Herr Brun

For den pensjonen arbeidsgiver sparer for deg så stemmer ikke det som sies.

De er for alle praktiske formål konkurs. De har vært gjennom en amerikansk konkursbehandling, og kommer gjennom på andre siden ved at virksomheten overtas av en kombinasjon av nye aksjonærer og gamle kreditorer som konverterer gjeld til aksjer, mens kreditorene forøvrig får dele på småpengene som er til overs. Veldig grovt oppsummert må den amerikanske konkursdomstolen ha ment at den foreslåtte løsningen var bedre for kreditorene enn en likvidasjon, og den beste tilgjengelige løsningen. Da banker domstolene dette gjennom. Det amerikanske systemet er ganske annerledes enn det norske (og svenske, som vel er landet hvor dette "skulle" vært løst om ikke amerikanerne likte å tilta seg jurisdiksjon langt utenfor der det er naturlig) systemet, men SAS har for alle praktiske formål vært gjennom en konkursbehandling.

Har hatt 25 % over 7,1G jeg en periode. Det er typisk fordi man har hatt en god avtale om ytelsespensjon som har blitt endret til innskuddspensjon. Fordi folketrygden ikke gir noen pensjonsopptjening over 7,1G må den private sparingen være veldig mye høyere for å oppnå samme inntektsnivå (og hadde du en ytelsesordning så var det altså inntektsnivået som bestemte hvor mye du fikk i pensjon).

Ikke enig i at man bør være gjeldsfri for å spare i IPS, men man bør ha "kjøpt sitt siste hus"/være der man ønsker å være i boligmarkedet. Og man bør være sikker på det.

Fordi mengden idioter der ute er ubegrenset.

Boliggjeld er veldig mye viktigere enn forbrukslån og kredittkort i den totale gjeldsbyrden. Men du har nok sett at gjeldsveksten er redusert, ikke at gjeld er redusert. Det er i alle fall det som er siste nytt fra SSB. Og selv om veksten reduseres økes som kjent det som vokser, så lenge ikke veksten er negativ. https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansielle-indikatorer/statistikk/kredittindikator/artikler/gjeldsveksten-reduseres

Ja, jeg ser det, men Odd velger å uttale seg om reglene for depositum så da svarer jeg, så ikke andre lesere får et feil inntrykk.

Evt krav utleier har på depositumet går foran boets krav. Så depositumskontoen går bare inn i boet om utleier ikke sørger for å få depositumet utbetalt til seg. Så med tre måneders depositum er 60-dagersperioden dekket om man har sørget for depositumskonto og innbetalingskonto i samme bank (som er det eneste fornuftige).

Spør Bulder hva som har skjedd.

Da har du ikke forstått systemet. De kan ikke sette opp prisen uten å sette opp kostnadene, da pålegger NVE/RME dem å betale tilbake gjennom lavere pris senere. De har et maksbeløp de kan tjene hvert år, som er basert på kostnadsnivået. Hadde det kun vært satt basert på deres egne kostnader så hadde de ikke hatt noe incentiv til å kutte kostnadene (og kunne dermed betalt høyere lønninger ++++ for å suge penger ut av kundene, selv om det ikke hadde tilfalt aksjonærene), men fordi det også er basert på andres kostnader så vil det enkelte selskap, om det har lavere kostnadsnivå enn andre selskaper, kunne sitte igjen med høyere overskudd (samme inntektsramme som de andre men lavere kostnader = mer overskudd). Så prissamarbeid vil, i tillegg til at det åpenbart er straffbart med personlig ansvar for ledelsen m.v., ikke hjelpe eierne.

Det er en litt risikabel løsning dersom man skiller seg, da.

Inntektsrammene til et nettselskap settes basert på en kombinasjon av (relevante) kostnader for nettselskapet og gjennomsnittet av kostnadsnivået for sammenlignbare nettselskaper. På den måten får man incentiv til å kutte kostnader fordi en del av kuttet kan gå rett til aksjonærene (om du er flinkere enn konkurrentene til å drive).

Sant nok, hvis marginalskatten hans er høyere i år enn i fjor taper han penger og motsatt.

Det er nok riktig. Prosenten følger nok av at du har tabelltrekk og da skal all ekstraordinær inntekt beskattes med en relativt høy prosentsats. Det er også slik at feriepenger beskattes det året de utbetales. Til slutt ender du opp med å betale like mye skatt, for feriepengene måtte du fortsatt skattet av om de ble betalt ut neste år, men du trekkes høyere skatt resten av året for å sikre at de kan utbetales uten at det trekkes skatt av utbetalingen. Det betyr at du får disse pengene tilbake ved skatteoppgjøret for 2024 (altså i 2025), evt. kan du justere skattetrekket ditt i 2024 for å hensynta dette og spare resten.

Det er ikke nødvendig at aksjekursen faktisk flytter seg i riktig retning, men det er et vilkår for at noe skal være innsideinformasjon at informasjonen er egnet til å flytte kursen. Er avtalene du vet om små nok, så er det ikke innsideinformasjon. Det er det professorene argumenterer for her.

I samme prosess får man det, som samlet straff i samme dom. Men man kan ikke bli straffet flere ganger som resultat av flere forskjellige prosesser.

Det er greit å holde seg til det man faktisk kan noe om. Hvis du faktisk leser din egen kilde så ser du at for forbruker-kort er alle tallene under 0,3%. Kun for bedriftskort (commercial card) er det noen høyere satser, og det er ikke relevant for denne diskusjonen. I og med at diskusjonen handler om inntektskildene til kortutsteder så er det altså kun 0,3 %-tallet som er relevant her.

Det klare utgangspunktet er at "merforbruk" ikke skal betales tilbake. Tilbakebetalingsplikt krever et særlig grunnlag, typisk skriftlig avtale om dette. Så på dette punktet ville jeg sagt "takk for tilbudet, men nei takk". Når det gjelder bilen så utgangspunktet det samme, om det ikke finnes noen avtale som gjør deg ansvarlig for bilen, så har ikke du ansvar. Men her er det nok litt lettere å argumentere for at du har påtatt deg ansvaret gjennom å være med på å anskaffe bilen, og oppføre deg som om den er felles. Men det er en litt komplisert situasjon hvor dere jo ikke eier noe, og det er vanskelig å si om du har krav på at eksen overtar bilen alene, eller om du har krav på at dere leverer tilbake bilen og deler på tapet, evt. om du har krav på å prøve å overdra leasingavtalen til en tredjepart (debitorskifte). Begge de to sistnevnte løsningene vil nok påføre dere et tap, særlig i dagens marked.

Fordi ts skriver at han bare tar stipend allerede. Altså at han kun tar lån som kan omgjøres til stipend. Så denne fordelen er ts åpenbart klar over.

Det enkleste her er naturligvis å spørre banken.

Nei, de tar 0,3 %. Mer får de ikke lov til å ta i Europa.

selvfølgelig har du realisert noe. Du har gitt fra deg boligen og fått aksjer i retur. Utgangspunktet er derfor, naturligvis, at innskudd innebærer realisasjon. Det er et unntak når man ved tingsinnskuddet omdanner virksomhet i enk til virksomhet i as, men da må det du skyter inn nettopp være virksomhet.

De samme rentene gir nøyaktig det samme fradraget om du tar opp lånet og eier boligen privat.

Du får ikke ekstra betalt, du bare kan jobbe litt mindre. Årslønna er årslønna di, men om lunsj er betalt kan du regne tiden du spiser med i tiden du jobber. Om lunsj ikke er betalt må du jobbe avtalt antall timer uten å regne med tiden du spiser.

Lær deg å rygge inn så har du bedre oversikt og slipper dette problemet.