Iki

Det trenger du ikke, det vil fungere langt bedre om du gjør opp i tråden her enn om du skal sende private meldinger til hver enkelt.

1. Bilde av hvordan du ser ut for tiden. Hvordan du tror du blir seende ut er uvesentlig. 2. Holdningen din må forandres, du kan ikke kreve at andre skal gi deg ting bare fordi du selv ønsker det. Hvorfor skal en annen ønske å hjelpe deg? Fordi du hater kvinner? 3. Forklaring på ønsket resultat. Hvorfor du mener du trenger kirurgi, hva formålet er, og hvorfor dette er eneste mulighet.

Da må du også overbevise folk om at du faktisk trenger penger, og at du faktisk fortjener dette. Du må også klare å ta inn kritikk fra dem som prøver å hjelpe deg.

Så da er problemet løst.

Nei, jeg vil nok heller si at du enten skal slutte å trolle på Internett, eller så kan du oppsøke en psykolog. Når du så er ferdig med dette, så kan du, om problemet da ikke på magisk vis løser seg, prøve å snakke om kirurgi.

Ja, og med holdningen din her inne så vil det være umulig å få det dekt av andre.

Skriver du selv.

Det kan tydeligvis ikke fikses. Du sier jo selv at de mener det ikke kan gjøres. Alt i livet er urettferdig, det er best å venne seg til dette så tidlig som mulig. Krysser fingrene for at du finner en kvinne før du blir 60, forhåpentligvis.

Men de vil altså ikke ha deg, så da får du prøve å utvide litt.

Du blir eldre med årene.

Søk opp Maurice tillet. Han fikk seg kone. Supermodellen hadde ikke noe problem med ham. Du påstår du har skjev nese...

Trådstarter påstår at de oppsøkte legen etter hendelsen. På det tidspunktet forklarte de at de hadde mistet en time av dagen. De ble dermed innlagt på sykehus, til overvåking, i et døgn. Under denne overvåkningen skal det ha blitt skrevet at trådstarter ikke var mentalt til stede, og hadde anfall, over en periode på 4 timer. Trådstarter sier de ikke kan huske dette, men at de var såpass skremt at det sikkert kunne tolkes slik. (Hvor redd skal man være om man får så kraftige skjelvinger at det oppfattes som anfall, og man ikke klarer svare på 4 timer?) Med tanke på at trådstarter ikke kan huske ting, men samtidig påstår de husker alt, så er det vanskelig å si hva som stemmer eller ikke.

Du vil også kunne lese at trådstarter skriver han var innlagt på sykehuset i et døgn, hvor det så ble påstått: "har vært «mentalt borte» i 4 timer og hatt flere krampeanfall i disse 4 timene"

Nei, men om en av dem forteller at han har mistet 1 time av livet, mens han var ute å kjørte, så bør man se nermere på dette.

Beklager, men historien du forteller ser ut til å forandre seg. Du skriver at du falt, og derfor mistet hukommelsen i 7 minutter, men at du kan huske alt som skjedde? Du var såpass nervøs på sykehuset at du mener de kunne missforstått dette til at du var mentalt borte, med anfall, i 4 timer? Du skriver selv at du ikke kan huske dette. Er du 100% sikker på at det er umulig da?

Du koblet til dine ørepropper med kabel? Hørte du din egen musikk i dine ørepropper?

Isåfall vet vi hvorfor dem løper fra deg...

Hvem er DU som mener de ikke skal få bestemme?

Nei, selvfølgelig trenger du ikke nøyaktig en bestemt dame. Det finnes minst 8 damer der ute.

Nei, du trenger ikke det.

Du har fått forklaringer. Fakta. Som du nekter å lese gjennom...

+1 Dette er jeg enig i.

Stemmer, det er ikke opp til meg å bestemme over andre, slik du ser ut til å tro.

Hvorfor? Hvorfor er det trist? Er det virkelig det? Om barnet blir født med alvorlige feil som påfører det store smerter og et kort liv? Om foreldrene er rusmisbrukere uten mulighet til å ta seg av barnet? Det er ikke umulig. Vi har vitenskapsmenn som kan definere dette veldig lett for oss, så slipper vi å bekymre oss.

Ettersom dette er en vitenskapelig definisjon, som alle er enige om, så er det veldig lett å svare på... Det er betegnelsen man bruker på stadiet mellom embryo og fødsel. Altså fra uke 9-38. Men siden du også synes det så trist tidligere, altså i embryo stadiet, hvorfor? Hvorfor er det trist?