Atib Azzad

Hvorfor skulle man ikke gjøre det så gjennomførbart som mulig, det er i alle fall i studioenes interesse at man ikke vanskeliggjør det ytterligere, da det bare koster mer, og ofte fører til masse mer innblanding og surr, og som regel et svakt produkt. Hvorfor i det hele tatt spørre sånn retorisk om hvem som sa skapelse skulle være lett? Hvor vil du med en slik kommentar hva er poenget? Skal jeg spørre oss om det er en menneskerett å lage film? Jeg kan godt gjenta mitt poeng enda en gang, med det nye eksempelet ditt. Dersom galleriet bestiller kunst, men har fått det for seg at publikum ikke vil ha sånn der kastet bøtte med maling-greier, så har man lukket døren for en haug av innfallsvinkler for kunsteren, og nektet for et mye større utrykksrom enn man sikkert ser for seg når man sier indiske vikinger eller kastet bøtte med maling. Begge disse bildene ville vært utelukket, selv om det ferdige utrykket er svært forskjellig. Ser du hva jeg mener? Man vet ikke helt hva man ber noen om å ikke gjøre, når man tar bort slike verktøy av prinsipp. Og ber ikke deg personlig om å like Paul Kenton, eller Jackson Pollock, eller spør deg om hva du mener om disse bildene. Sist når jeg pekte på at det ikke er noe slikt som en apolitisk film, fikk jeg et svar som ga intrykk av at du tror jeg ikke lenger ville vært enig i det, dersom en film var svært konservativ, jeg orket ikke gå inn på det, for jeg forstår ikke logikken i en slik slutning, jeg mener likevel at det ikke finnes noe slikt som apolitisk film, selv om filmen skulle vært full av MAGA, hvorfor skulle jeg sluttet å mene det om jeg så en produksjon full av politikk? Ja, flere av disse elementene isolert, eller samlet utgjør en effekt, alle valg man tar i en produksjon har politiske implikasjoner: [...]This is all to say that there is no such thing as being apolitical. Every archetype, plot point, and casting decision in a movie is a choice and each one has an implication. Every movie is saying something. The difference is whether or not the movie realizes it’s saying it. Disse ingridiensene du lister opp er 100% til stedet i Hollywood, det virker helt virkelighetsfjern å late som de ikke gjør det. Du er klar over hvor mange produksjoner som sammarbeider med Pentagon og millitæret, hvor de får låne utstyr etc. mot at Pentagon går inn og blant annet redigerer manuset slik at USA og dets millitære blir presentert i et fordel-aktig lys? Men hva så? Jeg har brukt andre ord siden, jeg fostår ikke hvor du vil med dette. Studere en film, observere en film, ha søkelyset på en film, er det uklart at jeg forsøker å beskrive en gruppe som fokuserer på en film, hva er det du mener blir så galt her, og hvorfor er det viktig? Nei, jeg snakker om at det er uheldig å gjøre masse antagelser om hva et valg kommer til å bli, og på forhånd ta dette valget vekk, jeg forsøker ikke si noe utover det, du bare forvirrer diskusjonen om du skal ha det i en kontekst av forbruker og marked, jeg er ikke imot å diskutere tilbud og etterspørsel, men det tilfører ingenting at du appelerer det jeg sier til en helt ny kontekst. Jeg sier ikke noe mer avansert enn at det er dumt å nekte seg poteter dersom man spiste chips man ikke likte på et tidspunkt. Ja, det er jo det som hevdes, men da fordrer det jo at man luker ut alle woke-filmene som er suksesser, og ignorerer alle ikke-woke filmene som flopper. Hva heter det... Cherry pick-er. Såvidt jeg forstår kvalifiserer Barbie til dette woke-stempelet, og den tjente mer penger enn en stand alone movie har tjent på premiere-helgen noensinne. Hvis man ser på box-office for 2023, er vel annenhver film der såkalt woke? Ja, det er det jo ingen som nekter for (det er jo hele grunnen til at jeg snakker om trender), men det er likevel ikke vanskelig å finne en slik film idag, ikke er det vanskelig å hente frem slike filmer fra 80'-og 90' tallet heller. Er kritikken at kulturen ikke er stagnant, at 80'-og 90' tallet ikke var end of history, og alt som fulgte ikke bare var kopier av alt fra da? Det er veldig vanskelig å ikke tenke på sitatet: When you're accustomed to privilege, equality feels like oppression. Når jeg leser kritikken din. Men ingen som søker å lage et overbevisende historisk portrett av en gitt historisk tid caster u-historisk. Produksjoner hvor det ikke er viktig kan finne på å caste fargeblindt. Produksjoner i fantasy-univers er ikke lenger like bundet av en idé om at casten hovedsakelig trenger være hvit. Kritikken min her er at man fremstiller det som om man søker å viske ut hvit historie ved å gjengi den som multikulturell, men det er jo en dramatisk misrepresentasjon, filmer som søker å lage et overbevisende historisk portrett av en gitt historisk tid caster fremdeles tids-typisk. Når alt jeg forsøker å fortelle deg er at det ikke er beskrivende for kvaliteten av din imaginære film at den inneholder indiske vikinger, er det frustrerende å se at du tilsynelatende er så langt unna å forstå (eller la meg forstå at du forstår) hva jeg prøver å si, at du har surret deg bort i denne trailer-blindgaten illustrerer denne frustrasjonen godt. Filmen din må gjerne ha en imaginær trailer, men det er fullstendig irrelevant for hva jeg forsøker å si til deg. Jeg synes trailere generelt er mindre og mindre i stand til å gi et godt bilde på hvilken film jeg kan forvente å se, hensikten er jo å føre folk til filmen fremfor å gjengi innholdet på en beskrivende måte. Men det er ikke relevant for noe som helst av dette.

Å herlighet, de kaster lapper!! Slik kan vi virkelig ikke ha det!! Tenk så mye mer effektivt om disse demonstrantene bare kunne møtes hjemme hos hverandre med innestemme. Men jeg vet desverre at det er etnisk hvite blonde blåøyde nordmenn blant denne pøbelen. Men først tar vi svartingene, så kan vi ta disse forræderne.

Jeg har aldri hevdet ulike disipliner i en produksjon ikke påvirker hverandre. Filmer er jo som regel et sammarbeidsprosjekt, det er meningen at musikken skal påvirke scenen, at klippen skal påvirke tonen, men det er likevel nyttig å diskutere disiplinene for seg selv med terminologien som hører til sitt felt dersom målet skal være en oversiktlig diskusjon eller analyse. Men nok om det, sikkert. Sier du det? Jeg mener likevel man vanskeliggjør selve skapelsen av et nytt produkt dersom studioet skulle se på kunstnerisk frihet som noe negativt de kan velge bort. Fortell meg heller hvordan du mener det er en ekstremt ensidig tolkning av bransjen, fremfor å bare fortelle meg at du gjør det. Det jeg sier er at det å ønske seg vekk en masse verktøy helt i utgangspunktet bare fordi, vil gi skaperne mindre handlingsrom, jeg mener ikke å komme med påstander om markedet, men om den kreative prosessen. Det er en dårlig idé å ha som prinsipp at man ikke kan ha indiske vikinger, fordi man egentlig ikke vet hva man velger bort, som du sier selv, så kan man jo løse dette på hvor mange måter som helst, å si at det kan man ikke gjøre, vil være til hinder for filmskapernes handlingsrom og risikerer å føre til uinspirerte filmer. Så kan man bytte ut indiske vikinger med hva som helst. Men alt dette kommer ut av at du beskrev en film med indiske vikinger som om jeg automatisk skulle gå med på at det måtte være en dårlig film, men det er som sagt ikke gitt, og at det ville være dårlig for filmbransjen å få slike føringer. Du beskrev ikke disse kritikerne eksplisitt som deg, og da gjorde ikke jeg det heller, jeg snakket bare generelt, og observerer at selv disse Disney cgi-remake-ene er i søkelyset til disse kritikerne, og at de helt sikkert kvalifiserer til benevnelsen hule samlebåndsprodukter. Jeg mener kunsterisk frihet er viktig for kunstnere og etterhvert for de som vil observere. Jeg tror på ingen måte at det er en slags vernet greie, og lurer veldig på hvordan denne diskusjonen ser ut fra ditt ståsted dersom du tror det er budskapet mitt, og at du i tilegg må opplyse meg om at det ikke er en slags vernet greie. Det er i alle fall ikke overraskende at du ville benytte anledningen til en sånn, nei du er. Du gjorde det jo allerede her: Hvilken dobbel-burn.. Jeg benekter ikke at trendene i Hollywood har endret seg siden 1980' tallet, slik som trendene på 1980' tallet hadde endret seg fra 1950' tallet, kvinnerollen fks. var jo i stor endring, hvor kvinner i større grad fikk representere egeninteresse og stå opp for seg selv, der de tidligere var delegert til mannens kjærlighetsobjekt. Men jeg reagerer på det jeg anser som en reaksjonær grift, hvor man angriper dårlige filmer som har disse elementene og skylder på elementene i seg selv for å være problemet, fremfor fks. regi eller manus (ref. disneys Star Wars), fordi det synes som en uærlig taktikk for å spre misnøye mot marginaliserte grupper, fremfor å analysere årsaken til hvordan filmen har feilet. Du kan påstå det ikke er en målrettet kampanje, men kontemporær politikk* motbeviser det, så ja, jeg annerkjenner at det er en ting, som du sier, men alt blir ikke automatisk legitimt bare fordi man har fått mange til å tro på det. *The Stop WOKE Act, is a Florida state law which prohibited schools and businesses from teaching certain concepts related to race, gender, racism, and privilege. In addition to that, it prohibits Florida educational institutions and businesses from discussing whether race, gender, and systemic racism intersect with various social systems, including legal, healthcare, education, and so forth. Du påstår jo at muskuløse actionmenn har gått av moten, men det er jo overhodet ikke tilfelle, og det er jo slike ville overdrivelser hele kampanjen drives av, hvor mange ganger over de seneste sidene i denne tråden gjentas ikke fremstillingen om at man forsøker viske vekk historien ved å fremstille det ene eller andre som multikulturelt? Når man i virkeligheten bare har gått vekk fra å caste fantasyfilm, og filmer uten fokus på å fremstille historie på en overbevisende måte, med overveldende hvit casting. Dersom denne bevegelsen var så rimelig, og bare ønsket seg mindre politikk i film, hvorfor er den da så avhengig av å fremstille ting på overdrevne måter som ikke stemmer? Film analyse har eksistert så lenge det har blitt laget film, samme med filmkritikk, man har alle verktøyene for å analysere og kritisere en film, likevel har man funnet seg frem et helt utrolig vagt ord og bare kaster det mot alt og ingenting, slike oppførsel er ikke tilittsvekkende eller typisk for en rimelig bevegelse. Jeg kan godt ha en diskusjon om spesifikke fremstillinger, om de er heldige, eller ikke. Denne såkalte Howling Commando i Captain America filmen, består vel av en nokså united colors of bennetton-aktig gruppe, og man kan jo dermed anklage denne Disney-filmen for å viske ut hvordan the US army opererte med segregert millitær under andre verdenskrig, samtidig som man på den andre siden kan vise til hvordan Marvel-filmene foregår i et univers som ikke ligner på det vi kjenner, og legger mer vekt på å fremme inkludering, enn å fortelle om USA's rasepolitikk, særlig siden yngre seere er i målgruppen, og fordi man ikke burde la seg lære historie av underholdningsfilmer. Jeg er nok kjent med backlash-kultur til å vite hvordan den ser igjen og oppfører seg, den er helt avhengig av å fremstå rimelig, for den søker å være en trygg havn for folk som føler seg truet av fremskrittet til en ny gruppe. Det er derfor Prey, eller Super-Mario plutselig ikke var så farlige eller woke likevel når de kom ut; For de ble godt likt av majoriteten, man må vente til en film er dårlig, så plante skylden for denne dårligheten hos gruppene som oppnår fremskritt. Fordi den ikke finnes, det er noe du har funnet på, og alt du har fortalt meg om denne filmen er castingen. Jeg skulle jo tro filmen ikke søker å lage en historisk overbevisende fremstilling (siden halvparte av vikingene er indiske) men jeg aner ikke, alt jeg kjenner til er castingen, og det alene forteller meg overhodet ingenting om hva jeg kan forvente. Jeg tenkte det var et greit utgangspunkt for å forsøke å forklare deg hvordan disse elementene i seg selv ikke sier noe om et produkt, og hvordan det dermed er dumt å på forhånd avskrive slike ting. Dersom dette var en faktisk film og den skulle utgis ville den antagelig ha en trailer, men hva skulle være vitsen med å snakke om det? Ja, man kunne sett traileren og fått et intrykk av filmen.. Hvis du bruker sko når du går ut etter regnet, vil du slippe å bli våt på fotsålene dine. Jeg trodde du sa du likte vikings? Jeg kommer ikke på så mange eksempler, Thor-filmene blir jo gradvis bedre og der spiller jo Idris Elba en slags vikinggud. Black Knight er kanskje ikke så sterk? Men der bruker man kanskje det du kaller et snedig fortellergrep så det er vel også ok.

Ja, Gaga funker stort sett synes jeg, akkurat her risikerer hun kanskje å være en så flink sanger at Joaquin stilles i litt dårligere lys enn det som var tiltenkt? Jeg ble også positivt overrasket, selv om det kanskje krever for mye å forvente at publikum vil kose seg med nesten to og en halv time med grå fengselsvegger og røykstemmefremførte musikalnummere i et slags rettsdrama-format, så er det jo ikke noe galt med filmen, den er bare trist innestengt og deprimerende. Men tenker Todd Philips at man liksom skal bygge et ytterligere univers ut ifra dette? Jeg kan ikke helt se det for meg.

Det var bare et forsøk på å gjøre diskusjonen mer presis. Men jeg ser ikke lenger vitsen, eller hvorfor det skal være noe jeg behøver å prøve på. For å tydeliggjøre kan jeg gjengi dialogen med to andre oppgaver, si regi og klipp, for eksempel. -Det er to ulike ting. -Men klippen kan påvirke kvaliteten på regien. -Jeg skjønner hva du mener, men det er likevel ikke det samme. -Men hvis klippen er dårlig påvriker det regien. Alle disiplinene som trengs for å skape en film påvirker hverandre, det er ganske selvsagt, de er likevel ulike disipliner. Kunstnerisk frihet er nært ved å være en forutsetning for å lage noe velykket Man har tidvis Dennis Hopper-figurer hvis frihet er så grenseløs at det blir et problem (for studioet), men jeg vil si det oftere fører til mislykkelse når studioene blander seg (overdrevent mye) inn i prosessen og struper handlingsrommet til filmskaperne, samtidig som det er en gradering, det er nokså unikt å bli latt helt i fred fra studiopåvirkning i det hele tatt. Selv om studioene har som mål å tjene penger er det ingen god taktikk å ødelegge kreativiten hos skaperen. Ja, man kan sikkert kalle kunsterisk frihet gambling, men det er en nødvendig gamble som må til for å få en film å tjene penger på. Det klandrer jeg deg ikke for, hele dialogen er i ferd med å bli ganske meningsløs, dét klandrer jeg deg halveis for, så kan jeg ta andre halvparten av skylden. Men dialogen har gått slik: Jeg snakket om viktigheten av kunstnerisk frihet, og at man risikerte tomme samlebåndsprodukter, dersom man skulle legge for mange føringer til skapernes handlingsrom. Du fremførte du noen selvfølgeligheter om tilbud og etterspørsel, for deretter å si: Nå vil jo også kritikere kalle en del woke-utgivelser for hule kommersielle samlebåndsprodukter. Jeg ser ikke helt hvordan det er relevant til hva vi snakker om, men bemerker at disse kritikerne observerer filmer som Lille Havfruen som jeg mener må kunne tåle å kalles et kommersiellt samlebåndsprodukt, altså ja, åpenbart er mange av fimene som kritiseres hule samlebåndsprodukter, hva med det? Men Jesus, jeg har ikke utfordret tanken om at det er kundene som avgjør hvor proffitabel studioene vurderer utgivelsen sin til å være, tvert imot har jeg inkludert en slik dynamikk i beskrivelsene jeg foreslår hver gang den er relevant. Det er litt frustrerende for det synes som om du overhodet ikke legger noen insats i å lese det jeg skriver, bare svarer med det som synes mest kontrært til hva du tror jeg sier. Men man kan vel være ærlig nok til å inrømme at målet med denne kampanjen er å gjøre det du beskriver som woke kjennetegn (beskrevet (av deg) som mørk hud, eller kvinner, kombinert med race-swapping, stikk mot hvite, stikk mot menn, woke-orientert dialog, klimakommentarer) så lite lønnsomt at studioene skal begynne å nekte skaperne å inkludere det i filmene sine? Jeg mener at dersom denne kampanjen vinner frem og man ikke kan ansette en skuespiller med mørk hud samtidig som man inkluderer klimakommentarer, så har man på forhånd fjernet verktøy fra filmskaperne. Ja, nettop, når du ikke forteller meg noe mer enn at det er indiske vikinger, har jeg ikke nok informasjon til å si noe om det vil være en god eller dårlig film. Som du selv foreslår kan det være forklart med en bakhistorie, være en One Piece-aktig løsning, eller noe helt annet, beskrivelsen av slike elementer i seg selv forteller oss ikke noe mer enn at det er et element i den fiktive filmen, det sier oss ingenting om kvaliteten. Som også er hvorfor det ville være dumt om man ikke kan ansette en skuespiller med mørk hud samtidig som man inkluderer klimakommentarer, da det baserer seg på en antagelse (som ikke stemmer) om at inkluderingen av slike elementer automatisk forringer filmen. Som vi var inne på inledningsvis så er det jo hovedsakelig mangelen på en konkret retning og visjon som er det største problemet i de nyeste Star Wars-filmene, de ville ikke blitt noe bedre om Finn ble hvit, eller Rey var mann. Det er jo overhodet ikke en hemmelighet at alt og ingenting er såkalt woke. Når kritikken ikke er mer avansert enn at man skulle ønske dårlige ting var bedre, er det jo synd at man i tilegg benytter anledningen hver gang et produkt er dårlig til å insistere på ideen om at det er venstreideologi som har gjort det dårlig, det er så overfladisk og gjennomskuelig at man ikke skulle tro det var mulig, men her er vi altså. Du er forsåvidt enig i prinsippet at jeg ikke har anledning til å vite noe mer om den fiktive filmen med indiske vikinger, enn informasjonen jeg er gitt; Som er at den inneholder indiske vikinger, som ikke forteller meg noe som helst om filmen utover det, minst av alt forteller meg noe om filmens kvalitet? Okei, det burde jo si seg selv, hvorfor er det da noe jeg måtte stoppe og forklare deg? Hvorfor forteller du meg at trailere kan gi en viss pekepinn? Denne vikingfantasifilmen din har da ingen trailer. Tror du det er ukjent for meg at en trailer har som oppgave å gi et kort inntrykk av filmen? Når klimakommentarer (i kombinasjon med en person med mørk hud, eller kvinne) er en politisk agenda, til tross for at det er et reellt fenomen, har man laget seg en standard for upolitisk film som aldri tidligere har eksistert. Hvorfor stoppe ved naturfenomener, kjønn, og hudfarge, kan man ikke si at det å ha biler i filmen sin avslører en politisk agenda; Enten ved å skjønnmale forbrukerkultur, privatbilisme, og luftforurensing, eller ved å kritisere det, eller foreslå en apatisk håpløshet, alt avhengig av hvordan bilen fremstilles. There is no such thing as an apolitical movie You can’t escape it. Literally every single choice a writer and director makes has political implications. The question is whether or not the creators meant it to or not. Det er tydeligvis noe? Tusen takk for denne insikten, du skjønner jeg var usikker på om dette voldsomme maset over alt var noe, eller om det bare var innbilning. Som jeg sa innledningsvis var målet mitt egentlig bare å peke på forskjellen med casting og representasjon, det klarte jeg ikke, det ble istedet starten på en utrolig vag, og retningsløs utveksling. Så jeg føler meg ikke utålmodig hvis jeg sier at det sikkert holder nå, takk for å ha delt dine tanker om det ene og det andre.

Det er åpenbart viktig, jeg bare ville peke på at denne innsigelsen du gjorde om antisemittisme, judaisme som tro, og jøder som folk, er like gjeldene for muslimhat og arabere og Islam.

Jeg så Conclave (2024) forleden (iløpet av 120 minutter ble det aldri klart for meg at jeg så på Ralph Fiennes, ikke Liam Neeson) en ganske klassisk og solid film med fornøyelig fokus på alle de absurde detaljene og ritualene som kommer med den katolske kirken. Filmen åpner med en død pave og handler om prosessen å velge en ny, med alle intrigene, politikken, skandalene og konspirasjonene dét innebærer. Det er en slags whodunit, hvor man inviteres til å gjette seg frem til den nye paven. Det er litt rart hvor kjent det føles å delta i denne omstendige prosessen, hvor mange filmer og serier som er laget om paver og alt rundt det.

Det er en grei korrigering, men husk på at muslimhat ikke nødvendigvis stopper etter kritikk av Islam. Denne insigelsen din er like relevant for arabere som jøder, da slike typer hat ikke har en konkret avgrensning ved folkeslag, tro, farge, eller opphav. Arabere kan fint rammes av muslimhat helt uavhengig om de praktiserer Islam.

Ja, ok, hva så? Poenget mitt var bare å påpeke at god/dårlig representasjon er en separat diskusjon fra mangfoldig/fargeblind/historisk korrekt casting (selv om du åpenbart kan finne eksempler hvor skillet er uklart eller overlappende). Dette er jo selvsagt for kommersiell Hollywood-film, målet er jo at filmen skal tjene over utgiftene/seerne like det de ser. Når Star Wars og Lille havfruen er woke-fimer sier det vel seg selv at woke-kritikere studerer hule kommersielle samlebåndsprodukter (det er vel noe av årsaken til at de stadig konfronteres med fargeblinde castingvalg også, fordi de insisterer på å konsumere mange av de samme filmene og seriene som er markedsført til barn og tenåringer). Du svarer som om jeg forsøkte å utfordre prinsippet med tilbud og etterspørsel, det har jeg ikke uttalt meg om, alt jeg sier er at på generelt grunnlag er det rart å på forhånd nekte produksjonen å ta visse valg. Selv om publikum senere skal komme og stemme med lommeboken, må man jo først ha en skaper som kan lage dette som skal bedømmes, og da er det ikke i noens interesse å ta vekk en masse verktøy og handlingsrom før prosessen har begynt. Javel.. Det var visstnok en av de tidligste representasjonene av en muslimsk helt fra Hollywood, så det ville ikke overrasket meg om studioet synes det var vågalt nok, og castet en trygg, spansk og kjent Antonio Banderas. (Jeg vet ikke engang om det fantes en arabisk eller muslimsk skuespiller som var kjent for et Hollywood-publikum i 1999) Som igjen leder til forskjellen mellom god/dårlig representasjon og casting: Man har castet en spanjol som araber, men Antonio Banderas gjør en god/dårlig jobb med å representere en muslimsk mann. (og jeg forstår at du foreslår det at castingen ikke er korrekt, gjør representasjonen dårlig, og jeg forstår hva du mener, men jeg ser ikke helt poenget med å grumse til to begreper så de skal bli synonymer, når det er mer hensiktsmessig å la de representere sine respektive felt) Som du selv sa i forrige post: Jeg kan ikke anta at denne fiktive filmen om Indiske vikinger er bra eller dårlig, det eneste jeg vet om den er at den har halvparten Indiske vikinger, jeg vet ikke om det er en interessant eller lite interessant virkelighetsutfordring, alt jeg vet er at den har halvparten Indiske vikinger. Ser du poenget? Jeg vet ingenting om denne filmen, at casten er sånn-og-sånn forteller meg ingenting om det ferdige produktet. Som er en omvendt måte å adressere problemet med å på forhånd kategorisk nekte en produksjon å gjøre gitt valg. Dersom det var hensiktsmessig å dømme eller avvise filmer på forhånd kunne du gått glipp av the Matrix når du fikk deg fortalt at det var en filosofisk sci-fi trans-allegori. Alle vet at folk kan være veldig sårbare for ting som er utenfor den såkalte normalen, det er vel grunnen til at vi ikke ser et mer vågalt og nyskapende Hollywood. Jeg sier ikke nødvendigvis at du sidestiller kritikk med knebling, men når du på forhånd ønsker deg at visse virkemidler ikke skal benyttes, så vil jo dette handlingsrommet fjernes dersom ønsket oppfylles. Selvsagt kommer det ann på, det er hele poenget, du sier ikke noe mer avansert enn at du ønsker deg vellykket film, du ønsker at de filmtekniske virkemidlene skal fungere slik at filmen ender som et triumferende produkt. Gratulerer du har akkurat samme ønsker for underholdningsfilm som resten av verden. Snedige fortellergrep er så vagt begrep at det godt kan benyttes om utradisjonell casting, eller ignorering av lore. Var det et snedig fortellergrep å caste Denzel Washington i rollen som Macbeth? Jeg vet ikke egentlig, man kan vel alltid bare påstå at noe er et snedig fortellergrep når det er så vagt. Morgan Freeman i rollen som Red i Shawshank Redemption er kanskje et tydeligere eksempel på noe man kanskje kan kalle et snedig fortellergrep fordi de beholder teksten fra boken: I don’t know, maybe cos I’m Irish, det er jo litt snedig kan man sikkert påstå. Det kan vel også påstås at det var et snedig fortellergrep av Peter Jackson å ignorere de åndelige aspektene i Tolkiens Ringenes Herre-bøker? Men ja, alt jeg sa var at man ikke på forhånd, eller av prinsipp bør avskrive slike valg, som du sier; Det kommer helt ann på. Mye av grunnen er vel også at vi kunne hatt en samtale om gode og dårlige filmer, vellykkede/mislykkede valg i en produksjon osv. på en helt vanlig måte (slik vi nesten har hatt opp til nå), men at det vanskeliggjøres når man insisterer på denne woke-beskrivelsen når den rommmer alt og ingenting, som kan finne på å klandre casting når det er manusutviklingen som har feilet, som er en helt inviduell vurdering samtidig som det er en politisk bevegelse. Jeg sliter med å følge deg videre i en sånn diskusjon; Det er flere forhold enn woke kontra ikke-woke som avgjør om produktet blir bra eller ikke. Javel? Hva er et typisk ikke-woke forhold, hva er disse andre forholdene som eksisterer utenfor woke ikke-woke sfæren av forhold? Woke (slik som anti-woke bruker det) fungerer jo veldig godt på den måten at det bare er noe man kan slenge ut, også er det vanskelig å kritiseres for det, siden det er så vagt og rommer alt eller ingenting. Men hvis man i tilegg har lyst til å appelere det som et ord i en kritisk analyse blir det jo verdens mest unyttige ord da det rommer alt for mye til å peke på noe konkret. Bare for å illustrere det kan man peke på hvordan the Matrix åpenbart er en woke film, det er systemkritikk, transtematikk, sterke kvinnelige karakterer osv. men den er samtidig ikke en woke film, fordi den er så godt likt og vellykket. Det er tematikken/valgene/castingen som gjør noe til woke, men dersom filmen er vellykket er det plutselig ikke lenger woke, Alien er ikke woke fordi Ripley er godt skrevet (eller noe) men Critical drinker ville vært den første til å peke ut hvordan hun overlever alle mennene på skipet (dersom den kom ut idag, og ikke bare var verdens mest gjennomsiktige påskudd å gjemme seg bak).

Dersom det stemmer at utvikling ligger i menneskets natur, er det likevel ikke gitt at utvikling er nødt til å ødelegge livsgrunnlaget vårt, eller torturere de vi deler planeten med.

Du må gjerne synes det, poenget her var likevel at representasjon og valgene man gjør i casting ikke er akkurat det samme. Jeg synes det blir rart å kategorisk avvise det ene eller det andre når det kommer til film eller kunst, som du kommer inn på senere er det jo helt opp til visjonen skaperne kommer med. I the 13th Warrior er det en spanjol som spiller en araber som blir viking. Og jada; filmen forklarer oss hvordan noe slikt kunne skje (at en araber blir viking (ikke hvordan en spanjol blir araber), i motsetning til en såkalt fargeblind casting, hvor man ikke tar det så høytidelig å gjengi et historisk fargekart. Jeg kunne tatt opp at briten Ben Kingsley allerede har spillt Ghandi til stor suksess, men jeg antar du med nordmann mener såkalt etnisk nordmann, at hen er hvit, ikke hvor hen har statsborgerskap, Ben Kingsley har jo tross alt en indisk far. Jeg kan se verdien i å forandre inntrykkene en sitter med, igjen, det kommer jo helt ann på, og film gjør jo det hele tiden, jeg vil si en god film er en som gir deg nye perspektiver og oppmuntrer til å revurdere egne ståsted. Det er ikke det eneste jeg leter søker i en filmopplevelse, selvsagt, og det kan gjøres dårlig, og bra, jeg synes bare det blir rart å ikke ønske seg det som et prinsipp. Var det ingenting i fks. Matrix som utfordret inntrykkene dine? Du som seer står åpenbart fri til å synes din opplevelse er den viktigste, det er ikke noe rart. Men hvis vi begynner å legge masse føringer på filmskaperens handlingsrom ender man i verste fall opp med helt hule kommersielle samlebåndsprodukter, jeg tror ikke det skal så mange Mario-filmer til før man hadde merket fraværet av en fri skaper. Jeg har ikke noe imot Mario-filmen altså (den leverer noe publikum alltid ønsket seg, som filmbransjen tilsynelatende aldri klarte levere), men filmen tilfører ikke egentlig noe annet enn at man kan se spillet slik man kjenner det i film-form, og jeg tror det er begrenset hvor lenge det holder seg interessant. Jeg tillater meg en illustrasjon som Hollywood ikke egentlig fortjener, men dersom folk i samtid hadde fått viljen sin, ville Van-Gogh malt helt annerledes, eller helst ikke i det hele tatt. Det er sjeldent i kunstens interesse å la seeren kneble skaperen. Nettop. Jepp, og dersom de ikke er koherent i sitt eget univers så er gjerne det et valg også, man bør ikke kategorisk avskrive det som virkemiddel heller, selv om jeg skjønner at du sikter til når det er mislykket. Beeing John Malcovich bryter jo tilsynelatende med den nært deprimerende realismen de etablerer tidligere i filmen, når de introduserer det mer fantastiske elementet, og det er jo veldig vellykket. Det er bra du er fornøyd med Vikings da, jeg ser flere andre trekke den frem som et eksempel på hva de ikke ønsker seg på grunn av Jarl Haakon-karakteren. Jeg tror det er viktig å annerkjenne hva en film eller serie forsøker å oppnå, og hva den ikke bryr seg med, og lære seg å ikke dømme den for hva den ikke ér, eller hva man synes den skulle vært. Si at man er en historiker spesialisert i såkalt viking-tid; tenk hvor mange feil man kan oppdage i produksjonen før man begynte fokusere på hudfarge, eller en Tolkien-scholar; tenk hvor mislykket Peter Jacksons Lord of the Rings-serie kunne fremstått (ref Christopher Tolkien). Og man har jo sikkert rett i feilene man finner, men man vil ikke kunne nyte filmen eller serien slik den er ment til å nytes, så får man enten akseptere det og avstå, eller lære seg å akseptere filmen eller serien for hva den ér, legge vekk seg selv for et øyeblikk, og heller nyte reisen.

Jeg kan se hvordan det kan overlappe for seeren, men hvis du ser det fra skuespillerens perspektiv, så forstår du hvordan vedkommende kan levere en autentisk fremføring, selv om situasjonen karakteren befinner seg í, er uvant for seeren. Hvis noe dukket opp i Der Untergang som jeg visste var u-historisk ville det selvsagt slått meg som rart, all tid den filmen utgir seg for å ønske å i det minste være historisk overbevisende. Og jo mer eksplisitt de var med dette elementet, jo mer måtte jeg konkludert med at filmen av en eller annen grunn oppga sitt ønske om å være historisk overbevisende, kanskje jeg hadde likt filmen mindre, det avhenger helt av ..ja alt, nå snakker vi jo om en film hvis endring gjør innholdet helt ukjent, kanskje den hadde vært helt fabel-aktig. Du må jo gjerne se viking-fantasy med et premiss om at disse skal gjengi en eller annen historsk virkelighet, og klandre dem for å ikke gjøre det, du er fri til å se serier og film på den måten, men de som produserer disse tingene er ikke bundet av slike dogmer, så du vil antagelig skuffes ofte.

Representasjonen kunne vært god i.e. autentisk fremstilling av en indisk person. Castingen ville vært ikke-historisk. Ser du forskjellen? (Jeg tror jeg likevel skjønner hva du foreslår, men det er som oftest til hjelp å være litt presis med begrepene) For man kan sikkert hevde at folk blir så opprørt av å se så mange Indere i en slik setting, at de på en eller annen måte tenker mindre om Indere som gruppe, at representasjonen var dårlig fordi man senere klandrer Indere på ekte for dette synet man fikk seg servert. Dersom dette forslaget er noe i nærheten av logikken i hvorfor det ikke er to forskjellige ting men det samme, gis jeg inntrykket av at du tenker det er noe iboende positivt i representasjon, men representasjon handler jo i utgangspunktet bare om at en gruppe er representert, så er det opp til typen representasjon hvorvidt den viser seg å være positiv eller negativ, eller hva. Når du snakker om hvordan man skal caste en produksjon, så kan de velge å representere mange grupper, og den representasjonen kan være god eller dårlig, helt uavhengig av hvilke valg det er castingen har gjort. La, oss si disse solbrente nordmennene var veldig autentisk gjengitt, de gikk og kålet om hvorvidt forsvaret skulle, eller ikke skulle, byttet ut AG3-en med hva enn det var de byttet den ut med (eller insert hva enn annet som er autentisk), så ville det sikkert vært variert hvem som synes det var en flatterende eller lite flatterende gjengivelse av solbrente nordmenn. Og alt det ville foregått utenfor det faktum at man kanskje ikke forventer å se solbrente nordmenn i en Alladin-film, altså castingvalget. Ser du? To ting.

Representasjon handler om å løfte frem en underrepresentert gruppe, og kvaliteten av gitt representasjon avhenger av hvor godt man fremstiller gitt gruppe, det handler om i hvor stor grad man lykkes i å lage en autentisk representant for gitt gruppe. Autentisk gjengivelse av en befolkningssammensetning handler om hvorvidt det er historisk korrekt å ha en slik eller slik sammensetning i en slik setting. En kan ha en god representasjon av en gruppe samtidig som gruppen ikke ville vært til stedet i en slik historisk setting, det ene avhenger ikke av det andre, representasjonen kan være god, og den historiske gjengivelsen dårlig. Det er to forskjellige ting, håper du ser det og slutter å være uenig. Det står du selvsagt fri til å mene. Jeg har redegjort for mitt syn rundt dette såpass nylig, at jeg tenker tråden er tjent med at jeg ikke gjentar meg ytterligere.

Såkalt autentisk mangfold, eller historisk korrekt befolkningssammensetning er en annen diskusjon enn diskusjonen om god eller autentisk representasjon. Selv om Vikings har en mer seriøs tone enn One Piece, forsøker den på ingen måte å være et historisk dokument over en gitt tid, det er en fantasi-serie inspirert av sagn. Silence er et mye bedre eksempel på en produksjon hvor historisk korrekt casting er viktig, da filmen faktisk forsøker å formidle en virkelig tid, og virkelig kontekst hvor befolkningssammensetningen utgjør et poeng for historien, nå har den riktignok også en historisk korrekt casting da, akkurat som 12 years a slave, Killers of the Flower Moon, Lincoln, Das Untergang, og andre filmer hvor det er et poeng. Filmer som ikke forsøker å gjengi en virkelighet akkurat slik den leses historiebøkene står mye friere til å leke seg med castingen.