Herr Brun

OK. Jeg ser ingen skade i å snakke med arbeidsgiver før du fatter beslutningen, all den tid de uansett mest sannsynlig kommer til å prøve å få deg til å ombestemme deg og vi jo alle bare er mennesker og kan la oss overbevise. Bedre å la seg overbevise før ny arbeidsgiver har innrettet seg, enn etter. Og jeg ser altså med jevne mellomrom folk som ombestemmer seg etter å ha takket ja.

Enig. Shop gjerne rundt, men ikke si opp (eller true med å si opp) om du ikke er forberedt på å faktisk ta tilbudet. Og motsatt: Ikke aksepter tilbudet før du er ferdigforhandlet med nåværende arbeidsgiver. Har opplevd flere utviklere som har takket ja til jobb hos oss, og så har blitt hos sin nåværende arbeidsgiver. Det er veldig ufint og uproft. Snakk ferdig med de som tilbyr deg jobb, si du må ha betenkningstid fordi du ikke er 100 % sikker på om du vil forlate nåværende jobb, snakk med sjefen din, og om du får et tilbud fra sjefen du er fornøyd med så takker du nei til ny jobb. Får du ikke det så takker du ja til ny jobb. Aldri takk ja til ny jobb før du har snakket med nåværende arbeidsgiver. Det kan hende de er villige til å gjøre mye mer enn du tror for å få deg til å bli. Men også motsatt: Det kan hende de er fornøyd med at du sier opp, så ikke start den prosessen om du ikke er forberedt på gå.

Det er nok noen steder som har strammet inn, men er du litt senior (dvs. egentlig ikke helt fersk) er inntrykket mitt at det er veldig få som ikke er OK med noen dager i uken på hjemmekontor.

Du kan gå til inkasso, evt rettslig inndriving dersom faktura bestrides. Du kan ikke «hente» noe som helst fra verken firma A eller firma B for å sikre deg betaling, det vil være tyveri. Etter omstendighetene kanskje underslag. Etter omstendighetene kan du ha tilbakeholdsrett i ting du jobber på eller med, men det krever som et absolutt minimum at du har disse i din lovlige besittelse (typisk allerede utfører et arbeid på dem) fra før som ledd i oppdraget du vil ha betalt for.

De fleste vil mene det ikke er selvsagt at man skal drive med skatteunndragelse.

Reglene er akkurat de samme.

Husleieloven forbyr utleier å kreve en leie som «urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår» ved inngåelse av kontrakt. I praksis gir dette et betydelig slingringsmonn, men ikke ubegrenset. Men det står ingenting om det i artikkelen som så langt er delt.

Kravet etter kredittopplysningsloven er at man har "saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne". Jeg sliter veldig med å se at en utleier ikke har et slikt saklig behov. Husleie som forskuddsbetales er kanskje teknisk sett ikke kredittytelse, men oppsigelsestiden og det faktum at du overlater eiendommen til noen andre og har begrenset mulighet til å få dem ut derfra gjør at risikoen for at du havner i et (ufrivilig) kredittforhold med vedkommende er betydelig. Så jeg tror nok vilkårene kredittopplysningsloven § 14 er oppfylt ved (potensiell) utleie av bolig.

Den aktuelle regelen i hevdsloven er at den som vet at han ikke eier tingen (eller har rett til tingen i dette tilfellet siden det er snakk om bruksrett) ikke kan hevde. Det er ikke krav om at det foreligger en avtale, bare at den som bruker tingen vet (eller burde vite, det kreves aktsom god tro) at han ikke har rett. Betaling har fordelen at det da er klart at man ikke har fått en ubegrenset, ubetinget rett. Det er vanskelig å anføre at du trodde du hadde en (gratis) rett om du betaler for den jevnlig. Det enkleste her er å ta leie og skrive en avtale. Det sentrale er da at du gjør retten oppsigelig, eventuelt tidsbegrenset men med automatisk fornyelse om den ikke sies opp. Send faktura og brev om at retten er fornyet for nye 12 måneder hvert år, så er hevd på grensen til utenkelig. Du kan sikkert også droppe faktura og kun sende brevet, bare du formaliserer den gratis, midlertidige rettigheten ordentlig.

De facto rettighet er egentlig en form for selvmotsigelse og skal man prøve å finne mening i uttrykket så er den heller det motsatte av det du beskriver (en rettighet som ikke følger av formell lov men som du i praksis har likevel). Ellers er det du sier bare tull, for i situasjonen ts beskriver vil søksmålsbyrden ligge på restauranten, ikke på den som ikke betaler. Trådstarter: retten til å betale med kontanter er ikke så vidtrekkende som mange tror. Du har rett til å gjøre opp gjeld i kontanter, men du har ikke rett til å inngå avtale som innebærer at noen skal yte kreditt til deg, så en restaurant kan nekte å inngå avtale med deg om du ikke forskuddsbetaler på den måten de ønsker. Hvis de ikke faktisk sikrer seg betaling på forskudd men gir deg mat og tar betalt etter måltidet, må de ta imot kontanter. Om de nekter kan du gå. Du har forsøkt å gjøre opp og de har nektet. Du skylder dem fortsatt penger, men det løper ikke renter siden du har forsøkt å innfri din forpliktelse på lovlig vis, men de kan kreve at du betaler senere. For utdyping av reglene om hvor langt kontantplikten/retten går se Marthinussen i lov og rett: https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3061-2019-09-03 populærvitenskapelig oppsummert i dn: https://www.dn.no/innlegg/jus/handel/finans/kontantplikten-er-en-myte/2-1-712518

Det trekkes fra når man beregner maks lånesum basert på inntekt (fem ganger inntekt) men ikke når man beregner maks belåning på boligen (85 % av verdien). Så jo, det er lurt å ta studielån hvis det skal brukes til boligsparing.

Hvor har du det fra at det ikke tas pant i depositumskonto lengre?

Nei, bare pin. Ikke noe krav til å bruke chip noensinne, unntatt den aller første transaksjonen pussig nok. I alle fall ikke på noen av mine kort.

Men hvis det funker å bruke kortet kontaktløst så er vel alt løst? Det finnes knapt en terminal i landet som ikke har støtte for det. (Og den terminalen kunne du uansett ikke brukt Google pay på for den bruker samme løsning i terminalen)

Har ikke kortet ditt trådløs betaling (tæpping)?

Terminbeløpet er likt over nedbetalingsplanen gitt samme rentenivå, ikke med endrede renter. Beklager uklarheten. Med serielån er avdraget likt men rentebetalingen synkende slik at terminbeløpet synker gitt samme rentenivå. Med annuitetslån øker terminbeløpet mindre for samme renteøkning enn med serielån.

Jo, men da blir forholdet mellom avdrag og renter et litt annet. Ved lav rente betaler du relativt sett mer avdrag i starten, ved høy rente betaler eu veldig lite avdrag i starten og relativt sett mer senere.

Det er fordi du har et annuitetslån, dvs et lån som skal betales ned med like terminbeløp hver måned. Det gjør det enklere å budsjettere. Men siden renten beregnes på en stadig lavere hovedstol (fordi du betaler ned lånet) vil det bli lavere rentebeløp hver måned. For at samlet terminbeløp hver måned skal forbli likt, må du betale mer og mer avdrag for hver måned. Derfor er ikke avdragsbeløpet likt over tid

Fordi han bærer risiko for verdiendring etter skjæringstidspunktet (da man flyttet fra hverandre)

Auuuuuuu

Forutsetter at det er betalt med kort.

De regner ut en ny nedbetalingsplan når fastrenteperioden går ut. Og ja, om det påløper mindre i renter nå enn etter fastrenteperioden vil månedsbeløpet gå opp.

Poenget er at du ikke vet med sikkerhet 1) at du har sagt alt, og særlig 2) at det du har sagt er nok til å avverge mangelskrav etter regelen om at avvik fra det kjøper med rimelighet kunne forvente utgjør en mangel. Selv om du ikke kunne vite at boligen var i dårlig stand kan den dårlige standen fortsatt være en mangel. Det er ikke noen praktisk måte å være sikker på at du ikke vil bli ansvarlig for mangler, du kan alltid være rimelig trygg, men sikker blir du ikke. Og er kravet stort nok hjelper det ikke at sannsynligheten for at det oppstår er lite. Det betyr ikke at selger «uten forbehold» er ansvarlig for noe som helst, ansvar vil nødvendigvis komme an på faktum og jeg kjenner ikke faktum. Men risikoen blir aldri helt borte.

Nei, så enkelt er det ikke og det er vel heller ingen som har sagt noe som gir grunnlag for en slik formulering av spørsmålet.

Her har du bare fullstendig misforstått hva som dekkes av selgerforsikringen. Boligkjøperforsikringen dekker bare rettshjelp, mens boligselgerforsikringen dekker selve kravet. Se nettsidene til noen utvalgte forsikringsselskap/formidlere: https://eiendom.soderbergpartners.no/boligselgerforsikring/?gad=1&gclid=Cj0KCQjw7uSkBhDGARIsAMCZNJvedLAcQ1VCwwF1cmYlfb_Nhtfmljen5zRFI3NEhJmkKd5p4VMlqrQaAtXlEALw_wcB https://propr.no/l/boligselgerforsikring?gad=1&gclid=Cj0KCQjw7uSkBhDGARIsAMCZNJsX_tEvWJF7VOGwcLz5UMZREuabaUsX65PtflPKfDJsE8U9odGXBBgaAgKVEALw_wcB https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html https://www.gjensidige.no/forsikring/boligforsikring/boligselgerforsikring