Herr Brun

Det du beskriver er i utgangspunktet en betalingstjeneste. Finansforetaksloven gjelder som hovedregel, med krav til konsesjon. Det er en del unntak fra dette i finansforetaksforskriften § 1-7. AirBNB bygger antageligvis på unntaket i bokstav b. Kanskje kan du det, kanskje kan ikke, for å vite det må man ha mer faktum, og være villig til å gi ganske konkrete råd på et teknisk-juridisk krevende fagområde. Det kommer ikke jeg til å gjøre gratis og offentlig.

Du vil til firmaloven, nærmere bestemt § 1-1. Det du beskriver er et sekundært forretningskjennetegn. Jeg er litt usikker på hvordan forholdet er mellom bruk av sekundære forretningskjennetegn og krav til navngivning av enkeltmannsforetak (at firmanavnet skal inneholde ditt etternavn).

Det tar dem en måned eller to lengre å ta utlegg i huset ditt om du ikke har gitt pant i huset. Resultatet blir det samme. Forskjellen er at lån uten pant i hus kommer bak *andre kreditorer* som du har gitt pant i huset. For deg har det ingenting å si annet enn lavere rente.

Sluttsummen er jeg enig i at må ta hensyn til trekk, men jeg mener det er vanskelig å se grunnlag for å kreve at tilbakebetalingskravet forfaller før det er mulig for arbeidstaker å få pengene tilbake, i en situasjon hvor arbeidstaker skal få pengene tilbake. Og der hvor arbeidsgiver kan kreve pengene tilbake bør arbeidsgiver være pålagt å gjøre dette. Grunnen til at man står i denne situasjonen er tross alt at arbeidsgiver har gjort en feil.

Det er vel antageligvis ikke rettslig grunnlag for å kreve tilbakebetaling av mer enn nettobeløpet om avtalen gir grunnlag for at arbeidsgiver krever refusjon av forskuddsskatt. Og sier ikke avtalen det er det tvilsomt om arbeidsgiver kan kreve pengene tilbake før arbeidstaker kan få tilgang til pengene. Arbeidstaker har tross alt ikke fått pengene, som nesten må være et grunnleggende vilkår når kravet bygger på condictio indebiti.

Det er noe helt annet. Det er lov å ikke betale lønn fordi du ikke jobber, og det kan etter omstendighetene være lov til å pålegge fri. Det som ikke er lov uten at spesifikk avtale (eller i enkelte andre situasjoner som ikke er relevant for denne tråden) er å motregne arbeidsgivers andre pengekrav mot arbeidstaker mot lønn, altså trekke i lønn for å gjøre opp for penger arbeidstaker skylder arbeidsgiver (for eksempel for tidligere for mye utbetalt lønn).

Veldig mange transaksjoner har vært gjort gjennom Bull Årstads klientkonto. Ousdal har ikke vært i posisjon til alene å kunne opprette og/eller administrere klientkonto, og bankene har rutiner for å sikre seg mot dette. En enkeltperson som skal holde arbeidsgivers konto skjult for arbeidsgiver er et veldig rødt flagg hos bankene, på klientkonto som allerede er et høyrisikoprodukt. Det er ikke umulig, men fremstår veldig usannsynlig.

Det vet vi ikke nok om saken for å konkludere om. Men det er slik jeg ser det to potensielle veier for å havne der: 1) Inneståelseserklæringene er bindende for advokatfirmaet. Det er et spørsmål om de er inngått i tråd med de registrerte signaturreglene. Etter 2016 er de ikke det såvidt jeg kan se. Før 2016 kunne alle deltagerne forplikte selskapet hver for seg etter hovedregelen i selskapsloven. Binding fordrer i tillegg til riktig signatur, aktsom god tro hos motparten om at firmaet sto inne for løftet. 2) Advokatfirmaet er ansvarlig etter reglene om arbeidsgiveransvar. Da er jo et viktig spørsmålet om advokaten har gått "utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet" Det er vel noen nyanser og variasjoner over spørsmål to her. Det finnes så vidt jeg vet noe rettspraksis på spørsmålet advokatfirmaets ansvar for svindel av klienter. Men denne saken kan jo ha særegenheter.

Men det er jo ikke forsvunnet 600 millioner netto til advokaten selv. Dette er en ponzi, mye av det er naturligvis gått til å betale gamle långivere. Og du trenger ikke mistenke 600 millioner i svindel for å skjønne at det er overforbruk.

Det har stått ganske mye i media om overforbruk. Store, dyre fritidsboliger som er dyrt oppusset, bl.a.

Poenget er vel ikke egentlig at det ikke er feste, men at det ikke er feste av bolig eller fritidsbolig. Tviler i alle fall på at naust er fritidsbolig. I så fall er det ikke innløsningsrett etter loven. Hvis du planla å innløse burde du sikret deg innløsningsrett i avtale.

Det kan man forsåvidt mene (jeg vet ikke om jeg er helt enig), men det er uansett irrelevant for spørsmålet denne tråden handler om.

Hvis målet er flere salg må du tenke på hvorfor de som ikke kjøper, velger å ikke kjøpe. Det hjelper ikke å fokusere på de som faktisk kjøper. Dette er en helt utrolig krøkkete måte å handle på som krever veldig høy intensjon om å handle. Det er også tidkrevende for deg, og det skalerer ikke, så du får veldig lav timelønn her også med flere salg.

MrL har helt rett. I tillegg til at produktene dine ikke er verdt prisen du må ta for å tjene penger på dette, virker du også helt ute av stand til å ta imot råd og feedback. Du blir enten defensiv eller hissig, og kommer med dårlige bortforklaringer. Uansett hvor tykke silkehansker folk tar på så har du bare forklaringer til hvorfor du ikke skal gjøre noe annerledes. Jeg tror du trenger å høre at dette prosjektet ikke er liv laga. Du får antageligvis de salgene du fortjener fra før.

Ingenting skjer automatisk. Om det er andre involverte kan det bli rettslige konsekvenser av å ikke sende inn. Slik du beskriver det så er det bare å ikke gjøre noe.

Har du stiftet selskapet eller registrert det? Har du sendt noe til Brønnøysund? Hvis ikke aksjekapitalen er innbetalt og bekreftet kan du jo vanligvis ikke gjøre det. Har du ikke gjort det men bare signert stiftelsesdokument kan du trygt la være å sende inn dokumentene. Etter tre måneder er tegningen ikke lengre bindende. Om du er eneaksjonær og ingen andre er involvert så skjer det ingenting.

Hvis avtale er inngått og oppdraget er utført så er nok det lovlige svaret her, og i alle fall om faktura er betalt. (innlegget mitt over forutsatte implisitt at den første fakturaen var feil, så det er godt Krikkert kom og var mer presis). I praksis skal du ikke se bort fra at en del aktører er villig til å gjøre det likevel.

Det er ikke tillatt med egenandel for ansvarsforsikring, så der er ikke dette et problem. Problemstillingen er kun aktuell for kaskoskade. Da må du ha et ansvarsgrunnlag for å kreve noe fra fører, i praksis enten uaktsomhet eller en avtale om objektivt ansvar.

De utfører en tjeneste som det er frivillig å benytte seg av. Du kan fortolle selv, eller la en tredjepart fortolke for deg. De kan sette vilkår for bruk av denne tjenesten.

Feil mottager er en klassisk grunn til å utstede kreditnota og ny faktura, og det er helt lovlig. Men det må gjøres slik, som kreditnota og ny faktura (med nytt fnr).

Hvor er motstriden mellom regelen i skadeserstatningsloven om begrensning av sjåførens ansvar og reglene i bilansvarsloven? Tips: Du kan starte med følgende spørsmål: Hvordan er forholdet mellom ansvarsforsikringens ansvar og sjåførens ansvar?

Hvis du aldri har hørt om det hsr du ikke lest eller tenkt eller hørt mye om korttidsutleie. Airbnbs egen veileder tar opp denne risikoen, herunder at det er en risiko for at det er næring selv om du bare leier ut én enhet.

Skadeserstatningsloven § 4-2:

Har du kaskoforsikring på bilen? I så fall er han personlig ansvarlig for skaden kun dersom han var grovt uaktsom. Er det simpel uaktsomhet (og du har kasko) er han kun ansvarlig for egenandel og bonustap. Har du ikke kasko er han ansvarlig for alt. Han må gjerne ta det til forsikringen, men det kan strengt tatt du også gjøre uten å involvere han. Du kan etter loven motregne ditt krav på skadeserstatning (men merk første avsnitt - ikke gitt det er på 25 000 selv om skaden er verdt det) i hans krav på oppgjør for lånet. Altså si "jeg bruker deler av mitt krav på 25 000 til å gjøre opp ditt krav på 20 000, resten vil jeg ha innfridd". Akkurat som du har indikert at du ønsker. Dette er en rettighet du har. @Kron er ikke bare ufin, men også kunnskapsløs når han skriver at "dette er to separate forhold" som om det gir svaret på spørsmålet ditt. Om motregning er en hensiktsmessig måte å løse denne konflikten på er en annen sak.

My bad, jeg leste ikke ditt innlegg nøye nok. Forvaltningshonorar (eller andre kostnader i fondet) er uansett ikke noe du noensinne får fradrag for. Fondet er eget retts- og skattesubjekt, og det er fondet som betaler dem. De er for alle praktiske formål en kostnad for deg, men ikke rettslig sett. De reduserer bare verdien av andelene, slik at gevinsten blir lavere, og dette er allerede reflektert i verdien du innløser andelene til.