Herr Brun

Å fakturere to kunder for den samme tiden er brudd på regnskapslovgivningen og ofte også straffbart som bedrageri. Det er mulig det er tradisjon for det i enkelte miljøer men den praksisen er i så fall ulovlig.

Ja det kan brukes. Enkelte (veldig få) typer dokumenter krever at dokumentet er signert på visse måter, og da kan originalen være et viktig bevis. For eksempel testamenter. Men for det store volumet av avtaler så er ikke signatur noe krav overhodet, og en elektronisk kopi er nesten alltid godt nok bevis. Den konkrete saken kan selvfølgelig gi grunnlag for anførsler som at signaturen er forfalsket, herunder at det du skriver ut i realiteten er en bildekopi av signatur fra dokument A limt inn på dokument B, eller lignende. Da vil originaldokumentet ha verdi. Men det tilhører sjeldenhetene, og veldig mange bedrifter har helt rasjonelle rutiner om at fysiske signerte avtaler makuleres. Enda bedre er selvfølgelig elektronisk signatur.

Kan du sitere innledningen til ung.no-kilden du viser til? Hva er det aller første de skriver? (Etter å ha takket for spørsmålet)

Tøv

På generell basis vil jeg si den juridiske risikoen er ganske lav hvis du får et tilbud, dette tilbudet inneholder noen vilkår for å benytte seg av det, uten at disse vilkårene faktisk er håndhevet av tilbyderen i bestillingsfasen. Det kan nok bygges et argument rundt at de har krav på at du betaler fullpris, men jeg 1) tviler sterkt på at de er frekke nok til å prøve seg på det, og 2) tviler også sterkt på at de vil få gehør for det. Antageligvis kan man argumentere for at det som står i liten skrift ikke er bindende for deg. OG: Det er ganske vanlig med "winback"-tilbud, så jeg vet ikke om det er åpenbart at du ikke har krav på rabatt. Jeg melder meg ofte av diverse tjenester etter at jeg ikke lengre får introduksjonspris, og de pleier å ringe eller maile (avhengig av type tjenesten) med et nytt godt tilbud etter relativt kort tid. I det konkrete tilbudet ville jeg sagt at "Rabatten" kun viser til den rabatten du tilbys i denne mailen, evt som del av samme kampanje. Så jeg vil si du har krav på å kunne benytte deg av tilbudet, slutte å bestille, vente på ny mail og benytte deg av nytt tilbud. Eller, om du har fått en drøss med mail med tilbud som ikke er tidsbegrenset, og de rent teknisk tillater at du benytter deg av tilbudet, så vil jeg si det er helt innafor ikke bare moralsk men også rettslig, basert på en tolkning av denne teksten.

Både på mobil og PC (riktignok med chrome begge steder, har ikke testet noe annet) driver forumet og hopper helt til toppen av siden etter at en side er ferdig lastet, selv om jeg har trykket på en link som skal ta meg til siste innlegg. Når jeg går inn på en ny side uten å be om å komme til noe spesielt sted (f. eks. når jeg navigerte til denne forumkategorien) så skjer det også hvis jeg veldig raskt etter at siden har startet å laste begynner å bla nedover. Det er ganske irriterende å ikke kunne starte å lese en tråd fra siste nye innlegg, en funksjon som har fungert i alle år.

Hæ?

To ting som er viktige drivere for at en aksje typisk tar trappen opp og heisen ned: 1) Man tjener penger jevnt og trutt og positiv utvikling krever hardt arbeid over tid (dog med unntak for en del typer selskaper, typisk tidligfase medisin/bio og selskaper i særlig sykliske sektorer med høy giring), mens kriser kommer plutselig. 2) Når det går ræva blir det ofte behov for emisjoner på svært lave kurser. Da er det viktig å se på selskapets (egenkapitals) markedsverdi og ikke kun aksjekurs når du vurderer hvor selskapet kan gå videre. Hvis et selskap faller i verdi fra 10 kroner til 50 øre og så gjør en stor emisjon rundt 50 øre, skal det godt gjøres å noensinne nå gamle høyder. Et stilisert eksempel: Selskapet har 100 000 aksjer som handles til kurs 10, markedsverdi er 1 000 000 kroner. Selskapets viktigste prosjekt går på et stort tap, og selskapet får akutt kapitalbehov. Mye av egenkapitalen er allerede tapt og fremtidsutsiktene er ikke like gode på grunn av krisen i markedet, så aksjemarkedet priser selskapet til til rundt halvparten. Men selskapet trenger fortsatt penger, så det gjør en emisjon på 300 000 til kurs 3. Emisjonen og markedsprisen møtes (her vil tyngdekreftene gjøre at disse typisk nærmer seg hverandre, uten at de nødvendigvis blir akkurat de samme) på 3, selskapet er med de nye pengene verdt til sammen 600 000, altså 200 000 aksjer à 3 kroner. For at selskapets markedsverdi skal nå 1 million (det den var før problemene startet) trenger kursen bare å gå til 5, mens selskapet må bli dobbelt så mye verdt som før krisen for at aksjekursen skal tilbake til 10. I en del aksjer med akutte likviditetsproblemer enten fordi driften ikke er lønnsom (f. eks. biotek) eller gjelden er skyhøy (f. eks. shipping eller luftfart) så blir denne effekten enorm. Da Norwegian var på sitt mest verdifulle høsten 2018 hadde selskapet ca. 165 millioner aksjer. Så trykket det tre milliarder nye aksjer. Det betyr at en kurs på 10 i 2018 tilsvarer en kurs på ca. 50 øre noen år senere, og for at kursen noensinne skulle blitt 10 igjen måtte selskapet(s egenkapital) bli 20 ganger mer verdt enn før kriseemisjonene. (Norwegian-saken er for kompleks til å finne fullgod oversikt og det har jo vært mange flere krumspring siden den første serien med kriseemisjoner, men akkurat disse tallene var enkelt tilgjengelige).

Jeg vil si at forsøket ditt i denne tråden illustrerer problemet med å prøve å bruke generativ AI på å svare på spørsmål man ikke selv forstår. Vil ikke anbefale denne fremgangsmåten for lekfolk. Det kommer nok verktøy til dette som kan brukes, men i dag funker det ikke.

Jeg tror ikke dette rammes av forbudet i markedsføringsloven. Se uttalelser fra forbrukertilsynet her: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/nordiske-forbrukermyndighetenes-standpunkt-markedsforing-via-sosiale-medier#chapter-3 (kapittel 3) Særlig dette: MEN: Du har antageligvis ikke behandlingsgrunnlag til å behandle personopplysningene på den måten, så selv om det ikke er brudd på markedsføringsloven kan det fort være brudd på GDPR.

Det du skriver først og det du så siterer er to ganske forskjellige ting. Prøv igjen.

Foto.no sine vilkår er åpenbart ulovlige ja. Så lenge de tilbyr fraktalternativer så må de ta ansvar for tingen frem til den overlates til forbrukeren, som del av deres forpliktelser etter avtalen.

Grunnen til at det i § 8 vises til transportforsikring er at det kan avtales at tingen skal hentes hos selger, og det kan da hende at forbrukeren selger noen andre. Da går risikoen over på forbruker når forbrukers representant henter tingen. Da kan det trenges forsikring.

For den pensjonen arbeidsgiver sparer for deg så stemmer ikke det som sies.

De er for alle praktiske formål konkurs. De har vært gjennom en amerikansk konkursbehandling, og kommer gjennom på andre siden ved at virksomheten overtas av en kombinasjon av nye aksjonærer og gamle kreditorer som konverterer gjeld til aksjer, mens kreditorene forøvrig får dele på småpengene som er til overs. Veldig grovt oppsummert må den amerikanske konkursdomstolen ha ment at den foreslåtte løsningen var bedre for kreditorene enn en likvidasjon, og den beste tilgjengelige løsningen. Da banker domstolene dette gjennom. Det amerikanske systemet er ganske annerledes enn det norske (og svenske, som vel er landet hvor dette "skulle" vært løst om ikke amerikanerne likte å tilta seg jurisdiksjon langt utenfor der det er naturlig) systemet, men SAS har for alle praktiske formål vært gjennom en konkursbehandling.

Har hatt 25 % over 7,1G jeg en periode. Det er typisk fordi man har hatt en god avtale om ytelsespensjon som har blitt endret til innskuddspensjon. Fordi folketrygden ikke gir noen pensjonsopptjening over 7,1G må den private sparingen være veldig mye høyere for å oppnå samme inntektsnivå (og hadde du en ytelsesordning så var det altså inntektsnivået som bestemte hvor mye du fikk i pensjon).

Ikke enig i at man bør være gjeldsfri for å spare i IPS, men man bør ha "kjøpt sitt siste hus"/være der man ønsker å være i boligmarkedet. Og man bør være sikker på det.

Fordi mengden idioter der ute er ubegrenset.

Boliggjeld er veldig mye viktigere enn forbrukslån og kredittkort i den totale gjeldsbyrden. Men du har nok sett at gjeldsveksten er redusert, ikke at gjeld er redusert. Det er i alle fall det som er siste nytt fra SSB. Og selv om veksten reduseres økes som kjent det som vokser, så lenge ikke veksten er negativ. https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansielle-indikatorer/statistikk/kredittindikator/artikler/gjeldsveksten-reduseres

Ja, jeg ser det, men Odd velger å uttale seg om reglene for depositum så da svarer jeg, så ikke andre lesere får et feil inntrykk.

Evt krav utleier har på depositumet går foran boets krav. Så depositumskontoen går bare inn i boet om utleier ikke sørger for å få depositumet utbetalt til seg. Så med tre måneders depositum er 60-dagersperioden dekket om man har sørget for depositumskonto og innbetalingskonto i samme bank (som er det eneste fornuftige).

Spør Bulder hva som har skjedd.

Da har du ikke forstått systemet. De kan ikke sette opp prisen uten å sette opp kostnadene, da pålegger NVE/RME dem å betale tilbake gjennom lavere pris senere. De har et maksbeløp de kan tjene hvert år, som er basert på kostnadsnivået. Hadde det kun vært satt basert på deres egne kostnader så hadde de ikke hatt noe incentiv til å kutte kostnadene (og kunne dermed betalt høyere lønninger ++++ for å suge penger ut av kundene, selv om det ikke hadde tilfalt aksjonærene), men fordi det også er basert på andres kostnader så vil det enkelte selskap, om det har lavere kostnadsnivå enn andre selskaper, kunne sitte igjen med høyere overskudd (samme inntektsramme som de andre men lavere kostnader = mer overskudd). Så prissamarbeid vil, i tillegg til at det åpenbart er straffbart med personlig ansvar for ledelsen m.v., ikke hjelpe eierne.

Det er en litt risikabel løsning dersom man skiller seg, da.

Inntektsrammene til et nettselskap settes basert på en kombinasjon av (relevante) kostnader for nettselskapet og gjennomsnittet av kostnadsnivået for sammenlignbare nettselskaper. På den måten får man incentiv til å kutte kostnader fordi en del av kuttet kan gå rett til aksjonærene (om du er flinkere enn konkurrentene til å drive).