Atib Azzad

Jeg liker tanken på at det var Norsk solidaritet med arbeidere og arbeiderrettigheter som var delaktig i skepsisen. Det er en finere tanke enn at nordmenn bare er redde for unorske varer og selskap.

Som sagt, det er helt naturlig at man ikke ønsker å konfrontere folk man opplever som grensesprengende og hensynsløse, nettop fordi det er så vanskelig å forutsi utfallet, og en krevende situasjon å stå i, som det er mye lettere å bare ignorere. Jeg gjentar dette bare for å understreke at det ikke er noe rart med å forlate en slik situasjon. Samtidig som det antagelig ikke reduserer sjangsen for at disse forgriper seg på noen. Og kanskje gjenspeiler den tyste-kulturen åpningsinlegget problematiserer. Som du sier, går du lenger for venner og bekjente enn fremmede, men tenk så takknemlig du ville vært dersom en fremmed stod opp for en av dine venner når hen risikerte å havne i en ødeleggende situasjon. Jeg tror at det å skape en allmenn bevisstgjøring rundt at slik oppførsel ikke er akseptabel er en effektiv metode, at dersom majoriteten ikke er stilltiende men gjør aktiv protest mot disse overgriperne, så er det et godt verktøy for reduksjon. (Det er i alle fall et godt tiltak for å redusere mobbing) Altså at det kan synes som bedre bruk av ressurser å bevisstgjøre fellesskapet, enn å lage seg scenarioer hvor man tar en overgriper på fersken. Det overstående utgjør en litt uærlig dikotomi; jeg sammenligner faktisk handlinger, opp mot fantasier, men poenget jeg vil frem til er at dette muligens er noe som bør sees i en større kontekst, enn å bare dreie seg om noen utvalgte råtne epler. Å dele en masse personlige anekdoter vil vel havne litt i veien for trådens hensikt, da det synes som en utilfredsstillende løsning på problemstillingen at det skal være opp til individer å stoppe andre individer. Men jeg prøver å bruke min stemme når jeg opplever oppførsel og holdninger som er forenelige med den forakten som jeg tror hører med til overgrep, samtidig som det fordrer at folk er villig til å lytte, men det er man jo sjeldent dersom man er for langt ned i fks. en mannosfære-rasjonale.

Ja, barn krever ekstra beskyttelse da de er ekstra sårbare for å manipuleres, lures, og utnyttes, det vanskeliggjøres litt om det også er barn som er overgripere da de deler manglende, og i tilegg er dårligere med impulskontroll og konsekvenstenkning, en dårlig kombinasjon. Så er det vel naturlig å foreslå et skille mellom hva som er ignoranse og ubevisst/tanketom grenseoverskridning, og det som er mer kalkulert manipulasjon, selv om begge deler kan ha like destruktive utfall. For å finne et vilkårlig eksempel i Terje Søviknes, så hevder han vel i alle fall selv at dette overgrepet han gjorde mot denne 16-åringen, ikke var et del av et større mønster, men et unntak. Skal man tro ham, så viser jo det at slike overgrep ikke nødvenigvis begås av de som har drevet på slik fra skolen av, altså de samme folka, eller ble Søviknes fristet inn i en overgrepskultur av disse? Jeg tror overgripere kan innse deres feil. Og jeg tror ikke-overgripere kan gjøre feil. (Beklager om feil, høres for bagatellmessig ut) Jeg er redd det finnes en større faktor her, som krever bevisstgjøring, slik at man ikke plutselig har havnet i en situasjon man ikke kjenner seg igjen í, hvor ens eneste forsvar etterpå er å insistere på at jeg er ikke en sånn. Naturlig nok siden man har laget et skarpt skille mellom sånne som en selv, og sånne som gjør sånne ting. Men hvor god innsikt har man egentlig i hvem man egentlig er, og hvordan man handler i uvante øyeblikk? Gjenspeiler ikke det noe av den stillhetskulturen rundt tematikken som det opprinnelige innlegget kritiserer? Jeg mener, det er ikke rart at man ikke ønsker å omgå folk man opplever som respektløse og grenseoverskridende, men dersom man forsøker å redusere overgrep er kanskje ikke den beste medisinen å bare la disse folka dure på for seg selv? Her synes jeg det er litt vanskelig å dedusere hva du vil frem til. Det er jo åpenbart en vesensforskjell på det å ha fantasier, og det å ha fantasier som driver en til å skade andre mennesker. Ja, mange som idag kanskje føler seg litt forknytt og uten tilhørighet ville kanskje følt seg mer verdsatt og frigjort dersom det ble krig, eller kanskje aller mest i teorien? At dette også er en fantasi, at krig er en slags naturlig tilstand hvor menn kan være menn, jeg synes jeg ser lite som egentlig tyder på det fra virkelige kriger og konflikter, kanskje det er mer en Hollywood-fantasi? Det er bra du klarte deg gjennom første kjærligheten, det er åpenbart en krevende øvelse, men heldigvis også veldig øyeåpnende og lærerik, at man føler seg litt maktesløs kan kanskje delvis skyldes tendensen hvor menn oppdras til å eksistere mest på et eller annet fysisk plan, som en tenkt kontrast til følelseslivet, og at man dermed er dårlig skikket til å takle en følelse som kjærlighet som kan være så voldsom og grensesprengende? Jeg har vanskelig for å tro at oppveksten din ikke var preget av noe som påvirket dine holdninger til kvinner, da oppveksten nettop er en serie med inntrykk som preger ens forhold til alt mulig, man blir jo påvirket av alt rundt seg, på godt og vondt. At du ikke husker det, eller har noe bevisst forhold til det derimot, dét kan jeg forstå.

Jeg tenker det til dels vil være overlappende også, disse som utnytter sine jevnaldrene og yngre, er kanskje ikke så forskjellig fra de som gjør det senere heller? Men ja, du har kanskje rett, trådstarter illustrerte teksten sin med et innlegg om tenåringer, det er kanskje ikke riktig av meg å se for generelt på dette, samtidig som jeg kjenner meg igjen i bildet som males av denne såkalte fest- og overgrepsskulturen. Dersom det er slik at denne tendensen har vært med oss over generasjoner handler det vel om noe større enn bare hva kidsa har funnet på denne gangen. Det er likevel ukultur å bevisst utnytte andres svakheter og sårbarhet. Tilfeller som dreier seg om ignoranse og uerfaring blir selvsagt en annen ting, og bør skilles fra saker som dreier seg om å kalkulert overprøve andres vilje. Jeg tror ikke man finner noen, utenfor de med uarbeidede traumer, som mener de er den som passer godt for overgrep, en offer-pusslebit til overgriper-pusselbiten, hvis det var hva du mente med like barn leker best. Jeg skal heller ikke fremstille meg som en ekspert på dette, men tråden er vel opprettet for å spekulere litt i hva dette kan skyldes, sålangt har vi foreslått, foreldre, alkohol, og innetider. Jeg tenker kanskje det også finnes noen ledetråder i kultur, opplæring, kvinnesyn, seksualundervisning, samfunn, og ønsker om makt og kontroll, som kanskje er det mest konkrete jeg vet om når det kommer til voldtekt, at det er et forsøk på å kontrollere noe, en maktfantasi, som gjerne oppstår som følge av at man føler seg maktesløs på et eller annet plan som føles viktig for en. Jeg tror det finnes mange fellesstrekk mellom voldtekt og blind vold, uten at de dermed deler alle karakteristikker. Jeg mener, som sagt, å kjenne igjen denne ukulturen fra egen oppvekst (og til dels i samtiden, men ikke like eksplisitt som den utrykkes gjennom barn), og når jeg tenker tilbake, tror jeg nok min egen grunnskolekultur også kunne beskrives som alt-right, fremfor allright, jeg kjenner igjen mye i alle fall, hvordan den er drevet av et slags ønske om å opponere mot noe mykt, være kontrær, si det slik det egentlig ér, og alle disse tåpelige reaksjonære idéene maskert med rebelsk retorikk, som driver en slik ideologi. Dette er egentlig bare en veldig langtrukket måte å si at jeg ikke ville plassert for mye skyld på folk som Andrew Tate m.f. siden jeg tror tendensen er eldre, samtidig som det selvsagt ikke hjelper hvor lett tilgjengelig og populære disse kvinnehaterne ér.

De vokser opp så fort!

Gleder meg til å prøve denne, kult at den er helt plantebasert.

Ja, enig. Jeg bare synes det var rart hvordan alle hoppet til å diskutere innetider og grensesetting, når det virket som trådstarter ville fokusere mer på hva denne ukulturen skyldes.

Det er greit nok, men det er jo likevel ikke gitt at rotårsaken er alkohol. Det er jo smart å beskytte seg, og noe man alltid vil måtte ta stilling til, samtidig som det ikke synes så tilfredstillende at løsningen er å legge begrensinger på sitt eget liv. Problemet er jo denne ukulturen, ikke hvordan offerne oppfører seg.

Er altså den rådende tesen at det trådstarter kaller festvoldtekst-kultur at denne skyldes alkohol og sene ute-tider? Hva så med de som ikke er 15, hvor man ikke kan legge ansvaret på foreldrenes kontroll av ungdommen?

I mars 2025, opplevde inspektørene fra Dyrs Frihet en ganske nedslående hverdag for tusner av høner, på to av Norges gjenværende tretti bureggfarmer: Trange metallbur der dyrene ikke kan strekke ut vingene. Dyr med store åpne sår, som ikke har fått veterinærbehandling. Levende dyr sperret inne sammen med råtnende døde dyr. Nakne høner som har fått nappet ut alle fjærene sine. Intensiv avl har gjort hønene syke. Dagens høner legger nesten et egg om dagen, 15 ganger flere enn ville høner. Den høye eggproduksjonen sliter på kroppene deres, gjør hønene syke og påfører dem smertefulle beinbrudd. Den uetiske bruken av bur i eggproduksjon er kritisert av et samlet fagmiljø. Blant dem er: Veterinærforeningen Rådet for dyreetikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag EFSAs ekspertpanel for dyrehelse og dyrevelferd Mattilsynet Regjeringen har sagt de vil avvikle bureggindustrien, men har foreløpig ikke løftet en finger for å hjelpe de nesten 200 000 hønene som lider hver eneste dag. Signer her, for å delta i oppropet som krever at: Landbruksministeren forbyr etableringen av burhønsfarmer. Å holde høner i bur må bli forbudt NÅ! Farmene som har høner i bur nå må avvikles. Hønene må få komme ut av burene, strekke ut vingene og bevege seg fritt! Salget av egg fra høner som har levd sitt liv i bur må stoppes! Forbrukerne ønsker ikke egg fra mishandlede høner i bur.

Flink videoskaper, takk som delte.

Hvis du spør vedkommende om du tolker dem riktig før du forteller tilbake til dem hva de egentlig mener, så sparer du alle for masse tid, og slipper å bli så investert i tolkningen din, at det er vanskelig å overbevise deg om at den ikke stemmer.

Det at spøken var hentet fra det kjente såkalte satire-stedet Babylon Bee, hjalp visst heller ikke brukeren å innse en åpenbar spøk, ei heller at nettstedet er kristenkonservativt var til hjelp for å forstå at du antagelig ikke befinner deg blant de venstreradikale. Ikke superimponerende evne til deduksjon...

Jeg lager ofte mat i form hvis jeg er lat, trickset er å ikke ha alt i samtidig, men time tiden man putter de forskjellige sakene i formen, slik at det er ferdig samtidig selv om de ulike tingene har ulike bake-tid.

Kanskje lærepengen her kan være å forsøke å lytte til hva som forsøkes forklare deg, fremfor å hoppe til konklusjoner om hva den andre sier? Du kaster bort utrolig mye tid på å forsøke å bestemme hva det er jjkoggan beskriver. Dersom målet er å ha en nyttig diskusjon eller å lære noe, selvsagt. Dersom målet er å kaste bort den andres tid, og/eller fremstille noe helt åpenbart som fullstendig urimelig, så gjør du en god jobb.

Jeg vokste opp med bare moren min, og selv om hun sikkert ville beskrevet seg selv som konservativ, var det på mange måter en oppvekst som var preget av såkalte myke verdier, og direkte tilgang til et kvinnelig perspektiv på tilværelsen. Likevel kjenner jeg meg godt igjen i det Cajsa Antonie beskriver, både i hvordan guttene oppfører seg mot jentene på skolen, og det at man ikke innser hvor skadelig og diskriminerende det ér før man får litt distanse til det. Eller kanskje innser, er feil å bruke, da det ikke er så vanskelig å observere at det er galt, at det er mer ett spørsmål om å ta det inn over seg, det man egentlig vet. Hvis det var uklart, mener jeg dermed ikke å klandre moren min for dette, men bare bruke min egen erfaring til å avkrefte at dette nødvendigvis er noe hvert inviduelle barn plukker opp hjemme, jeg tror det dreier seg mye mer om en ukultur som skapes i skolegården, uten at jeg påstår barnas hjemme-liv er uviktig, eller at det er uten konsekvens hva som preger den kontemporære kulturen i barnas oppvekst. Jeg tror ikke at det at det har vært sånn veldig lenge, nødvendigvis fordrer konklusjonen om at sånn er det, eller sånn må det være, men kanskje at det er sånn det blir hvis man ikke tar seg mer tid, og utvikler konkrete verktøy for å motarbeide dette. [...]52 prosent av befolkninga over 15 år svarer at dei har opplevd ein eller fleire former for kjønnstrakassering, uønskt seksuell merksemd, seksuelt press eller seksuelle overgrep i løpet av det siste året. Seksuell trakassering avgrensar folks fridom og høve til å leva det livet dei ønskjer. Det er eit alvorleg samfunnsproblem.

Forsåvidt ikke, det dukket vel opp i forbindelse med et sidespor om straffemessig tilregnelighet. Hvorpå brukeren jeg svarte innledet med å påstå at demente ikke kan begå drap eller være voldelige, og det er jo ikke sant. Men det er vel ikke så mye mer å si om det.

Det er en rar ting å påstå. Det er ikke noe iboende ved demens som garanterer at personen som er rammet av det er ute av stand til å drepe eller begå grusomheter, tvert imot er vel forvirringen som kommer med en slik tilstand en faktor som gjør det rart å kategorisk benekte for at også demente kan begå såkalte ugjerninger, nettop fordi deres handlinger blir mindre forutsigbare. [...]Vatnar forteller at en type demens er en av flere faktorer det er naturlig å vurdere i slike saker. Det samme mener Ragnhild Bjørnebekk, som er mangeårig voldsforsker ved Politihøgskolen. Hun sier at internasjonale studier har vist at enkelte eldre utvikler en form for demens kan gjøre dem voldelige. Nettopp derfor er en grundig vurdering av den psykiske helsetilstanden så sentralt. – Slik demens er en av tingene man ser på som en risikofaktor. Det er personer som aldri har vært aggressive eller voldelige tidligere, men som kommer i slike situasjoner, sier Bjørnebekk. [...]En dement mann i 70-årene har slått i hjel en 99 år gammel kvinne på et sykehjem i Sydøstjylland i Danmark. Hun skal ha blitt utsatt for volden lørdag, og døde søndag av skadene. Begge de to eldre pasientene bodde på det aktuelle sykehuset. [...]Dement mann 60, forsøkte å drepe med ildrake. [...]Every week in my neurology clinic, I see patients and their families who are dealing with the realities of dementia. Of the many people I encounter, these three stories highlight a growing health issue that I feel is neglected — the complex relationship between dementia and domestic violence.

Hva mener du er stråmannsargumentasjon? Jeg spurte deg om det stemmer at innsigelsen din går på at denne tendensen ikke rammer absolutt alle. Det er du som legger til ordet tvang i diskusjonen, der hvor brukeren i utgangspunktet brukte ordet konsekvens. Og ja, det er vel åpenbart at kriminalitet ofte oppstår som en konsekvens av diverse interne og eksterne forhold, jeg har ikke bedt om ros for å peke på dette, men med samme logikken er det vel like overflødig å peke på at denne tendensen ikke gjelder absolutt alle som driver med kriminalitet, selvsagt finnes det unntak. Alt man gjør er selvsagt et valg, men det synes som en reduktivt innspill, selv om man åpenbart velger å ruse seg, negerer jo ikke det hvordan dette valget ofte er preget av lignende oppvekstvilkår og biologiske forhold, ei heller at ikke alle som vokser opp med en eller flere av disse tendensene til stedet i livet sitt ender på en plass der man velger å ruse seg.

Handler korrigeringen din her om at påstanden umulig kan dekke absolutt alle? For det vil nok alle si seg enig í, unntak dukker alltid opp. Det er vel også grunnen til at brukeren velger seg ord som ofte, fremfor alltid, for å beskrive denne tendensen hen peker på. At noen blir kriminelle som en konsekvens av eksterne og interne forhold, er ikke dermed det samme som at de er tvunget inn på en slik sti, men at det kommer som en konsekvens av andre ting. Samtidig som det finnes folk som likevel klarer å stake seg ut en midre destruktiv sti, selv om de samme forholdene lå til grunn. Å forstå hvordan mennesker blir kriminelle er ikke å unnskylde deres handlinger, men det gir bedre forutsetninger for hjelp og forebygging enn å insistere på å ikke forstå dem som mennesker lenger.

Ja, stort sett, jeg finner dem hos grønnssaksjapper, eller hos kiwi & meny.

Kjenner meg igjen i slik overdreven konfliktskyhet, men det trenger jo likevel ikke være en hindring, man må bare tenke litt mer, et merke som ikke oppleves som en merking, kanskje det ene hjørnet ble skrapt litt et sted, eller en teip-bit fikk tak i spannet en vindfull dag?

Ja, forsåvidt enig, det er likevel vanskelig å orientere seg der, og utrykkene betyr for mye forskjellig for for mange til at det er åpenbart hva man sikter til. Jeg opplever likevel at det er mulig å ha en samtale som gir mening når man opplyser om hva man sikter til. Men når man insisterer på å bruke begrepet, og samtidig nekter å forklare hva man mener å si med det, er det jo i praksis umulig.

[...]ProPublica has obtained a vast cache of IRS information showing how billionaires like Jeff Bezos, Elon Musk and Warren Buffett pay little in income tax compared to their massive wealth — sometimes, even nothing.

Kilde FN & WHO forsøker visstnok å dekriminalisere pedofili. Gir mening.. godt underbygget.. Klassisk FN. Ikke at jeg egentlig tror veldig mange var fristet til å ta denne videoen veldig seriøst i utgangspunktet.