Herr Brun

Sånn går det når man skriver innlegg før første kaffekopp. Du har selvfølgelig helt rett, og jeg endret derfor innlegget. Det fremsto nok som ganske forvirrende med den glippen.

Ja: De fleste butikker har fraskrevet seg dette ansvaret. I praksis bør du dermed klargjøre før du starter at dersom det blir dobbeltarbeid på grunn av feil ved produktene, så vil kunden måtte betale deg for dobbeltarbeidet, og bære kostnaden selv.

Både nye bevis og falske/forfalskede dokumenter er gjenopptakelsesgrunn, se strpl. § 391. Nye bevis bare dersom det synes egnet til å føre til frifinnelse eller vesentlig mindre straffølge, falske/forfalskede dokumenter hvis "det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede".
 
For å få tak i dokumentet tar du kontakt med retten, og ber alle bevis utlevert, jf. strpl. § 28. Eventuelt bare dette bildet, eller alle bildebevis. Først og fremst: Ring domstolen. Det er mulig det er påtalemyndighetens ansvar å utlevere dokumenter (de har i alle fall også en slik plikt, men jeg tror også domstolen har det), men jeg ville kontaktet retten først.

Det spørs om noe blir gjort i tide for deg, men du kan jo ta kontakt med elevorganisasjonen, så kan de se på saken og eventuelt kontakte utdanningsdirektoratet for en endring av regelverket. Slik det virker nå er det jo sterkt urimelig, og regelen om sletting fra vitnemål blir et slag i luften så lenge fraværet er suverent viktigst nettopp på karakterutskriften til jul, da det er den man søker lærlingeplass med.

Nei, hvis ikke låneavtalen har noen bestemmelser om dette så kan jeg ikke se at de kan holde igjen disse pengene. Men dersom de har kryss-sikkerhet (begge eiendommene sikrer begge lånene) eller de har bestemmelser i låneavtalen om inntektsnivå så kan de gjøre det.

Arne: En bedre rettskilde enn aviser er selvfølgelig lovteksten om nødrett, straffelovens § 47. Den gjelder også straffebestemmelser i spesiallovgivningen, og sier følgende:

På mer moderne norsk har du følgende (strl. § 2005 § 17, ikke ikrafttrådt men er ment å videreføre gjeldende rett):
Anvendt på dette faktum så må man måle skaderisikoen han er utsatt for (han er skutt med hagle og kan dø) med promillekjøring kombinert med voldsomme fartsoverskridelser. Promillekjøring og/eller andre trafikkforseelser kan nok være straffrie på grunn av nødrett, men i denne konkrete saken tror jeg man ikke man har begrenset skaderisikoen i tilstrekkelig stor grad (man burde holdt fartsgrensen og ikke minst ringt 113 og sagt man var på vei slik at helsepersonell kan gi en vurdering av skuddskader og ikke minst komme deg i møte) og dømmes for både brudd på vegtrafikkloven og for uaktsomt drap (han man kjørte på).
 
Man dømmes også åpenbart for uaktsomt drap på kompisen. Jeg sliter i alle fall voldsomt med å se at ikke vådeskudd på denne måten er grovt uaktsomt, og det samme gjelder for så vidt kjøringen.
 
Med andre ord: Lars dømmes for to overtredelser av strl. § 239 for uaktsomt å forvolde henholdsvis syklistens og kompisens død ved henholdsvis å kjøre på førstnevnte og skyte sistnevnte. Han dømmes også for diverse overtredelser av vegtrafikklovens. Strl. § 47 kommer ikke til anvendelse verken på fyllekjøring, overskridelse av fartsgrense eller uaktsomt bildrap da skaderisikoen med Lars' oppførsel ikke er vesentlig mindre enn den skaden han forsøkte å avverge.

Oppsigelsestiden går begge veier. Avtlaen løper som normalt. Arbeidsgiver har ikke noen plikt til å "slippe" ansatte tidlig.

Selger kan være ansvarlig dersom han har brutt sine andre plikter, f. eks. til å pakke tingen forsvarlig. Dersom uforsvarlig pakking fører til skade eller tap så kan det være grunnlag for å rette krav mot selger.
 
Hvorvidt fraktfører er ansvarlig eller ikke kommer an på hva som står i fraktavtalen. Under FOB er det kjøpers ansvr å besørge frakt. Så vidt jeg med min begrensede kjennskap til temaet vet så har fraktfører normalt særdeles lite ansvar (svært liberale ansvarsbegrensninger, rundt 200 kroner/kg så vidt jeg vet), og det er kjøpers ansvar å bestille forsikring om han vil ha større dekning. Du kan lese litt mer om dette her, i en brosjyre fra bring. Der står det viktigst av alt:

Privatkjøp av vare fra forhandler reguleres av forbrukerkjøpsloven (selv om du har snakket med en mekaniker er det overdragelse av ting som er det viktigste her slik jeg ser det - mekanikertjeneste og kjøp bør ses separat). Det foreligger slik du beskriver saken ingen mangler, og rettslig grunnlag for å nekte å ta i mot varen er da fkjl. § 41. Etter denne kan du avbestille før du mottar varen, men du plikter da å erstatte " tap som er en følge av avbestillingen." I dette tilfellet er nok det lik innkjøpspris på nøkkelen + eventuelle omkostninger. Du kan dermed velge mellom å betale dette og ikke få nøkkelen, eller å betale full pris og få nøkkelen.
 
Men også spesialbestilte ting er omfattet av angrerettloven, og du har i dette tilfellet bestilt over telefon. Dette er fjernsalg etter angrerettlovens definisjon ("avtale inngått ved organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig, og der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler"), og da har du angrerett ved å gi melding innen 14 dager fra du mottar varen, jf. angrerettloven § 34. Du kan da levere tilbake nøkkelen og kreve pengene tilbake.

Først og fremst: Er det avholdt drøftelsesmøte i forkant av oppsigelsene? Er fagforeninger/de ansatte involvert i denne utvelgelsen?
 
Dernest: Du har helt rett, tremånedersfristen regnes fra slutten av den kalendermåneden hvor oppsigelsen mottas. Alt jeg har lest om dette sier også det samme ved rekommanderte meldinger: Fristen regnes fra "rimelig tid" etter at hentelapp er kommet fram. I dette tilfellet vil jeg mene at det innebærer at hentelapp burde vært mottatt fredag eller lørdag som var.

Du må nesten ta kontakt med entreprenører og finne ut hva som skal til for å bygge ut de enkelte tomtene, lage et budsjett og se hvor mye penger du må få for det ferdigbygde huset for at det skal lønne seg sammenlignet med å selge tomten til en utbygger. Med finansieringskostnader tror jeg fort du kommer til å slite med å gjøre dette lønnsomt når du ikke har noen erfaring med det fra før av. Det innebærer i alle fall en svært stor risiko. Boligmarkedet kan gå mot deg, det kan bli dyrere enn planlagt å bygge, det kan ta lengre tid enn planlagt å bygge (dermed økte finanskostnader) etc.
 
Hadde du hatt erfaring med dette fra før så kunne det nok vært en god ide, evt. dersom du uansett hadde masse kapital du måtte sette i arbeid (lettere å tåle risikoen når du bruker egne penger kontra lånte penger), men jeg ville nok heller tatt kontakt med boligutbyggere og hørt om dere kan få til et samarbeid. Evt solgt tomtene enkeltvis som de er, evt. samlet.

Hvis banken ikke gir henne "seniorlån" eller lignende så er det ikke så mange andre muligheter enn at du tar opp lån med pant i hennes bolig. Merk at det strengt tatt ikke er nødvendig at hun overdrar boligen sin til deg; det holder at hun stiller boligen som realkausjon, altså at hun stiller sin bolig til pant for ditt lån.
 
Det er selvfølgelig heller ikke gitt at du får lån på denne måten, men du har nok bedre odds enn din mor om du har en viss inntekt selv.
 
Kort fortalt er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta kontakt med din/hennes bankforbindelse® og høre hva slags muligheter dere har til å få lån på denne muligheten. Ellers er det ingen begrensninger på hvordan/hvor mye hun kan hjelpe deg - hun må bare faktisk ha midler å gi bort.

Hvis kjøper ikke er forbruker gjelder (naturligvis) ikke forbrukerkjøpsloven. Det innebærer at kjøper ikke nyter godt av beskyttelsen som en ufravikelig lov gir, og han kan dermed velge å godta svært begrensede rettigheter dersom det oppstår feil. Men dersom ikke annet er avtalt gjelder fortsatt kjøpsloven, og den inneholder i hovedsak de samme reglene for hva som utgjør en mangel med tingen. Det gjelder derimot etter kjøpsloven en kortere absolutt reklamasjonsfrist på 2 år (ikke 5 år selv om tingen er ment å vare vesentlig lengre). Den største forskjellen er at denne reklamasjonsfristen kan gjøres kortere ved avtale mellom partene.
 
Slik jeg forstår siste setningen din så har du altså forstått dette riktig: I utgangspunktet gjelder 2 års reklamasjonfrist for mangler, men denne kan man avtale seg vekk fra. Det gjelder fortsatt en grense for hvor kort reklamasjonsfrist man kan gjøre gjeldende, jf. avtl. § 36, men terskelen er høy for å sette til side en avtale som er inngått med åpne øyne mellom næringsdrivende.

Akkurat.

Så fremt det ikke er noe galt med tilblivelsen av avtalen (de har lurt deg) eller tingen som sådan (den har en mangel) så har du ikke rett til å trekke deg uten konsekvenser, men etter fkjl § 41 kan du avbestille mot å betale erstatning. Nøyaktig hvor stor denne erstatningen skal være er verre å si, men du skal dekke butikkens tap. I utgangspunktet regnes f. eks. beregnet avanse ved salget som et tap etter fkjl § 41, jf § 52.

Eiendomsretten er aldri total. Som Antatra sier kan den eksproprieres dersom det er hjemmel i lov til det. I så fall skal du ha full erstatning.

Nå har det i tråden her vært fokusert på det du spør om i tittelen, nemlig hva som i utgangspunktet skjer med gjeld og aktiva når du dør, nemlig at arvingene velger om de ønsker å arve eller ikke. Men dersom arvingene velger å ikke ta i mot arven så har ikke det noen betydning for dine foreldres kausjon: Du/ditt dødsbo vil misligholde overfor banken, og det vil aktualisere kausjonsansvaret. Man kan for så vidt avtale noe annet, men i utgangspunktet så vil ikke din død frita kausjonistene for ansvar.

Blir du boende vil fort det tolkes som at du aksepterer den slik den foreligger.

Ja, så lenge kontrakten går ut (og om den var tidsbestemt med 3 års varighet er det vel ikke noe å "ta" dem på der) kan de sette de vilkår de vil for at du skal få ny kontrakt. Men det kan hjelpe å forhandle - om de er fornøyde med deg så bør kombinasjonen med risiko og kostnader ved å få inn ny leietaker gjøre at de gir deg en del rabatt...

Du har et karaktersnitt på 4,83, altså 48,3 karakterpoeng. Oppå dette kommer realfagspoeng og språkpoeng, hvor du har maksimalt antall som er 4. det gir deg 52,3 skolepoeng, som er det du søker med i førstegangsvitnemålkvoten om du har førstegangsvitnemål og er ung nok.
 
Oppå dette kommer 2 poeng for fullført militærtjeneste ELLER årsstudium, hvilket gir deg 54,3 poeng. Du skriver ikke hvor gammel du er, men om du er født i 1993 har du 4 alderspoeng. 1992 = 6 alderspoeng, 1991 eller tidligere = 8 alderspoeng.
 
I fjor krevdes det 52,9 poeng i førstegangskvoten og 56,7 i ordinærkvoten (http://www.samordnaopptak.no/arkiv/statistikk/13/poenggrenser_2013_2012.html). Om du er født i 1993 eller tidligere bør du komme inn med ok margin, noe annet krever et ganske stort hopp.

Spørsmålet om du har rett til å gjennomføre ferie i oppsigelsestid: Etter ferieloven § 8 (4) kan du kreve at ferien legges til oppsigelsestiden hvis det ikke etter dette tidspunkt er tid til å avvikle ferie i hovedferieperioden. Denne er fra 1. juni til 30. september. Du kan altså ikke kreve å få lagt ferien til oppsigelsestiden i scenarioet du beskriver. Men hvorfor ikke si opp innen utgangen av mars? Så jobber du aprli, mai og juni og venter med å tiltre ny jobb til august. Da får du feriepengene dine utbetalt når du slutter og lever på dem i juli, og problemstillingen er ute av verden.

Forbrukerkjøpsloven § 41 om avbestilling gjelder. Du har avbestillingsrett mot å svare erstatning. Men erstatningen skal da tilsvare den positive kontraktsinteresse, altså som om kjøpet var blitt gjennomført. Det inkluderer deres avanse, så det kan fort koste mer enn det smaker
 
Med andre ord: Hør med dem om du kan avbestille mot å svare et rimelig gebyr.

Nei, det vanlige er på ingen måte å ta bachelor i juss først. Det er faktisk ingen som ennå har gått den veien. Det vanlige er å ta en femårig master på et av de tre juridiske fakultetene. Per i dag må man søke seg inn på det femårige studiet etter bachelor uansett (via samordna opptak, med vgs-vitnemålet), men enkelte av bachelorgradene gir fritak fra de tre første årene (blant annet den Høgskolen i Lillehammer tilbyr). Det finnes muligens også årsstudium som gir fritak for første året, enten på en av bachelorene eller på masterstudiet, men jeg ser ikke helt hvorfor man skulle ønske å gjøre ting så innmari knotete.
 
Masteren fra universitetene er i dag den eneste graden (sammen med cand. jur. som ble tildelt før) som gir mulighet for å drive rettshjelpvirksomhet m.m.