Herr Brun

Det nye lånet vil være sikret i boligen det også. Hvorfor skulle det ikke det? Du får normalt låne et beløp som tilfredsstiller alle følgende krav: Lånet sikret i bolig utgjør maks 85 % av boligens verdi Samlet gjeld utgjør maks 5 ganger årsinntekt Du har ifølge bankens modeller inntekt nok til å betjene all gjeld i tillegg til livsopphold, og du vil fortsatt kunne gjøre det med en viss økning i rentenivået (for tiden i praksis 3 prosentpoeng økning) For typiske "øvre middelklasse"-inntekter og oppover er det 85 %/5 ganger inntekt som er styrende, om du ikke har tatt opp mye forbruks/kredittkortgjeld. For lavere inntekter er det ofte betjeningsevnen.

Det er nok riktig at en forutsetning for at inflasjon faktisk skal være positivt for deg ved at gjelden blir "mindre" er at du faktisk får en kombinasjon av verdiøkning på boligen og inntektsøkning som følge av inflasjonen. Historisk så har inflasjon, om det ikke leder over i hyperinflasjon som knekker helt nakken på økonomien, hatt den effekten for praktisk talt alle, men det er jo ikke en naturlov.

Hvis du hadde bodd i den selv så skattet du vel ikke av salget?

Det er vel tre anmeldelser på trustpilot, så jeg vet ikke hvor mye vekt jeg ville lagt på anmeldelsene der. Hvis jeg først skulle satt penger i crowdlending (det gjør jeg ikke, men kjenner bransjen godt likevel av andre grunner) så ville jeg nok ha vært aktiv på alle plattformene, de har vel sine styrker og svakheter og så er det nok litt tilfeldigheter som avgjør hvilke lån som kommer hvor. Men jeg har på generell basis et godt inntrykk av Kameo, som fremstår som en av de mer seriøse aktørene. (Ikke nødvendigvis *de mest seriøse*, men i øvre sjikt om du vil, sammen med fundingpartner og Monio (gamle Monner)).

Krav mot enkeltpersonforetak er krav mot personen, og eneste måte å bli kvitt gyldige krav oppstått i enkeltpersonforetaket er gjeldsordning. Kjøper av eiendommen har kjøpt nettopp det, en eiendom, og du har dermed ikke noe rettslig grunnlag mot ny eier av eiendommen. Spørsmålet er dermed om du har krav mot den som har solgt deg gavekortet. Dersom det ikke er inngått en avtale som begrenser gyldigheten av gavekortet i tid, eller på annen måte, så har du rett i at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og at gavekortet dermed fortsatt er gyldig. Dersom gavekortet ikke lengre kan brukes fordi selger ikke lengre tilbyr tjenesten, så har du krav på heving, dvs. pengene tilbake.

Klart det er risiko forbundet med det. Hvis brasiliansk real halverer seg i verdi mot den valutaen du faktisk har dine utgifter i, så svir det. Hvis du har dine utgifter i real så minimerer du risiko ved å ha innskudd i real. Hvis du har utgiftene dine i kroner eller dollar så tar du en betydelig risiko ved å plassere dem i real.

Det kommer an på risikoen for tap og forventede svingninger.

Hvor lang er et tau? Hvis barnebarna er felles for den avdøde og den gjenlevende, så kan den gjenlevende sitte i uskiftet bo uavhengig av hva barnebarna måtte mene, og da går alle verdier (for gifte, for samboere noen verdier men ikke alle) inn i uskifteboet og blir dermed ikke arv. Hvis barnebarna er barn til særkullsbarn så kan særkullsbarnebarna kreve skifte for sin andel av boet.

Dette reguleres av bilansvarsloven. Bileiers primære forpliktelse er å holde bilen forsikret (§ 15). Da er det forsikringsselskapet som er ansvarssubjekt (§ 4), og bileier er ved hendelige uhell uten ansvar (følger implisitt av § 4). Det er altså ikke som i de fleste saker at forsikringsselskapet dekker ditt ansvar, ved hendelige uhell er regelen at kun forsikringsselskapet har ansvar. Hvis fører var uaktsom kan skadelidte kreve erstatning fra fører (men ansvaret kan etter omstendighetene lempes, § 11), men fører kan kreve regress fra forsikringsselskapet dersom forsikringsselskapet ikke hadde hatt regressrett mot han. (også § 11) Forsikringsselskapet har regressrett mot fører hvis fører opptrådte forsettlig eller grovt uaktsom, eller hvis fører var ruspåvirket, eller hadde stjålet eller underslått bilen (eller medvirket til at bilen ble stjålet eller underslått). (§ 12) Hvis bileier ikke har forsikring (men skulle hatt det) skal alle forsikringsselskapene som tilbyr bilforsikring dekke skaden i fellesskap (§ 10) etter nærmere bestemte regler, et ansvar som i praksis oppfylles gjennom trafikkforsikringsforeningen. Men da har forsikringsselskapene ubetinget regressrett mot bileier og mot den som førte bilen dersom denne visste eller burde vite at bilen var uforsikret. (§ 13)

Og det er heller ikke bileier som er ansvarlig, men forsikringsselskapet.

Det er åpenbart bedre med 950K i lønn av alternativene dine, med mindre du tenker å være der mindre enn et år. Det er ingen grunn til å tro at du vil gå så mye raskere opp i lønn om du starter lavt at du vil ta igjen lønnsforskjellen (og all grunn til å tro at du vil gå nominelt saktere opp i lønn, din nåværende lønn vil alltid være utgangspunktet i en lønnsforhandling/justering), og har du jobbet der ett år har du tjent inn bonusen.

En høyesterettsdom kan fravikes av en senere høyesterettsdom ja. Det er noen normer her, bl.a. vil Høyesterett forsøke å unngå det ("distinguish the case"), og om de ser det er vanskelig å unngå en ren konflikt vil de typisk sette Høyesterett i storkammer (flere dommere) osv. Men her er det unntak, og rent "gammelt grums" vil nok Høyesterett i liten grad se seg bundet av om de mener rettssetningene ikke lengre passer i dagens samfunn. Høyesterett er bundet av loven, og Stortinget er den lovgivende myndigheten innenfor rammene av Grunnloven. Når det gjelder Fosen-saken spesifikt, så problematiseres dette av at urfolksrettigheter er grunnleggende rettigheter som Stortinget ikke nødvendigvis kan innskrenke. Dels har vi vedtatt lover som sier at enkelte menneskerettigheter går foran andre lover dersom det er konflikt, men disse lovene kan Stortinget strengt tatt fravike ved lov ved f. eks. å i lovs form vedta "selv om menneskerettsloven sier at menneskerettighetene skal gå foran, så gjelder det ikke i dette tilfellet" (eller en smartere formulering av dette. Det vil nok være politisk uspiselig. I tillegg så kompliseres det av at enkelte menneskerettigheter er nedfestet i Grunnloven, og da går de foran ordinær lov, slik at det kreves grunnlovsendring for å evt. fravike dem. Det er mer eller mindre utenkelig for de rettighetene som er grunnlovsfestet. Jeg kan ikke nok om menneskerettigheter til å mene noe om trinnhøyden til det urfolksvernet som var tema i Fosen-saken spesifikt.

Da finner du deg en ny bank og får hjelp til å fylle ut bankbytteskjema hos dem. Men det er nok ikke løst i dag, siden du postet dette etter arbeidstid. Du fremstår generelt sett ganske sutrete her.

Tullball. Selger kan ikke avverge et krav om avhjelp med å tilby heving. TS: Du har krav på omlevering i tilsvarende vare. Om ikke tilsvarende vare kan skaffes av selger men er tilgjengelig i markedet kan du kreve erstatning for mellomlegget. Da bør du nok si fra at du kommer til å gjøre det, og være forberedt på lang ventetid før du faktisk får pengene dine om de er uenige. Om den samme/identisk vare ikke er tilgjengelig i markedet så er det såvidt jeg vet litt uklart når selger kan hevde at den varen du har anskaffet ikke er "tilsvarende" og om selger da kan hevde at det er uforholdsmessig dyrt med erstatning. Men jeg er ikke helt sikker. Reglene her fremgår av fkjl. § 26, 29 og § 33.

Borettslagsleiligheter egner seg lite som utleieobjekter da du i utgangspunktet ikke kan leie dem ut. Selveierleiligheter har sjelden fellesgjeld som en vesentlig del av finansieringen. Så den planen vet jeg ikke helt om jeg har troen på.

Svaret er nei. Så lenge ingen skal gi deg personlig et lån, så gjelder ikke boliglånsforskriften. Styret kan kanskje i prinsippet tenkes å ha saklig grunn til å nekte ervervet i en situasjon hvor din privatøkonomi ikke setter deg i stand til å betjene fellesgjelden, og da kan kanskje boliglånsforskriftens regler være veiledende. Men 1) de er ikke forpliktet til det og 2) jeg er veldig usikker på om styret i et borettslag har grunnlag for å pålegge deg å gi den nødvendige informasjonen for å vurdere om du kan betjene fellesgjelden.

Det høres ut som du generaliserer voldsomt ut fra en enkelthendelse/snever erfaring. Din egen erfaring er god grunn til å bytte bank for deg, men denne malingen med bred pensel er lite konstruktiv.

Forsøk å låne privat om det er mulig og du ikke får napp hos banken din. Forbrukslån kommer antageligvis ikke til å funke i din situasjon.

Dyrket og dyrkbar mark er jo typisk innmark, så akkurat det du beskriver styrker jo på ingen måte din sak.

Å kjøpe enkeltobligasjoner med en portefølje på (en andel av) 4,5 millioner er uansett helt absurd. Minsteticket er jo typisk i millionklassen, så du får ikke en spesielt veldiversifisert portefølje. Det er ikke umulig, i annenhåndsmarkedet er det mulig å handle for noen hundretusener av gangen i en del obligasjoner (selv om mange obligasjoner har pålydende 500 000 eller 1 mill), men det fremstår ikke spesielt rasjonelt.

Børsnoterte aksjer domisilert i EU/EØS eier du på ASK, da betaler du ikke skatt på utbytte.

Med 4,5 millioner vil et midt på treet dyrt globalt indeksfond ta 9000 kroner i året for forvaltningen. Skjønner ikke helt hvor du får verken 2,5 % eller 1 % fra, jeg kjenner ikke til magne aksjefond som tar så mye som 2,5 % og i alle fall ingen indeksfond, der er 0,2 % standard i dag. Å sette sammen en egen portefølje av enkeltaksjer er et utrolig dårlig råd for alle andre enn de som har en sterk interesse for finans. Det vil kreve masse tid, det krever betydelig kompetanse både innenfor finans og egen atferd, og det vil likevel være betydelig mer risikabelt enn å plassere i en portefølje bestående av rimelige fond. For det sparer du småpenger i transaksjonskostnader.

Arbeidstakers ansvar for skade påført arbeidsgiver er regulert i skadeserstatningsloven § 2-3. Det kan bare kreves erstatning i den utstrekning "det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig." Både styrkeforhold, hvor dumt arbeidstaker har opptrådt og ellers alt som retten finner rimelig er relevant. Ellers tviler jeg på at man kan forhåndsavtale et erstatningsbeløp som ikke reelt sett svarer til arbeidsgivers tap. 1 700 høres ganske vilt ut.

Fkjl. § 30 første avsnitt: § 30.Gjennomføring av avhjelp Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Jo, det er selgers problem, jf. fkjl. § 30. Det er selger som har solgt en vare som ikke fungerer og da er det påregnelig at det oppstår merkostnader, og de skal selger dekke.

Maks 1,5 % i helgene, som fortsatt er lavere enn fast fee 1,75 % hos Komplett Bank m.fl., og dessuten med bedre pris enn hos Komplett Bank m.fl. Men ja, beløpsgrensen er lav om man bruker gratistjenesten. Godt poeng. Revolut er også et godt alternativ men det er kun debetkort.