Atib Azzad

Jeg tror ikke det er så nyttig å være prinsippielt imot et verktøy, dersom det er de eneste virkemidlene man har tilgjengelig for å bedre en situasjon. At det fremstiller hvite som et problem er vel noe du tolker inn í det, og heller ikke noe godt grunnlag for å avfeie tiltaket. Som sagt; jeg får ikke lest artikkelen du linker til, jeg argumenterer ikke utifra en idé om at dette er den beste løsningen på problemet, men når systemet allerede er slik at menneskene generelt har dårligere utdannelse som følge en forskjellsbehandling som går langs etniske nominatører, så hjelper det lite å avfeie løsninger fordi man ønsker seg at ting bare var helt annerledes. Jeg er enig i at systemet trenger mer omfattende endringer enn dette, men er ikke dermed imot mer umiddelbare og enkle løsninger, dersom de fungerer.

Hvorfor tror så mange det er et godt poeng at CO2 er livets gass? Disinformasjon? Jeg mye av denne misforståelsen kan tilskrives slike misrepresentasjoner som nettop tok sted. Det er vel effekten av hvor mye tid og særlig penger som er brukt på å fremstille fks. kritisk teori som noe farlig, uten å inngå med selve innholdet, det er effektivt å hoppe til en feilaktig konklusjon og deretter diskutere som om det var sant, fremfor å faktisk ta for seg materien (Da risikerer man jo at innholdet gjøres kjent). Robin DiAngelo observerer at hvite mennesker (i USA) har lav forståelse av andre etnisiteters utfordringer, og blir ukomfortable av å diskutere det, oversettes til at hun mener alle hvite er rasister, da slipper man å snakke om DiAngelos observasjon som er ment for å belyse en tematikk, og kan heller avskrive DiAngelo og (mis)bruke henne som et eksempel på hvordan kritisk teori egentlig bare hater hvite. Jeg vet det ikke er så sexy eller på overflaten synes som en god analyse at meningsmotstandere bare er ført bak lyset, eller lyver, men det er vel også derfor taktikken er så effektiv, fordi kritikken av den får en slik usannsynlig ordlyd. [...]Rather than treat history as “a science or as an art using the results of science,” they had used it as a tool of “pleasure and amusement, for inflating our national ego, and giving us a false but pleasurable sense of accomplishment.” This history, wrote Du Bois, existed only to “influence and educate the new generation along the way we wish,” where “we” meant the existing power structure.

Når du hevder at kritisk raseteori sier at alle hvite i kraft av hudfargen sin er rasister, så er det ikke manipulering av ord, eller taktikkeri å vise at det er feil. Om påstanden kommer fra deg eller Eirik Løkke er ikke viktig for meg, det er like galt uansett.

Det har vært noen tilfeller av brukere som generaliserer alt for mye, og spekulerer i ting man ikke kan vite på overfladisk grunnlag, slik at man kan få intrykk av at de mener visse forhold er kritikkverdige i egenskap av hvilke etnisiteter de involverte har, det er selvsagt idiotisk. Likevel tror jeg de aller fleste ønsker å kritisere de forholdene som er preget av ufrihet og utnyttelse som følge av økonomisk skjevhet. Forhold som ikke rammes av disse aspektene havner utenfor kritikken. Folk må selvsagt få elske dem de vil, kritikk av utnyttelse økonomisk ufrihet har ingenting med det å gjøre.

Jeg har ikke et abonnement på Wall street journal så jeg får ikke lest artikkelen. Men ja, det er (såkalt) rasebasert oppdeling, men er hensikten å holde de (såkalte) rasene rene, er det drevet av hvit supremasisme? Nei? Så det er ikke sammenlignbart med 50-tallets segregering på noen annen måte enn rent kosmetisk? Du var jo selv inne på urettferdigheten som oppstår med underfinansierte skoler, og vedgikk at denne økonomiske skjevfordeligen rammet ikke-hvite barn i størst grad? Da er det kanskje en god idé å skille elevene for å tilpasse undervisningen slik at alle kan komme seg opp på samme nivå? Jeg er enig i at det ikke ser så bra ut, og jeg vet ikke om det er den mest optimale måten å fikse elevenes ulike bakgrunn på, men jeg ser ikke helt poenget i å fremstille det som noe det ikke er.

Så du vedgår at det ikke er noe CRT hevder, det er noe Eirik Løkke påstår, da er vi enige. (Var det Eirik Løkke som inspirerte deg til å benytte deg av denne re-approprierte versjonen av MLK også?) Jeg kan ikke vite, men det virker som Eirik Løkke ikke egentlig har lest Robin DiAngelo, for hun hevder heller ikke det han påstår: [...]In more than twenty years of running diversity-training and cultural-competency workshops for American companies, the academic and educator Robin DiAngelo has noticed that white people are sensationally, histrionically bad at discussing racism. Like waves on sand, their reactions form predictable patterns: they will insist that they “were taught to treat everyone the same,” that they are “color-blind,” that they “don’t care if you are pink, purple, or polka-dotted.” They will point to friends and family members of color, a history of civil-rights activism, or a more “salient” issue, such as class or gender. They will shout and bluster. They will cry. In 2011, DiAngelo coined the term “white fragility” to describe the disbelieving defensiveness that white people exhibit when their ideas about race and racism are challenged—and particularly when they feel implicated in white supremacy. Why, she wondered, did her feedback prompt such resistance, as if the mention of racism were more offensive than the fact or practice of it? Jeg skal selvsagt ta det opp med Cevita at de misrepresenterer bevegelsen de søker å kritisere, men det er jo ok å korrigere inlegget ditt også der du vidreformidler disse løgnene, samtidig som det er mindre klandreverdig å la seg lure enn å forfatte løgnen.

Ja, det er åpenbart et taktikk når du tar feil, flott coctail av arroganse og paranoia. [...]Does critical race theory say all white people are racist? The theory says that racism is part of everyday life, so people—white or nonwhite—who don’t intend to be racist can nevertheless make choices that fuel racism. [...]So, What Is White Privilege? White privilege is—perhaps most notably in this era of uncivil discourse—a concept that has fallen victim to its own connotations. The two-word term packs a double whammy that inspires pushback. 1) The word white creates discomfort among those who are not used to being defined or described by their race. And 2) the word privilege, especially for poor and rural white people, sounds like a word that doesn’t belong to them—like a word that suggests they have never struggled. This defensiveness derails the conversation, which means, unfortunately, that defining white privilege must often begin with defining what it’s not. Otherwise, only the choir listens; the people you actually want to reach check out. White privilege is not the suggestion that white people have never struggled. Many white people do not enjoy the privileges that come with relative affluence, such as food security. Many do not experience the privileges that come with access, such as nearby hospitals. And white privilege is not the assumption that everything a white person has accomplished is unearned; most white people who have reached a high level of success worked extremely hard to get there. Instead, white privilege should be viewed as a built-in advantage, separate from one’s level of income or effort. Frances E. Kendall, author of Diversity in the Classroom and Understanding White Privilege: Creating Pathways to Authentic Relationships Across Race, comes close to giving us an encompassing definition: “having greater access to power and resources than people of color [in the same situation] do.”

Det er vel ikke så mye språksjonglering i det å påpeke at kritikken av teorien ikke ser ut til å forstå teorien i noen grad.

De er gjerne gjennom en eller annen pakkeprosess før de havner i esker også, det er mange anledninger i produksjonen hvor en pakke kan komme i kontakt med et eller annet guffent -uten at det er betraktet som et problem, eller brudd på rutiner (det er jo det embalasjen er for: Å beskytte varen mot skitt), jeg sier ikke det er noe å være overdrevent bekymret for, bare at det ikke er noe stort fokus på å holde embalasje ren, så det er ikke noe man kan forvente, eller noen garanterer.

Kudos

Du gidder uansett ikke lese det jeg legger frem. Selv om Trumps kampanje snakker ulikt andre politikere er de avhengig av å pakke inn ordene, bruke hundefløyter, ivareta en grad av plausible deniability.

Nei-nei, overhodet ikke, ingenting skummelt der. De sier det jo tross alt ikke rett ut, så da er alt i orden.

Igjen, fra håndboken: Eliminate the week-after-pill from the contraceptive mandate as a potential abortifacient. One of the emergency contraceptives covered under the HRSA preventive services guidelines is Ella (ulipristal acetate). Like its close cousin, the abortion pill mifepristone, Ella is a progesterone blocker and can prevent a recently fertilized embryo from implanting in a woman’s uterus. HRSA should eliminate this potential abortifacient from the contraceptive mandate. [...]The Secretary must ensure that all HHS programs and activities are rooted in a deep respect for innocent human life from day one (unnfangelse) until natural death: Abortion and euthanasia are not health care. Roger Severino lover å omgjøre Department of Health and Human Services til Department of Life: [...]Additionally, HHS should return to being known as the Department of Life by explicitly rejecting the notion that abortion is health care. Han ønsker seg mye mer omfattende rapportering om alle aborter, som lett kan utnyttes som overvåkning, og muligens for å rettferdiggjøre budsjettkutt av visse helsetjenester: [...]Because liberal states have now become sanctuaries for abortion tourism, HHS should use every available tool, including the cutting of funds, to ensure that every state reports exactly how many abortions take place within its borders, at what gestational age of the child, for what reason, the mother’s state of residence, and by what method. Videre skal National institute of Health, og Food and drug adminstration forfølge anti-abort preferanser (promote a research agenda that supports pro-life policies), og FDA skal tilbaketrekke godkjennelsen av abort-piller (PS. gjengitt med et veldig uvitenskapelig språk): [...]Since its approval more than 20 years ago, mifepristone has been associated with 26 deaths of pregnant mothers, over a thousand hospitalizations, and thousands more adverse events, but that number does not account for all complications. Of course, this does not count the hundreds of thousands to millions of babies whose lives have been unjustly taken through chemical abortion. De vil også lage en koalisjon med andre land som er anti-abort: [...]The U.S. government should not and cannot promote or fund abortion in international programs or multilateral organizations. Technically, the United States can prevent its international funding from going toward abortions, but the U.S. will have a greater impact by including like-minded nations and building on the coalition launched through the Geneva Consensus Declaration, with a view to shaping the work of international agencies by functioning as a united front. Så er det sikkert et lag her av plausible deniability man kan diskutere frem og tilbake, de forsøker ikke forhindre abort, de vil bare forhindre at medikamenter blir solgt med posten (abortpiller utgjør 63% av abortene i USA), men dette utkastet gjør det ganske tydelig at tilgangen til abort skal strupes.

Jeg synes det grenser til parodisk å påstå det.

Hvorvidt project 2025 har juridisk anledning til å innføre dette ønsket er ikke noe jeg kan uttale meg godt om, jeg formidler bare hva som er beskrevet i prosjektet.

Altså disse som fremstiller tematikken på denne måten er populære, man ser tydelig at en del av deres snakkepunkter gjengis i diskursen, når man kritiserer denne diskursen er det naturlig å inkludere disse aktørene i kritikken.

Påstanden er at [...]Dette utnytter svært mange folk som pusher en anti-woke agenda, som Critical Drinker og the Quartering, og gudene vet hvem andre på denne siden av 2020 som har funnet ut hvor mye reklameintekt outrage-kultur skaper. Påstanden innebærer ikke en slik antagelse du foreslår, den forteller bare at mange aktører finner det lønnsomt å pushe en slik agenda.

Nå er vel temaet hva project 2025 ønsker å få til, ikke hvordan lovverket håndheves idag.

Såvidt jeg kan se mener man med postal mail, kun at den sendes som post, ikke som elektronisk post, eller faks etc. Tenk om du la ved kilder for påstanden din så slapp det å bli opp til meg å finne ut om det du sier stemmer. Ifølge nytimes medfører også lovforslaget forbud mot private aktører: Among other things, the Comstock Act prohibits the mailing of “obscene, lewd, or lascivious” materials, like pornography, or any article or thing “intended for the prevention of conception or procuring of abortion.” It also prohibits shipping those things by way of express common carriers, meaning services like FedEx or UPS.

Såvidt jeg kan se medfører teksten slik project 2024 formulerer den: federal laws that prohibit the distribution of abortion drugs by postal mail, at det er illegalt å sende med all post, føderalt eller privat.

Jeg har svært liten tiltro til the Heritage foundation i det hele tatt, og det har jeg masse grunn til, men la oss se på en av deres siste løgner illustert over. De hevder det er falskt å påstå de ønsker å forby abort, samtidig som 2025-håndboken ønsker seg at Trump-administrasjonen gjeninnfører 1873 Comstock act, for å forby frakt av abort-midler (Stop promoting or approving mail-order abortions in violation of long-standing federal laws that prohibit the mailing and interstate carriage of abortion drugs. hentet fra håndboken), om det er illegalt å sende de nødvendige midlene man trenger for å gjennomføre en abort, fungerer det som et de-facto forbud. Dokumentet nekter også for at abort skal gå inn under helse-hjelp (health-care) som effektivt bidrar til å nekte behandling. Det er like lite troverdig som at Trump hevder han ikke kjenner til prosjektet eller hvem som står bak.

Så uten å ha noen større kunnskap, velger du å dele en parodiversjon av prosjektet.. Til hvilket formål? Mer om project 2025:

Det virker ikke som dette spesifikke scenarioet er så alvorlig, men det man kan ta med seg, som jeg antar er den andre personens poeng er at embalasje i teorien er urent. Ved flere anledninger i prosessen kan embalasjen havne på skittent fabrikk-, lager- og trailergulv etc. At siden matvaren er beskyttet av embalasje, kan man flere ganger finne på å plassere pakken på ganske urene overflater, uten at det er noe brudd på noe, varen er jo pakket i embalasje nettop av det hensynet. Man vet ikke hvor pakken har vært, og det er ingen grunn til hysteri, men noe å ha i bakhodet.

Topp!