Herr Brun

Nei, har dere to vara må begge innkalles om det er to forfall.

Fortell banken at du ikke har autorisert betalingene. Vis til finansavtaleloven § 4-30 og § 4-2. Du vet ikke hva som har skjedd, men det er ikke du som har gjennomført betalingen. Vis videre til tilbakeføringsplikten etter § 4-32. Det bør få fart på sakene.

Det spørsmålet kan vanskelig besvares generelt. Selv «arbeidstakerrettigheter» er litt vagt uten at du forklarer mer om hvor det arbeides og for hvem. Men arbeidsmiljøloven gjelder i utgangspunktet når arbeidsplassen er på norsk territorium. Så er det noen unntak fra dette, både for norsk sokkel, for utsendte arbeidstakere mv. Når det gjelder andre områder så må spørsmålet stort sett avgjøres konkret. Og du må skille mellom «hvilken lov regulerer forholdet» og «kan Norge håndheve loven overfor lovbryteren».

Hvordan leser du dette som at det skal dekke faktiske kostnader?

Jeg finner ikke disse forskriftene. Jeg søker i kommuner jeg vet det finnes konsederte fjernvarmeanlegg fordi jeg har jobbet for dem, men søker åpenbart ikke bra nok. Har du link til et par slike forskrifter siden de er så enkle å finne?

Tilknytningsplikt er ikke bruks- eller kjøpsplikt. Du må betale en liten fast avgift for å ha infrastrukturen, selv om det er pålagt. Men du kan fortsatt bruke varmepumpe om du vil.

Ingen tvinges til å bruke fjernvarme.

Du vet vel ikke hvilken etterforskning som er gjort verken av Tom Hagen(s team) eller av politiet.

Jeg tenker at folk får gjøre hva de vil. Følger ikke foreningen retningslinjene får de ikke bruke universitetets kanaler og lokaler. Liker du ikke foreningen holder du deg unna dem. Hva er problemet?

Mens det som er det viktige for den som betaler er hvor mye som betales. Det som betales er brutto lønn pluss avgift. Arbeidsgivere kan regne. Så om du sammenligner de relevante størrelsene kommer elektrikeren marginalt bedre ut i Norge.

Sånn er det i jussen også. At noe er tillatt etter ett regelverk gir ingen garanti for at ikke et annet regelverk forbyr det. Man forsøker å holde regulering av akkurat samme spørsmål til ett regelsett, men et faktum kan fint passe inn under flere forskjellige regelsett.

Dette er av underordnet betydning. Det interessante for vurderingen av skattepolitikken er jo ikke hva en ny avgift har slags umiddelbar effekt for regnskapene, men hva slags dynamiske effekter avgiften har på lønnsutviklingen og allokering av ressurser i samfunnet. Det er også uinteressant av andre grunner: Svært få har lønnen sin fastsatt slik at arbeidsgiveravgiften trekkes av bruttolønnen (er vel i praksis bare provisjonsbetalte som har en slik ordning), og jeg klarer økt ikke helt å se for meg hvordan økt arbeidsgiveravgift kan føre til økt skattepliktig inntekt for den ansatte.

OK. Enhver økonom vil åpenbart være helt uenig med deg i dette. Du må regne annerledes på det for å ta med AGA i regnestykket, fordi AGA kommer oppå din lønn og ikke trekkes fra den, men det som har noe å si for inntektsskattens påvirkning på samfunnet (og på din lommebok!) er det totale skatte- og avgiftstrykket på inntekten, ikke hvem som betaler. Det er tross alt arbeidsgiver som rent faktisk betaler det aller meste av din inntektsskatt også (for de fleste av oss litt mer).

AGA har helt åpenbart påvirkning på lønnsnivået. Det er ikke bare ulogisk å si at det ikke påvirker lønn, det er helt absurd.

Det forstår jeg, for det jeg skrev er feil. Systemet er slik at hovedregel er konsesjonsplikt, unntak er for små eiendommer (100 dekar totalt/35 dekar dyrket mark, unntak fra unntaket er enkelte typer slektskap, men boplikt er en betingelse for en del av unntaket fra unntaket. Boplikt som vilkår for konsesjonsfritak basert på slektskap gjelder bare store landbruks- eller skogbrukseiendommer, ikke store eiendommer uten landbruk eller storbruk.

Ja. Over 100 dekar totalt = konsesjonsplikt. Unntak kun for enkelte i nær familie (inkl. barnebarn), men da får de boplikt. Om de ikke påtar seg boplikt må de søke konsesjon. Edit: Feil, se neste innlegg

Har du vurdert å lese loven? Eller andre deler av dokumentet du siterer fra? Det følger ikke av denne negasjonen at du kan overta mindre eiendommer konsesjonsfritt, men det følger av loven. Det er kun enkelte typer eiendom som krever konsesjon. Normalt kan du overta bebygd eiendom som har mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og totalt mindre enn 500 dekar produktiv jord uten konsesjon, men det finnes unntak, herunder et viktig unntak om at det kan fattes vedtak om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonslovens grenser følger av § 4, unntak på grunn av slektskap eller odel av § 5, hjemmel til å vedtak nedsatt konsesjonsgrense av § 7.

Googling har du helt åpenbart berettiget interesse i å gjøre. Googling er svært lite inngripende, så lenge du ikke lagrer/sletter. Ellers enig i det du sier om hvilke konsekvenser dette mest sannsynlig får, men det gjør det ikke lovlig.

Du kan bare bruke persondata til det du har behandlingsgrunnlag for. Behandlingsgrunnlag for navn og kontaktinfo og datapunktet "vedkommende har søkt jobb hos oss" er å behandle jobbsøknaden. Man kan muligens argumentere for at å ta kontakt med felles bekjente er noe du kan gjøre med utgangspunkt i bokstav f/berettiget interesse. Jeg er slettes ikke sikker på om du kommer så langt med det, og i alle fall ikke til nåværende sjef (da faller interesseavveiningen ganske åpenbart ut i favør av arbeidstaker/den registrerte). Så dette vil jeg tro er et gdpr-brudd.

Da får du, tror jeg, et spørsmål om det er uaktsomt av verkstedet å beregne kravet slik de gjør, slik at de burde skjønt at de ikke har grunnlag for å holde igjen bilen om du betaler den ubestridte delen av kravet.

Hvordan er det, med lovlige midler, "lett" å skjule formuesskatten (eller, som jeg antar du mener, å redusere skatten/"skjule" formuen fra beskatning)?

Fordi fast rente krever en nedbetalingsplan (man må vite hvilket beløp som skal sikres i fastrentemarkedet), og bankene (og tilsynsmyndighetene) liker ikke at kundene får disincentiver til å betale ned boliglånet overhodet.

Kommunale avgifter settes etter selvkostprinsippet, og er øremerket til kostnader ved de tjenestene som leveres. Det er ikke tillatt for kommunene å subsidiere denne typen infrastruktur (vann, avløp m.v.), og det er dermed ikke mulig at penger som kunne ha blitt brukt til infrastruktur brukes på kulturhus.

Kvaliteten er suveren, og tåler norske forhold, og så skryter du av at bootsa er "nesten like fine" 3 år senere? Jeg går utelukkende i dressko på jobb, når jeg ikke bruker et par svarte chelsea boots fra RM Williams. Dresskoene er fra Loake, Crockett & Jones, Meermin og Carmina. Det meste ble kjøpt inn mellom 2013 og 2020. Jeg har byttet såle på noen av skoene, og pusset dem jevnt og trutt, og alle er like fine som eller finere enn da jeg kjøpte dem. At sko er "nesten like fine" 3 år senere er ikke noe å skryte av, og in house design-merket til Eurosko-gruppen er definitivt ikke av "suveren kvalitet". Det er ikke mulig å finne ut grunnleggende ting som skinnkvalitet eller hvordan sålen er laget eller festet til overdelen. Kjøp gjerne sko derfra dersom du synes de er fine, men å sammenligne dem med Church og Loake gir ingen mening. Og jeg vil gå så langt som å si at Church, Loake og Meermin definitivt er verd prisforskjellen ned til de skoene du nevner, om man først 1) har råd og 2) bryr seg om kvalitet og at skoene varer.

Nei, det var ikke meningen å ta stilling til om kravet faktisk var legitimt eller ikke, kun om kravet er sikret med tilbakeholdsrett. Det jeg siterte, som var at tilbakeholdsrett krever egen avtale, er feil. Men selvfølgelig må du ha et krav for at tilbakeholdsretten lovlig skal kunne utøves. Hele forutsetningen for at tilbakeholdsrett kommer på spissen vil nesten alltid være at kunden ikke vil betale, ikke at kunden ikke kan betale. Det er også feil at verkstedet ikke har rett til å holde igjen bilen "når de krever en ulovlig høy sum for reparasjonen". Du må som et minimum, for å få fristilt bilen, betale det som er avtalt (og evt. tilleggsarbeid som de lovlig kan kreve). Det holder ikke å si at kravet er for høyt, så du betaler ingenting. Betaler forbrukeren den delen av regningen som faktisk er legitim, vil videre utøvelse av tilbakeholdsretten for å sikre den delen av det anførte kravet som ikke er legitim, være ulovlig. Dette er ikke i strid med det jeg skrev i første innlegg, men er stikk i strid med det Leo_ skrev i innlegget jeg siterte, og en viktig nyanse fra det Zepticon skrev.