Herr Brun

Nei, så enkelt er det ikke og det er vel heller ingen som har sagt noe som gir grunnlag for en slik formulering av spørsmålet.

Her har du bare fullstendig misforstått hva som dekkes av selgerforsikringen. Boligkjøperforsikringen dekker bare rettshjelp, mens boligselgerforsikringen dekker selve kravet. Se nettsidene til noen utvalgte forsikringsselskap/formidlere: https://eiendom.soderbergpartners.no/boligselgerforsikring/?gad=1&gclid=Cj0KCQjw7uSkBhDGARIsAMCZNJvedLAcQ1VCwwF1cmYlfb_Nhtfmljen5zRFI3NEhJmkKd5p4VMlqrQaAtXlEALw_wcB https://propr.no/l/boligselgerforsikring?gad=1&gclid=Cj0KCQjw7uSkBhDGARIsAMCZNJsX_tEvWJF7VOGwcLz5UMZREuabaUsX65PtflPKfDJsE8U9odGXBBgaAgKVEALw_wcB https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html https://www.gjensidige.no/forsikring/boligforsikring/boligselgerforsikring

Om du uansett har råd til å være selvassurandør, be my guest. Om du skal kjøpe ny, større gjeldsfinansiert bolig og vil knekke ryggen om du får et erstatningskrav på 10-30% av verdien av boligen du selger: kjøp forsikring. Jeg hadde personlig aldri unnlatt å kjøpe forsikring, selv med det prisnivået.

4G i rettshjelp i forliksrådet hadde vært noe.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at en bank går med på det som egenkapital nei. Hvis det var den faktiske begrunnelsen for verdsettelsen så ville det vært ulovlig. Det vanlige er at kjøpesummen = verdien, fordi det tross alt er der markedet har klarert. Det finnes unntak, men en hypotetisk fremtidig verdi er naturligvis ikke en faktisk verdi. Det er usikkerhet knyttet både til om boligen vil bli verdt så mye og knyttet til om du faktisk kommer til å gjennomføre planene dine, og den usikkerheten kan ikke banken se bort fra. Her må du nok ha kausjonist eller annen tilleggssikkerhet hvis dette skal fly.

Det kan du gjøre, men motregning er en vesentlig enklere måte å sikre seg oppgjør for pengekrav på.

OK. Da er de uproffe, og får bare reagere. Du har ditt på det tørre med å prise eks mva. til næringsdrivende. Og de aller, aller fleste næringsdrivende har jo fradragsrett og da påvirker ikke dette dem. (Det vil si de må vente på å få pengene tilbake litt senere men det bør ikke være en stor sak.

Er de næringsdrivende er det helt kurant å avtale pris eks mva., og de forventer en faktura som inkluderer mva. Er de mva-pliktige er det ikke noe problem for da får de uansett fradrag, er de ikke mva-pliktige har de nok uansett kalkulert med mva.

Er kunden næringsdrivende eller forbruker?

Dette var da på en Renault Mégane 98-modell. Søt bil jeg hadde relativt mye glede av de månedene jeg eide den.

Første gang jeg fylte drivstoff for egen regning var vel i 2011, da jeg eide bil i noen måneder den sommeren. Da mener jeg bensinprisen lå et stykke under 15 kroner, men ikke langt under. 13-14 kroner literen kanskje. Mulig jeg har fylt før det også, men da har det vært for andres regning så prisene har ikke festet seg.

Lønnsplikt er et begrep som her kun gir mening i konteksten permisjon. Pluss dette, da.

Det er så åpenbart scam at det er flaut.

Så lenge du ikke stiller felles bolig (uavhengig av hvem som eier den) eller verdier som er eid i fellesskap som sikkerhet er det fritt frem for å ta opp lån. Som andre sier har bankene (og skatteetaten) opplysningsplikt om saldo (lån og innskudd) men ikke transaksjoner. Dette kan ramme deg ved at kreditor, selv om ikke felles bolig og ting i sameie kan stilles som sikkerhet, alltid ved mislighold kan kreve utlegg (altså tvangspant) i den lånende ektefellens eiendeler. Så eier dere boligen 50/50 kan ektefellens halvpart få utleggspant for denne ektefellens gjeld. Slik du TS sier du har opplevd. Det kan igjen føre til tvangssalg, som kan lede til at salget skjer til en ugunstig pris. Det siste kan man unngå ved å selge frivillig og inngå avtaler med utleggspanthaverne, men den grunnleggende problemstillingen med ektefelles gjeld og utlegg i felles eiendeler kommer man ikke unna.

Tja. Det kan godt hende at Skatteetaten godtar dette, men jeg ville jo tenkt at investeringene er gjort av en grunn (antatt positiv nåverdi) slik at verdsettelsen i utgangspunktet bør endres som følge av investeringene som er foretatt, selv om det ikke er drift, og selv om de er 100 % lånefinansiert. Så det er en viss skatterisiko i å prise dette til innskutt kapital.

Merk at det er tillatt å ha en lengre bindingstid selv om avtalen er tidsubegrenset. En avtale som spesifikt sier at "første mulige oppsigelse er [dato]" uavhengig av "avtalen er tidsbegrenset til [dato]" vil i utgangspunktet ha en gyldig minstetid selv om den ikke er gyldig tidsbegrenset. Så dersom man er opptatt av å komme seg ut av avtalen kan det godt hende at det i praksis ikke er mulig selv om det som sies om at denne boligen ikke lovlig kan leies ut tidsbegrenset i kun ett år er riktig.

BITS, som drifter straksbetalingssystemene, har vært tydelige på at kunder ikke skal oppleve å trekkes debetrenter ved bruk av beløp som oppgis som disponible for kunden: https://www.bits.no/document/bits-rundskriv-02-2018-straksbetalinger-justert-regelverk-og-om-valutering/ Jeg ville tatt dette til finansklagenemnda om det var min bank som gjorde det, og henvist til rundskrivet og finansavtaleloven § 4-12(det som før var finansavtaleloven § 27 som det vises til i rundskrivet). Det kan veldig godt være at BITS tar feil i sin vurdering (evt. at den er utdatert, rundskrivet er fra 2018 og bestemmelsen er endret, men jeg kan ikke umiddelbart se at det er noen substansendring relevant for dette punktet), men du har lite å tape på å klage.

Finn et tilsvarende fond denominert i USD (f. eks. en ETF som tracker samme indeks), eller et tilsvarende fond som er denominert i NOK men med valutasikring av investeringene. (I praksis er dette veldig vanskelig å ha et fasitsvar på fordi du også inne i fondets portefølje får valutaeffekter når det f. eks. eier aksjer denominert i japanske Yen og USD/JPY flytter seg, men å se på dollarprisen er den beste løsningen som faktisk er mulig for deg og meg å finne.

Fair enough, marginal var å overdrive. En reaksjon på din påstand om at det var "den typiske" banken. Det er ikke den typiske banken for førstegangskjøpere, det er en bank først og fremst for vanskeligstilte kjøpere, som nærmest per definisjon ikke er "den typiske" kjøperen. De er mer enn en marginal aktør, ja, men de er langt fra den typiske banken for førstegangskjøperen. (Og forøvrig trenger de altså ikke forholde seg til EK-kravet overhodet, men de må forholde seg til forventet kostnadsnivå for låntaker, herunder betjening av fellesgjeld)

Dette er tullball. Husbanken står for en helt marginal andel av alle førstegangskjøperes finansiering. Og husbanken trenger ikke å ta hensyn til egenkapitalskravet overhodet for startlån, så da er ikke 15 %-grensen relevant uansett hvordan du regner den ut.

Dette er galt. Det følger av utlånsforskriften § 8 at "Alle lån med pant i boligen skal tas med i beregningen av belåningsgrad, herunder fellesgjeld i borettslag og boligsameier." Så i din situasjon trenger kjøper 300 000 i begge tilfeller.

Hvis du har en formue på 100 millioner har du vel råd til advokatbistand om et såpass viktig tema

Hvorfor er dette forskjellig om han eier aksjene direkte? Edit: ser via henvisningene i danske bank-artikkelen svaret er at skattedirektoratet sier at der er slik.

Ikke på egen pensjonskonto. Da kan du ikke cashe ut, og ikke alle leverandører tilbyr å ha pengene i cash. Men jeg vil tro de fleste tilbyr å ha pengene i veldig sikre likviditetsfond, som blir mye av det samme. Men det er mildt sagt ikke en spesielt god idé for pensjonen din (med mindre du er veldig nære pensjonsalder, vanligvis først om du allerede har begynt uttak).

Standard månedslønn*12. Ferielovens system bygger på at du i utgangspunktet har krav på lønn hele året, og så trekkes du i lønn når du tar ferie. Det gjør at lønn for å være sammenlignbar og gi mening bør regnes ut som en standard årslønn dersom du ikke tar ut ferie, altså månedslønn*12.