Atib Azzad

Jeg kan godt være enig i at fargeblindhet er ideellt rent isolert (altså fjernet fra den konkrete ideologien knyttet til ordet i USA), men det fordrer at systemet ikke allerede diskriminerer langs etniske nominatører- eller har gjort det, og effektene av fortiden fremdeles manifisteres i samtiden. Skal man oppnå en form for egalitarisme i USA er man nødt til å åpne øynene for forskjellsbehandlingen som foregår, og iverksette tiltak for å minimere disse. Hvite menn kan også være fattige bønder, selvsagt, men de har færre hindre når det kommer til å navigere seg økonomisk i USA, uten å dermed ta dette eksempelet i forsvar.

Hva så? Hvorfor tenker du at det er et poeng? Er det ikke en bra ting at de har satt seg inn i det de kritiserer? Det kreves antagelig mer innsats for å avsløre en løgn, enn det kreves å akseptere en løgn. Dersom man skal argumentere for at bibelen er et påfunn, kreves det antagelig at du setter deg bedre inn i bibelen, enn det som kreves dersom man aksepterer bibelen som en større sannhet.

Alle verdifulle forsøk på å ugjøre det årevis med rasebasert segregering og særnehandling førte til bør være rasenøytrale, da jeg tolker det til å garantere fravær av rasetenkning, men hva legger du i den termen? Jeg synes det er bra du ønsker deg en samtid hvor menneskers opphav er uviktig, og ikke bør være noe man skal ta hensyn til, det gjør jeg også, og de aller fleste, det er ikke hva som kritiseres når man kritiserer såkalt fargeblind ideologi. (For ordens skyld, lenken går til en slik kritikk, ta en titt og se om det ikke ringer rimelig for deg også?)

Som veganer som har verdsatt slike ting i en slik grad at man har satt grenser for seg selv, er mitt syn at abort-diskusjonen i stor grad tilhører en mye mer perfekt fremtidsverden. Ta ansvar og forbedre livene til disse allerede fødte vesenene, så kan man ha en diskusjon om viktigheten av ikke-født liv.

jeg tror det er et litt for stort tema til å ta opp sånn på siden av tråden, men synes det virker som et godt forslag, ulike muligheter som følge av underfinansierte skoler er et viktig moment i kampen for rettferdighet. Disse tiltakene har vekket motstand fra de først ble foreslått, og uten å påstå at det ikke finnes noe som helst verdifult i motstanden , forstår jeg det dersom man opplever motstanden som en evig støygruppe som i utgangspunktet er i mot alle tiltak som fremmer andre grupper enn dem selv, fordi de kanskje føler det går på bekostning av dem. Det jeg prøver å si er at det ikke synes som det viktigste hensynet å ta når det kommer til slike tiltak, er hvor mye motstand de møtes med, da det bare synes som en konstant faktor som dukker opp helt uavhengig av tiltakets egenhet. Backlash-kultur

Jeg trodde man hadde sluttet å bruke Martin Luther King på denne skamfulle måten (for å undergrave viktigheten av representasjon eller noen som helst såkalt rase-baserte lovmessig lindring av tidligere- og pågående urett, i utgangspunktet basert på såkalt rase), da det er alt for lett å vise til hvordan MLK ikke er fargeblind på denne tradisjonelle anti-rasist måten slik du velger å formulere det. Martin tilhører jo åpenbart sin egen tid, så jeg skal ikke påstå, affirmative action, representasjon, eller såkalt DEI, slik vi kjenner det er nøyaktig hva MLK så for seg (det kan vi ikke vite), men det fremgår tydelig fra talene hans, at han mener noe må gjøres i den retningen, Dr. King støttet reperations, altså at svarte mennesker i USA skulle få land som oppreisning for uretten de ble utsatt for, altså særlig tilrettelegging for en gruppe. Fra Martins bok Why we cant wait (1964): Among the many vital jobs to be done, the nation must not only radically readjust its attitude toward the Negro in the compelling present, but must incorporate in its planning some compensatory consideration for the handicaps he has inherited from the past. It is impossible to create a formula for the future which does not take into account that our society has been doing something special against the Negro for hundreds of years. How can he be absorbed into the mainstream of American life if we do not do something special for him now, in order to balance the equation and equip him to compete on a just an equal basis? Whenever the issue of compensatory or preferential treatment for the Negro is raised, some of our friends recoil in horror. The Negro should be granted equality, they agree; but he should ask nothing more. On the surface, this appears reasonable, but it is not realistic. For it is obvious that if a man is entered at the starting line in a race three hundred years after another man, the first would have to perform some impossible feat in order to catch up with his fellow runner

Noen har spurt en gresk historiker om dette sitatet, jeg synes de ga et interessant og utfyllende svar, kanskje noe å ta med seg videre hvis du uten videre føler for å lene deg på en slik aforisme. [...]The first question is, of course, impossible to answer. What does it mean for times to be hard, for men to be strong, or their opposites? Can such things be quantified? Is there a way to assess whether a specific group of men is strong or weak (and can we say this for all men across entire societies)? Is it possible to say that an entire period of history qualifies as good times or hard times (and for whom)? In reality these words don't mean anything; they only work if we look at historical societies through vague and shallow impressions. They serve to paint stereotypes with the broadest possible brush, and to reinforce a moral interpretation of history that will not be distracted by facts. Any serious look at a specific case will show that they are simply not workable categories. But even if we pretend that we could agree on solid definitions, it's easy to see that the theory makes no sense. "Hard times create strong men" - well, unless the hardness of the times comes from famine, natural disasters, disease, or foreign invasion, in which case it is more likely to create weakened and desperate men (and women). "Strong men create good times" - good times for whom? If we are to understand this phrase in its Greco-Roman sense, strong men conquer, subjecting others to their will. Are these good times? Are they good even for the conqueror, who faces the horrors of aggressive war and the constant threat of rebellion? "Good times create weak men" - tell it to any of the human beings alive today who are taller and healthier and live longer than men in hard times past. Besides, in many ancient societies the leisure class provided the warriors, which implies that times of prosperity should result in a larger class of trained fighters, not a smaller or weaker one. "Weak men create hard times" - this one doesn't even sound logical. Do the weak men generate hard times by design? Why would they do this? Or is the implication that they do so inadvertently - but if so, aren't hard times more simply the direct result of good times? And given the list of "hard times" I gave earlier, how many of them could be prevented by a generation of "strong" men? The only way this philosophy can draw people in is through oversimplification and through the appearance of making sense. To do so, it appeals only to particular perspectives and common narratives of history. [...]The only way that the aphorism explains history is by reinforcing confirmation bias - by seeming to confirm what we already believe about the state of the world and the causes behind it. Only those worried about a perceived crisis in masculinity are likely to care about the notion of "weak men" and what trouble they might cause. Only those who wish to see themselves or specific others as "strong men" are likely to believe that the mere existence of such men will bring about a better world. This has nothing to do with history and everything with stereotypes, prejudice and bias. It started as a baseless morality tale, and that is what it still is.

Som helt utenforstående til noen kontekst utover at det var rart at sikkerheten ikke var bedre, kan jeg ikke si jeg finner denne opptreden særlig imponerende, uten å ha særlig innsikt i formalitetene rundt slike slike høringer eller hva det kalles, synes det som om det bare er en oppvisning i at hun har verktøyene til å hindre vitnet i å gi utfyllende svar, som igjen gir frihet til å fremstille ting slik man ønsker. Det er jo ikke informativt eller saklig, det ser mer ut som en slags performativ straff, er det hensikten med slike høringer? Er Benny Johnson fremdeles en del av TPUSA?

The nuanced pill, siden som kanskje åpenbart er dedikert til å nyansere en del av snakkepunktene fremlagt av diverse pill-bevegelser; Foreslår nyanse til 80/20-påstanden: [...]Scant evidence has been presented supporting this idea however. When pressed, its adherents will typically appeal to online dating statistics. The most commonly referenced are the OKCupid attractiveness ratings data and Tinder swipe data. The problem with this is that they have very little to say about actual sexual encounters. Also, when it comes to outcomes such as messages sent and replied to by the desirability of the senders and recipients, and dates, relationships, and one-night stands mediated by online dating, we actually see remarkable gender parity. Looking at the sex partner distribution of 18-24 heterosexuals, we see that there are certainly a minority of men who report a majority of the sex partners, and we’re not just talking 49/51. What we also see however, is that a similar pattern emerges for women. A few percent more men reported very high lifetime opposite-sex sex partner counts for whatever reason (some degree of misreporting is generally the go to, escorts could also factor in), but the past year distributions show a high degree of balance. About 20% of men and women had 2 or more opposite-sex sex partners in the past year, though only a miniscule percentage of heterosexual young men and women could be described as engaging in any kind of wild promiscuity.

Tenk at noe så enkelt som en kildeetterlysning skulle ende i en så frådende McCarthyisme. Jeg ser ikke noe poeng i å forsøke noen videre dialog da det fordrer at man faktisk lytter til den man diskuterer med.

Jeg har ikke kompetansen nødvendig for å forsvare artikkelen, jeg synes det ser ut som en helt grei redegjørelse for hvorfor hyppigheten har økt, kanskje er det dynamikken og samspillet mellom disse faktorene som svarer på innsigelsene dine? Jeg vet ikke.

Merk at jeg ikke har tatt til orde for verken Stalinisme, eller Maoisme, (jeg delte et inlegg som redegjør for hvordan Kina synes mer kapabel til å møte klimaendring) jeg bare annerkjenner som Greta at kapitalisme slik vi kjenner den er en del av problemet når det kommer til klimakrisen. Jeg vet du ser deg som veldig belest, men du virker for ideologisk blind til å kunne skjelne mellom kapitalismekritikk og handlinger begått av despoter som hevdet å tilhøre en ideologi hvis kjerne ikke er forenelig med deres handlinger. Men det har vi snakket om før.

Barnslig. Hvis hvilken som helst økonomisk filososfi vi baserte oss på i mindre grad var formet rundt idéen om evig vekst ville vi antagelig hatt mindre utslipp.

Litt rart å i frihetens navn kritisere hodeplagg samtidig som man ukritisk sprer stemmen til så undertrykkende aktører. (Merk at de er undertrykkende som en konsekvens av egne uttalelser og tanker, ikke fordi foreldrene deres var sånn-eller-sånn..) https://www.splcenter.org/fighting-hate/extremist-files/individual/james-lindsay https://www.splcenter.org/hatewatch/2024/03/01/extremism-headlines-attacks-lgbtq-churches-border-convoy-rhetoric Så det er ikke lov å påpeke noe så åpenbart som at kapitalisme er en del av problemet når det kommer til klimakrisen hvis foreldrene dine er/var maoister? (Og kan du være snill å underbygge dette? Dette er ikke første gangen du påstår noe slikt uten å henvise til noe somhelst.) Her er en artikkel fra (den Stalinistiske?)Times magazine, som redegjør for hvordan kaptitalismen slik vi kjenner den er dårlig skikket for å begrense utslipp og løse klimaproblemene, og hvordan Kina gjør en bedre jobb, angivelig gjennom et bedre egnet økonomisk system: [...]Veiled by discussion of headline global trends in new renewables capacity investment is the fact that almost all the incremental progress is currently being made in one country: China. Trumpeting 2023’s 50 percent growth in annual global capacity installations as a global achievement is wrongheaded, given that China by itself delivered nearly 80 percent of the increment. And the IEA, for its part, expects China to continue to be the sole meaningful over-achiever. It recently revised upwards by 728 GW its forecast for total global renewables capacity additions in the period 2023–27. China’s share of this upward revision? Almost 90 percent. ........ Da jeg forsøkte å finne kilder for påstanden du fremsatte kom jeg over denne artikkelen, som foreslår at Gretas aktivisme ikke bør tilskrives foreldrenes påvirkning (faktisk andre veien), og hvordan det er en god ting for hennes helse å gjøre noe meningsfult i møte vi står ovenfor (kanskje til inspirasjon for oss som kaster bort tid her inne?). [...]Being on the world’s stage appears to be entirely Greta’s choice. The Guardian reports that for Greta, taking action may be ultimately medicinal as Greta suffered from various psychological issues which began to disappear as her political efforts grew. For instance, Greta’s selective mutism was gone; she no longer lived in quiet despair; she stopped remaining socially alone or silently depressed; and she resumed normal eating habits. Washed over with relief, her parents attributed this transformation of their daughter’s mental state to her climate change activism. Whereas most kids in Greta’s situation would have received some form of therapy, for Greta, climate activism was perhaps “therapy”. In fact, her dismayed parents observed: “She changed us and now she is changing a great many other people.

Ikke for å være pedantisk, men det er en effektiv strategi som Russland ikke er alene om å benytte seg av, nesten alle kupp, eller destabilliseringer CIA & USA har stått bak, har i første omgang benyttet seg av desinformasjon- og forvirringskampanjer og taktikker (illustrert her via Guatemala).

[...]Since the first known pandemic- Antonine plague (165–180) which affected about five million people, the world has been hit by several pandemics affecting millions of people. In the current century, these pandemics are happening so frequently, covering wide areas of the world and affecting millions of people (1). Despite huge scientific and medical advances, the potential for diseases to spread is actually increasing, and the risk of outbreaks escalating into epidemics or pandemics. Several factors do play role for the increase in frequency and coverage of pandemics. A huge increase in globalization and connectivity has meant that disease agents can spread from one side of the world to another within a few hours. The major factors contributing to the increased occurrence of pandemics are: (2) Travel: because of increased ground, water and air transportation connectivity, more people are travelling from one country to another. Urbanization: The world is transitioning to being more urban. In many cases this means an increasing number of people living in overcrowded and unhygienic environments in which infectious diseases can thrive, without adequate health systems that can deal with these threats. Climate Change: Climate change affects the spread of disease in a number of ways, such as by altering the natural range of disease carrying insects, like mosquitoes. Increased Human-Animal Contact: the risk of having outbreaks from zoonotic diseases is increasing because of the changing animal-people interactions. It is well known that when pathogens jump the species barrier, from animals to humans, their ability to spread and the severity of the disease they cause is a potentially lethal unknown. Shortage of Health Workers: constant migration of health workers from low- and middle-income countries to high-income countries depleted the health workforce in many nations in the regions where epidemic diseases, with the potential to become pandemics, are most likely to originate. Countries with inadequate health workforce in the health systems can easily be vulnerable to the increasing threat of disease outbreaks. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9175207/

Det er helt grunnleggende å tilby kilder for det du påstår.

Jeg blir også stresset av serien, jeg tror det er by design, selv om det kanskje rammer de som har det i muskelminnet i større grad, det vet jeg ikke. Hva folk foretrekker av eskapisme ville jeg tro er mer diktert av deres egenhet, enn deres jobb.

Jeg tenkte kanskje at temaet for tråden unslapp meg, da jeg ikke helt forstår hva det er å diskutere í at noen ikke lykkes i å redusere utslipp selv om de sier det er viktig. (Folk sier Se & Hør er teit, men bladet selger i stort opplag likevel, nordmenn kan være teite?) Jeg kan forstå -og deler frustrasjonen over mennesker som ikke klarer å gjøre sine tanker til handlinger, samtidig som jeg annerkjenner hvor vanskelig det kan være, det er en frustrasjon jeg tidvis kjenner innover også, selv om jeg selv opplever mestring når det kommer til akkurat begrensing av bidrag til utslipp. Men ja, så dumme disse på gardermoen var da... Jeg vet ikke om veien til økt handlekraft rundt denne tematikken er å shame enkeltpersoner dog.

Hvorvidt noen er substansløs kommer vel ann på hva de sier, ikke hvem de ér. Jeg tror ikke jeg forstår hva du vil frem til.

Jeg synes det er flott hvis folk ser på det de har makt over, sine vaner, valg, og handlinger. Samtidig som jeg er helt enig; Å putte ansvaret på individer vil ikke ha den store effekten man er avhengig av, og er egentlig bare en måte for større aktører å flytte fokus og ansvar, selv om alle antagelig må bidra dersom man skal dempe forbruket og utslippene, men det blir en helt meningsløs øvelse om ikke større aktører gjør sin del. Utover det forstår jeg ikke hva denne tråden handler om, noen folk er slappe, og lar ikke sine tanker gjenspeiles i sine handlinger? Det er vel ingenting nytt eller oppsiktsvekkende..

Hvis du mener det så må det vel stemme... Også ettellerannet ettellerannet akademisk venstreelitekonspirasjon som ga ham Nobel pris i litteratur.

som mange andre av de udokumenterte påstandene dine, ser ikke dette ut til å stemme ifølge første konsumeranalyse jeg fant. edit: Selv om det ikke er min oppgave å sannsynliggjøre andre brukeres påstander, legger jeg ved noen nyere analyser (da den opprinnelige er eldre) Disney + analyse ( In Q4 2022, Disney Plus had 164.2 million total subscribers – the highest number to date. As of Q1 2023, Disney Plus had 46.3 million subscribers in the US and Canada – over a third of its overall subscriber count. In 2021, children and teenagers aged 17 and under made up over 40% of all Disney Plus use). Disney markedsanalyse (Disney targets all age groups and genders including special needs for wheelchairs and strollers. 45% of Disney+ users are 18 or older and 49% are between 18 and 54 years old. Only 8 percent are over 55).

Såvidt jeg kan se, har vel også sammenligningen dreid seg om metode, hvordan de bruker politikk og løgner på lignende vis. Altså analyse av Trumps fremferd, om den ligner Hitlers må da det være lov å belyse, man kan ikke bare avvise en observasjon fordi Hitler var et monster. Her er et eksempel på relevant sammenligning https://www.theguardian.com/us-news/article/2024/jun/03/donald-trump-hitler-similarities [...]Trump made more than 30,000 false or misleading claims during his four years as president, according to a count by the Washington Post. Perhaps the most egregious is “the big lie” that he, not Joe Biden, won the 2020 presidential election, only for it to be stolen due to widespread fraud. De Berg writes in his book: “The idea behind the concept of the big lie is that if an untruth is sufficiently extreme, people are likely to accept it if only because they cannot bring themselves to believe that anyone could lie in such an outrageous manner. “It was Hitler who came up with the concept, writing in Mein Kampf that ‘the great masses of the people … more easily fall victim to a big lie [große Lüge] than to a little one, since they themselves lie in little things, but would be ashamed of lies that were too big. Such a falsehood will never enter their heads, and they will not be able to believe in the possibility of such monstrous effrontery and infamous misrepresentation in others." Dersom noen kaller Trump Hitler uten å ha noe å backe det opp med, er vel det en klassisk substansløs kommentar man kan ignorere, det er i alle fall ikke noe å bygge noe stort narrativ opp-under.

Jeg synes også det er en fornøyelig serie. Kanskje den treffer bedre om man har jobbet i slike høyhastighets miljøer som kjøkken kan være, jeg føler i alle fall at det er veldig autentisk gjengitt, uten at seriens kvaliteter står og faller på det.