Herr Brun

Men det er altså ikke det du spør om…

Men det som betyr noe er jo ikke hva en zloty koster, men hva tingene du kjøper koster målt i norske kroner. Det avhenger av kombinasjonen av valutanivået og prisnivået i landet du skal til.

Ja, bygninger kan selvfølgelig gi formuesskatt, men da som bygninger, ikke varelager Varelager verdsettes som den klare hovedregelen til innkjøpspris, og du kan ikke nedskrive uten å selge eller kaste. Bygninger verdsettes også etter anskaffelsesverdi, men der er ikke nedskrivingsreglene helt like. Alt med forbehold om at jeg verken er skatteadvokat eller revisor.

Ukurante varer kan man ikke skrive ned i skatteregnskapet uten å faktisk kaste dem.

Det skal godt gjøres at det du beskriver er underslag, men det kan være i strid med aksjelovens regler om transaksjoner med nærstående. Det man kan gjøre er å engasjere advokat og få en vurdering av om leieavtalene er i tråd med aksjeloven § 3-8. For å skaffe nok informasjon kan det gjennomføres gransking på selskapets regning. Det kan man få til gjennom at det kreves ekstraordinær generalforsamling hvor forslag om gransking behandles, eller at gransking foreslås på ordinær generalforsamling. Ekstraordinær GF skal avholdes om minst 10 % av aksjonærene krever det. Gransking skal vurderes av tingretten dersom minst 10 % av aksjonærene på GF stemmer for det (og minst én av dem så tar kravet til retten).

FTU er definitivt langvarig. Saksbehandlingstiden for å overhodet få noen til å se på saken er vel rundt et halvt år, og typisk tid fra saken starter til den er ferdig er så vidt jeg vet flere år. (Litt avhengig av hvor mye innklagede prøver å trenere) Men det er helt gratis, og om beløpet ikke knekker ryggen din er det jo bare å legge ut, kreve erstatning og håpe på det beste. Gratis penger når de kommer, og renten er god. (Forsinkelsesrente fra du framsatte krav)

Er varen ment å ligge i esken den kom i, eller er det rimelig å forutse at den kommer til å monteres?

Det du skriver her er fri fantasi, helt uten kobling til hvordan norsk kontraktsrett faktisk henger sammen. Se § 33, som gjør det tydelig at du kan kreve erstatning ved en mangel. (§ 52 er kun en utmålingsregel, som svarte på det spørsmålet jeg oppfattet du ikke forsto. Nå forstår jeg at du bare nekter å forstå, siden du finner på nye irrelevante ting etterhvert som du møter argumenter)

Beklager, men om du mener en mangel ved dimmeren ikke er et kontraktsbrudd så er ingen diskusjon med deg i forbrukerrett-kategorien fruktbar, det er såpass langt unna mål at det ikke er noe håp. Å forklare deg hvorfor er forutsigbart for selger at dimmeren ble montert har lite for seg, men du kan jo for eksempel lese høyesterettsdommen inntatt i Rt. 2004 s. 675 (populært kalt agurkpinnedommen), evt gjengivelser av dem, så forstår du fort hvorfor det du skriver om beløpenes relative størrelser her er helt på bærtur.

Edit, glemte sitat

Forbrukerkjøpsloven § 52. Du har kjøpt en ting som normalt krever at du betaler én gang for montering. Fordi tingen ble ødelagt har du måttet betale to ganger for montering (og muligens også en gang for demontering). Det er et økonomisk tap som kan kreves erstattet. Dette gjelder bare tap man med rimelighet kan forutse at vil skje som følge av feilen, slik at dine fantasier om Marokkanske saltgruver faller utenfor, men at en dimmer blir montert i et hus er veldig, veldig klart innenfor det man med rimelighet må forvente.

Hvem er det som skal ha dette?

Ja. Alle disse tingene blir tvangssolgt hvis den som er svindlet ber om det (og domstolen gir veiledning når dommen er falt, om ikke advokaten tar det opp), hvis vedkommende faktisk eier disse tingene og de befinner seg i Norge.

Hva tenker du man skal gjøre om den som skylder penger rett og slett ikke har penger? Det handler ikke om at personen «bare lar være å betale», hen har ingenting å betale med. Når du er dømt til å betale et beløp kan staten tvinge deg til å betale, dersom den du skylder penger ber om det. Men der intet er, har selv keiseren tapt sin rett. Og vi setter ikke folk på gata og sulter dem heller ikke, du får beholde nok til å betale rimelige bokostnader og et nøkternt livsopphold.

Det hjelper jo masse. Det du gjør er at du på dag 1 inngår (og får godkjent av styret) leieavtale mellom A (dagens eier) og B (den som A ønsker å selge til). Så, på dag 2, selger du leiligheten fra A til B. Da kan C (forkjøpsrettshaver, kan være hur mange som helst) velge mellom å kjøpe leiligheten med en treårig leieavtale, eller å ikke kjøpe. Dersom alle C takker nei, så er jo B eier, helt uten at B i fremtiden trenger å kjøpe på nytt. Når det er sagt tror jeg det er få som gidder gjøre dette i praksis som du sier. Det betyr ikke at det ikke funker.

Og dette er altså hele poenget. Salget utløser (i denne hypotetiske situasjonen) ikke oppsigelse av leieforhold med vanlige tidsfrister, for utleier (altså selger) kan fraskrive seg retten til å gjøre det, og har (i denne hypotetiske situasjonen) gjort nettopp det. Så man må i dette tilfellet eie to boliger i ~tre år før man kan selge sin gamle bolig (eller leie en tredje bolig for ~tre år). Det gjør kjøpet vesentlig mindre attraktivt.

Der er da heller ikke det krikkert sier. Hvis du faktisk leser innlegget, vil du se at dette er et forslag til hvordan å gjøre eiendommen mindre attraktiv for eventuelle brukere av fortrinnsrett, ikke en måte å garantere at fortrinnsrett ikke vil bli brukt.

Det er rett og slett veldig vanskelig å sammenligne verdien av disse. Det er en grunn til at du ikke finner noe fornuftig på nett, for det er få tommelfingerregler og mange usikre elementer. Om du er medlem i fagforening kan du ta kontakt med dem. Alternativt kan du ta kontakt med en uavhengig pensjonsrådgiver, men da må du forvente å betale litt. Den ene jeg vet er veldig flink til dette er Alexandra Plahte som nå jobber i Formue Pensjonsrådgivning, men de tror jeg først og fremst rådgir veldig velstående. https://formue.no/pensjonsradgivning-fomue/ Mulig Söderberg & partners er litt rimeligere/lettere å nå gjennom hos. https://www.soderbergpartners.no/pensjonsradgivning-for-privatpersoner/ Ellers kan du alltids høre med banken din. Men jeg ville startet hos fagforeningen, om du har en slik.

Utgangspunktet er at man kan avtale hvilket lands lov som regulerer en avtale. For kjøp følger dette av kjøpslovvalgsloven. Det er noen unntak fra dette. Ett av de unntakene er i forbrukerkjøpsloven § 3: Implisitt i dette står man fritt til å avtale at reglene i en stat innenfor EØS gjelder. Det kan dermed være gyldig og lovlig avtalt at dansk lov skal gjelde for kjøpet.

Hvis du har leid en bil og skadet den er du i utgangspunktet erstatningsansvarlig for skaden. Dersom utleier rent faktisk har kaskoforsikring så har de plikt til å faktisk benytte seg av forsikringen (eller de kan i alle fall ikke kreve mer fra deg enn dette ville koste), men hvorvidt du har forhåndsakseptert dette beløpet er nok ikke av betydning.

Ja, og særlig sistnevnte kan det være arbeidsgiver ikke får gjort noe med. Men plutselig slår arbeidsgiver i bordet med at de skal ekspandere inn i et nytt område som gir muligheter innenfor det du ønsker å jobbe med, og/eller at du kan ha vesentlig mer hjemmekontor, og så er det kanskje interessant uansett. Jeg mener man skal gjøre dette også når man ikke bare er ute og fisker, men i de aller fleste situasjoner hvor man ikke bare rømmer fra en skikkelig kjip arbeidsplass, for arbeidsgiver kan finne på å strekke seg lengre eller tilby andre løsninger enn de du så for deg. Man har svært lite å tape på det. Om man vil passe på å få oppsigelsen registrert i riktig kalendermåned kan man f. eks. si opp, men ikke akseptere nytt tilbud. Dersom arbeidsgiver overbeviser deg så vil jo både du og arbeidsgiver at du skal bli, og da trekker du oppsigelsen og dett var dett. Man må jo ha nok betenkningstid fra ny arbeidsgiver i en slik situasjon, men det skal godt gjøres at man ikke får en uke eller to om man ber om det.

Big fucking if...

Nei, det ansvaret lar seg vanligvis ikke forene med ansvaret som sjåfør, jf det som er sitert fra Høyerterett lenger oppe.

Det forbeholdet tar jeg jo i mitt innlegg, rett under der du siterte.

De kan holde deg frem til du gir fra deg personalia og frem til disse er verifisert. De må nok jobbe rimelig effektivt for å verifisere personalia. Det er kun du som har brutt loven her med andre ord, ikke dem. Det er ikke irrelevant hvorvidt du hadde billett eller ikke, for det er manglende billett som gir dem grunnlag til å holde deg tilbake. Dette følger av yrkestransportloven § 33. Merk at det må være minst en person i kontrollen som er direkte ansatt av transportselskapet, og ikke bare innleid vekter. (Dette er foreslått endret men er såvidt jeg vet ikke vedtatt endret enda)