Herr Brun

Sånn funker det ikke. Vi lever i et regelstyrt samfunn og du forventes å kunne reglene. Du lærte på skolen de verktøyene du trenger foe å manøvrere i samfunnet, de enkelte reglene har endret seg.

Jeg synes ikke dette sitatet fra skatteetatens nettsider der det er linket til i innlegget du svarer er spesielt forvirrende: Nei, skjermingsfradrag er ment å unngå dobbeltbeskatning på renteinntekter som opptjenes i et selskap. Selskapet betaler samme skattesats som du gjør på renteinntekter. Derfor unntar man avkastning tilsvarende en risikofri rente fra aksjonærbeskatning. Det er ikke en fordel du får som belønning for å ta risiko.

I praksis kommer du ikke til å få til det du ber om. Fellesutgifter blir dere felles ansvarlig for uansett hva du gjør, så der må du i praksis bare betale for henne og stille deg i kø med de andre kreditorene dersom hun misligholder (men å betale bolig får du stort sett beholde penger til under utleggstrekk og under gjeldsordning, så i praksis skal hun ikke trenge å misligholde, i alle fall ikke om hun skjerper seg). De aller fleste banker kommer også til å kreve det samme, du får i praksis ikke lån for finansiering av felles bolig dere begge eier uten at dere begge er medlåntaker eller som absolutt minimum realkausjonist for hverandres lån (men kravet hos de fleste banker er i praksis at du er medlåntaker). Så om du skal ha vanntette skott mellom økonomiene deres så må du kjøpe og hun leie hos deg, eller dere må leie sammen.

Du har fortsatt ikke skjønt dette. Hvis du har 100 000 på en ASK 1.1.24, ikke gjør noen uttak i løpet av året, og setter inn 50 000 i løpet av året på samme konto, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 100 000. Hvis du derimot har 100 000 på samme konto 1.1.24, og setter inn kr. 50 000 som ett enkelt innskudd (når som helst i året) på en ny ASK, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 150 000. Du får ikke "to ganger skjermingsgrunnlag", det er kun ett innskudd som teller, men innskuddet ditt teller bare i innskuddsåret om det er første innskuddet på en gitt konto. Om det er innskudd på en eksisterende konto med innskudd på, så gir det innskuddet deg skjermingsgrunnlag først året etter innskuddet. Så, for å sikre "both of both worlds" med spareavtale, altså at du både får avkastning på midlene i løpet av året, og fullt skjerming, så setter du pengene inn jevnt gjennom året, men tar dem ut på slutten av året og setter dem inn på en ny konto. Slik Gjest sier.

Ok. Siden det du skriver, helt fra fleste setning, er stikk i strid med loven og skatteetatens nettsider, vet jeg ikke hvor fruktbar denne diskusjonen er. Diskusjon om skatt krever et minimumsnivå av basiskunnskap. Men siden noen kanskje leser dette, så de får med seg hva som gjelder: Skjermingsgrunnlaget på ASK er knyttet til innskutt beløp. Dette følger klart av skatteloven § 10-21 (5). Det er enkelt forklart på skatteetatens nettsider: Nærmere bestemt er skjermingsgrunnlaget "kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret". Så om du gjør innskudd i løpet av året får du først skjerming for dette fra neste skatteår. Dette i motsetning til ved kjøp utenfor ask, hvor du får skjerming fra kjøpsåret. Løsningen er som gjest skriver: sørg for at årets innskudd tas ut ved slutten av året, og sett det inn på en ny konto. Skjerming er nemlig knyttet til den enkelte konto, og "det laveste i skudd på kontoen i løpet av inntektsåret" er jo for nyopprettede kontoer nettopp det første innskutte beløpet. Kontoen anses først opprettet når du gjør innskuddet, det aksepteres av skatteetaten at man ikke innrapporterer null for nye kontoer. Dette kan leses implisitt ut av skatteetatens informasjonsside (samme link som over): Dette forutsetter at man starter kontoen med det som først skytes inn, ikke med null. For ikke å få for mange kontoer kan man slå dem sammen i kontoens "andre leveår", så har man til enhver tid ikke mer en to kontoer. Om du driver med dette i praksis er du enten ekstremt upopulær hos din ask-leverandør eller en stor kunde. Dette her koster leverandørene veldig mye penger. Men fyr løs, det er det jo leverandørene selv som må ta risikoen for. Og du er jo ute av markedet en liten stund så det koster jo litt i potensielt tapt avkastning. Kostnader ved handel i fond er imidlertid stort sett neglisjerbare.

Nei. I praksis får du informasjon fra megler om hva som er siste/høyeste bud om du spør megler.

Sånn jeg kjenner regelverket har du helt rett, tar du ut årets innskudd og setter de samlet inn på ny ASK ved årets slutt får du skjermingsfradrag som du ikke hadde fått med løpende innskudd. Bra hack👍🏼

Jeg skjønner ikke helt hvordan du sparer skatt på å flytte penger mellom to aksjesparekontoer. Kan du utdype?

Det naturligvis straffbart å lyve for domstolene, og forliksrådet er en domstol. Jeg er enig med deg, det der er en helt hårreisende fremgangsmåte. Det holder å si at du ikke har bestilt pakken, og det er det du bør si.

Jeg vil si nei. Høyesterett har i Rt. 2007 s. 602 lagt til grunn at skjøtet må reflektere gyldig disposisjon av hjemmelshaver på tinglysingstidspunktet. Det gjelder riktignok selskap under avvikling, og ikke dødsfall, men det er såpass like situasjoner at jeg vil tro resultatet blir det samme. Når hjemmelshaver er død så kan han naturligvis ikke disponere, og etter loven er det arvingen(e) (ved privat skifte) eller bostyrer (ved offentlig skifte) som kan disponere over midlene.

Jeg har alltid fått valget mellom provisjon og timesbetalt, med timeoverslag. Jeg tror kanskje det er pålagt å gi slikt tilbud.

Du kan til og med ha samme fond på forskjellige aksjesparekonto i samme bank, for bankene som tillater deg å ha flere ASK.

Du kan behandle det i retten, det er full adgang til å anke over (strengt tatt - ta ut søksmål etter) forliksrådets avgjørelser. Dette er forøvrig like mye et problem om du starter i tingretten. Også underrettspraksis spriker i alle retninger, og praksis derfra har svært begrenset rettskildemessig vekt. Skal du ha en skikkelig avklaring må du til Høyesterett. Og du skal ikke se bort fra at saken havner der etterhvert, forbrukerrådet har vært ute og raslet med sablene og snakket om gruppesøksmål.

Nei, for begge disse betaler du renter fra transaksjonsdato ved kontantuttak, som tråden gjelder. Det gjør du også ved transaksjoner til konto fra kredittkortet. Lykke til med å finne kort hvor dette ikke gjelder

Det stemmer at det ikke er nødvendig å få bruke avtroppende styreleders elektroniske ID. Du forfalsker fysisk signatur på GF-protokoller slik at alt ser tilforlatelig ut, og så sjekker i brreg om den fysiske signaturen faktisk tilhører den som hevdes at har signert. Det som er verdt å merke seg her er at ingen disposisjoner som den nye "styrelederen" gjennomfører er bindende for selskapet. Det finnes ingen hjemmel for å binde selskapet basert på god tro. Foretaksregisterloven inneholder ingen hjemmel som gir såkalt positiv troverdighet til det som er registrert. Rettsvirkningen av at noe som faktisk stemmer blir registrert i foretaksregisteret er at ingen kan hevde at de ikke visste om det. Det at noe som ikke stemmer blir registrert i foretaksregisteret har ingen rettsvirkning. I praksis så må du bruke utrolig mye tid og krefter på å overbevise de som mener å ha krav mot selskapet om dette. Det kommer til å koste deg penger, og særlig om det er verdier som er tappet ut av selskapet, og ikke bare nye lån som har kommet inn og ut, så kan dette være en vond og vanskelig og dyr prosess. Om du "bare" må forsvare deg mot de som hevder at du skylder dem penger er det mindre dyrt, men det suger fortsatt. Men utsettes du for dette: Ikke aksepter ansvar for lånene/kreditten som er gitt.

Indeks

Vedtektsbestemmelser om hvem som kan eie aksjer hjelper deg ikke om de bare setter inn ny styreleder. De vil ikke ha virksomheten din, de vil bruke din virksomhet til å ta opp lån som de så utbetaler til seg selv, og så stikker de av når det er gjort.

Det er ikke farlig, bytte av advokat skjer hele tiden. Av og til fordi advokaten må bytte, av og til fordi klienten er misfornøyd. Det er selvfølgelig kjedelig for deg om du liker den advokaten du har, men siden du får "utdelt advokat" antar jeg du ikke betaler, og den viktigste effekten av å bytte advokat er stort sett at det blir litt mer tidsbruk i lagmannsretten enn om samme advokat har hatt saken i tingretten. Jeg ville ikke vært bekymret.

Det gjør det da også, så lenge du ikke benytter deg av skjermingsfradrag legges det til neste års skjermingsgrunnlag.

Rentenivået du har fått fra bilforhandler fremstår bedre enn markedsrente på boliglån med flytende rente nå. Det er mulig du kan få forhandlet ned prisen ved å takke nei til finansiering, jeg kan ikke nok om bilmarkedet til å vite noe om det, men det ligger noen subsidier i den prisen. Hvis du ikke får bedre pris på bilen, så er det bedre å ta billån enn boliglån. Da ville jeg gjort det. Hvis billånsrenten så blir dårligere i fremtiden, så kan du betale det ned i sin helhet gjennom å refinansiere boliglånet. Da anbefaler jeg på det varmeste løsningen til PanserJohan. Praktisk talt alle banker tilbyr dette, bare vær forberedt på at din samboer nok også må være ansvarlig overfor banken for dette lånet (fordi det er sikret i felles bolig og da krever stort sett bankene det), og pass på at den nominelle renten på "ekstralånet" er den samme som for hovedlånet (den effektive vil være mye høyere grunnet gebyrer). Forholdet mellom deg og samboer løser du ved at dere skriver en kort avtale (eller bare en bekreftelse f. eks. på e-post fra deg til henne) om at du er ansvarlig overfor banken for dette lånet, og at det er din private gjeld som du ved brudd vil sørge for at hun er fristilt fra. Og så betjener du lånet alene. Alt dette kan en god bank hjelpe deg med.

Ja, men det er forbudt for megler å videreformidle bud. Det megler kan gjøre er å formidle kontaktinformasjon, og opptre som rådgiver. Det TS har beskrevet har megler ikke lov til å gjøre. TS: Eiendomsmeglingsloven har straffehjemmel, men kun for enkelte av bestemmelsene. Eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 er gitt med hjemmel i lovens § 6-10, og brudd på denne er ikke belagt med straff. Det er mulig brudd på budgivningsreglene kan anses som brudd på god meglerskikk (jeg tror det, men er ikke ekspert på området), og da er det straffesanksjonert. Men jeg tror ikke i praksis man straffer enkeltstående brudd. Det du i praksis kan gjøre her er å klage megler inn for reklamasjonsnemnda for eiendomstjenester. Det har du rett til å gjøre som interesent i boligen. Jeg vil tro det gjelder også om du ikke har rukket å melde din interesse. De kan konstatere brudd på god meglerskikk, og jeg vil tro de kan henvise saken til finanstilsynet om den er ille nok. Finanstilsynet kan inndra meglerbrevet, forby vedkommende å drive eiendomsmegling, og/eller pålegge foretaket å forbedre rutinene sine. Jeg vet ikke om de vil gjøre noen av delene basert på en enkeltstående feil.

Her er det enormt sterke Dunning Kruger-effekter ute og går. Ingen nevnt, ingen glemt. Grunnene til at innskudd prises på denne måten er sammensatte. Den største ulempen en bank har med å ha store innskudd er ikke at de får reserverenten heller enn foliorenten (den mest åpenbare grunnen er at forskjellen i renter er på 1 %, mens forskjellen i kundens rente hos banken her er på 5 %, så bare der bør det jo skurre. En annen grunn er den som er påpekt her, det er de aggreggerte innskuddene i Norges Bank som teller, så et så drastisk hopp for enkeltkunders innskudd gir liten mening). En annen viktig ulempe er at store innskudd fra privatkunder som overstiger innskuddsgarantidekningen anses som mer flyktige enn store innskudd innenfor innskuddsgarantidekningen. Et flyktig innskudd er et man antar har høy sannsynlighet for å forlate banken, særlig når banken innskuddsfinansieringen mest. EU har svært detaljerte regler om dette basert på det såkalte Basel-rammeverket, og folk kan lese mer om det om de googler kjernebegreper som Liquidity Coverage Ratio og unstable deposits (engelske kilder er mer tilgjengelige, mer utfyllende og bedre enn norske). Kjernen er at en bank må matche likviditeten på finansieringen sin og investeringen sin. Banken får gjennomgående bedre betalt for langsiktige investeringer enn kortsiktige investeringer, og må betale mer for finansiering som er garantert langsiktig (f. eks. obligasjoner) enn for kortsiktig finansiering (pengemarkedslån, D-lån i Norges Bank). Den er derfor villig, alt annet likt, til å betale mer for antatt langsiktige innskudd (sparekonto, med visse parametre) enn antatt kortsiktige innskudd. MEN: Forskjellen i disse rentene er mye større enn det som er rasjonelt kun basert på disse faktorene. Reserverenten i Norges Bank er i utgangspunktet gulvet for hva en bank kan tjene på pengene sine, for innskudd i Norges Bank er helt likvide. Ethvert innskudd kan dermed prises ikke så altfor mye lavere enn reserverenten (som nå er på 3,5 %). Så det viktigste her er antageligvis rent kommersielle vurderinger: Denne kundegruppen er lite prissensitiv så vi kan like gjerne skru dem.

Jo. Diplomater er også immune. Det eneste vi kan gjøre er å erklære dem persona non grata, og kaste dem ut. Også her kan nok utsenderlandet velge å la oss straffeforfølge dem (det er staten, ikke den enkelte diplomat, som immuniteten skal beskytte, og systemet bygger på at diplomatene blir straffeforfulgt i hjemlandet, i alle fall for alvorlige forbrytelser).

Hvorfor har vi konge overhodet? Mange slike spørsmål kan bare rasjonelt forsvares med "slik har det alltid vært". Men den gamle ordlyden i § 5 gir jo noen veiledninger, da het det at "Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages". Nå heter det "Kongens person kan ikke lastes eller anklages", men begrunnelsen er vel det som sto der tidligere: Man anser kongemakten gitt fra gud, og oss dødelige har ikke noen rolle i å bry oss med hva kongen gjør. Når det er sagt, så er det kun kongen som er immun. Prinser og prinsesser er ikke immune, de svarer for "kongen eller hvem han forordner til dommer over dem". Prinser og prinsesser kan altså straffes, og jeg tipper at Kongen stort sett vil overlate den straffeforfølgingen til de ordinære domstolene. Og det gjelder bare "de kongelige prinser og prinsesser", ikke hele kongehuset.

Etter loven så stemmer dette. Har du ingen tariffavtale så er det loven + arbeidsavtalen som gjelder. Da er det minimum 40 %, eller det som står i din arbeidsavtale.