Herr Brun

Det er uvanlig, ingen fornuftig grunn til, og skikkelig dumt, at man ikke har en eneste bankkonto man selv eier, kun disponerer andres konto. Dette er et problem med deres bruk av bankens løsninger, ikke et problem med Vipps.

Jeg jobber som advokat og har hatt saker for klient (som ansatt i bank) og i eget navn. Tar ikke saker for nemnda der jeg jobber nå. Hold argumentene korte og konsise, og dokumenter det du påstår, men ikke mer. Husk at du kan be om at banken legger frem dokumentasjon (men anbefaler at du holder det saklig og innenfor sakens rammer). Nemnda er vant med mye rart. Om du ordlegger deg normalt og ikke blir for konspiratorisk, anklagende eller vonbroten så kommer du langt. Men du må jo ha rett for å få rett. Husk at du må forsøke å løse saken med banken først. Anbefaler at du forteller dem at du planlegger å ta saken til nemnda. Det kan i praksis påvirke forliksviljen, men besparelsen deres går tapt idet du sender klagen.

Finansklagenemnda bank er rimelig raske, profesjonelle, og kan sakene sine. Jeg har god erfaring fra begge sider av bordet.

Men den vil nesten aldri være 10 ganger så dyr.

Det er, på grunn av for eksempel dekning gjennom arbeidsgiver, dobbeltdekning hos samboere/ektefeller mv, slettes ikke uvanlig å ha flere skadeforsikringer som dekker samme skade. det er regler om regressomgangen, og forsikringsselskapene håndterer dette enkelt og greit. Du melder skaden til det selskapet med størst dekning, og i formerer dem om den andre polisen, så ordner de resten. Men du får ingen (direkte) fordel av den polisen med lavest dekning, den fordelen er det forsikringsselskapene som får.

De to forsikringsselskapene vet ikke om hverandre, og tar derfor ikke hensyn til hverandre når de setter premien. De må begge dermed regne med å selv dekke alle skader i området 1-500 000, som skjer oftere enn skader i området 500 000-720 000. Dekningen på 500 000 koster derfor normalt mer (per krone forsikringsdekning) enn den selve økningen fra 500 000 til 720 000. Premien per krone forsikringsdekning blir normalt lavere etterhvert som dekningen øker. Det er derfor du går uforholdsmessig mye redusert premie om du øker egenandelen.

Jeg er litt usikker på om hver forsikring kun dekker «de første tapene». Det er mulig at du får dekket til sammen 1 220 000 i ditt tilfelle, hvis du har et så stort tap. Jeg tror det, men er ikke sikker. Det sol derimot er sikkert er at hvert tap vare blir dekket én gang, så om du i ditt tilfelle har f eks 800 000 i tap vil du uansett ikke få dekket mer enn dette, du får ikke dekket 500 000 av den ene forsikringen og 720 000 av den andre. I stort sett alle sammenhenger er det billigere med én innboforsikring med stor forsikringssum enn to innboforsikringer som til sammen dekker like mye. Dette fordi begge forsikringsselskapene må regne hjem «de første kronene», som er de mest sannsynlige og dermed har høyest premie. I veldig veldig store forsikringsforhold kan det være annerledes (og da vil du typisk skru dekningen sammen slik at selskap A dekker de første skadene og selskap B bare dekker skader utover selskap As dekning), men i normale innboforsikringer vil du nesten alltid komme bedre ut med én forsikring enn med to.

Marginal skattesats (altså prosent av inntekt du betaler i skatt på neste krone) er stort sett progressiv. Det gjelder før fradrag. De fleste fradrag reduserer skatten med 22 % (sats på alminnelig inntekt), uansett hva din marginalskattesats er. Det betyr at et fradrag på kr x reduserer din totale skatteregning mer (relativt sett) jo mindre du tjener (fordi utgiften er en større andel av lønna, så det er logisk). Summen av dette er at par som fordeler utgiftene likt, men har veldig forskjellig inntekt, vil få veldig forskjellige skattesatser.

Ja, men det er ikke mulig å arve et styreverv på denne måten. Det er bare en talemåte. Man må aktivt akseptere å påta seg vervet, og det følger ikke med på lasset mår man overtar et dødsbo til privat skifte.

Svaret på dette spørsmålet er det du tror det er.

Morrow har en relativt lav maks bonus per tidsperiode. (Husker ikke helt om det er månedlig eller rullerende 12mnd). Derav «først bruker jeg morrow sin»

Hvis du vil bli kvitt gjelden må du få gjeldsordning. Vedtaket om lønnstrekk handler utelukkende om hvor lenge dette vedtaket kan brukes til å tvinge deg til å betale, og har ingen innvirkning på gjelden utover den virkningen selve betalingen har.

Du inngår en avtale med den av partene som du tror er mest interessert i dine tjenester, som sier at du skal introdusere part A for en eller flere bedrifter som skal gjøre oppgave X, og at du skal ha betalt kr. Y dersom de ingår avtale med noen på listen din innen Z måneder fra de blri henvist. Så gir du dem en skriftlig henvisning til part B. I noen bransjer er dette vanlig, i andre er det uvanlig. Er du på "feil" område vil bedriftene le deg ut døra og/eller vurdere dette som korrupsjon. Alternativt inngår du en avtale med innkjøper om at du skal utføre oppgave X (og sikrer deg rett til å bruke underleverandør), samtidig som du inngår avtale med leverandløren om at de skal utføre oppgave X for deg eller den du utpeker. Da tar du betydelig mer risiko og bør få mer betalt.

DNB og de andre storbankene er jevnt over bedre enn de rene kredittkortbankene. De er mer opptatt av totalkundeforholdet ditt og mindre opptatt av å optimalisere kredittkort-lønnsomheten. Finansklagenemnd-behandling er gratis, så dette ordner seg nok om du har rett.

Hva er det du ønsker å oppnå?

Jeg snakket om utkastelse fordi du, for å faktisk kunne ta i bruk en bolig hvor det bor en tidligere leietaker, må kaste dem ut. Det er det tvangsfullbyrdelsesloven som regulerer. Men klart, om TS ikke har flyttet inn enda og ikke har fått nøkler kan hun heller ikke flytte inn med tvang.

Hvis du ikke kan svaret på de helt grunnleggende spørsmålene du stiller, så vet jeg ikke om det er så lurt av deg å komme med påstander om hva som er gjeldende rett og gi råd basert på dette. Resonnementet ditt svikter når du sier at "kjøper av huset overtar kontrakten". Du har ikke noe rettslig grunnlag for dette. Kjøper har to alternativer: Du kan begjære tvangsfravikelse direkte og hevde at vilkårene i tvangsl. § 13-2 (e) er oppfylt (basert på ressonementet under), eller så må du få dom på kravet om at leieavtalen er opphørt og at tidligere leietaker plikter å forlate. "Åpenbart"-vilkåret kan være vanskelig om leietaker hevder at du ikke var i aktsom god tro, men trenger ikke være det. Det følger av tinglysingsloven § 20 at et dokument, når det er registrert, i kollisjonstilfelle går foran rettserverv som på registreringstidspunktet ikke er registrert. Det følger av § 21 at dette likevel ikke gjelder når erververen av det senere stiftede rettservervet var klar over den eksisterende rettigheten. Leieretten er et slikt rettserverv, som ekstingveres når en kjøper av huset tinglyser sitt eierskap til huset. Det betyr at leietakeren verken har en kontrakt med eieren, eller har en rettighet i huset. Da har du ingen rett til å oppholde deg i boligen, og du kan kastes ut.

Du ser ikke helt at den loven skal være relevant? Hvis noen andre bor i huset kan ikke du bo der, selvfølgelig er det en konflikt her. At du ikke synes dette gir mening er ditt problem, det er nå en gang slik jussen er. Resultatet her er at utleier misligholder både salgsavtalen og utleieavtalen, og ender opp med erstatningskrav fra begge parter og dyre advokatregninger. Dette er på ingen måte noen easy out for utleiere. Deres forpliktelse forsvinner ikke, de bare har fratatt seg selv muligheten til å oppfylle den.

Dette blir for enkelt. Hvis ikke leietager gir bil og nøkler til utleier (eller en tredjeperson som skal sitte på bilen på begges vegne) kan ikke leietager gi huseier dette pantet. Har leietager gjort dette?

Feil. Hvis en ny eier av huset tinglyser sin rett uten å vite at det finnes en leierett, vil leieretten ekstingveres. Da kan leietaker kastes ut helt uavhengig av begrensningene i husleieloven, fordi utleier ikke er part i noen husleieavtale. For leietaker gir tvangsfullbyrdelsesloven veldig svakt vern.

Reklamasjonsfristen etter forbrukerkjøpsloven løper fra omleveringstidspunktet, se HR-2013-1261-A avsnitt 47.

Det holder at selger (eller leietaker, eller andre) informerer om leiekontrakten, så er den bindende også for kjøper.

Du kan anke. Evt. håpe at dommeren fanger opp det du fanget opp også.

Hvordan har du tenkt til å gi huseier pant i bilen din?