Herr Brun

Konkursloven § 129 om etterutlodning og § 139 om fortsettelse av bobehandlingen regulerer dette. Dersom det er regningssvarende (og enkelte andre vilkår er oppfylt) kan bobehandlingen gjenopptas for å drive inn kravet og fordele midlene. Dersom dette ikke er regningssvarende ville jeg som debitor bare ventet til kravet ble foreldet. I utgangspunktet skal man så vidt jeg vet helst innstille bobehandlingen og ikke avslutte den om det foreligger fremtidige betingede krav. Har man først avsluttet den krever § 139 at boet ikke kan bebreides for at eiendel er holdt utenfor behandlingen. Men var man ikke kjent med kravet er nok dette kravet fort oppfylt.

Man kan fint avtale det ved opphør av leieavtalen, så har man godtatt "tilbakelevering 13. des men jeg betaler for hele des" så er det bindende. Og om man opprinnelig skulle betale ut januar så tenker jeg det er en fair deal.

OK, om dere allerede har avtale om tilbakelevering 13. desember og full leie i desember (men kun desember) så forholder du deg til det. Beklager forvirringen, men det sto ikke i første innlegget så det var ikke åpenbart. Men du skal naturligvis bare da betale ut desember. Hva sier leieavtalen om fakturering?

Hvis du sa opp i utløpet av oktober så skal du strengt tatt i utgangspunktet betale ut januar (tre kalendermåneder etter oppsigelsen = november, desember, januar), det hjelper ikke å flytte ut 31. desember. Så kan ikke de kreve deg for hele januar om de leier ut fra 15. januar, men du må betale frem til huseier overtar, og huseier har ingen plikt til å overta før ny leietaker skal flytte inn. Tidsbestemte leieavtaler går over til å bli tidsubestemte om leieforholdet fortsetter mer enn 3 måneder etter utløp, jf. husl. § 9-2 siste ledd. Tidsubestemte leiekontrakter har oppsigelsesfrist på tre måneder. Merk at dette ikke gjelder dersom kontrakten din var tidsbestemt, men oppsigelig, eller av andre grunner hadde avtalt oppsigelsesfrist som var kortere enn 3 måneder. De øvrige vilkårene i kontrakten din gjelder som før selv om avtalen går over til å bli tidsubestemt.

Jeg er usikker på effekten av å benytte seg av angrerett ved strøm. Magefølelsen er den samme som din når varene er forbrukt må du betale for dem. Men om du anvender reglene om tjenester så er det full tilbakebetalingsplikt selv om tjenestene levert om enkelte regler er brutt. Etter fkjl er strøm en vare, men usikker på om det samme gjelder etter angrerettloven. Men jo, sender du ut angrerettskjema etter levering så gjelder angrerettloven fra skjemaet sendes. Se angrerettloven § 21 siste ledd.

Det blir ikke mer terror bare fordi du gjentar deg selv.

Hvordan skal jeg som bank vite om du er det ene eller det andre, om jeg ikke vet hvem du er? (du tar forøvrig helt feil i premissene dine, men resonnementet henger ikke på grei uansett om det hadde vært riktig)

Det er en enkel løsning på dette og banken kan garantert hjelpe med det praktiske. Så lenge hun kan betjene sin andel av lånet så er nok det beste også for husfreden også at dere eier 50/50 ved at dere begge finansierer halvparten av kjøpet, men du med høyere egenkapital. Du nevner ikke hvor mye EK hun har men la oss anta hun har 200 000 og du har dine 700 000 og boligen koster 2,5M. Dere må begge finansiere 1 250 000. Det betyr at hun får et lån på (1 250 000 - 200 000 = 1 050 000) og du får et lån på (1 250 000 - 700 000 = 550 000). Dere ber banken om lån på hele summen, delt opp i to lån på hhv. 1 050 000 og 550 000, hvor dere begge er ansvarlige for lånet og begge er sikret med samme prioritet. Så skriver dere en kort avtale om at du er internt ansvarlig for ditt lån, hun for sitt, og at dere eier boligen 50/50. Merk da at hvis hun ikke kan betjene lånet så må du gjøre det! Eventuell tap av verdi utover 400 000 (pluss nedbetalt lån) vil du måtte bære. Du vil da i prinsippet ha et regresskrav mot henne (det kan dere med fordel skrive i avtalen), men det er ikke sikkert det regresskravet er så mye verdt. Det samme gjelder naturligvis andre veien. I prinsippet innebærer dette at dere garanterer for hverandre, med forskjellige beløp, og din garanti er kanskje mer verdt enn hennes. (Eller det kan være motsatt, om din inntekt snart blir lav i forhold til gjelden) Det er et teoretisk "tap" som jeg ikke ville problematisert, av hensyn til husfreden. Man gir litt og tar litt, selv med delt økonomi.

Kommentarene her tar feil. Fra finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven side 29: (Veilederen er flunkende ny, men det samme fremgår av den tidligere veilederen s. 22)

Det kan nesten høres ut som du er fratatt rettslig handleevne.

Ja.

Hvilke andre posteringer får du som følge av et innkjøp av varelager?

Mye penger = kontakt advokat. Men kort oppsummert og med alle forbehold: ja, hvis han vil redusere livsarvingers arv er det nok enklest å skifte boet etter mor.

Okei, så spørsmålet her er om man det er en mulig forretningsidé å svindle kontraktsmotparter i form av å inngå kontrakter du ikke har til hensikt å oppfylle? Jeg tror svaret er nei, og at en lang rekke av premissene dine ikke stemmer, herunder det aller første du trenger: Renholdsbedrifter må være godkjent. I tillegg tror jeg du undervurderer kontrollintensiteten fra oppdragsgiver, og ikke minst overdriver egen evne til å faktisk få slike oppdrag. Dette høres ut som en feberfantasi.

Hvis du har f. eks. 0,4 % tegningshonorar, og transaksjoner i snitt bare koster deg 0,2 %, så tjener du differansen, så det finnes muligheter til å tjene penger her ja. Men bransjen er generelt sett på vei bort fra å tjene penger på transaksjoner, selv om dette var en god inntektsstrøm tidligere.

Jeg tror ikke noen er villige til å gjøre jobben på fastpris. Også i private banking-segmentet og oppover er det andel av portefølje som gjelder. Men andelen er gjerne synkende med aum. Internoppgjør mellom fond er så vidt jeg vet ikke lov (det var lov før), men ringer du megleren din og sier at du har en transaksjon slik du beskriver får du antageligvis svært lav kurtasje og tightere spread enn på børs, rundt sluttkurs eller vwap. Og megleren kan sitte i samme konsern som forvaltningsselskapet, så penga går dit. (Men en forvalter har plikt til å sørge for best mulig execution, så du kan ikke bare handle hos konsernselskapet) Når det gjelder at du skal kjøpe en aksje som fondet skal selge, så kan ikke forvaltningsselskapet selge direkte, de må gå gjennom megler, og det samme må jo du. Så der er det lite å hente.

Det å forvalte et indeksfond koster en slikk og ingenting. Det å drifte løsninger for betjening av småkunder, og følge opp nevnte småkunder, koster masse. Helt forståelig at distribusjonsleddet ender opp med å ta størst andel avde aller billigste produktene. Men 0,5 % er fortsatt ran på høylys dag.

Nuvel, det er strengt tatt 1000 kroner i året, hvor hvert år også oppnår avkastning. Når det er sagt er jeg enig i at det kan være verdt å betale noe mer for det samme fondet for å administrere investeringen gjennom en tjeneste du foretrekker.

Det stemmer. Plattformhonoraret til Sbanken er veldig lavt på indeksfond, og (ikke tilfeldig) likt distribusjonshonoraret KLP betaler på sine viktigste indeksfond.

Ja, har du 1 million stående i KLP AksjeGlobal Indeks P så blir årlig pris 2 800 hos Nordnet, og 1 800 hos KLP. (Litt forenklet, fondet kommer aldri til å være verdt nøyaktig 1 million gjennom hele året og du betaler basert på den faktiske verdien av din beholdning (forvaltningshonorar beregnes daglig, plattformavgift varierer litt hvordan det beregnes) Det er i utgangspunktet ikke noe poeng i å eie samme fond til en dyrere pris, men det forutsetter at man har en svært enkel portefølje hvor man sjeldent selger, rebalanserer eller bytte fond. Om man har en marginalt mer kompleks portefølje enn 1-2 fond som man har månedlig spareavtale i så kan det helt fint være verdt det å betale for en tjeneste som tilbyr bedre fondsutvalg, enklere betjeningsløsninger og bedre rapportering. KLP er etter mitt skjønn skikkelig dårlig på disse tingene, men de er til gjengjeld stort sett billigst og god nok for de fleste porteføljer.

Du betaler plattformavgift + hva enn fondet koster (netto eventuelle distribusjonshonorarer som tilbakebetales). Hos KLP betaler du bare det fondet koster (inklusive det som distributørene får som honorar). Summen hos KLP er 0,18 % mens summen hos Nordnet er rundt 0,30 % for det fondet. Nordnets eget fond er imidlertid "gratis", i betydningen at andelsklassen du kan kjøpe på deres plattform ikke tar forvaltningshonorar, så du betaler kun plattformavgiften.

Det avgjørende var tilsynelatende i perioden 1979-2014 om det var far eller mor som var dansk, og om foreldrene på fødselstidspunktet var eller senere ble gift. Hvis mor er dansk statsborger ble du dansk statsborger ved fødselen. Hvis far er dansk statsborger ble du dansk statsborger ved fødselen om mor og far er gift, og kan ha blitt dansk statsborger senere hvis foreldrene giftet seg etter fødselen, men før du fylte 18. Før 1979 var det enda litt mer komplekst, ser jeg. Reglene linket X10anT til.