Herr Brun

Sant nok, hvis marginalskatten hans er høyere i år enn i fjor taper han penger og motsatt.

Det er nok riktig. Prosenten følger nok av at du har tabelltrekk og da skal all ekstraordinær inntekt beskattes med en relativt høy prosentsats. Det er også slik at feriepenger beskattes det året de utbetales. Til slutt ender du opp med å betale like mye skatt, for feriepengene måtte du fortsatt skattet av om de ble betalt ut neste år, men du trekkes høyere skatt resten av året for å sikre at de kan utbetales uten at det trekkes skatt av utbetalingen. Det betyr at du får disse pengene tilbake ved skatteoppgjøret for 2024 (altså i 2025), evt. kan du justere skattetrekket ditt i 2024 for å hensynta dette og spare resten.

Det er ikke nødvendig at aksjekursen faktisk flytter seg i riktig retning, men det er et vilkår for at noe skal være innsideinformasjon at informasjonen er egnet til å flytte kursen. Er avtalene du vet om små nok, så er det ikke innsideinformasjon. Det er det professorene argumenterer for her.

I samme prosess får man det, som samlet straff i samme dom. Men man kan ikke bli straffet flere ganger som resultat av flere forskjellige prosesser.

Det er greit å holde seg til det man faktisk kan noe om. Hvis du faktisk leser din egen kilde så ser du at for forbruker-kort er alle tallene under 0,3%. Kun for bedriftskort (commercial card) er det noen høyere satser, og det er ikke relevant for denne diskusjonen. I og med at diskusjonen handler om inntektskildene til kortutsteder så er det altså kun 0,3 %-tallet som er relevant her.

Det klare utgangspunktet er at "merforbruk" ikke skal betales tilbake. Tilbakebetalingsplikt krever et særlig grunnlag, typisk skriftlig avtale om dette. Så på dette punktet ville jeg sagt "takk for tilbudet, men nei takk". Når det gjelder bilen så utgangspunktet det samme, om det ikke finnes noen avtale som gjør deg ansvarlig for bilen, så har ikke du ansvar. Men her er det nok litt lettere å argumentere for at du har påtatt deg ansvaret gjennom å være med på å anskaffe bilen, og oppføre deg som om den er felles. Men det er en litt komplisert situasjon hvor dere jo ikke eier noe, og det er vanskelig å si om du har krav på at eksen overtar bilen alene, eller om du har krav på at dere leverer tilbake bilen og deler på tapet, evt. om du har krav på å prøve å overdra leasingavtalen til en tredjepart (debitorskifte). Begge de to sistnevnte løsningene vil nok påføre dere et tap, særlig i dagens marked.

Fordi ts skriver at han bare tar stipend allerede. Altså at han kun tar lån som kan omgjøres til stipend. Så denne fordelen er ts åpenbart klar over.

Det enkleste her er naturligvis å spørre banken.

Nei, de tar 0,3 %. Mer får de ikke lov til å ta i Europa.

selvfølgelig har du realisert noe. Du har gitt fra deg boligen og fått aksjer i retur. Utgangspunktet er derfor, naturligvis, at innskudd innebærer realisasjon. Det er et unntak når man ved tingsinnskuddet omdanner virksomhet i enk til virksomhet i as, men da må det du skyter inn nettopp være virksomhet.

De samme rentene gir nøyaktig det samme fradraget om du tar opp lånet og eier boligen privat.

Du får ikke ekstra betalt, du bare kan jobbe litt mindre. Årslønna er årslønna di, men om lunsj er betalt kan du regne tiden du spiser med i tiden du jobber. Om lunsj ikke er betalt må du jobbe avtalt antall timer uten å regne med tiden du spiser.

Lær deg å rygge inn så har du bedre oversikt og slipper dette problemet.

Men det er altså ikke det du spør om…

Men det som betyr noe er jo ikke hva en zloty koster, men hva tingene du kjøper koster målt i norske kroner. Det avhenger av kombinasjonen av valutanivået og prisnivået i landet du skal til.

Ja, bygninger kan selvfølgelig gi formuesskatt, men da som bygninger, ikke varelager Varelager verdsettes som den klare hovedregelen til innkjøpspris, og du kan ikke nedskrive uten å selge eller kaste. Bygninger verdsettes også etter anskaffelsesverdi, men der er ikke nedskrivingsreglene helt like. Alt med forbehold om at jeg verken er skatteadvokat eller revisor.

Ukurante varer kan man ikke skrive ned i skatteregnskapet uten å faktisk kaste dem.

Det skal godt gjøres at det du beskriver er underslag, men det kan være i strid med aksjelovens regler om transaksjoner med nærstående. Det man kan gjøre er å engasjere advokat og få en vurdering av om leieavtalene er i tråd med aksjeloven § 3-8. For å skaffe nok informasjon kan det gjennomføres gransking på selskapets regning. Det kan man få til gjennom at det kreves ekstraordinær generalforsamling hvor forslag om gransking behandles, eller at gransking foreslås på ordinær generalforsamling. Ekstraordinær GF skal avholdes om minst 10 % av aksjonærene krever det. Gransking skal vurderes av tingretten dersom minst 10 % av aksjonærene på GF stemmer for det (og minst én av dem så tar kravet til retten).

FTU er definitivt langvarig. Saksbehandlingstiden for å overhodet få noen til å se på saken er vel rundt et halvt år, og typisk tid fra saken starter til den er ferdig er så vidt jeg vet flere år. (Litt avhengig av hvor mye innklagede prøver å trenere) Men det er helt gratis, og om beløpet ikke knekker ryggen din er det jo bare å legge ut, kreve erstatning og håpe på det beste. Gratis penger når de kommer, og renten er god. (Forsinkelsesrente fra du framsatte krav)

Er varen ment å ligge i esken den kom i, eller er det rimelig å forutse at den kommer til å monteres?

Det du skriver her er fri fantasi, helt uten kobling til hvordan norsk kontraktsrett faktisk henger sammen. Se § 33, som gjør det tydelig at du kan kreve erstatning ved en mangel. (§ 52 er kun en utmålingsregel, som svarte på det spørsmålet jeg oppfattet du ikke forsto. Nå forstår jeg at du bare nekter å forstå, siden du finner på nye irrelevante ting etterhvert som du møter argumenter)

Beklager, men om du mener en mangel ved dimmeren ikke er et kontraktsbrudd så er ingen diskusjon med deg i forbrukerrett-kategorien fruktbar, det er såpass langt unna mål at det ikke er noe håp. Å forklare deg hvorfor er forutsigbart for selger at dimmeren ble montert har lite for seg, men du kan jo for eksempel lese høyesterettsdommen inntatt i Rt. 2004 s. 675 (populært kalt agurkpinnedommen), evt gjengivelser av dem, så forstår du fort hvorfor det du skriver om beløpenes relative størrelser her er helt på bærtur.

Edit, glemte sitat

Forbrukerkjøpsloven § 52. Du har kjøpt en ting som normalt krever at du betaler én gang for montering. Fordi tingen ble ødelagt har du måttet betale to ganger for montering (og muligens også en gang for demontering). Det er et økonomisk tap som kan kreves erstattet. Dette gjelder bare tap man med rimelighet kan forutse at vil skje som følge av feilen, slik at dine fantasier om Marokkanske saltgruver faller utenfor, men at en dimmer blir montert i et hus er veldig, veldig klart innenfor det man med rimelighet må forvente.

Hvem er det som skal ha dette?