Atib Azzad

Noen har spurt en gresk historiker om dette sitatet, jeg synes de ga et interessant og utfyllende svar, kanskje noe å ta med seg videre hvis du uten videre føler for å lene deg på en slik aforisme. [...]The first question is, of course, impossible to answer. What does it mean for times to be hard, for men to be strong, or their opposites? Can such things be quantified? Is there a way to assess whether a specific group of men is strong or weak (and can we say this for all men across entire societies)? Is it possible to say that an entire period of history qualifies as good times or hard times (and for whom)? In reality these words don't mean anything; they only work if we look at historical societies through vague and shallow impressions. They serve to paint stereotypes with the broadest possible brush, and to reinforce a moral interpretation of history that will not be distracted by facts. Any serious look at a specific case will show that they are simply not workable categories. But even if we pretend that we could agree on solid definitions, it's easy to see that the theory makes no sense. "Hard times create strong men" - well, unless the hardness of the times comes from famine, natural disasters, disease, or foreign invasion, in which case it is more likely to create weakened and desperate men (and women). "Strong men create good times" - good times for whom? If we are to understand this phrase in its Greco-Roman sense, strong men conquer, subjecting others to their will. Are these good times? Are they good even for the conqueror, who faces the horrors of aggressive war and the constant threat of rebellion? "Good times create weak men" - tell it to any of the human beings alive today who are taller and healthier and live longer than men in hard times past. Besides, in many ancient societies the leisure class provided the warriors, which implies that times of prosperity should result in a larger class of trained fighters, not a smaller or weaker one. "Weak men create hard times" - this one doesn't even sound logical. Do the weak men generate hard times by design? Why would they do this? Or is the implication that they do so inadvertently - but if so, aren't hard times more simply the direct result of good times? And given the list of "hard times" I gave earlier, how many of them could be prevented by a generation of "strong" men? The only way this philosophy can draw people in is through oversimplification and through the appearance of making sense. To do so, it appeals only to particular perspectives and common narratives of history. [...]The only way that the aphorism explains history is by reinforcing confirmation bias - by seeming to confirm what we already believe about the state of the world and the causes behind it. Only those worried about a perceived crisis in masculinity are likely to care about the notion of "weak men" and what trouble they might cause. Only those who wish to see themselves or specific others as "strong men" are likely to believe that the mere existence of such men will bring about a better world. This has nothing to do with history and everything with stereotypes, prejudice and bias. It started as a baseless morality tale, and that is what it still is.

Jeg tror det er viktig å være bevisst hvordan det er mye lettere å rive ned enn å bygge opp, det kreves mye mer kjærlighet om man skal lykkes i å utfordre hat, alle destruktive krefter er langt mer effektive enn de oppbyggende. Det er mye enklere å foreslå en enkel, men egoistisk eller falsk løsning, enn det er å gå til roten av et problem og fikse den. Uten at det nødvendigvis sier noe om menneskets natur, men mer om dynamikken mellom positive og negative ting. Man ser jo hvordan informasjon og kunnskap lider, i møte med verdens lateste misinformasjon.

Grunnen til at hen lener seg så hardt på satire som virkemiddel er vel for å slippe å stå til ansvar for alle misforståelsene og feilrepresentasjonene hen bærer på.

Ingen sier det er umulig, men det vanskeliggjøres av destabilisering, hurt people, hurt people, for å si det veldig forenklet, det er ingen lett oppgave å stabilisere et land, men det er lett å kuppe et destabilisert land, og perpetuere en negativ spiral som manifisterer seg gjennom generasjoner. Jeg tror det er enkelt å ta for lett på hvor vanskelig det kan være å snu retningen på et land etter mange år med traumer og destruktive ringvirkninger, når man lever i stabile fungerende land. Og det sier jeg ikke for å stakkarsliggjøre noen stater eller folk, bare for å vise deg at det er mer komplekse forhold i spill enn statens religion, det går åpenbart ann å analysere dette i større detalj hvis man går inn og ser på hvert enkelt land (noe som ville fremstått mindre overfladisk, men også ytterligere sabotert temaet for tråden), jeg bare foreslår litt omtrentlige faktorer du bør vurdere dersom du ønsker at analysen din skal ha noe troverdighet. Også har du helt oversett alle henvisningene til kristne stater som likevel endte opp dysfunksjonelle gjerne som følge av ultra-nasjonalistisk fascisme. Det er ikke mitt poeng at religion ikke har noen konsekvens, og religionens rolle har en tendens til å bli større i folks liv dersom staten kollapser og livsvilkårene blir vanskeligere, og således spille en rolle når det kommer til hvorfor et land er som det gjør, men å kun basere sin analyse på religion blir for simpelt.

Jeg er enig i at dette sikkert kvalifiserer til en egen tråd. Jeg er derimot ikke enig i at jeg praktiserer noen form for lavere forventningers rasisme ved å peke på faktisk historie, eller at jeg gjentar noe gammekommunistisk argument, jeg synes tvert imot det er svært late svar i forsvar av en veldig lat analyse. Det er ikke USA's skyld at muslimske land finnes, og det er ikke gammelkommunistisk å annerkjenne at USA spiller en rolle i å når det kommer til destabiliseringen mange av disse landene. Det heter historie, og har faktisk konsekvenser for hvordan land ender opp med å operere, et greit verktøy å ta med seg hvis man skal forsøke seg på slike analyser du prøver på.

Det er ikke noe overdrevent hat mot kristendommen som gjør at jeg finner analysen din hul, det er bare analysen i seg selv. En mer konkret faktor til hvilke land som er stabile, og hvilke som har problemer er hvilke land som ble innvadert av soviet eller USA etter andre verdenskrig. Dersom Chilé fks. fikk gjennomført sitt styre av den folkevalgte sosialisten Salvador Allende, og ikke istedet ble kuppet av den fascistiske ultranasjonalisten Augusto Pinochet, ville man kanskje sett et mer demokratisk Chilé. Chilé er hovedsakelig et kristent land, uten at det på magisk vis reddet dem fra diktatur. Hvis Guatemala fikk beholde den folkevalgte demokratiske sosialisten Jacobo Árbenz lenge nok til å gjennomføre sin land-reform, fremfor å bli erstattet av fascisten Carlos Castillo Armas, ville de kanskje også lignet mer på et demokrati. Dersom ikke Mohammad Mossaddegh fikk lov å gjennomføre sine refomer fremfor å bli kuppet og erstattet med Sha-en, som deretter skapte en sterk anti-Britisk, anti-Amerikansk holdning i Iran, som kuliminerte med at Ruhollah Khomeini kunne fly inn fra Paris og innføre et strengt Shia-regime. Så kan man jo også spørre seg om landene som bidro til disse kuppene, fortjener å bli omtalt som demokratiske når de hindrer demokrati å få vokse andre steder. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde, ei heller en utfyllende årsakssammenhengsbeskrivelse, men langt mer virkelighetsnært enn å bare erklære at demokrati vokser ut av kristendom.

Gjerne se denne videoen, men merk at denne skaperen er ca like rasjonell og rimelig som brukeren som fremsnakker ham.

Kristne land som Argentina, Bolivia, Chile, Brazil, osv. svarer jo heller ikke til denne trenden som foreslås. Det er nesten som om det finnes en mer kompleks årsakssammenheng her.

Ja, du sa det, lykke til!

Nei-nei-nei-nei, du har misforstått, vi er jo de snille, mens de er de slemme.

Hadde ikke dyret vært bevisstløst ville jeg sagt meg enig. Samtidig som jeg synes hele industrien er motbydelig i utgangspunktet og ønsker ikke støtte noen aspekter av den. At noen hvisker fantasi-ting til et bevisstløst dyr er det minste problemet. Lykke til med din Islam-boikott.

Hvorfor er det hykleri, hva er det med at noen snakker til et bevisstløst dyr før det drepes, som havner i konflikt med mine øvrige meninger? Nå er jeg egentlig mest bekymret for om bonden viser den nye woke snøhvit-filmen til dyra i fjøset, folk får woke-kjøtt uten å vite om det!!

En bedre sammenligning ville vært om du hadde sagt en eller annen bønn til såpen i butikken før den ble solgt. Du vet, siden det faktisk ikke spiller noen rolle, ingenting er fjernet, tilsatt, eller endret, noen ord er ytret mot en ting.

Hva er en nødvendig remake?

Dette fenomenet (dersom det er et fenomen), omtales som Mandela effekten, altså dersom du ikke hadde funnet ut at misforståelsen oppstod som følge av Joe Cocker-versjonen. [...]The Mandela Effect is an observed phenomenon in which a large segment of the population misremembers a significant event or shares a memory of an Event that did not actually occur. Fiona Broome, a paranormal researcher, coined the term to describe collective false memory when she discovered that a significant number of people at a conference she was attending in 2010 shared her memory that Nelson Mandela had died in prison during the 1980s. In fact, the former president of South Africa was released from prison in 1990 and was very much alive at the time of the conference. According to quantum theory enthusiasts, the Mandela Effect presents evidence that the multiverse does exist. This belief is based on the idea that within each universe, parallel realities and alternate versions of events and objects are present and mixing with the timeline. In psychology, however, the effect is sometimes compared to déjà vu and can be explained by the human capacity for confabulation: an unintentional distortion of memory. Confabulated memories, which are often associated with the brain's frontal lobes, may seem every bit as clear and detailed as events that have actually happened and are not intentionally created to deceive. Other people believe that the Mandela Effect is linked to conspiracies involving the Large Hardon Collider (LHC) and the rupture of the space-time continuum or to the flat-Earth theories. Still, others believe the Mandela Effect is caused by simple tricks being played by the mind.