Herr Brun

Scuderia tar feil, zanta har rett. Månedlig kapitalisering vil, med samme nominelle årlige rente, gi en høyere effektiv rente enn årlig kapitalisering. Sammenligner man effektiv rente så sammenligner man like mot like. Månedlig kapitalisering og nominell rente X betyr at hovedstolen tillegges (1/12X) hver måned, og du får en rentesrenteeffekt sammenlignet med årlig kapitalisering med rente X. Dette er rimelig enkel matematikk og ganske flaut å påstå bastant at det ikke er noen forskjell.

Nå som tjenesteleverandørene har begynt å ta seg direkte betalt fra kunden, slik at samme fond koster det samme forskjellige steder, så har man på den ene siden større mulighet til å optimalisere for den absolutt laveste prisen til enhver tid. Samtidig får vi også tydeliggjort at det er veldig små beløp i kroner og øre, og har jeg først en millionportefølje (personlig er jeg et stykke unna der enda) så har ikke jeg noe som helst problem med å forsvare å betale en tusenlapp mer i året for en bedre tjeneste som gjør det enklest mulig for meg å ta riktige valg (eller som prøver å hjelpe meg med å unngå å ta feil valg) og gjør det lettere for meg å forstå porteføljen min. Samtidig så er det slik at mange aktører flytter ASK i kontanter, slik at man er ute av markedet om man bytter leverandør (selv om ASK-regelverket åpner for å flytte verdipapirer er det ikke alle som gjør det, så pass på å lese det med liten skrift når du gjør en ASK-flytt), og da er risikoen ved å være ute av markedet mye større enn prisforskjellen selv regnet over relativt mange år. Det samme gjelder å gå etter det billigste fondet til enhver tid (som er separat fra den billigste tjenesteleverandøren, selv om enkelte av de billigste fondene bare er tilgjengelig et sted) - det å bytte fond hos samme leverandør innebærer (med noen unntak, typisk der hvor du bytter mellom forskjellige fond forvaltet av samme selskap, handlet direkte hos forvalter) at man er ute av markedet typisk 2-3 dager. Det er en ikke ubetydelig risiko for at du går glipp av viktige dager for avkastning, og det skal godt gjøres at den risikoen er verdt det for å spare 0,01-0,02 % årlig.

Det Kajac skriver stemmer ikke. Du har krav på full ferie uansett, men da får du naturligvis ikke lønn eller feriepenger nok til å dekke bortfall av lønn. Om du har for lite opptjente feriepenger til å finansiere full ferie har du to alternativer. Enten kan du ta ferie og tape penger, eller så kan du ta ut mindre ferie. Du kan ikke kreve å ta ut full ferie med lønn den perioden du ikke har feriepenger for. De fleste arbeidsgivere betaler ut feriepenger i juni og trekker deg i lønn da. Stort sett har de da rutiner for å sikre at du velger riktig antall feriedager til at trekker blir riktig. Så snakk med lønnskontoret så ordner dette seg. Som en kuriositet kan det vel også nevnes at disse reglene er i strid med EØS-regelverket og at de kommer til å bli endret for å sikre at man i fremtiden alltid har krav på full ferie med lønn. Men frem til regelverket faktisk blir endret må man forholde seg til det gamle regelverket.

Da er oppsigelsesfristen 1 måned, men første mulige oppsigelsesdato er etter 11 mnd.

Reglene om oppsigelsesfrist er fravikelige. Hva sier avtalen om oppsigelsesfrist?

Er en del info å finne her, inkl. en graf med en del variabler. Jeg vet ikke om alle premissene stemmer her, men ser tilforlatelig ut. https://www.vivende.no/intromodellen/

Jepp, helt klart.

Du overdriver bankens rolle i dette. Norske banker sikrer i betydelig grad fastrenteporteføljen sin i kapitalmarkedene, så de du konkurrerer med er ikke bankenes analytikere, men konsensus blant alle markedsaktørene.

Tipper de kapitaliserer fast siste virkedag i måneden. Når siste kalenderdag da er en helg, blir det slik. Neste måned vil nok rentebeløpet inkludere de dagene i april som ikke ble inkludert 28. april. Men vil du ha fasiten spør du banken.

Så rart, for ingen andre enn du har påstått dette. En annen har skrevet at det kreves uaktsomhet for at passasjeren skal bli ansvarlig, men ts var jo ikke passasjer. Det er du som påstår at det kreves uaktsomhet for at trådstarter skal bli ansvarlig, derfor henvender jeg meg til deg.

Jo. Dette kan du åpenbart ikke noe som helst om og da bør du være litt mindre bastant. Særlig når du svarer et innlegg som viser til en lov som eksplisitt motsier det du sier. Det er tvungen ansvarsforsikring for motorvogner, og forsikringen dekker all skade som motorvogn gjør uavhengig av ansvar. For dette er det noen unntak, men det er altså ikke noe generelt krav om uaktsomhet slik som det er etter bakgrunnsretten om man ikke snakker om bilansvar. TS: Ansvarsforsikringen som du må ha for din bil skal dekke denne skaden. Det kunne vært stilt spørsmål ved om unntaket for bil som er "forsvarlig parkert" kunne komme til anvendelse her, men såvidt jeg vet så er døråpning et klassisk eksempel på at unntaket ikke kommer til anvendelse. Jeg tror saken vil medføre bonustap for deg, men det kreves ikke ikke egenandel ved ansvarsskade.

Nei, men arbeidsgiver kan fastsette ferien etter at den sykemeldingen du nå har, har opphørt. (De vet ikke om denne vil bli forlenget) Hvis du så forblir sykemeldt ville jeg nok ha varslet om at du ikke vil ta ut ferie, for å være på den sikre siden.

Vedlikehold av bolig gir bare fradrag om boligen er inntektsbringende (leies ut). Vedlikehold av bolig du bor i gir ikke skattefradrag. standardheving går vel inn i inngangsverdien uansett utleie eller ei.

Nei. Det er fradrag (dvs oppjustering av inngangsverdien, samme effekt) hvis du selger med skatt i fremtiden, men ikke fradrag nå.

Dette er er litt skummelt råd siden ferieloven tvert imot har en veldig streng regel om varsling ved sykdom i ferien. ferieloven § 9:

Arbeidsgiver kan fastsette ferietiden, innenfor visse rammer. Det virker som dette er innenfor de rammene. De kan også la det jobbe, det er lov til å utbetale feriepengene også for årets ferie når du slutter, men de har lov til å kreve at du tar all ferien sammenhengende i juni/juli.

Det din arbeidsgiver har som rutine er strengt ulovlig, uansett hvor mye du har signert på at du er kjent med det før du begynner.

Jeg finner en del kalkulatorer hvor du kan regne ut terminbeløp og nedbetalingsplan om du putter inn lånebeløp og rente. Nå prøver jeg å regnet ut hvor mye lån jeg vil ha på et gitt tidspunkt i fremtiden basert på forskjellige terminbeløp, og det krever enten veldig mye prøving og feiling i disse kalkulatorene eller en helt ny kalkulator. Smartepenger.no har en del lignende kalkulatorer men ikke akkurat denne. Utgangspunktet her er da altså at jeg har lån X, rente Y, dagens nedbetalingstid er Z mens terminbeløp er Æ. Jeg vil få ikke bare ny nedbetalingstid ved terminbeløp Æ2, men også hele nedbetalingsplanen (slik at jeg kan estimere belåning på et gitt tidspunkt i fremtiden). Er det noen som har en link, et excelark eller en god forklaring på hvordan jeg gjør dette på en noenlunde enkel måte?

Det er ingen andre regler for hylleselskap enn for andre selskap, men hele konseptet hylleselskap er jo at kapitalen allerede er skutt inn, og den som overtar kjøper aksjene. Når du kjøper aksjene så er det ikke noe krav om bekreftelse av innbetaling e.l., for selskapet har fått den kapitalen det skal ha. Dersom du har kjøpt et "halvferdig hylleselskap" (selskap under stiftelse) hvor formalia ikke er helt gjennomført så har du kjøpt feil "produkt" gitt behovet du beskriver, men det er så vidt jeg vet også noe som selges. Dersom du skal gjøre nye kapitalinnskudd (skyte inn mer kapital) må du følge reglene for dette, herunder bekreftelse av innbetalt kapital. Men vurder gjerne andre måter å kapitalisere selskapet på, f. eks. aksjonærlån.

Hvis du har 0 i etableringskostnader vil vel effektiv rente være uavhengig av løpetid? Mens den blir lavere relativ til nominell dersom du har noen etableringskostnader (eller andre faste kostnader for finansieringen) Som oftest har man jo minimum pantsettelse, men noen typer lån er helt gebyrfrie (annet enn evt. termingebyr). Jeg vil tro Skavold mener den totale nominelle finansieringskostnaden (jf. også "totalt sett"). Og den blir jo høyere jo lengre løpetiden er.

Enyaq er vel litt større enn Q4 og ID4. Ikke veldig mye, men den er noen cm lengre. De bilene er bygget på samme plattform, men det er jo også ID.3, så de er ikke helt identiske i plassen, og Enyaq har bittelitt mer bagasjerom. Fortsatt mindre enn TMY, men det kan være ID.4 oppleves litt trang og Enyaq akkurat funker.

Det er andelsklasser. De fleste norske forvalterne har innført det for å tilpasse seg ny praksis om hvordan distributørene tar seg betalt for distribusjonen.

Jeg skjønner at det er det du snakker om, jeg tror bare ikke du helt vet hva du snakker om. Ja, jeg ville, og har, droppet DNB teknologi pga kost. Jeg har ikke troen på aktiv forvaltning. Hvis du har verktøyene, ressursene og tiden til å vurdere kvaliteten i en forvalterprosess og til å overvåke forvalterne du velger, så kan det hende det er mulig å hente ut litt alpha. Men jeg har ikke troen på at jeg skal klare å gjøre det (og heller ikke på at det er hensiktsmessig tidsbruk). Og basert på innleggene dine så langt, ikke på at du heller skal klare det.

Nja. Det er forskjell på hvor nære de klarer å følge indeksen. Men det har svært liten praktisk betydning.

Du har ingen måte å vite om fondet kommer til å gå 15% eller 10%, men du vet hva det koster.