Ole-Br

Å bestride sykemelding er et stort tillitsbrudd. God måte å få ansatte til å slutte i jobben sin. Noen ganger er det forståelig, men ser ikke at det er det i dette tilfellet, hvor sjefen ikke engang gidder å konvertere over telefon, men bare meldinger. Private helseopplysninger er nettopp det, private. Ansatte skal ikke avkreves å være åpne om helseplager for å bygge tillit.

Har du prøvd å ha en diskusjon når folk faktisk oppgir hva de mener med det? Det er like absurd, siden det er masse surr. Det er både tomt og ladet, samtidig som det både er positivt og negativt. Synes feminitet og maskulinitet er elendige begreper å jobbe med.

Som sagt, jeg har ikke noe å tilføre. At media rydder opp i falske anklager, er forventet. Problemet er når man bruker noen eksempler for å så tvil om mennesker som opplever rasisme sin troverdighet generelt. Eller skylder på enkeltmenneskers løgn i en sum man mener er passende for å føre argumenter for hvorfor andre med lignende erfaringer ikke blir trodd. Hvis man ønsker å kritisere og konfrontere rasisme, trenger man ikke akseptere at dette "bare skjer", med mindre man er en tøffel. Enten så sliter man med grensesetting, eller så bryr man seg ikke særlig. Hvis man er opptatt av å kritisere og konfrontere rasisme, så overforstår man ikke skeptiske folk og unnskylder dem med "denne og denne historien" for at de ikke har tillit til mørkhudedes historier med rasisme. Det er weird.

Vi diskuterer også rikdom.

Jeg backet opp med dine egne ord. Trenger derfor ikke tilføre noe. Falske anklagers såkalte bidrag til "gruppens" svekkedes troverdighet er rimelig irrelevant. Det er ikke sånn at det renner inn med falske anklager. Tvertimot leter folk som vil etter dem. Finner de ikke nok eksempler fra Norge, henter de eksempler fra USA eller andre steder for å øke bunken. Dette er en aktiv fremstilling og er selvfølgelig selv bidrag og ment å tilbakevise erfaringer med rasisme eller så tvil om mengden. Gutten som ropte ulv var for øvrig alene. Han fikk naturlig nok svekket sin egen troverdighet.

Du blander mindre bedrifter og hyperrike. Vi trenger ikke Musk for å ordne opp. Det er absurd. Svaret mitt er nei, jeg synes ikke det er greit. Det er dessverre ikke utypisk for store deler av arbeidslivet, og bør gjøres noe med. Mer generelt og ikke rettet mot denne bedriften. Det er ikke sånn at alle bedrifter skal overleve og at eiere dermed skal ha lav beskatning. En av grunnene til at vi har et produktivt Norge, er fordi lavproduktive bedrifter dør ut som følge av det høye lønnsnivået.

Nei. Slikt som dette gjør ikke det.

Mener du den 1 prosent i verden som har høyere formue enn de 95 prosent mot bunn til sammen? Eller de 10 prosenten i USA som eier over 90 prosent på aksjemarkedet? Gøy at rike har fått oss til å tro at det er rett før de blir som vanlige folk, stakkars, eller at inntekt og formue bare handler om innsats.

Det er jeg enig i, men om man lar egen mistanke slippe løs eller ikke, velger man selv, og som oftest gjør man det bare hvis det allerede er etablert en antipati. Tilsvarende har vi en rekke eksempler på andre personlighetstyper eller fenomener der folk velvillig legger til godvilje uansett hvor mye av lav kvalitet eller løgn som kunne blitt dratt frem fra samme område eller "gruppe". Kritikk av metode faller også alltid skjevt. Det handler om fokus, sympati og antipati, og det utgjør hele kulturkrigen. Fornuft og objektivitet finner du ekstremt sjeldent, til tross for at noen påberoper seg den. Ellers driver jeg ikke med noen far stretch. De retoriske unnamanøvrene dine er tydelige og konsekvente. At all rasisme skal slås ned på, fremstår som en billig gardering. Show, don't tell. Jeg har ingenting å unnskylde her.

Fetisj? Det er vel ganske normalt, bortsett fra det å få vondt i magen hver gang du ser en type damer. Mer vanlig som ung, når man driver og faller for alle. Men folk ønsker en kjæreste som får frem noe i dem selv som de liker. Vi liker folk som får frem det vi mener er bra i oss og det som er bra i oss. Du har nok et behov for å føle deg som en beskytter. Det er vel fint, så lenge det ikke bikker over. Ikke min kopp te for øvrig. Forbinder heller ikke nødvendigvis typisk feminine damer med noen som vil bli passet på og beskyttet hele tiden. Liker naturlighet, gjerne en sterk og god personlighet. Jeg vil passe på og bli passa på, i tur og orden, siden livet går opp og ned for alle.

Jeg tar de første avsnittene. Greit det. Orker derimot ikke de to siste avsnittene med kverulering. Hvis problemet ditt er at det ikke er nasjonalt avgrenset, så får du sjekke rapporten fra Norge om barn og unges rasismeerfaring hos feks. bufdir. Hvor du har tolket vekk rasisme mot mørkhudede? Vel, i kombinasjon med den neste setningen din: rasisme bør konfronteres, så er det jo rimelig spesielt at din første innvending i en tråd der hovedinnlegget viser en illustrasjon knyttet til rasistisk vold fra hvite mot en som er mørkhudet, er at anti-rasister er teite og hvite ikke får lov til å reagere på det samme. Det er konteksten for illustrasjonen. Kanskje på tide å dra hodet ut av ræva, hvis du skal ha mulighet til å konfrontere noe eller klare å tolke noe direkte og ikke via din egen irritasjon? Ellers gjendriver du alle argumenter som kunne komme til å støtte opp om at mørkhudede er mer utsatt for rasisme eller at rasistiske utsagn kan treffe hardere mot en gruppe enn en annen. Ellers viser ting de reagerer på, som apetegninger, som tradisjonelt har vært del av en rasistisk fremstilling, at de er overfølsomme. Dette irriterer deg, og så sidestiller du forskjellsbehandling ut fra hudfarge med trynefaktor. Så, whataboutisme, relativisering, minimering, kverulering og delvis latterliggjøring - det holder for meg.

Jeg vet ikke hvor du får det fra at hvitere oftere blir ranet på gata. Ei heller spekulasjonene om dette kan være rasistisk motivert. Mørkhudede som konkluderer med at en handling er rasistisk før det er stadfestet, pleier ellers å få så hatten passer av en del - de kan jo ikke vite om det var rasistisk motivert. De skriker opp om rasisme hele tiden. Var det forresten vitner?, mange lyver om rasisme. Synes du det er ok å tolke vekk rasisme mot mørkhudede, samtidig som man tolker opp mer rasisme mot hvite? Dette er en ganske vanlig praksis. Den er selvfølgelig fullkomment biased. Ellers leses dominant folkeslag selvfølgelig som majoriteten. Det er liten vits i å måtte påpeke at en minoritet som ser annerledes ut enn majoriteten, vil oppleve mer rasisme. Jeg opplever ikke at vedkommende henviser til en dominerende rasistisk elite.

Nja. Jeg er overbærende med intervjuform så lenge det etter hvert skifter og blir til kjemi. Kommer også an på alder. Noen ting er det jo viktig å få svar på, ut fra livssituasjon. Selv under jobbintervju merker man jo om det er kjemi eller ikke, noe som er det viktigste.

Rasisme er ødeleggende og krenkende ytringer og handlinger basert på hudfarge. Voldtekt av kvinner er voldtekt, men i tillegg rasistisk hvis man voldtar på grunnlag av rase- eller kulturhat. Det samme med vold. Rasistisk vold er hvis volden er rasistisk motivert. Har noen sagt noe annet? Alle vet dette. Samtidig er rasisme også større enn enkelthendelser, som er like åpenbart. Det betyr ikke at vold og voldtekt ikke er dypt alvorlig, men at det blir rasisme bare fordi offeret har en annen hudfarge er ikke noe gitt.

Få går med på at de ikke er solidariske med skeive. Motstanden mot pride surfer på en årelang og aktiv omgjøring av hva Pride er, kombinert med en mangel på kunnskap om hva stigmatisering gjør med mennesker. Folk spør hvorfor skeive må "gjøre så mye ut av seg", men stigmatisering på grunnlag av identitet, gjør stigmatiserte opptatt av identitet, først som skam og senere som stolthet. I manges hode er ikke Pride en markering. Gjentatte utsagn over tid har til en viss grad klart å stadfeste Pride som en ideologi, pushet av FRI, for transrettigheter. Saus det sammen med troen på at litt skolemateriell eller et foredrag som blant annet sier at noen mennesker er født i feil kropp, påvirker barn til å bli skeive eller identitetsforvirra og hvor farlig de mener dette er. Ironisk nok kommer det fra den samme fløyen som bedyrer at de aller fleste observerbare kjønnsforskjeller er biologiske. Men så skal det altså ikke mer til enn litt pride for å sette disse biologiske preferansene totalt ut av spill. De samme snakker ofte om innvandring, så pro-støtte til Pride kan vel nå bare mobiliseres gjennom argumentet om at det finnes en del homofobi i innvandrende kulturer. Dette viser uansett at et samfunn ikke trenger noen ren homofobi for å skape motstand eller senke solidariteten. Så lenge skeives sak og deres støttespillere kan omgjøres til noe som er dårlig for samfunnet, og folk ikke forstår at stigmatisertes fokus på identitet kommer fra stigmatisering, kan det genereres motstand uten at skeive synder, er syke eller har en ekkel seksualitet. Men du har jo de som mener dette også. De er sikkert glade for å kunne gjemme seg bak argumenter som ser mer legitime ut.

Jeg ser at de bruker argumentet som en del opinionsdannere lanserte under det samme forbudet i regi av Thon hotel. Et forbud er ikke et forbud eller tvang, det er frihet fra sosialt press. De samme har i mange år klaget på at andre utvanner språket. Selv mener de at forbud er frihet, for da slipper skoler og hoteller å ta stilling. I tillegg er selvfølgelig et forbud mot pride-flagg å ta stilling.

Hva er polarisering? Svaret er for stort til å tegnes ned her, men relativ deprivasjon kommer alltid til å spille sin rolle. Relativ deprivasjon er forholdstap, ikke absolutt tap, og det interessante med fenomenet er at det også viser at mennesker med gjennomsnittlig eller ganske god kjøpekraft, likevel er misfornøyde ved sammenligning, særlig når de sammenligner seg med de som har mindre, hvis de opplever at disse får mer. Det relative tapet de har til de med bedre inntekt og stor formue, provoserer dem mindre eller ikke i det hele tatt. Jeg regner med det er et sosialpsykologisk fenomen som henger sammen med hva slags økonomisk system vi har. Vi vet at pengearv og høy sosioøkonomisk status bedrer alle livsjanser og disponerer for høyere utdanning, bedre inntekt og mer formue. Til tross for at statistikk viser dette, er det som om vi likevel ikke egentlig opplever det sånn. Kanskje er det fordi denne overføringen fremstår fortidig og mindre synlig og fordi vi i dag har kjøpt oppfatningen om at rike folk har vært smartere og jobbet mer, og at hvis de aller rikeste opplever seg for beskattet, så har ikke Norge noen bedriftsfremtid. Men vi er ikke verstinger på skatt. Og det at vi har langt mer stabil økonomi enn andre nasjoner, gjør at vi ennå er et attraktivt land for investering. Jeg mener at vanlige borgere til en viss grad har ansvar for å motvirke polarisering selv, og forholde seg aktivt til stemmeseddelen og sitt valg av politikk. Forklaringen om at vi stemmer som reaksjon er en tidstypisk passivisering av befolkningen (selektivt nok servert til de som går mot høyre). Å skylde på andre for valget vi selv tar, er er del av nåtidens polarisering. Og befolkningen bør ikke godta å bli fortalt at de mangler hjerne og blir dyttet mot høyre langs den politiske linjen på grunn av dyre plastposer og en ukrainer med reggis som reiser til Mauritius. Når det gjelder tannhelsetjenester kunne politikere gjort det som burde ha blitt gjort for lenge siden - satt tannhelsetjenester på lik linje med alle andre helsetjenester. At staten velter tannhelsekostnadene over på kommunenes budsjett, er en elendig løsning. Men at ukrainere får dekket kostnader til tannhelse er i utgangspunktet ikke et problem for mennesker med normal og høy inntekt. Urettferdig? Hvis du isolerer spørsmålet, så ja. Tar du inn at de generelt har en levestandard langt under normalbefolkningen og legger til andre faktorer, så nei. At vi har mennesker som utnytter systemet er korrekt, og der kan det tas ulike grep. Hvis det hjelper, kan jeg trygge deg med at flere av de som gjør det, lever et liv med rus, sykdom og vold.

Det er helt legitime argumenter (spekulasjoner), men vi ser det samme med generell kapitalismekritikk: At strukturen strukturerer oss, at vi adopterer kapitalismens logikk, at vi i større grad gjør andre mennesker og oss selv til en vare. Her er det lett å gå i fella, selv om det også kan ha noe for seg. Problemet er mangelen på presisjon, at vi har en rekke andre faktorer som blir hengende utenfor regnskapet (som kan bidra til det samme, men også det motsatte), at troen på at innsats lønner seg og gir resultater er noe vi også lærer av livet selv, OG at denne tankegangen gjennomsyrer andre områder enn spill. Et formelt eksempel: skole og karaktersystemet. Et annet og mer uformelt eksempel: oppdragelse i hjemmet. Altfor ofte ender denne typen argumenter opp som et grenseløst gjennomtrekk i samfunnet og menneskets bevissthet. Det fester seg liksom ikke til noe, selv om det skal være så altomfattende. Argumentene fortjener en bedre form, men det forplikter på et forskernivå med mindre synsing.

Jeg setter pris på Trædals kompromissløshet, men her synes jeg han bommer og blir altfor spekulativ. Rygh er mye bedre her. Det at de mest ekstreme skremmes bort i sine egne hjørner, er like greit. Det var der de var før de slo igjennom med sin virkelighet, som mange nå kjøper som sannhet mens de har gått inn for å ta dem altfor bokstavelig og overforstå dem. Dette er mennesker som trenger hjelp, ikke at andre bekrefter deres verdenssyn.

Feil igjen. Du fortsetter å definere woke som hva du liker og ikke liker. Det er en falsk påstand. Du må i det minste ha med deg deler av opphavsdefinisjonen, som ikke er elendig. Det finnes ikke en track record som på en objektiv måte vurderer kvalitet, der alle filmer som er påvirket av woke er av lav kvalitet. Det er umulig. Etter din definisjon er allerede woke det som er elendig, så for deg som definerer etter eget forgodtbefinnende, funker det sikkert. At representasjon skal speile virkelighetens demografi er tull. Det er ingen kunstregel, og det går ikke innenfor kunstens eget logiske univers heller. Du lanserer dette som nytt argument og høres bare mer anti ut. For øvrig er det et argument som oftest serveres av de som opplever seg godt representert, noe som svekker argumentets troverdighet ytterligere. I tillegg lager du stråmann om at jeg er dere og "dere kritiserer hvis det bare er hvite folk i en film". Jeg gjør ikke det. Jeg har aldri skrevet at bredere representasjon skal ivaretas i hver film. Hvorfor skal woke-folk gidde å ta hensyn til følelser fra folk som blir provosert av deres økte tilstedeværelse? Hvorfor stiller du ikke dette spørsmålet først, når det åpenbart er det første spørsmålet som bør stilles, før du lurer på hvorfor de videre ikke gidder å bry seg om disse provoserte følelsene? Representasjon inkluderer at man utvider søket etter skuespillere. Et snevert søk er ikke et objektivt søk, det er fremdeles ofte bare vane, og tidvis har det også vært diskriminering. Kritikken av stereotypiske fremstillinger (fra woke) har også vært bra. Mangefasetterte karakterer utover stereotypier bidrar til kvalitet, med mindre karikatur er et element i filmstilen. Vi har generelt sett bedre roller og skuespillerprestasjoner enn på lenge. Når målet med filmen er woke, blir det selvfølgelig dårlig, men det er ikke en uenighet.

Man skiller ut fordi det ikke er likt. Likhetskravet i rasisme er et veikt krav fremmet av de som har opplevd minst av det og som påvirkes minst av det. - Ja, vi har alle opplevd rasisme! For noe tull. Det er et forsøk på å høyne for lik byrde, men byrden er ikke lik. Sannheten er fremdeles at fargede i hvite samfunn opplever mer rasisme og fordommer basert på hudfarge enn hvite, og sum teller. Det er ikke noe å diskutere. Rasisme er uakseptabelt, men hvis man må lete etter det på nett for å se seg utsatt for det eller først oppfatter seg som utsatt for det ut fra kriterier de har sett andre bruke (som å bli tegnet som ape), så er man ikke hardt rammet.

Fordi en negativ hendelse som går inn i et mønster er verre enn en som ikke gjør det. Det er det samme med mobbing og erting. Definisjonen av mobbing inkluderer repetisjon og langvarighet. Erfaringer med rasisme pleier også å gjøre det. En hendelse kan være lik en annen, men en hendelse som melder seg inn i en større erfaringshorisont med lignende hendelser, preger dypt. Ikke noe hokus pokus. Samtidig melder det seg også inn i en etablert forståelse av hvite og svarte, som ennå lever. Ingen tror egentlig på at hvite er mindreverdige intellektuelt, men tanken om den primitive sorte med lav IQ og degenerert evne til sivilisasjon er ikke død. Flere elementer: - Å tegne svarte som aper har vært del av rasismen mot svarte. Det har ikke det for hvite mennesker. Dette er dessuten en karikatur av rasister (som kanskje viste seg å være en el- sparkesykkel). - Rasisme erfares direkte, ikke ved tolkning (siden det er slemt å tegne svarte mennesker som aper, er det slemt å tegne hvite som det også). Dette er mer et slags rettferdighetskrav enn genuin opplevd diskriminering. Jeg er imot rasisme mot alle, men jeg er ikke for å late som dette er likt i vesten eller late som vi preges på lik måte.

Nei, det er ikke en klar og tydelig track record på det. Jeg regner igjen med at du henviser til popularitet, som ikke er kvalitet. Det er en lang rekke ting anti-woke ikke får med seg og hvor de ikke lar seg plage i like stor grad. De la såvidt merke til at helsesøster skiftet tittel til helsesykepleier eller at Bridgerton eller Barbie håvet inn penger. Dette er også woke. Anti-woke drives mest av andres kritikk. Det resonnerer, men de drar ut følelsen og bygger katastrofebilder. At de boikotter får de gjerne gjøre, men uten å blande boikott med kvalitetskriterier når flere av dem ikke engang har sett, lest eller spilt det de kritiserer. Så får de selvfølgelig godta at jk rowling også blir boikottet, noe de ikke gjør. Den generelle økningen i representasjon i alle medier er et resultat av woke. Det slutter ikke å være woke bare fordi det er sømløst og folk plutselig liker det. Man definerer ikke noe etter hva man liker og ikke liker. Dermed er det ikke sånn at alt som er påvirket av woke skriker woke og havner i record. Det er ikke historisk faktisitet som driver kritikken. Anti-woke bryr seg ikke om en vase fra Jysk har funnet veien inn i en viktoriansk tid. Det er hudfarge og kjønn som utløser kritikken. Økt representasjon er ikke annet enn et gode. At woke har kjempet for det og at det også gir en del dumme resultater i en overgang, overskygger ikke en intensjon som faktisk ikke kan karakteriseres som annet enn bra. Mer snever representasjon som vi har hatt før, er verken apolitisk eller et gode fordi det ikke irriterer. At det blir dårlig stemning en periode får man bare regne med og tåle.

Greit nok. Hvis noen kaller meg en hvit jævel i dag, kan jeg godt definere det som rasisme. Jeg kommer til å se ifra også. Men det vil ikke prege meg i lang tid eller gjøre stort med min selvfølelse eller selvtillit, noe som er hele poenget mitt: Rasisme som en mer grunnleggende erfaring.

Rasisme er ikke en intellektuell øvelse i å fremvise enkeltting som er likt. Men det passer bra i bortsideism-tider, der proporsjoner og historie blir kastet, gjerne av de som sier andre er historieløse (hvite har tross alt også være slaver!-argumentet). Rasisme er en reelt opplevd, fremmedgjørende og vond erfaring, dannet over tid, av flere hendelser og kommentarer, som henviser en til en plass som er annerledes og under andre. Det får deg til å ønske og bevise masse, for at du ikke skal grupperes mindreverdig på grunn av identitet. Det er levd liv, ikke retorikk. Du får legge litt mer innsats i kurven.