Herr Brun

Ja, det er naturligvis akkurat det jeg mener.

Det er selvfølgelig en indirekte måte å styre prisen på, men nettopp fordi det er en indirekte måte å styre prisen på og ikke direkte prisregulering, og fordi man faktisk styrer produksjonsvolumet, så blir effektene både andre og mer synlige enn ved prisstyring. For eksempel så settes prisen fortsatt fritt, slik at man får de kø-effektene man ønsker av en fri prissetting, når man "bare" regulerer tilbudssiden. Man får fortsatt prissignal-effekter på etterpørselssiden når man regulerer tilbudssiden. Mens man ved prisregulering ikke får effekter av prissignalet, og tilbudssiden derfor ikke tilpasser seg. Så nei, å skille mellom prisregulering og etterspørselregulering er på ingen måte en "veldig firkantet måte å se det på", det er essensielt for å kunne diskutere riktig tema og få frem både de positive og negative sidene ved forskjellige måter å styre markedet på. Det er å slå disse to sammen som er en fordummende forenkling.

Det foregår styring av produksjonen, som er noe annet enn styring av prisen.

Rundskrivet viser til skjema for tannbehandling. Skjemaet gir grunnlag for å dele vesentlig mindre dokumentasjon enn det som skal journalføres. Når du sier at stønadskravet "skal inneholde nødvendig dokumentasjon" så er det løgn. Kravet skal inneholde "alle opplysninger" som er nødvendige for å kunne vurdere kravet. Det er de opplysninger som etterspørres i skjemaet. Disse skal igjen kunne dokumenteres i journal, men journalen skal ikke sendes inn i forbindelse med refusjonskrav. Godt spørsmål. Svaret er jo "gjennomgående", men her er noen eksempler: nei, det sier de ikke, ref. over. Nei, all nødvendig dokumentasjon skal foreligge på behandlingstidspunkter. hvis du må ettersende ved kontroll har du gjort akkurat som du skal, fordi kontrollen nettopp gjelder underliggende dokumentasjon som ikke skal sendes inn ved søknaden. Igjen, søknadene skal ikke dokumenteres, behandlingen skal dokumenteres. Nei, behandlerens plikt er å utarbeide og beholde dokumentasjonen, ikke å sende den inn på søknadstidspunktet.

Morsomt at du bruker oljeprisen som eksempel, hvis pris settes 100% basert på tilbud og etterspørsel, helt uavhengig av produksjonskostnad.

Det du sier stemmer jo overhodet ikke med virkeligheten, du dikter tilsynelatende helt fritt om hvordan systemet fungerer og hva som har skjedd her. Dokumentasjon skal *foreligge* ved søknad, men skal ikke *sendes inn* ved søknad. Det er ikke slik at pasientjournal sendes inn for all behandling det gis refusjon for. Så nei, all nødvendig dokumentasjon skal ikke følge søknaden. Systemet bygger på tillit og etterhåndskontroll.

Det er jo først og fremst stormen, og ikke bygget, som har forårsaket denne skaden. Stormen har ikke noen ansvarsforsikring, og du må selv vurdere om dine ting skal være forsikret mot hendelige uhell og skader som ingen kan klandres for. Det kunne like gjerne vært en grein som kom flyvende som et tak. Dersom taket var uaktsomt konstruert så kunne man rettet krav mot takets eier eller dennes forsikringsselskap. Da hadde du muligens fått noen ytterligere problemstillinger knyttet til at det er din egen ansvarsforsikring du vil bruke. Så kort fortalt: Det stemmer, det er en risiko du må forsikre selv. Så kan du gå på naboen om naboen har vært uaktsom, men normale byggekrav dekker ikke enhver tenkelig naturskade, fordi samfunnets kostnad med å sikre seg mot skader da vil overstige den avvergede skaden.

Hvis eksisterende produksjonskostnad skulle bestemme prisen, hvordan tenker du vi skal rasjonere når det ikke er tilstrekkelig kapasitet?

Det har alltid vært et regelverk for beskatning av krypto. Det var en periode spørsmål om mva på omsetning, ellers er det bare naivitet hos kryptobros som har skapt et inntrykk av uklar rettstilstand for skatt. Prøv å gjette selv om det endrer skatteplikten om du bruker kryptoen på nettkjøp direkte heller enn å selge for kontanter før du handler.

https://en.wikipedia.org/wiki/Moving_the_goalposts

Har du lest de siterte meldingene? "Hei Fornavn Etternavn. Velkommen til SMB Mobil, en selvstendig norsk mobiloperatør med full Telenor-dekning. Avtale om bedriftsabonnement med ordrenr 00000 vil bli registrert på ETTERNAN(ENK) med organisasjonsnummer xxx [...] For å bekrefte bestillingen og akseptere våre vilkår bruk BankID." Lykke til med å si at du inngikk den avtalen som privatperson. Det kan selvfølgelig være at de har løyet på telefon. Kan du sannsynliggjøre at de har gjort det, så kan du kanskje ha en sak på at avtalen er ugyldig. Lykke til med det.

Det er ingen angrerett for kjøp du gjør som næringsdrivende. Denne avtalen er nok inngått av din kone som næringsdrivende, og med mindre avtalen gir henne rett til det så har hun ikke rett til å avbestille eller angre.

Ja, men jeg liker å gjengi regelen presist.

Du trenger ingen lovhenvisning. Send en mail til podimo om at du gir dem én sjanse til å korrigere før du klager til utstederbanken basert på at de har brutt avtalen med deg. Om de ikke gjør det, klag til utstederbanken. Så dukker penga fort opp på (kreditt)konto.

Utgangspunktet både om budene er arbeidstakere og om de er oppdragstakere er at det er avtalefrihet om hvordan vederlaget skal beregnes. For arbeidstakere: Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid setter noen rammer for hva som er lovlig arbeidstid, og det er en presumsjon for at man har avtalt en lønn som beregnes basert på arbeidstid slik aml. bruker begrepet. Men det er ikke obligatorisk med en slik lønnsberegning. Så det er tillatt med for eksempel obligatorisk oppmøte (eller vakt), men lønn kun for kommisjon, for eksempel. Men avtaleloven § 36 om urimelige avtaler setter noen rammer som nok må tolkes i lys av styrkeforholdet som antas å gjelde mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For oppdragstakere: Her har du ingen bakgrunnsrett om arbeidstid. Avtaleloven § 36 setter også her noen rammer, som på marginen kan se litt forskjellige ut når partskonstellasjonen er annerledes. Om det vil være tilfelle for det som de facto er en omgåelse av arbeidstakervernet er jeg ikke helt sikker på.

Jeg anbefaler at du tar inn over deg at du på ingen måte snakker til din motdebattant i slike situasjoner, men til leseren. Motdebattanten kommer du aldri til å omvende om hen er dum/kunnskapsløs nok, det handler om at de som kommer utenfra og leser med et åpent sinn skal forstå hvem som har rett. Derfor er riktige opplysninger det rette reaksjonsmiddelet mot feil opplysninger, ikke moderasjon.

Hæ? Bruker du 45 000 kWh i måneden? How?

De færreste banker gir god rente om de må stå bak en annen bank. Det er ikke sikkert du får flyttet kun flytenderentelånet til en annen bank, og å flytte fastrentelånet får du nok heller ikke gjort. Så tenk på det også, du må nok som et minimum snakke med kundeservice.

Og poenget mitt er at "folk med under én million i boliglån skal enkelt bytte boliglånsbank flere ganger i året" nok ikke er en særlig god terskel for å vurdere om det er en riktig/tilstrekkelig grad av konkurranse i bankmarkedet.

Det er nå en gang slik at både bankvesenet og kartverket har reelle kostnader knyttet til flytting, så at det er noe som helst kostnader knyttet til dette for den som nyter godt av det tenker jeg er både rasjonelt og rimelig.

Utlånsforskriften tar utgangspunkt i bruttoinntekt men åpner ikke for en slike justering når det gjelder beregning av belåningsgraden.

Tinglysingsgebyret er på 520 kroner. Jeg klarer virkelig ikke å se at det er noe stort problem her.

Du har ikke oppfylt avtalen din med kjøper, og får dermed ikke pengene. Du har ikke krav på oppgjøret. Megler gjør helt åpenbart rett i å ikke utbetale oppgjøret, det ville vært en grov krenkelse av kjøpers rettigheter. Men du kan ha krav mot eiendomsmegleren, fordi de ikke har løst dette tidligere. For å komme dit må du nok i praksis gå i alle fall til reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester.

Ja, men du får mindre skattefradrag om du har lavere låne rente/må skatte mer av høyere innskuddsrente. Så for bankprodukter så er skatteplikten for kundeutbyttet irrelevant.

Jeg har hatt diverse forsikringer dekket av arbeidsgiver siden jeg begynte å jobbe fulltid i 2016 og har aldri sjekket hva arbeidsgiver faktisk betaler for forsikringene. Det er da fullstendig likegyldig for meg hva de betaler for dem, jeg bryr meg om dekningen. Den sjekker jeg ved den årlige fornyelsen. Å skulle ta inn forsikringskostnader i den årlige lønnsforhandlingen gir jo ingen mening. Ikke har det noe å si hva arbeidsgiver betaler, og ikke kan du styre det individuelt uansett.