheter aka. borgerrettigheter) mens den andre siden reagerer mer irrasjonellt og følelsesstyrt, og det kan være vanskelig å annerkjenne fordi man er så glad i tanken om at alle har sitt poeng, og alle meninger er like legitime, men noen ganger reagerer folk (ofte priviligerte folk) irrasjonelt når det kommer til behovene til andre grupper. For det var jo selvsagt verdt å skaffe stemmerettigheter selv om fks. Reagan, man avslørte jo egentlig bare hvor lang veien virkelig var, hvor mange fiender man faktisk møtte langs veien dersom man våget stå opp for helt grunnleggende rettigheter. Jeg klipper inn et utsnitt fra en artikkel i publicintegrity for å illustrere. Dette er ikke innsiktsfulle kommentarer, de er designet til å ikke inngå med den faktiske tematikken, bare spre misnøye og mistenksomhet rundt rettighetene til svarte mennesker i USA. Hvis man skulle inngå med tematikken som om begge sider hadde et poeng, ville man plassert overton vinduet et eller annet sted mellom stemmerett for svarte, og ren rasisme, ikke et ønskelig sted å finne midtpunktet hvis man er afro-amerikaner, og igjen; Hele grunnen til at backlashkultur kan være så effektiv (og destruktiv).

Jeg tror denne tråden handler om at man bruker problemstillingen om transpersoner i idrett som påskudd for å plage slike som din nære venn. Jeg tror denne utfordringen fint kan løses uten at man behøver å mistenkeliggjøre transfolk generelt, og jeg sier ikke at du er av en annen mening, men det er påfallende hvordan bevisstheten rundt dette problemet oppstod nokså paralellt med en rekke andre problemer rundt transfolk som ble kastet mot veggen. Kanskje var det et rellt problem at jøder var overrepresentert i bankvesenet i 1940-tallets Europa, men det rettferdiggjør likevel ikke en slikt fiendebildet nazistene trengte. Altså nekter jeg ikke for at det kan være urettferdig for de andre utøverne at transpersoner deltar, men jeg får dårlig smak av hvordan dette propaganderes så voldsomt. Folk har gått fra å nesten ikke vite om transfolk til å mene de er alt som er galt med samfunnet.

Tenk hvis man skulle skylde folkerettighetsbevegelsen for backlashkulturen som fulgte. Dette maset om like rettigheter skaper jo bare mer rasisme. For alle som er kjent med aktivisme vil alltid endring møtes med backlash, noen ganger i en slik grad at det blir nærliggende å lure på om man ikke gjorde alt værre, men det er jo også hele poenget med backlashkultur å bevare et status quo.

Luca Dalen har forsøkt å fortelle sin historie i bokform, med en intensjon og ønske om at cis-personer kan lære litt mer om tematikken, fremfor å bare finne opp egne analogier og forholde seg til dem som om man bare kan dikte opp innsikt inn i noe man åpenbart har lave kunnskaper om. Transfolk har alltid vært en sårbar gruppe, men nå som visse krefter gjør så stor innsats i å demonisere dem og skylde dem for alt mulig man ikke liker er det kanskje enda viktigere enn tidligere å være solidarisk og sette seg inn i temaet før man begynner å mene masse. Født i rett kropp kan være et bra sted å begynne.

Jeg vet ikke om du ønsker en forklaring hvis serien likevel ikke interesserte deg. Men seriens hovedpersoner er jo åpenbart ute etter å forbedre livene til de rundt seg, men uten god innsikt i hva som egentlig utgjør deres liv (og kanskje uten å ha utforsket hva som utgjør sine egne liv?) og kanskje uten genuin interesse. Den starter som en ganske slow burn, men det brukes for effekt i seriens helhet.

Det er alt for underkommunisert hvor lite en dokumentar behøver å representere noe virkelig. Det er en populær vinkling i dokumentarfaget å fortelle det slik at Robert J Flaherty ved et uhell ødela sine egne opptak med en sigarett, og at da han reiste tilbake for å ta opp det tapte materialet oppstod dokumentarsjangeren, ved at han fikk anleding til å lære fra sine tidligere opptak og ta de nye mer i hans bilde (han følte de tidligere opptakene var for mye som en travelogue) som medførte inklusjon av masse kunstigheter som føge av fokus på hva som ville glede et publikum, fremfor hva som var sant. Altså oppstod dokumentasjangeren da man begynte å manipulere opptakene til å forme en eller annen visjon. Poenget med denne anekdoten er at man ikke kan forvente seg at noe er sant, eller riktig, bare fordi det presenteres i en dokumentar, det eneste kravet en dokumentarfilm har er å være mer sannferdig, eller ekte, enn en spillefilm. Dokumentar som sjanger risikerer altså allerede å representere grov historieforfalskning bare i form av sin sjangerbeskrivelse, og den risikoen øker antagelig betraktelig for hver person som tror dokumentar i seg selv lover noen form for virkelighet eller større sannhet. Netflix's Cleopatra er ikke tenkt som en ren dokumentar, ifølge litteratur- og historieproffessoren Islam Issa, som bidrar i serien, men mer som et docu-drama. De vedgår også at Cleoparas far var av Makedonsk-gresk opphav, samtidig som vi ikke kjenner identiteten til moren, samt at dagens syn på såkalte raser ikke kan oversettes til datidens Egypt. Men det er jo likevel et valg å gå vekk fra Elizabeth Taylors portrett av den egyptiske dronningen, og foreslå Adele James i rollen, en reddit-historiker redegjør (i en lenger forklaring om Cleopatras ulike tolkninger og betydning gjennom tidene) for Cleopatras rolle i mer kontemporær afro-amerikansk kultur: In the 19th century United States, a new myth was born. African-Americans were developing a racial consciousness that looked back at African history and sought common ground with figures from the past. As one of the best known Egyptian rulers - and one by now strongly associated with Blackness - Cleopatra was naturally popular. Her ability to rule as an independent monarch and her defiance towards Rome became powerful metaphors for Emancipation. From the 19th century onwards Cleopatra was adopted as a symbol of dignity and empowerment. This is almost a process of reclamation. While the racialization of Cleopatra was originally imposed upon her by a White, Western literary tradition, it was inverted into a positive association by African American artists and writers. This is the version of Cleopatra called upon by the forthcoming Netflix documentary.

Jeg gjorde det, det er ingen grunn til å gjenta deg selv. En annen lærdom å trekke fra dette er kanskje å redusere mistiliten mot de du opplever som meningsmotstandere. Når resultatet blir at du på automatikk forsvarer masse surr du ikke har satt deg inn í, mener jeg.