Herr Brun

Fordelen av å bo i egen bolig er at du ikke betaler husleie, og heller ikke betaler skatt av utleie til en annen person. De som leier må betale husleie av penger de betaler skatt av. De som eier kan høste avkastningen skattefritt. Hvis du og jeg eier hvert vårt hus og bor i det vi selv eier, så betaler vi ingen skatt i dag. Hvis jeg bor i ditt hus og du bor i mitt så må vi skatte av leien. Denne forskjellen utjevnes ved å fordelsbeskatte egen bolig. Utvalget er forøvrig satt ned av en Høyre-ledet regjering, og har som primært mandat å se på effektiviteten i skattesystemet. Så at dette handler om AP-politikk tror jeg du bare kan legge fra deg med en gang.

Flyplassene er jo offentlig eid og drevet stort sett alle sammen. Det er noe småtjafs som er eid privat, og så er Haugesund flyplass privat drevet (men offentlig eid og finansiert). Det offentlige mangler ikke penger, så det er ingen grunn til å beholde en indirekte subsidiering heller enn direkte subsidiering.

Så lenge din mor faktisk blir eier av leiligheten så kan du gjøre dette. Men da får du en risiko for at hun gir bort leiligheten (eller selger den og bruker opp pengene) eller den går til kreditorer. Men det er mulig du kan få til noe om du tinglyser en forkjøpsrett, og selger leiligheten med en betydelig andel selgerkreditt som er pantesikret i leiligheten. Men det er en risiko for at skattemyndighetene på ett eller annet tidspunkt mener at salget ikke er reelt.

Når du sier strømleverandøren oppgir 3,4448 øre, er dette prisen de oppgir for fakturering, slik at hvis du ganger denne prisen med antall kwh du har forbrukt en periode, så får du fakturasummen?

Jeg ville spurt arbeidsgiver, jeg vil tro de har innhentet noen råd om dette? Edit: Hovedregelen er enkel, og er i tråd med ryggmarsrefleksen din. Verdien av aksjene da du fikk de skal innberettes som lønn. Men det er en del unntak, og det kan være regler som vesting (holdingperiode) m.v. som kan påvirke verdsettelsen, og her er det viktig å ha absolutt alle fakta på bordet, og det har bare arbeidsgiver. Det fremstår ganske uproft å dele ut aksjer på denne måten uten å ha innhentet spesifikke råd, derfor min ryggmarsrefleks om å gå til arbeidsgiver.

Det du skriver (om forbikjøring) er feil. Det er utvilsomt en forbikjøring etter trafikkreglene selv om det er flere felt, så en person i venstre felt kan definitivt gjøre akkurat det. At han kjører ulovlig løses av politiet, ikke selvtekt. Se trafikkreglene § 12: Om det var slik du beskrev ville både bokstav c og bokstav d vært unødvendig her.

Ja. Neste spørsmål?

For en aldeles absurd situasjon. Du har altså reklamert jevnt og trutt når dette skjer, og ingenting endrer seg? Hva svarer de på reklamasjonen din?

I praksis bruker alle norske banker standardvilkår som er like på dette området. Enig i at lovbestemte rettigheter står sterkere enn avtalefestede i prinsippet, men i praksis er ikke forskjellen stor.

Nei, du kan selvfølgelig ikke tjene på en konkurs. Konkursboet krever inn det du skylder, de betaler bare ikke tilbake det selskapet skyldte deg.

Hvis du betaler på forfallsdato, Tibber overstipulerer og så går konkurs straks etter betalingen, mister du hele beløpet som overstiger prisen du skulle betalt. Da må du straks kjøpe strøm av noen andre. I praksis nettselskapet til du finner nytt strømselskap. Neste dag bruker du litt mer strøm, og bruker dermed av overstipuleringen. Etterhvert har du brukt opp hele overstipuleringen, og da har du ingen risiko før neste gang de fakturerer for mye. Betaler du for tidlig tar du mer risiko. Fakturerer de for lite har du ingen risiko.

Hva taper jeg hvis strømselskapet går konkurs når jeg betaler på etterskudd, mener du? Noen risikoer må man ta. Jeg begrenser de jeg kan begrense, særlig de jeg kan begrense gratis.

Det handler vel for de aller fleste ikke om likviditetsbelastningen som sådan, men for tapsrisikoen ved konkurs og for måten de gjorde overgangen og at dette er et betydelig avvik fra markedspraksis.

Absolutt, derav "stort sett" i innlegget mitt. Det er ingen naturlov at en enkelthusholdning må få en høyere volumvektet enn tidsvektet snittpris, men såfremt man ikke har elbil og veldig mange smarte dippedutter og/eller bruker (veldig) mye tid på dette (og fortinnsvis også godt isolert bolig), så vil de aller fleste gjøre det, og det er den suverent vanligste forklaringen på at "offisiell spotpris" og "fakturert spotpris" avviker.

Hvis du kun får se én pris for hele måneden, og regningen er lik den prisen ganger totalvolum den måneden, så er nok den prisen vektet etter ditt timesmålte forbruk (volumvektet), og ikke en ren tidsvektet snittpris. Du bruker stort sett mer strøm når strømmen er dyr og mindre når den er billig, så en volumvektet pris vil nesten alltid være høyere enn en tidsvektet pris.

Hva som funker best for det enkelte par kommer jo helt an på. Jeg har levd godt med noe høyere låneutgifter enn partner i seks år, og her foreslo jo TS en slik løsning. Og det er veldig greit å slippe spørsmål om hvilke utgifter som skal fordeles likt og hvilke som skal fordeles etter eierbrøk. Men det forutsetter nok som du sier at det ikke blir for skjevt i forhold til inntekt.

Ikke nevneverdig billigere, om noe.

Jo, det er det eneste poenget her. Se avtaleloven § 32: Idet du starter en tråd som heter "Hoka har lagt inn feil pris på mange varer" så viser du at du indså at det forelå en feiltagelse, og da er ikke avtalen bindende. Alt annet er spørsmå om Hoka kan bevise dette, eller i alle fall at du burde innsett feilen. Ved å kjøpe 42 feilprisede ting så har du gitt dem en helt ekstremt bevisførsel der. At G-sport velger å respektere feilprising betyr ikke at alle andre trenger å gjøre det. G-sport lager ikke lovene her i landet.

Har du fått selge disse aksjene straks du får dem? Uten noen forutgående opptjeningstid?

Ja, det fremstår som en éngangs signeringsbonus. Du får aksjene gratis, de dekker skatten (betaler vel en éngangsbonus tilsvarende skatten eller noe), men du må gi dem tilbake om du slutter innen tre år. Da gjelder naturligvis ikke det jeg skrev tidligere tidligere, men til gjengjeld så er jo oppsiden en litt annen en. Tenker dette er en ganske god signeringsbonus!

Nei, i de aller fleste aksjeincentivprogrammer kan du nettopp ikke velge å selge aksjene umiddelbart, de kommer typisk med bindingstid.

Jo, man skatter av verdien av aksjer man får gratis i form av lønn. På samme måte som man ellers må skatte av ting som arbeidsgiver gir deg. Hvis ikke ville man jo bare gitt ting i stedet for penger i lønn, og unngått skatt. Sånn har de gjort det i Trump-organisasjonen, og det gikk ikke så bra. https://www.nbcnews.com/politics/donald-trump/jury-finds-trump-organization-guilty-tax-fraud-scheme-rcna60326 Så om du får aksjer verdsatt til 200K, så må arbeidsgiver innberette 200K som ikke-kontantutbetalt lønnsinntekt (naturalytelse). Alternativt så må du kjøpe aksjene, men da blir jo likviditetsbelastningen ca. dobbelt så stor. Så må du skatte på verdiøkningen når du selger. Men de 200K aksjene er verdt må du skatte av når du får aksjene.

Det finnes for ordens skyld noen måter å mitigere dette på, men i et børsnotert selskap er de få, og i startups er de veldig risikable. I praksis går de fleste av dem ut på at hovedeier/selskapet kan avbøte likviditetsbelastningen ved å låne deg penger til å kjøpe aksjer, men du Så er det unntak for opsjonsordning i oppstartsselskap etter nærmere regler, hvor du kan oppnå kapitalbeskatning ved realisasjon av opsjoner tildelt gratis, men det er vesentlige begrensninger i hvilke selskaper som kan delta i denne ordningen.

Bare regn på at du kan leve med dette dag til dag. Du må skatte av aksjene som tildeles også. Så om du får 950K kontant, 190K som aksjer, må du skatte av 1140 (minus fradrag). Total skatt på en årslønn på 950K er ca. 305K, mens skatt på en årslønn på 1140K er ca. 393K. Det betyr at du heller enn å få utbetalt (i cash) 950K-305K=645K (pluss effekten av fradrag), så får du utbetalt 950K-393K=557K. Det er nesten 7 500 kroner mindre i måneden. Hvis du uansett har en relativt høy sparerate og har en relativt høy risikotoleranse så er det null stress, for dette er i praksis tvangssparing. Så du kan skru av spareavtalen og være fornøyd med aksjene i arbeidsgiver. (Etterhvert som aksjene "vester" kan du selge en andel av dem og kjøpe indeksfond for å få en mer fornuftig spredning. Hvis du har makset boliglånet og har to unger og høyt forbruk så kan dette være vanskelig å få til å gå opp. Da er det ganske irrasjonelt å takke ja til jobben men nei til aksjene, da er det bedre å finne et annet sted med høyere betalingsvilje i cash.

Ja, sjefen kan kreve det. Det er til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer når du tar ut ferie, jf. ferieloven § 6 (1): § 6.Feriefastsetting, endring og erstatning (1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie) Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7-9.