Herr Brun

Du er jo på ingen måte forsikret å ha en jevnt over høyere rente. I de tre årene jeg hadde fastrente var f. eks. aldri den beste flytende renten i markedet like lav eller lavere som min fastrente, fordi prognosene på tidspunktet jeg sikret renta viste seg å være feil. Banken er sikret en margin mellom nåværende renteprognose (slik denne kommer til uttrykk gjennom faktiske priser i rentemarkedet) og fastrenten de tilbyr, men de er jo på ingen måte sikret mot at prognosene er feil. Hvis du har flytende rente kan renta falle, og da får du høyere rentekostnader enn du ville hatt med flytende renter. Men renta kan også stige, og da får du lavere rentekostnader enn du ville hatt. Margin skal banken ha uansett om du har flytende rente eller fast rente, men det er grunn til å tro at over tid så ønsker de som er på motsatt side av veddemålet og tilbyr deg å sikre risikoen mot at renten stiger vil ha betalt for at de tar renterisikoen og ikke du, slik at du i forventningsverdi taper på fastrente. Men at du i forventningsverdi taper betyr ikke at det er et dårlig veddemål (igjen, i forventningsvedi taper du på å tegne forsikring også), og det betyr i alle fall ikke at du er garantert å tape.

Strengt tatt er vel fastrente en hedge, hvor du gir bort mulig oppside (potensielt lavere rentekostnader) for å begrense nedsiden (potensielt høyere rentekostnader), med en viss assymetri i form av betaling til den som tilbyr sikkerheten, og ikke en forsikring hvor du betaler en fast premie for å oppnå det samme. Men prinsippet er mye det samme, du betaler for å sikre deg mot nedside. Gitt hvor katastrofalt det kan bli for privatøkonomien med drastisk høyere renter, kan det være fornuftig. For min egen del er gjeldsgraden såpass behagelig at jeg kan klare mange prosentpoeng til før det virkelig kniper, men jeg har hatt fastrente tidligere da jeg hadde strukket strikken lengre. Jeg mener fastrente er et godt verktøy å ha i verktøykassa, og kan være fornuftig for mange. Sannsynligvis mange fler enn de som har det i dag, men langt fra alle.

Neivel.

Og det tilbyr jo langt de fleste banker deg å gjøre.

Litt sånn forsikring gir deg stabilt høyere husholdningsutgifter.

Hvorfør bør ingen binde renta?

Hvis du vil at du først skal kunne ta ut innskuddet skattefritt, så betale skatt først når du begynner å ta ut gevinst, må du gjøre som følger: Sett inn alle pengene på aksjesparekonto, kjøp verdipapirfond på aksjesparekontoen, så når du trenger penger selger du det volumet du må selge og tar ut pengene fra aksjesparekontoen. Hvis du ikke setter inn på aksjesparekonto vil du skatte fra første uttak. Du vil ikke skatte mer i nominelle beløp enn om du handler gjennom ASK, men du vil skatte flatere. Litt og litt skatt underveis, heller enn all skatt helt til slutt. På grunn av pengers tidsverdi er det bedre for deg å skatte etter med ASK-modellen, såfremt ikke skattenivået er høyere når du skal ta ut. Det er jo selvfølgelig en risiko, men hvordan du skal prise den risikoen aner jeg ikke.

Verdipapirfond kjøpt utenfor ask beskattes etter fifo-metoden. Du betaler skatt på alle salt, basert på gevinsten på de andelene du selger. Så jo, det må du. Ikke gi råd om ting du ikke kan. Og ikke vær bastant om ting du ikke kan når du ber om hjelp.

Nei, illustrasjonen viser en sykkelveg. Når du skal krysse veg fra sykkelveg har du vikeplikt. Bildet viser sykkelfelt. Det er en del av vegbanen, og da har bilisten som skal svinge til høyre vikeplikt for syklist som skal rett fram. Se trafikkreglene § 7. Ingen av disse reglene er uklare.

Foreslår du stoler på advokaten din her.

Høyesterett har samme oppgave i barnefordelingssaker som i andre saker. For å oppheve "ser de" etter saksbehandlingsfeil ja. (dvs. de ser nok ikke så veldig aktivt etter det, i praksis må ankende part peke på dem) For å vurdere om den skal slippe inn saken er spørsmålet om den har prinsipiell interesse (litt enkelt forklart, se Krikkerts innlegg for mer presis forklaring) Sannsynligheten for at akkurat din sak har prinsipiell interesse er forsvinnende liten. Det går veldig mange barnefordelingssaker for domstolene, veldig mange av disse har parter som sliter veldig med å slå seg til ro med resultatet og vil uttømme absolutt alle teoretiske muligheter for overprøving. Så Høyesterett ser nok veldig mange anker i barnefordelingssaker, og slipper inn veldig få.

Spørsmålet her er 1) om en person som har rett til å binde leietaker har disponert, og 2) om disposisjonen innebar at de rettslig forpliktet seg til å leie og. Når det gjelder 1), så gir du ingen informasjon. Men det er jo plausibelt her at du ikke har snakket med noen med fullmakt. Da kan du i prinsippet gå til sak mot fullmektigen for erstatning, men det tviler jeg på at HTU kan behandle. Og det er ikke åpenbart at ikke du burde skjønt at hen ikke hadde fullmakt. (Da er det ikke grunnlag for erstatning) Når det gjelder 2, så må man vurdere om de har skrevet noe som ga deg en berettiget forventning om at de faktisk hadde bundet seg til å leie. "Lag en kontrakt med x vilkår" kan, etter omstendighetene, bety både "vi vil diskutere nærmere men x vilkår er en forutsetning" eller "vi er enige om avtalen så lenge du går med på x". Du gir, etter mitt skjønn, ikke nok informasjon for å konkludere sikkert. Det er i alle fall ikke etter mitt skjønn åpenbart at du har en bindende avtale. Om du ønsker å gjøre mer forretninger med disse ville jeg i alle fall ikke tatt ut noen sak.

Det er mildt sagt ikke rett frem å tilby finansielle tjenester til forbrukerkunder i Norge fra USA eller Storbritannia (etter Brexit), så de har naturligvis europeiske datterselskaper som tilbyr tjenestene her til lands. Paypal opererer i EU gjennom et selskap etablert i og med konsesjon i Luxemburg: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/detalj/?id=193315 Wise opererer i EU gjennom et selskap etablert i og med konsesjon i Belgia: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/detalj/?id=205258 Paypals europeiske datterselskap er forøvrig en bank som kan tilby det aller meste av banktjenester (viktigst: Ta imot innskudd, ikke bare utstede e-penger), mens Wise bare kan overføre penger.

Fordi mange ønsker å unngå å handle israelske varer og tjenester. Da er det jo greit å ha denne informasjonen, så kan den enkelte gjøre med informasjonen som man vil. Det er i alle fall mange der ute som ønsker å vite om et selskap har israelsk eierskap.

Er i det alt vesentlige enig med Milhouse85 i karakteristikken av eToro. Ren kasinovirksomhet pakket inn som verdipapirhandel, men CFDer er utvilsomt verdipapirer, slik at eToro er underlagt antihvitvaskingsforpliktelser. Det er nok derfor de ber om forskjellige typer dokumentasjon på at du er den du er, og at pengene kommer fra der du sier de kommer fra.

Det er jo ganske tydelig av artikkelen at etterlatte etter Amundsen ikke mener at dette er en rettslig forpliktelse, men en etisk forpliktelse.

For det første: For å være lovlig folkeregistrert i en kommune må du ta din "regelmessige døgnhvile" der. Det betyr i praksis at du må sove der minst halvparten av nettene. Så er det en del unntak fra dette for pendling osv., men det sentrale er at du ikke bare kan velge å folkeregistrere deg et sted, du må faktisk bo der. For å få slettet gjeld må du være "bosatt og yrkesaktiv i tiltakssona". Jeg er litt usikker på om dette innebærer at du må være bosatt i tiltakssona, og i arbeid, eller om selve arbeidet må utføres i tiltakssona, eller om arbeidet må utføres for en arbeidsgiver registrert i tiltakssona. Rent språklig betyr jo "yrkesaktiv i tiltakssona" at yrket må utføres i tiltakssona. Unntaksregelen om at du også regnes som yrkesaktiv om du jobber offshore eller på skip skulle tilsi at hovedregelen er at du må jobbe i tiltakssona for å være omfattet, og at du altså ikke kan pendle sørover. Men om du kan ha hjemmekontor i tiltakssona eller om du må ha fast arbeidssted der er litt uklart for meg. Jeg vil tro ja, fordi det rent språklig da er snakk om arbeid som utføres i tiltakssona. Men jeg ville nok startet med å spørre lånekassen.

Nøyaktig hvilke krav og unntak som gjelder for den enkelte finansinstitusjon kommer an på en rekke forhold, særlig hvilket land finansinstitusjonen har konsesjonen sin og hvilken risiko institusjonen selv vurderer at ligger i virksomheten sin. At begge er underlagt samme grunnlegende regelverk betyr ikke at de har, eller er pålagt å ha, samme rutiner.

De må oppfylle anti-hvitvaskingsforpliktelser. Den helt sentrale forpliktelsen der er å kjenne kundens identitet. Dette er helt ordinært, tilsvarende at banken som har utstedt bankIDen din har bedt om det samme på ett eller annet tidspunkt. Wise har ikke it-systemene for å bruke bankID til dette fordi Norge er et ubetydelig marked.

Jeg vet ikke. Det eneste som teller for langt de fleste er hva fondet koster, inkludert eventuelt plattformgebyr. Det klarer du vel å finne ut selv?

Det skulle du kanskje trodd, men et veldig kjapt google-søk indikerer jo ganske klart at dette var en NRK-produksjon.

Det er nok, som du sier, en kombinasjon av yrke og person. Men mitt inntrykk er at journalist-yrket er en slags livsstil. Nøyaktig hva det innebærer endrer seg over tid, men på samme måte som mange andre yrker så krever det at du vier mer av deg selv enn "8-16-deg" til yrket, og det innebærer blant annet at du går rundt og tenker mye på jobb. Over tid så blir dette mer automatisert og noe du ikke merker så mye, men lærer deg å aktivt skru av når du vet du trenger det, men når du er ung så er det overveldende. Unge advokatfullmektiger, konsulenter og andre "frie yrker" opplever nok i stor grad det samme. Unge lærere opplever nok også ofte at døgnet ikke strekker til og at de må gjøre en del planlegging på kveldstid (selv utenfor "normal lærerarbeidstid" som tross alt er relativt mange timer i uka i undervisningsåret), men i noen yrker er det en følelse av at det er ingen grense for hvor mye tid du kan bruke på å gjøre en bedre jobb, og så må du bare lære deg hva som er godt nok. Da vil det være veldig personavhengig når man føler man har gjort en god nok jobb, og hvor nevrotisk man er i tilnærmingen sin.

Hvis kronesvekkelsen fullt ut møtes av prisøkning i innsatsfaktorer priset i lokal valuta så har du rett. Men verken de ansatte eller leverandører kan forvente å få den fulle kostnadseffekten av lavere kronekurs kompensert i lønn/prisnivå. For de ansatte fordi det også er en rekke arbeidsgivere som *ikke* har inntekter i utenlandsk valuta, og som ikke vil tåle så høy lønnsøkning. For leverandørene på grunn av at dere kostnader i NOK ikke øker like mye, av samme grunn. Så du har rett i resonnementet, men premissene viser seg erfaringsmessig å være feil. I alle fall vil de som hevder eksportbedrifter tjener på valutasvekkelse mene at premissene er feil. Svekkelse av valutaen er en klassisk måte å øke konkurransekraft nettopp ved at inntektsnivået i landet, målt i internasjonale handelsvaluta, blir lavere. Det forutsetter at ikke valutasvekkelsen fullt ut møtes av lønnsøkning. Dette vet fagforeningene. I land med svake fagforeningene er ikke forhandlingsmakten til arbeidstakere flest sterk nok til at de klarer å hente ut så høy lønnsøkning. I land med sterke fagforeninger vet fagforeningene at det ville være uforsvarlig med så høy lønnsøkning.

Hvis det er lovlig innleie (f. eks. fra registrert bemanningsbyrå hvor innleien oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven, eller reell produksjonsbedrift (=mer enn halvparten av aktiviteten er produksjon av egne varer eller tjenester)) har du ikke krav på fast ansettelse i innleiebedriften. Men kravene om fast ansettelse (hovedregelen, og reglene om langsiktig lovlig midlertidig ansettelse) gjelder mellom deg og utleiebedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis det reelt sett er tjenestesalg ("entreprise", altså hvor du utfører et oppdrag) og ikke innleie, har du ikke krav på fast ansettelse hos innkjøperbedriften. Men du vil ha det hos din den tjenesteytende bedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis man kaller det innleie men det er ulovlig, eller man kaller det tjenestesalg men det reelt sett er innleie og innleien ville være ulovlig, så vil du normalt vurderes å være midlertidig ansatt hos den som styrer arbeidet, og reglene om rett til fast ansettelse vil gjelde mellom deg og den som styrer arbeidet. Dette er relativt komplekse regler, som har vært endret flere ganger de siste årene, og det kan være vanskelig å avgjøre i den enkelte sak hva som er riktig. Men slik er altså reglene. Hvis du googler de sentrale begrepene så vil du finne mer info om hva som er hva (men merk at kilder som er mer enn et år gamle fort vil være utdaterte, i alle fall hva gjelder noen forhold)

Elektriker har plikt til å levere samsvarserklæring. Av og til gjør ikke folk som de skal. Spørsmålet her er hva som skjer når elektriker ikke gjør som hen skal. Mener du svaret da er at huseier er uten ansvar?