Herr Brun

Nei, det stemmer ikke. Det er mulig hans bank har stilt krav om det til ham, men det er ikke noe konsistent krav fra alle banker, og er ikke noe krav fra finanstilsynet e.l. til bankene. 

Første prioritet er å fylle BSU. Deretter ville jeg opprettet en fast spareavtale i fond i en annen bank/megler enn den du bruker i det daglige(selv har jeg spareavtale i Nordnet hvor jeg kjøper DNB Indeks, selv om jeg også kunne kjøpt det fra dagligbanken), og slettet appen fra telefonen når alt er satt opp. 
 
Disse punktene bør gå på det vanlige budsjettet (fastlønn). Hvis du har variabel inntekt eller bruker mindre enn du pleier en periode, kan du bruke det du får til overs til å betale ned på boliglånet en gang i blant. 

Jeg ser ikke helt hvilket rettslig grunnlag Lånekassen har for å gjøre det. Hvem er det som hevder det og hvor?
 
Forskriften (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2018-02-13-209) § 29-1 lyder som følger:
Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 177 257 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2018 og/eller over kr 182 575 ved fastsettingen for 2019, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
 
Så vidt jeg kan forstå hviler altså dette på ligningsinntekt, og du får ikke ligningsinntekt av å jobbe gratis i eget AS.
 
Lånekassen kan slik jeg ser det ikke tette dette smutthullet. Kunnskapsdepartementet kan gjøre det, men ikke med tilbakevirkende kraft.

Problemet ditt da er at "Microsoft" er et mangehodet troll. Det er ikke gitt at det Microsoft-selskapet du har handlet med har kontor i Norge, selv om et annet selskap i konsernet har det. Men i utgangspunktet høres det jo ut som dette skal gå greit. 
Når det gjelder det egentlige spørsmålet ditt: For varer bestilt samlet og levert ved flere forsendelser starter fristen å løpe når du får den siste forsendelsen, jf. angrerettsloven § 21 (b).

Har du noen annen stilling? Hvis ikke skriver du at du er 100 % fast ansatt, med provisjonslønn basert på fakturerte timer. (X kr fakturerte time, eller X % av fakturert beløp. Hvis du har annen jobb i tillegg bør du strengt tatt skrive at du har lavere (og evt. variabel) stillingsprosent. Her er det noen nye regler fra 1.1.19 som kompliserer dette.

Verken pkt. 1 eller 2 ville vel hjulpet i denne saken. 
 
Ikke gi kreditt til folk som du ikke vet du kan stole på, er vel det viktigste rådet. 

Den første delen av tolkningen din er riktig: Du er ikke ansvarlig for felleskostnader mer enn 6mnd fram i tid. Resten følger av de neste leddene i bestemmelsen: Du må gi fra deg boretten, som så selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Du får nettoprovenyet av salget, men felleskostnader etter 6mnd-fristen får dekning i salgssummen før du får den, selv om du ikke er personlig ansvarlig for dem.

Om jeg har forstått deg riktig så har du sett for deg å selge leilighet nr. 1, og beholde nr 2. Du vil da frigjøre 1 600 000 - 750 000 - 168 000* = 682 000 kroner. Du beholder nr 2, fordi du ved å selge nr. 2 bare får frigjort 2 200 000 - 1 950 000 = 250 000. (Jeg ser her bort fra at det kan være andre grunner til å beholde nr 2 over nr. 1.)
 
Alternativet som kan begrense skattebelastningen er at du selger nr 2, og får 250 000 fra salget etter at lånet er innfridd. Dette er ikke skattbart fordi du har bodd der. Da beholder du nr. 1, som har et lån på 750 000. Du kan da gå til banken og be om å refinansiere med et lån på 1 250 000. Da vil du få ut 500 000 i kontanter, som du kan bruke på ny boplass i utlandet sammen med og opplåningen er ikke skattbar. Disse kan du sammen med nettoprovenyet fra salget av nr 2 bruke på å kjøpe ny leilighet i utlandet. 
 
Et senere salg av leilighet nr. 1 vil fortsatt utløse skatteplikt, med mindre du flytter tilbake dit før du selger den. Men du slipper skatteregning i dag. 
 
*Skatt på 0,24 % av (1 600 000 - 900 000) 

Det stemmer, men den forutsetningen er ikke helt treffende. At ikke forbrukerkjøpsloven gjelder mot utlandet, betyr åpenbart ikke at du ikke har noe krav. Du må bare bygge kravet ditt på et annet grunnlag, i praksis avtalen med selger og lovgivningen i landet hvor selgeren hører hjemme.

Ingenting av det du nevner hindrer i alle fall uskifte. Unntak er kun hvis utsiktene til dekning vil bli vesentlig forverret på grunn av lengstlevendes forpliktelser, eller hun på en klanderverdig måte utsetter boet for store tap. (kort oppsummert)

Så vidt jeg har skjønt denne saken er selve avtalene som inngås lovlige, men prisen er ikke den som er opplyst på finn.no. Siden en finn-annonse om en leilighet nok ikke tolkes som et tilbud, men som en oppfordring om å gi et tilbud, kan ikke den enkelte potensielle leietaker kreve å leie leiligheten til oppgitt pris: Fredensborg har ikke plikt til å inngå avtale. 
 
Spørsmålet som da gjenstår er om praksisen med å avertere til en pris som alltid justeres opp basert på kjente kostnader er i strid med markedsføringsloven. Forbrukerombudet synes å mene at det muligens er ulovlig, men har ikke fattet noen vedtak i saken. For min del høres det sketchy ut, men jeg vet ikke hvor terskelen for urimelig markedspraksis ligger. Hvis dette er urimelig markedspraksis/villedende markedsføring, kan det straffes med bøter. Typisk gis en frist for å rette opp i forholdet, og hvis det ikke er rettet opp må man betale bøter. 

En samboeravtale holder i praksis, bare skriv tydelig hva dere mener. 
 
Uten en slik avtale så blir det veldig mye vanskeligere, for hun kan hevde at dere eier den 50/50, eller med en annen brøk, og bevissituasjonen vil da være veldig knotete. 

Verken statlig eller kommunalt eid, men kundeeid. Det ligger i begrepet "gjensidig forsikringsselskap".
 
De tilbyr konkurransedyktige vilkår på andre finansielle tjenester fordi de tjener penger på det, som gjør pensjonen billigere/bedre for pensjonskundene (som er eierne).

Jeg gjentar: Du har krav mot selgeren. Selgeren din har ingen krav mot sin selger, fordi han har solgt videre tingen. Han har ikke noe erstatningskrav fordi han ikke har lidt noe tap, og alle andre misligholdsbeføyelser forutsetter at man fortsatt har tingen selv. Uansett har alle misligholdskrav blitt solgt sammen med tingen, så det er bare du som kan rette krav mot opprinnelig selger nå. Du har dermed "fordelene hovedkortet gir", ja.
 
Om opprinnelig selger nekter å forholde seg til deg viser du til kjøpsloven § 81.
 
Din selger har ingen krav mot deg, og heller ikke mot sin selger.

På norsk taler man gjerne om tre begreper: (In)solvens, suffisiens og likvidet. Å være suffisient vil si at verdiene overstiger gjelden, altså at du har positiv egenkapital. Å være likvid vil si at betalingsforpliktelsene kan dekkes etter hvert som de forfaller. Å være solvent innebærer å være enten suffisient eller likvid eller begge deler, og det er derfor oftest det motsatte begrepet som bruker: Du er insolvent om du er både insuffisient og illikvid.
 
På engelsk brukes begrepene litt annerledes, så vidt jeg har forstått. Solvency tilsvarer så vidt jeg kan se på wikipedia suffisiens, og de har ikke noe begrep for solvensbegrepet vi operer med på norsk.
 
Edit: Dette er slik begrepene tradisjonelt brukes i norsk konkurslovgivning og i alle fall tidligere i regnskapslære. Det er mulig stammespråket i finans har blitt såpass anglifisert at man har begynt å blande.

Jo, men det får ingen rettsvirkning om ikke det får politiet til å ombestemme seg.

Du finner dommer fra tingretten på lovdata også, men som med alle andre dommer er de stort sett bare tilgjengelig i betaltjenesten deres. Nyere HR- og lagmannsrettsavgjørelser er å finne på den åpne tjenesten, men de fjernes etter hvert så vidt jeg vet. Utvalget tingretts- og lagmannsrettsavgjørelser på lovdata er imidlertid ganske lite. Jeg tror alle dommer fra lagmannsretten publiseres nå, men kun et utvalg kjennelser. Fra tingrettene er det temmelig lite. Grunnen til det er jo at underrettsdommer har relativt begrenset vekt som rettskilde, og lovdata er primært et verktøy for jurister, for å få tilgang til nettopp rettskilder.
 
Den eneste sikre måten å få tak i dommen på er å be om den fra den aktuelle domstolen. Dommer er som hovedregel offentlige, både i sivile saker og straffesaker. Men du må vite hva du skal spørre om, typisk ved partsnavn eller saksnummer.

Ja, det finnes ikke noe rettslig grunnlag for at Truls har blitt eier, se ekteskapsloven § 31.

Og altså, du må ikke dekke hennes økte rentekostnader heller: Hun kan godt betale disse for deg. Det ville fort innebære en gave i arve- og arveavgiftsrettslig forstand, men det siste regelverket er opphevet og det første synes ikke å sette noen skranker her. Det er selvfølgelig rimelig av deg å dekke hennes økte rentekostnader, men det er altså ikke noen andre enn dere to som bestemmer det.

Jeg hadde slike på førsteavdeling, og hadde samme problemet. Det gikk etter hvert, men hvis jeg var deg ville jeg bare brukt standard postitlapper heller (det er det jeg har gjort med mine lovsamlinger etter den første). Da kan du bruke fargekoder, og det er mindre styr. 

Ja. Vis til § 35 og si at du retter kravet mot dem da de er tidligere salgsledd. Vis videre til andre ledd og si at deres interne rutiner og/eller avtale med butikkene er deg uvedkommen.

Det vil vel være "Håndverkertjenesteloven - Kontrakt om arbeider på fast eiendom - Avtalt vederlag mindre enn 2 G".

En bil fra 2006 hvor annonsen eksplisitt sier at AC medfølger skal ha fungerende AC. Om AC ikke fungerte ved kjøpet (slik verksted sier) og du ikke oppdaget det da du prøvekjørte så er dette klart en mangel som du kan gjøre gjeldende. Du har krav på at selger retter.

Selger har ikke hevingsrett på grunn av eget mislighold, du har et ubetinget krav på prisavslag, med mindre selger selv retter mangelen. Prisavslaget skal tilsvare kostnadene med å få rettet mangelen. Se avhl. §§ 4-10 og 4-12.
 
Veien videre nå er å sende et brev til selger hvor du forklarer at du anser vannskadene som en mangel etter avhl. § 3-1, jf. § 2-4: Du hadde på skadetidspunktet ikke overtatt bruken av eiendommen, og skaden er derfor selgers risiko. Videre presiserer du at du vil gjøre mangelen gjeldende ved krav om prisavslag, men at den nærmere summen som vil kreves ikke er krav per i dag. Så må du få takstmann til å se på problemene, og komme tilbake til selger med beløept.

1: Yes, the absolute lowest salary that you can be offered (if your prospective employer is the Norwegian state, as opposed to a municipal or private entity) if you are offered a job as "avdelingsingeniør".
2: Yes, you should expect this to be taken into account, at least if you can document your experience. According to the document you referred to (Statens Personalhåndbok), the state has to take into account all your working experience, as long as it is documented.
3: Alt. means alternative. "LR22" is short for "lønnsramme 22", which means "salary framework 22". It is a framework with different salary ladders for different positions. This framework (all the different "LRs") are supposed to cover all the different positions in the state, from floor sweepers to senior economists to lawyers to university professors, so it's quite complicated. "LR x alt. y" is sort of a referral system.
4: Negotiations are normal and expected, but negotiating with the state is quite complicated. As long as the position was advertised with "stillingskode 1085" (position code) they can only hire you in this position code, which means they are bound by LR22 alt. 2 as the highest salary ladder, which goes from salary level 37 to 46. And level 46 is for those with 28 years of experience. They are allowed to give you "fictional experience" to place you at a higher salary level, but the framework goes from 37 to an absolute high of 46, which gives you a feeling for the salaries that they can pay.
 
If you are certain that you want to move to Norway and work as an engineer, I would strongly consider contacting a union, for example NITO. They have a lot of experience with these types of questions.