Herr Brun

Denne tråden er vel for de som bruker kredittkort. Det er sjeldent en god idé å bruke kredittkort som faktisk rentebærende kreditt, ikke bare som betalingsmiddel. Men folk gjør nå en gang det, og de kan vel også få diskutere her.

Det er en litt spesiell situasjon og et for arbeidsgiver ikke helt intuitivt eller rimelig resultat. Man får tydeligvis fri på helligdagene som er umiddelbart før (eller etter) ferien uten å bruke feriedager (men da også uten å få lønn eller feriepenger), så ved å legge ferien umiddelbart opptil helligdager får man kunstig mye fri. Jeg er litt usikker på hvorfor det er slik, men arbeidstilsynet er jo glassklare så jeg har ikke veldig mye sympati med arbeidsgiver.

Ferieloven § 6 (1) annet ledd:

Serielån er meningsløst med mindre du tjener mindre penger (eller har behov for mer penger igjen etter at boliglånet er betalt) over tid. Valget mellom annuitetslån og serielån er irrelevant så lenge du planlegger ekstra innbetalinger og evner å gjennomføre det: Du betaler inn det du kan/mener er hensiktsmessig å betale, men aldri mindre enn avtalt terminbeløp. Hver gang du betaler inn, blir terminbeløpene fremover litt mindre. Men så lenge du ikke har en fast ekstra innbetaling, men en fast (eller av deg fastsatt basert på din betalingsevne) månedlig total innbetaling, så vokser bare den "ekstra delen" av innbetalingen, og sluttresultatet på kassalappen blir det samme.

Avtalen må frita deg fra privat ansvar, ellers blir du ansvarlig. Så om det ikke er nevnt, er du ansvarlig. Det har ikke noe å si at leieperioden ikke har begynt.

Hvis du har signert for et selskap under stiftelse som aldri ble stiftet er du personlig forpliktet med mindre noe annet er avtalt, se aksjeloven § 2-20 (2). Det kan tenkes at bare det å notere ved signaturen at selskapet er under stiftelse er tilstrekkelig til å avtale seg bort fra personlig ansvar, eller at det som hovedregel er det, men det er ikke avklart. Så: Sier avtalen noe om dette?

Tar du ut alt du har samlet så er det ingen forskjell i beskatning. Det er når du gjør innskudd og særlig uttak over lengre tid at det er forskjell, samt når du bytter fond. Bytte fond kan du ikke gjøre skattefritt utenfor ASK, mens du kan bytte så mye du vil innenfor ASK (så lenge fondet kvalifiserer). Uttak fra ASK skjer ved at du tar ut innskuddet først, som gjør at skatten kommer senere om du tar ut over tid.

Altså, som Mag Ne sier, du har naturligvis ikke oppnådd beskatning av innskuddet ditt, så ille er det ikke. Du kan få ut innskuddet ditt skattefritt om du selger alt. I en ASK anses du å ta ut innskuddet først, slik at du beholder gevinsten på konto, men får 100 % skatt (og ingen skjermingsfradrag) på det som står igjen. Utenfor ASK selger du andelene hver for seg, etter FIFO-prinsippet, som gjør at du realiserer skatt litt og litt, i "verst tenkelig" rekkefølge (de andelene med mest gevinst er nesten alltid de eldste, som selges først)

Litt usikker på hvor du finner den beste oversikten tbh. Skatte-ABC har alt du trenger av informasjon, men ikke på en pedagogisk måte, den forklarer ikke sammenhengen, fordeler og ulemper. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/a-10-aksjesparekonto/ Google gir deg jo det du trenger, jeg er litt usikker på hvor du finner den beste "for dummies"-oversikten.

Ja, det har du.

Hvis du mener firmaet er verdt 3 millioner kroner så gir du et bud på 3 millioner kroner for alle aksjene. Det er ingen grunn til at du skal betale 0 for 70 % og 3 millioner for 30 %. Hver enkelt aksje er jo like mye verdt. Men ja, om du er sikker på at det ikke er andre (latente eller aktuelle) krav i selskapet så kan du nok forsvarlig kjøpe aksjene til det du mener selskapets eiendeler er verdt. I praksis bør du nok hensynta i alle fall følgende: risikoen for at det dukker opp andre krav (negativ) skattemessig forskjell på å gjøre dette fra null kontra å kjøpe selskap med drift (kan gå begge veier, uten at jeg er skatteekspert) enklere for deg å videreføre driften enn å starte på nytt (positivt, men ganske begrenset verdi tror jeg) Husk at banken fort kan si opp lånet ved eierskifte, så du må antageligvis gjennom ca. samme prosessen for å få beholde lånet som du må for å få lånet i utgangspunktet. Snakk med banken før du gir det budet. Og både punkt 1 og punkt 2 kan ha betydelig økonomisk betydning. Det er utvilsomt tryggere for deg å starte eget AS og kjøpe driftsmidlene, så jeg ville normalt betalt mindre for driftsmidler "pakket inn i aksjer" enn for driftsmidlene direkte.

Det er mye som er straffbart som er lukrativt, altså.

Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner. EØS-avtalen og yrkeskvalifikasjonsloven gjør at hovedregelen er den motsatte. Det er heller ikke bare å ignorere et krav selv om det er forsøkt inndrevet av noen uten inkassobevilling.

Det er ikke noe du bare kan gjøre. I utgangspunktet har du plikt til å tjenestegjøre om du blir valgt, og du må eventuelt ha grunnlag i lovens unntak for å få fritak. At du er uenig med partiet er ikke fritaksgrunn.

Du har ikke stemt på et parti, du har stemt på en liste over enkeltpersoner. Noen av de enkeltpersonene ble valgt, og de blir sittende ut perioden.

Det er en velkjent regelstruktur i selskapsretten, men hvor er det rettslige grunnlaget her?

Men har forretningsfører fullmakt til å godkjenne? Er forretningsfører legitimert her? Trodde denne kompetansen lå hos styret.

Svaret er vel som så ofte ellers "det kommer an på", men den som alltid må signere (eller gi fullmakt til den som signerer, som da må legges ved) er den som er hjemmelshaver/registrert rettighetshaver til det man stifter rettighet til. Er det en privatperson så er det enkelt, er det et selskap må man gå til aksjeloven (eller annen selskapslovgivning for andre selskapstyper) og evt. foretaksregisteret for å vurdere hvem som har signaturrett.

Jeg får både positive og konstruktive tilbakemeldinger på jobb, og setter pris på begge deler. Jeg er ganske opptatt av å være dyktig til det jeg gjør, og vet at jeg har behov for bekreftelse på det, så jeg setter pris på når andre tar seg tid til å skryte, og også når de tar seg tid til og orker å gi velbegrunnet, konkret og konstruktiv kritikk.

Bannlysing vet jeg ikke, men du vil kunne oppleve at lånet blir sagt opp og du ikke får nytt lån samme sted, og ikke minst kan du straffes. Men det er, så vidt jeg vet, ikke noe system per se.

Til det generelle rådet om bytt bank har jeg et annet og mye viktigere generelt råd: Aldri, aldri, aldri lyv til banken din. Aldri lyv til en bank.

Det du i så fall må hensynta, enten det er fordi du skal ha rammelån (som ikke er en nødvendig konsekvens av å bake inn bilfinansieringen i boliglånet) eller fordi du låner opp over en belåningsterskel som gir deg høyere rente, er at den økte renten da er på hele lånet, ikke bare på bilandelen. Så for noen er det ikke regningssvarende å bake inn billånet, fordi det øker renten på hele boliglånet og ikke bare bil-andelen. En god bankrådgiver vil imidlertid hjelpe deg med å gjøre de vurderingene.

Bytt bank. Det er ingen grunn til å bruke en lokal sparebank om de ikke er villig til å hjelpe deg med denne typen ekstremt enkle operasjoner. Alle de store bankene håndterer dette enkelt. Så lenge du har tilstrekkelig egenkapital i boligen, så er det ikke mulig at en rasjonell kredittvurdering gir deg avslag på boliglån men tilslag på billån, siden billån er ubetinget dyrere og testes på samme måte opp mot inntekt og betjeningsevne. Det er kun rare/for deg uhensiktsmessige forretningsmessige valg av banken som gjør at dette ikke er mulig. Bytt bank.

Til gjengjeld får du jo da opp navnet på mottaker før du bekrefter.

Nei. Begrepsbruken "andeler" her handler om at fond alltid selges i (fonds)andeler. Hvis du ikke skal selge alt, så må du angi hvor mange andeler du vil selge. Fordi det er dette du kan selge. Du kan ikke legge inn en ordre om å selge fond for x kroner, du må selge y andeler. Hvis du tolker "andeler" her som hvor stor andel av beholdningen du vil selge, så kommer du til å trå feil.