Herr Brun

Googling har du helt åpenbart berettiget interesse i å gjøre. Googling er svært lite inngripende, så lenge du ikke lagrer/sletter. Ellers enig i det du sier om hvilke konsekvenser dette mest sannsynlig får, men det gjør det ikke lovlig.

Du kan bare bruke persondata til det du har behandlingsgrunnlag for. Behandlingsgrunnlag for navn og kontaktinfo og datapunktet "vedkommende har søkt jobb hos oss" er å behandle jobbsøknaden. Man kan muligens argumentere for at å ta kontakt med felles bekjente er noe du kan gjøre med utgangspunkt i bokstav f/berettiget interesse. Jeg er slettes ikke sikker på om du kommer så langt med det, og i alle fall ikke til nåværende sjef (da faller interesseavveiningen ganske åpenbart ut i favør av arbeidstaker/den registrerte). Så dette vil jeg tro er et gdpr-brudd.

Da får du, tror jeg, et spørsmål om det er uaktsomt av verkstedet å beregne kravet slik de gjør, slik at de burde skjønt at de ikke har grunnlag for å holde igjen bilen om du betaler den ubestridte delen av kravet.

Hvordan er det, med lovlige midler, "lett" å skjule formuesskatten (eller, som jeg antar du mener, å redusere skatten/"skjule" formuen fra beskatning)?

Fordi fast rente krever en nedbetalingsplan (man må vite hvilket beløp som skal sikres i fastrentemarkedet), og bankene (og tilsynsmyndighetene) liker ikke at kundene får disincentiver til å betale ned boliglånet overhodet.

Kommunale avgifter settes etter selvkostprinsippet, og er øremerket til kostnader ved de tjenestene som leveres. Det er ikke tillatt for kommunene å subsidiere denne typen infrastruktur (vann, avløp m.v.), og det er dermed ikke mulig at penger som kunne ha blitt brukt til infrastruktur brukes på kulturhus.

Kvaliteten er suveren, og tåler norske forhold, og så skryter du av at bootsa er "nesten like fine" 3 år senere? Jeg går utelukkende i dressko på jobb, når jeg ikke bruker et par svarte chelsea boots fra RM Williams. Dresskoene er fra Loake, Crockett & Jones, Meermin og Carmina. Det meste ble kjøpt inn mellom 2013 og 2020. Jeg har byttet såle på noen av skoene, og pusset dem jevnt og trutt, og alle er like fine som eller finere enn da jeg kjøpte dem. At sko er "nesten like fine" 3 år senere er ikke noe å skryte av, og in house design-merket til Eurosko-gruppen er definitivt ikke av "suveren kvalitet". Det er ikke mulig å finne ut grunnleggende ting som skinnkvalitet eller hvordan sålen er laget eller festet til overdelen. Kjøp gjerne sko derfra dersom du synes de er fine, men å sammenligne dem med Church og Loake gir ingen mening. Og jeg vil gå så langt som å si at Church, Loake og Meermin definitivt er verd prisforskjellen ned til de skoene du nevner, om man først 1) har råd og 2) bryr seg om kvalitet og at skoene varer.

Nei, det var ikke meningen å ta stilling til om kravet faktisk var legitimt eller ikke, kun om kravet er sikret med tilbakeholdsrett. Det jeg siterte, som var at tilbakeholdsrett krever egen avtale, er feil. Men selvfølgelig må du ha et krav for at tilbakeholdsretten lovlig skal kunne utøves. Hele forutsetningen for at tilbakeholdsrett kommer på spissen vil nesten alltid være at kunden ikke vil betale, ikke at kunden ikke kan betale. Det er også feil at verkstedet ikke har rett til å holde igjen bilen "når de krever en ulovlig høy sum for reparasjonen". Du må som et minimum, for å få fristilt bilen, betale det som er avtalt (og evt. tilleggsarbeid som de lovlig kan kreve). Det holder ikke å si at kravet er for høyt, så du betaler ingenting. Betaler forbrukeren den delen av regningen som faktisk er legitim, vil videre utøvelse av tilbakeholdsretten for å sikre den delen av det anførte kravet som ikke er legitim, være ulovlig. Dette er ikke i strid med det jeg skrev i første innlegg, men er stikk i strid med det Leo_ skrev i innlegget jeg siterte, og en viktig nyanse fra det Zepticon skrev.

Nei, norsk sedvanerett anerkjenner en tilbakeholdsrett i ting som sikkerhet for fordringer som står i en naturlig sammenheng med fordringer. Verkstedets tilbakeholdsrett er selve skoleeksempelet på når man anerkjenner en slik rett. Det trengs ikke avtales. Ved arbeid på bil gjelder håndverkertjenesteloven, og § 46 gir håndverkeren retensjonsrett.

You can join the union now with your D-nummer, should do so, and they will be able to explain this.

Hvem er landets største strømprodusent? Hvor stor andel av norsk strømproduksjon eies av hhv. staten, kommuner/fylkeskommuner og private? Hva er skattesatsen på vannkraft? Det er ingen tvil om at økt strømpris først og fremst er inntekter for det offentlige. Hvis du vet noe som helst om norsk strømproduksjon er det helt åpenbart. Det er ikke fullt så "ille" som i oljå, hvor skattesatsen er nærmere 90 % slik at litt høyere privat eierskap blir utlignet (og mer til) av det, men Norge AS (når du inkluderer alle nivåer, som er det eneste som gir mening) tar en supermajoritet av alle overskudd fra kraftproduksjon her i landet.

Du beholder over halvparten av hver ytterligere krone du tjener. Sannsynligvis beholder du rundt 2/3 av alle kronene du tjener. Det er ikke synd på deg. Jeg har godt oppi syvsifret årsinntekt og har dermed marginalskatt rundt det samme samme som du har. Det er ikke synd på meg heller. Hadde du jobbet mindre hadde du tjent mindre. Hadde du ikke studert hadde du antageligvis hatt en mye mindre interessant jobb, med lavere jobbsikkerhet og færre alternative muligheter. Og hadde ikke skattenivået vært som det er så er det slettes ikke sikkert du hadde valgt å studere i utgangspunktet, for da hadde studier i Norge vært mye, mye dyrere. Da du valgte studier visste du jo ikke hva du kom til å tjene. Det er først og fremst du som har tjent på at du har valgt å utdanne deg og å jobbe hardt. Og all denne innsatsen har du gjort i et samfunn som har stått klart til å ta deg i mot om du tråkket feil og snublet. Du står på skuldrene til kjemper, og det er ikke synd på deg. Hvis du ikke trives med jobben din så bytt jobb. Men den sutringen over skatten du betaler er det veldig vanskelig å få sympati for.

Du trenger ikke holdingselskap for å utsette beskatning (utover selskapsskatt), det holder med drift i AS for det. Det operative selskapet kan plassere overskuddet i aksjer og dermed få skattefordel av å investere overskuddet innenfor fritaksmetoden. Det er den sentrale skattefordelen med AS, og den oppnås helt uten holdingstruktur. Jeg tror du bør prate med en god regnskapsfører før du endrer strukturen.

Ca hvor stor omsetning og hvor stort overskudd forventer du årlig? Holdingselskap er stort sett helt unødvendig med mindre du har betydelig risiko i driften, flere virksomheter med forskjellig risikoprofil eller skal ta inn andre eiere eller selge. Og er formålet andre eiere eller salg kan du løse det på transaksjonstidspunktet. Går stort sett fint med kun operativt as i starten.

Uten at jeg er helt sikker, så mener jeg de ikke hensyntar effektleddet, men ser på det som en avart av fastleddet. Så her er det ren besparing på fjernvarme.

Fjernvarme blir en kombinasjon av dyrere og mindre klimavennlig etterhvert som det blir mindre søppel som skal brennes. Men fjernvarmeprodusentene forsøker å motvirke dette på flere måter. Den viktigste er kanskje å koble fjernvarme på industri med overskuddsvarme der dette er praktisk, men det jobbes også blant annet med å bruke varmepumper i tillegg til/i stedet for rene elkjeler i produksjonen, samt brenning av biogass og annet mer eller mindre klimavennlig drivstoff.

Maksimalprisen for fjernvarme er prisen du ville betalt for tilsvarende oppvarming med elektrisk strøm. NVE har lenge praktisert at dette betyr at du kan ta inn i maksimalprisen alle variable elementer, men ingen faste elementer. (Og så har man et annet system for å hensynta fastpriselementer for fjernvarmenettet) Hvis du varmet opp for 75 kwh med panelovner ville du måttet betale både for 75kwh strøm, og variabel nettleie for levering av 75kwh strøm. Denne besparelsen utgjør maksimalprisen med fjernvarme. (Muligheter for bruk av varmepumpe er ikke hensyntatt i dagens lovverk. Men du kan jo bare velge å ikke kjøpe fjernvarme.)

Det finnes ingen lovbestemt minstepris, så dette går inn under "må dermed forventes å stort sett påvirke også den faktiske fjernvarmeprisen". Prismodell er i utgangspunktet helt opp til den enkelte fjernvarmeleverandør, men summen over en viss tidsperiode (hva som er relevant, evt. lovlig, måleperiode kunne jeg sikkert sett nærmere på men da måtte du betalt meg, for det kan jeg ikke på stående fot) kan ikke overstige det oppvarming med strøm (= variable kostnader, som inkluderer variabel nettleie) ville kostet. I praksis betyr jo dette at den faktiske prisen stort sett er en funksjon av strømprisen, men det må ikke være sånn, strømprisen (pluss variabel nettleie) er formelt sett kun et tak. Dette er forøvrig gjeldende prismodell. Det er jo foreslått endringer, men de er ikke implementert.

Det er jo ikke laget slik for at du til slutt skal resignere, det er laget slik fordi de ikke har lov til å lagre cookies om du avviser, og uten å lagre cookies har de ikke noen lovlig måte å vite at du har gjort et valg tidligere.

Økning i den variable delen av nettleien går rett inn på den høyeste lovlige fjernvarmeprisen, og må dermed forventes å stort sett påvirke også den faktiske fjernvarmeprisen.

Eierskap er ikke det samme som grunnbokshjemmel. Men her er det noe advokatmat en gang i fremtiden.

Nei, på samme måte som en død person ikke kan eie eiendom kan heller ikke et oppløst aksjeselskap gjøre det. Aksjeeierne eier det, men det er vel en form for betinget eller svært begrenset form for eierrett som de ikke kan utøve uten at prosedyren i aksjeloven kap. 16 følges (om det er en ordinær avvikling. Se særlig § 16-11.

Dette med mest sannsynlig overpris er også en påstand som som ikke nødvendigvis må være sann, og som nok kan testes empirisk. Fastrenter settes i et marked med tilbud- og etterspørselseffekter. I utgangspunktet skal det å betale flytende rente være billigere enn fastrente fordi den som betaler en flytende rente tar en risiko for fremtidige renteendringer, mens den som betaler fast rente normalt må betale for å avlaste risikoen mot fremtidig renteøkning. Samtidig er enhver renteutgift også en rentekostnad. Det er mange i dette markedet som trenger renteinntekter, og som ønsker lange faste renter med det formål å matche med sine fremtidige (sikre eller aktuarberegnede) utbetalinger. For dem er flytende rente en risiko, mens fastrente er en sikkerhet. De har altså helt motsatte ønsker fra de som tar opp lån. Selskaper som tilbyr pensjon og livsforsikring er en stor kjøper av faste renter. Dersom deres etterspørsel etter lange faste renteinntekter overstiger låntakernes (av alle typer) tilbud av lange faste rentebetalinger kan meget vel risikopremien bli negativ fra låntakers perspektiv. Da kan fastrente godt være lavere enn den forventede framtidige rentekurven. Men som oftest er det altså motsatt, rentekurven går stort sett oppover med lengden på lånene. Og som jeg skrev i et tidligere innlegg, marginen skal banken ha uansett om den låner flytende eller den låner på fastrente, så det er ingen grunn til at marginen skal være vesentlig høyere med fastrente. Tvert imot er et fastrentelån som banken har sikret mer verdt for banken enn et lån med flytende rente - det har innelåsingseffekter og du slipper operasjonell risiko (og renterisiko) knyttet til selve operasjonen det er å endre rentenivået.

Det virker som du ikke har de grunnleggende mentale verktøyene som trengs for å føre en noenlunde fornuftig diskusjon om dette temaet, så jeg tror jeg sier at jeg har sagt mitt. Det er noen på dette forumet det går an å diskutere hva som er fornuftig og ikke med, og så kan man være uenig i vektingen av argumenter. Men dette blir bare gjørmebryting med en gris.

Det er noe i denne tråden som ikke er spesielt smart, men det er ikke denne beslutningen (som jeg mener var fornuftig uavhengig av at jeg også tjente penger på den, men som jeg altså tjente penger på).